Døtre versus sønner når de flytter hjemmefra.

[ReneRene]

Mine går på skole og studerer nå, og har bodd hjemmefra siden de startet der. Datter kan ringe uten å ha noen spørsmål, bare for å slå ihjel litt tid på bane og buss eller tog. Hun skravler om alt mulig, og kan også ringe før hun skal på fest osv. Vi snakker sjelden mer enn en times tid på det meste, men snakker ofte på telefon. Sønnen har alltid spørsmål. Om hvordan den og den retten lages, om hvordan jeg tenker om innredning og ulike ting. Han åpner hver eneste gang med et spørsmål om noe han lurer på, og vi kan snakke veldig lenge om alt mulig når han får svar. Det virker nesten som om han trenger en unnskyldning eller god grunn til å ringe hver gang ( han ringer ikke så ofte, det er ca en gang i måneden ) 

Jeg har et veldig godt forhold til begge to, og har kanskje hatt et mer harmonisk forhold til sønn, kun fordi datter og jeg er ganske like, også på mindre heldige ting, så vi har hatt våre diskusjoner ( ikke krangler )

Men jeg lurer på om dette er vanlig. At døtre lettere ringer uten noe påskudd, men at sønner må ha ett? Er helt åpen for at dette gjelder kun mine. 

[Anonym bruker]

Jeg har det sånn med min mor. Ringer lett uten grunn. Mens min bror gjør ikke det. Nå er ikke barna mine flyttet ut så vet ikke hvordan det blir da. 

Anonymkode: edb68...9cb

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har det sånn med min mor. Ringer lett uten grunn. Mens min bror gjør ikke det. Nå er ikke barna mine flyttet ut så vet ikke hvordan det blir da. 

Anonymkode: edb68...9cb

Det er bare så påfallende. Rart.. sånn egentlig. 

[Anonym bruker]

Det er ikke sånn i vår familie. Broren vår både ringer og besøker mamma og pappa oftere enn hva jeg og søstra mi gjør til sammen.

Anonymkode: 20016...7f1

[Anonym bruker]

Nei, Gud forby om noen skulle tro at dere kranglet!

Ellers kjenner jeg meg ikke igjen i deres kommunikasjon. Det er jo rart å tro at alle gutter er slik kun basert på din egen begrensede erfaring. 

Anonymkode: 2af07...2f5

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Nei, Gud forby om noen skulle tro at dere kranglet!

Ellers kjenner jeg meg ikke igjen i deres kommunikasjon. Det er jo rart å tro at alle gutter er slik kun basert på din egen begrensede erfaring. 

Anonymkode: 2af07...2f5

Jeg misliker krangling. Det gjør datteren min også, så det er ikke så rart. 

Jeg tror jo ingenting. Jeg spør bare om det er vanlig, og det er mulig at jeg har gått i fella med å behandle de ulikt  pga kjønn. Selv om jeg ikke trodde det selv, så er det jo en mistanke som blir sådd. Eller kanskje det er vanlig. Jeg vet ikke. 

Endret 24. mars 2023 av ReneRene

[Twintipp]

Det tror jeg er veldig vanlig. Har er veldig nært forhold til min niese, og sender typ samme mld til de begge: Ha en fin dag på skolen, gleder meg til taco med dere i kveld❤️ 
Niesen min svarer noe ala: Gleder meg masse, det blir koselig, elsker deg❤️
Sønnen svarer: ❤️
 

Ho ringer bare for å skravle og vi snakker om alt mellom himmel og jord. Sønnen ringer og lurer på når det er mat😜

Han prater masse om sport og resultater og «morsomme» ting. Spør jeg han om mer følsomme ting svarer han bare: Alt bra, det er lugnt😂 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (2 minutter siden):

Jeg misliker krangling. Det gjør datteren min også, så det er ikke så rart. 

Jeg tror jo ingenting. Jeg spør bare om det er vanlig, og det er mulig at jeg har gått i fella med å behandle de ulikt  pga kjønn. Selv om jeg ikke trodde det selv, så er det jo en mistanke som blir sådd. Eller kanskje det er vanlig. Jeg vet ikke. 

Om dere krangle eller ikke er da irrelevant for spørsmålet ditt. Du bar bare redd for å få striper i perfekte-mamma imaget ditt. Men nok om det. Hva slags kontakt man har med barna er nok mer basert på personlighet enn kjønn. 

Anonymkode: 2af07...2f5

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Om dere krangle eller ikke er da irrelevant for spørsmålet ditt. Du bar bare redd for å få striper i perfekte-mamma imaget ditt. Men nok om det. Hva slags kontakt man har med barna er nok mer basert på personlighet enn kjønn. 

Anonymkode: 2af07...2f5

Må du slutte da 🙂 jeg er så langt fra noen perfekt mor og har aldri innbilt meg det. 

Ja, jeg vet ikke. Jeg er jo i tenkeboksen og spør jo her av den grunn. Hvorfor virker det som om sønnen min ser ut til å ville ha et påskudd for å ringe? Og hvorfor ringer han så sjelden? Det er jo noe jeg undres over, og vil ikke ta det opp siden jeg da vil virke forurettet. 

