Hva gjør dere med barn som ikke vil på skolen?

[Anonym bruker]

Har en 12 åring, som hver eneste dag nekter å gå på skolen. Derfor må far og jeg bytte på å kjøre han, for det er lite stykke å gå, og nå som det er snø og is er det ikke mulig å sykle. 
Han forteller at han ikke trives, mener at alle mobber han, og han er antagelig innenfor autismespekteret. Holder på å utrede han. 
Dette er helt uholdbart, fordi vi har jobber hvor det ikke er mulig å ha hjemmekontor, så en av oss kommer hver dag forsent. 
Vi har også masse utfordringer med han på daglig basis, med alt fra lekser til legging, og det blir både trist og lei stemning hjemme. Han har desverre ingen venner pga veldig annerledes oppførsel blandt andre. 
Finnes det noen råd? Er så fortvilet. Har ingen søsken, kun han. 

Anonymkode: 3aae9...ad4

[Anonym bruker]

En 12 åring klarer da helt fint å være hjemme alene mens dere er på jobb! Altså de dagene det virkelig låser seg.

Anonymkode: de647...020

[Anonym bruker]

Har dere snakket med skolen? Det er jo et sted å begynne. Hvordan opplever de skolesituasjonen hans?

Anonymkode: 1f3f4...2bb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

En 12 åring klarer da helt fint å være hjemme alene mens dere er på jobb! Altså de dagene det virkelig låser seg.

Anonymkode: de647...020

Det er ingen løsning 5 dager i uka.

Anonymkode: 1f3f4...2bb

[Anonym bruker]

Her må jo skolen på banen. Og BUP. 
Min kollega slet med det samme med sin gutt. (Også en diagnose i bildet)  Skolen tok ikke ansvar og etter masse styr og klage fra foreldre så meldte skolen foreldre til BV!! 😱
Det ble altså så jævlig mye baluba. 
Takk og lov hadde foreldre spart på all kommunikasjon og enden på visa var at BV henla saken, koblet inn BUP og skolen fikk en alvorlig reprimande samt at kommunen ble klaget inn til en eller annen instans.
Uansett, det ble laget et tilpasset opplegg og han ble gradvis introdusert for det nye opplegget.  Nå går han på skolen og han har oppfølging ig trygghet som han savnet. 
Det er et helvete å stå i og vanskelig i nå frem til skolen. Men jobben deres er å kjempe for barnet. Det må på plass en ordning. 
Min kollega hadde en avtale med en sekretær på skolen om at sønnen fikk komme til henne og sitte på kontoret hennes når hverdagen ble for tøff og så ringte hun foreldrene. Hun var den eneste som virkelig så gutten fra første stund og ble guttens trygghet på skolen.  Men da rektor tok fra gutten denne muligheten så kom skolenekten. 
Nå har han fått tilbake denne muligheten da men med det nye opplegget så er det minimalt han trenger henne. 

Anonymkode: 51c1c...9ab

[Anonym bruker]

Snakk med skolen. Vi har vært der, det er helt grusomt. Hvordan går utredningen ? Er dere nærmere en diagnose ? Viktigste her er tett dialog med skolen . Vi hadde dager og perioder hvor vi rett og slett ikke fikk han på skolen. 

Anonymkode: c94a5...84f

[Anonym bruker]

Føler med dere. 
 

Første er å få skolen på banen, de skal ha planer for hvordan det kan tilrettelegges. Finn ut sammen hvordan dere kan lette litt på dette. Sjekke andre skoler i området også, mulig bupa også kan gi dere noen tips på veien. Det er vel også gitt ett tidsperspektiv på utredningen? Hvis du tror det er noe i at han mobbes, bør han da gå på den skolen? 
 

Andre er å snakke med arbeidsgiverne deres. Vi har gjort det, en av oss kommer for sent hver dag, jobber det inn utenom. Eventuelt tar ut en time mindre i lønn. Opplevd kun positivt ved å fortelle om situasjonen, jeg ble møtt med stor forståelse og klarer derfor å stå i jobb nå. 
 

