Når foreningen går i oppløsning

[Anonym bruker]

Jeg er med i en forening. Vi har hatt den helt siden rett etter videregående, altså i nærmere 30 år. Nå er det sånn at ei begynte å skrive i gruppa vår at hun ville ta en pause. Så heiv den ene etter den andre seg på og skrev noe av det samme. Vi har vært 6 stk totalt, nå sitter vi kun to stk igjen som ikke skjønner noen ting. Det kan godt være at folk er lei men jeg synes det er så rart. Ingen vil oppgi noen grunn, og vi har kjent hverandre i så mange år. Kjenner jeg blir litt lei meg, jeg har satt så stor pris på disse damene og nå føler jeg at jeg mister dem, på en måte. 

Hvordan ville dere gått fram? Spørre rett ut hva greia er eller bare la være?

Anonymkode: 6ab3c...b20

[Anonym bruker]

Kan dere ikke treffes og snakkes utenfor foreningen da? 

Anonymkode: e64d5...f13

[Anonym bruker]

Skjønner ikke. Hva er det foreningen driver med?

Er det slik at det foreningen driver med er umulig å gjøre uten foreningen? Altså litt uhøytidelig på sparke greia?

Eller har de meldt seg ut og sagt de ikke vil ha mer kontakt?

En forening høres skrekken ut for meg. Jeg klarer fint å pleie vennskap uten forening. 
Tror du må forklare litt bedre. Hva er det eksakt de har trukket seg ut av? De vil ikke ta del i organisering og planlegging? Men vil fortsatt treffes? Eller de er ferdig med dere?

Anonymkode: 90df4...0e4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Kan dere ikke treffes og snakkes utenfor foreningen da? 

Anonymkode: e64d5...f13

alle holder liksom på med sitt, slik at det blir ikke særlig tid til det. Det er derfor er så fint å ha en fast dag i måneden der vi treffes. Det er jo ikke alle som kan hver gang, men vi vet alle om det slik at dersom man ønsker det så kan man prioritere å treffe gamle venninner den dagen. 

Anonymkode: 6ab3c...b20

[ReneRene]

Folk forandrer seg jo etter videregående, og ikke bare i personlighet, men også ang interesser og hva som skjer i tilværelsen. Dessuten er det nok noen som mest finner det mere komfortabelt med en fremfor de andre, pluss at noen er mere sosiale lim. Hvis den første som trakk seg er av den typen, så følger lett andre eksempelet. Det er også vanskelig å være den ene som bryter ut alene, fordi da blir hun muligens outsideren som er redd/ usikker på om hun vil bli samtaleemne blant de andre. Antageligvis har et par av disse snakket om å trekke seg utenfor resten av gruppa, så at den første bestemmer seg for å ta skrittet.

 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner ikke. Hva er det foreningen driver med?

Er det slik at det foreningen driver med er umulig å gjøre uten foreningen? Altså litt uhøytidelig på sparke greia?

Eller har de meldt seg ut og sagt de ikke vil ha mer kontakt?

En forening høres skrekken ut for meg. Jeg klarer fint å pleie vennskap uten forening. 
Tror du må forklare litt bedre. Hva er det eksakt de har trukket seg ut av? De vil ikke ta del i organisering og planlegging? Men vil fortsatt treffes? Eller de er ferdig med dere?

Anonymkode: 90df4...0e4

Vi er en venninne-gjeng som har holdt sammen i alle år. Etter videregående fant vi ut at dersom vi skulle ha jevnlig kontakt alle sammen, så var det fint å sette en fast kveld i måneden vi kunne treffes. Da kommer de som får det til, og de som ikke kan eller ønsker de dukker kanskje opp måneden etter. Sånn har vi hatt det i mange år. Det er et felles venninne-treff vi kaller forening. Noen kaller det klubb eller venninne-kveld. Vi kaller det forening. 

Det er ingen som har skrevet at de ikke ønsker å være i foreningen, men de vil ha en pause. Og da lurer man jo på hvorfor. Det kan selvsagt være av personlige grunner som ikke ønskes å dele, men det hadde vært fint med liten forklaring slik at man ikke sitter igjen og stusser på hvorfor. 

Anonymkode: 6ab3c...b20

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Vi er en venninne-gjeng som har holdt sammen i alle år. Etter videregående fant vi ut at dersom vi skulle ha jevnlig kontakt alle sammen, så var det fint å sette en fast kveld i måneden vi kunne treffes. Da kommer de som får det til, og de som ikke kan eller ønsker de dukker kanskje opp måneden etter. Sånn har vi hatt det i mange år. Det er et felles venninne-treff vi kaller forening. Noen kaller det klubb eller venninne-kveld. Vi kaller det forening. 

Det er ingen som har skrevet at de ikke ønsker å være i foreningen, men de vil ha en pause. Og da lurer man jo på hvorfor. Det kan selvsagt være av personlige grunner som ikke ønskes å dele, men det hadde vært fint med liten forklaring slik at man ikke sitter igjen og stusser på hvorfor. 

Anonymkode: 6ab3c...b20

Du får invitere til avslutningsfest da, så kan dere finne ut av det. 