[ReneRene]

Twintipp skrev (7 minutter siden):

Det tror jeg er veldig vanlig. Har er veldig nært forhold til min niese, og sender typ samme mld til de begge: Ha en fin dag på skolen, gleder meg til taco med dere i kveld❤️ 
Niesen min svarer noe ala: Gleder meg masse, det blir koselig, elsker deg❤️
Sønnen svarer: ❤️
 

Ho ringer bare for å skravle og vi snakker om alt mellom himmel og jord. Sønnen ringer og lurer på når det er mat😜

Han prater masse om sport og resultater og «morsomme» ting. Spør jeg han om mer følsomme ting svarer han bare: Alt bra, det er lugnt😂 

Haha, når det er mat! Ja, sånn omtrent som dette 🙂

[Anonym bruker]

Det er jo ikke noe rart med det. Min bestevenn er en mann. Vi har kjent hverandre i snart 30 år. Han ringer aldri for å bare skravle. Samme gjelder andre kompiser. De fleste menn ringer ikke for å bare snakke. Det kan ende opp med å blir mye snakk, men det var ikke det de egentlig ringte for. Venninner kan jeg prate med i flere timer

Anonymkode: 833cb...2fa

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Det er jo ikke noe rart med det. Min bestevenn er en mann. Vi har kjent hverandre i snart 30 år. Han ringer aldri for å bare skravle. Samme gjelder andre kompiser. De fleste menn ringer ikke for å bare snakke. Det kan ende opp med å blir mye snakk, men det var ikke det de egentlig ringte for. Venninner kan jeg prate med i flere timer

Anonymkode: 833cb...2fa

Jeg syns at det er rart. Og mest av alt er jeg litt ettertenksom på det om jeg faktisk har behandlet de ulikt pga kjønn helt ubevisst. Men mulig at det "bare er sånn" pga kjønn. Jeg håper jo det..

[Anonym bruker]

Jeg har to sønner som begge har flyttet hjemmefra. Den ene er i kontakt daglig, enten ringer, snapper eller sender melding. Den andre hører jeg noe fra kanskje 2 ganger i uka. Vi ringes alltid på søndagen og da er det hipp som happ om det er han eller jeg som ringer. Så jeg tenker jo at det ikke handler om kjønn men om personlighet. 

Anonymkode: aef7e...e94

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har to sønner som begge har flyttet hjemmefra. Den ene er i kontakt daglig, enten ringer, snapper eller sender melding. Den andre hører jeg noe fra kanskje 2 ganger i uka. Vi ringes alltid på søndagen og da er det hipp som happ om det er han eller jeg som ringer. Så jeg tenker jo at det ikke handler om kjønn men om personlighet. 

Anonymkode: aef7e...e94

Ja. Sønnen og jeg har alltid gjort mest sammen, og snakket om alt og ingenting. Datter har vært mer selvstendig og litt mer distansert når det gjelder private ting.

Kanskje det er det da. At sønn vil løsrive seg mer, og datter vil ha mer nærhet? 

Ikke så lett å forstå 🙂

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (2 timer siden):

Ja. Sønnen og jeg har alltid gjort mest sammen, og snakket om alt og ingenting. Datter har vært mer selvstendig og litt mer distansert når det gjelder private ting.

Kanskje det er det da. At sønn vil løsrive seg mer, og datter vil ha mer nærhet? 

Ikke så lett å forstå 🙂

Trenger du å forstå det da? Kan ikke noen ting bare være sånn?

Anonymkode: 2af07...2f5

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Trenger du å forstå det da? Kan ikke noen ting bare være sånn?

Anonymkode: 2af07...2f5

Nei, jeg er nok anlagt sånn at jeg vil  forstå ting 🙂 men ja, noen ting er selvfølgelig sånn at det bare "er sånn" Det er det jeg prøver å finne ut av her nå. 

[Anonym bruker]

Jeg har bare gutter,  og de er alle helt forskjellige.  

Den ene ringer ofte, bare for å snakke om alt mulig.  Han har alltid likt å forteller om livet sitt. 

En er taus som østers.  Når han ringer da er det noe galt. Om jeg ikke ringer, så kan det gå ukevis mellom hver gang vi snakkes.  Og selv da er han ikke spesielt snakkesalig.  

En tredje ringer en gang i mellom.  Snakker litt om løst og fast.

De to minste bor ennå hjemme.  

Anonymkode: 4253f...54b

[Anonym bruker]

Her er det omvendt. Jenta ringer aldri, med mindre det er spørsmål om besøk, hvordan noe fikses eller lignende. Aldri for å prate om løst og fast. Får en del sms, men også bare av praktiske årsaker, "er du hjemme" osv.

Gutten derimot ringer 1-3 ganger per dag og noen ganger blir det litt mye og jeg er "opptatt" siste gangen han ringer 😆

Anonymkode: c6cb6...1c2

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (På 24.3.2023 den 13.07):

Mine går på skole og studerer nå, og har bodd hjemmefra siden de startet der. Datter kan ringe uten å ha noen spørsmål, bare for å slå ihjel litt tid på bane og buss eller tog. Hun skravler om alt mulig, og kan også ringe før hun skal på fest osv. Vi snakker sjelden mer enn en times tid på det meste, men snakker ofte på telefon. Sønnen har alltid spørsmål. Om hvordan den og den retten lages, om hvordan jeg tenker om innredning og ulike ting. Han åpner hver eneste gang med et spørsmål om noe han lurer på, og vi kan snakke veldig lenge om alt mulig når han får svar. Det virker nesten som om han trenger en unnskyldning eller god grunn til å ringe hver gang ( han ringer ikke så ofte, det er ca en gang i måneden ) 

Jeg har et veldig godt forhold til begge to, og har kanskje hatt et mer harmonisk forhold til sønn, kun fordi datter og jeg er ganske like, også på mindre heldige ting, så vi har hatt våre diskusjoner ( ikke krangler )

Men jeg lurer på om dette er vanlig. At døtre lettere ringer uten noe påskudd, men at sønner må ha ett? Er helt åpen for at dette gjelder kun mine. 

Det er selvsagt forskjell på folk, og om det er døtre eller sønner tror jeg ikke har noe å si. Folk er ulike. Enkelt og greit.

Anonymkode: 3b863...9a9