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon ved at vi er en venninnegjeng som har holdt sammen siden barnehagen, faktisk, med to etternølere som vi fant på videregående 🥰om dette hadde skjedd i min gjeng hadde jeg spurt om hva de legger i det å ha pause og hvorfor de trenger det. Kanskje hver mnd blir litt ofte? Hva med treff annenhver mnd? Når dere kjenner hverandre så godt må det være rom for å ta det opp på en ordentlig måte. 

Anonymkode: cc2a2...0e8

[Anonym bruker]

Jeg ville gjerne spurt om grunn. Dere har omgått hverandre så lenge så det må være innafor å spørre. 

Anonymkode: 78dac...475

[Den perfekte mor, påan igjen]

Det er jo innafor å spørre, bare ikke formuler deg på en krenket måte. Spør om de har noen tanker om hvor lenge de trenger pause, om det handler om at det er for ofte eller lignende. Kanskje annenhver mnd eller fire ganger i året er nok en periode? Kanskje heller en weekendtur eller noe slikt en til to ganger i året? 

[Anonym bruker]

Det er jo trist. Møtes sjeldnere med alle, men like ofte med den som er igjen?

Anonymkode: e1378...59f

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært med i denne foreningen, hadde jeg syntes at en gang i mnd var for ofte. Det er så mye annet, det regner jeg med gjelder de fleste. Familie, jobb, fritidsaktiviteter osv osv.

Hver 3. eller 4. mnd hadde vært nok.

Anonymkode: 4dbd6...01e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hadde jeg vært med i denne foreningen, hadde jeg syntes at en gang i mnd var for ofte. Det er så mye annet, det regner jeg med gjelder de fleste. Familie, jobb, fritidsaktiviteter osv osv.

Hver 3. eller 4. mnd hadde vært nok.

Anonymkode: 4dbd6...01e

ja men det er flere som ikke er der på for eksempel to eller tre måneder. Og det er helt ok. Men å skrive at de ønsker en pause synes jeg blir annerledes. Hvorfor ikke bare fortsette å komme når de selv ønsker, slik de har gjort? 

Anonymkode: 6ab3c...b20

[Anonym bruker]

Vi har en slik gruppe, men vi er flere (ca 15) og er ikke forankret i noen periode av livet. Vi møte ca 1 gang pr. måned.  Som regel er vi rundt seks stykker som kommer, men det varierer. Ettersom vi er såpass mange er det enkelt å ikke komme om det krasjer med noe. Det føles likevel som en forpliktelse. Her har flere gitt beskjed når de tar pause.  Det er de som vet at de i tiden fremover ikke kan prioriterer dette i det hele tatt. Da er det ikke noe som tilfeldigvis krasjer, men de vet allerede nå at de ikke har muligheten. Som regel har man for mye å gjøre til at det kan prioriteres. Da tar man pause og de fleste synes det er ryddigst å si i fra. Noen har sagt at de tar pause det neste halve året, andre har tatt uspesifisert pause. Noen har vært borte i flere år før de igjen vil være med, mens andre (enda) ikke har kommet tilbake. Ettersom vi ikke er en lukket gruppe er vi åpen om noen vil ha med seg noen, så nye kommer også til. 

Jeg synes det er ryddig å gi beskjed om at man tar pause om man vet at man ikke kommer til å være med på en stund fremfor å bare ikke komme. Da vet de andre hva de har å forholde seg til. Dette spesielt siden dere er så få. Jeg synes det er i orden for dere andre å spørre også i tilfelle det er noe som kan gjøres annerledes slik at de igjen vil komme og slik at dere slipper å spekulere. Men vær undrende og ikke anklagende eller trengende. 

Anonymkode: 45000...320

[Anonym bruker]

Kan det være at de føler de ikke har kapasitet til å være vertinne?

Vi har også en sånn "klubb". Vi er bare 5 stykker da, og har holdt på i nærmere 20 år, treffes en gang i måneden.

Her er det veldig lave skuldre, ikke noe matservering og sånt. Vi møtes på en hverdag, og serveringen er kaffe, brus, is/sjokolade/potetgull og kanskje en kake om vertinnen har hatt tid og lyst til å bake.

Om dere har det på helg, serverer mat osv kan jeg skjønne at man i trave perioder av livet ikke orker å prioritere det. Kanskje du da skal foreslå at dere kan møtes f.eks første torsdagen i måneden og skalere veldig ned på presset vertinnen føler for å prestere?

Vi startet klubben vår da vi alle hadde barnehagebarn, så vi startet med veldig lite prestasjonspress. Nå er våre barn i slutten av tenårene og begynnelsen av 20 årene så vi kunne sikkert prestert opp, men det har vi ikke giddet gjøre. Noe av greia er å kunne møtes for å skravle og ta en kopp kaffe sammen, uten å ha så store forventninger om noe annet.

Når jeg har pratet med andre, særlig i perioden med mindre barn og mer stress og mas i hverdagen, har de vært misunnelig på vår enkle klubb. Der har de grudd seg til det var deres tur til å være vertinne for det skulle serveres mat, drikkes vin osv. Det ble rett og slett for mye. Da trekker folk seg....

Anonymkode: 3b15b...09e

[Anonym bruker]

Jeg hadde en forening som til slutt ble et ork; de holdepunktene som samlet oss før forsvant, og da kjente jeg at jeg hadde andre venninner jeg heller ønsker å pleie vennskapet til i en elles hektisk hverdag.  Derfor sluttet jeg. Kan være så enkelt som det.

Anonymkode: f95d7...977