Håper dere er i mål med utredning snart og dere blir møtt med forståelse og hjelpemidler, slik at dere kommer dere helskinnet gjennom denne perioden. Alt passerer heldigvis, men det er tøft når det står på. 

Anonymkode: e6810...2e5

[Anonym bruker]

Meld deg inn i skolevegringsgruppa på Facebook. Mange gode råd der. Dere må ta et møte med skolen, PPT og BUP må involveres. Det er et helvete mens det står på. Jeg har vært der og sønnen min var ikke på skolen på nesten to år, men det gikk bra og han er tilbake fulltid nå. ❤️

Anonymkode: 81928...130

[ReneRene]

Enten må gutten være hjemme alene, og så får dere se om det er noe han trives bedre med. En av dere må ellers bli hjemme sammen med ham selv om det bør absolutt være alternativ 2, og at han er hjemme alene først. Hvorfor må dere tvinge ham til å gjøre lekser? Det høres ut som om det blir veldig mye for sønnen deres, Husk at den triste stemningen, samt det dere som to voksne opplever som uholdbart er mange ganger verre for en gutt på 12 år. 

Endret 24. mars 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

Har dere virkelig ikke gått i dialog med skolen om disse utfordringene?

hva sier i tilfelle skolen? Hvilke tiltak har de satt inn? Hva sier Bup som dere tross alt er i utredning hos?

Anonymkode: 361c5...4e3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Har en 12 åring, som hver eneste dag nekter å gå på skolen. Derfor må far og jeg bytte på å kjøre han, for det er lite stykke å gå, og nå som det er snø og is er det ikke mulig å sykle. 
Han forteller at han ikke trives, mener at alle mobber han, og han er antagelig innenfor autismespekteret. Holder på å utrede han. 
Dette er helt uholdbart, fordi vi har jobber hvor det ikke er mulig å ha hjemmekontor, så en av oss kommer hver dag forsent. 
Vi har også masse utfordringer med han på daglig basis, med alt fra lekser til legging, og det blir både trist og lei stemning hjemme. Han har desverre ingen venner pga veldig annerledes oppførsel blandt andre. 
Finnes det noen råd? Er så fortvilet. Har ingen søsken, kun han. 

Anonymkode: 3aae9...ad4

Ville bare også si at det å være hjemme skal være godt og dere voksne er ansvarlige for stemningen hjemme. Er det vanskelig med lekser, kutt ut lekser. Er det vanskelig med legging, kutt ut legging og gjør noe hyggelig sammen i stedet. Når det er vanskelig på skolen (og ellers også, selvfølgelig) må hjemmet være et sted for ro og god stemning. Gutten deres trenger det ekstra mye nå. Flere krav hjelper ikke, tvert i mot. Antall krav må ned til et minimum. Det gjør ingenting at det flyter litt. Det viktigste er at gutten deres overlever og får det bedre. 

Anonymkode: 81928...130

[Anonym bruker]

Ja, jeg har erfaring, og diagnosebarn.

1. Kutt ut leksene. Umiddelbart. 

2. Be om hastemøte med skole, BUP og PPT, eventuelt bare skolen i første omgang. Ta opp hva han forteller og med det som 9A-sak dersom de virker uvillig til å agere. De har ikke lov å ignoen 9A-sak.

3. Få BUP til å skrive en bekreftelse på vanskene deres og søk til NAV om hjelpestønad. Dette kan være vanskelig å få igjen før en diagnose er satt, men hør med BUP. Vi har hjelpestønad på ene barnet vårt fordi hun, selv som 13-åring, må ha hjelp til å komme seg på skolen + mye annet. 

4. Dere mistenker autisme, sørg for å lese dere grundig opp på dette og start allerede nå med tilrettelegging og tilpasninger som om han har autisme. Tydelige rutiner, skjerme ham for altfor mye stimulanse, øve på sosiale koder osv. Ha andre forventinger til ham enn et nevrotypisk barn.

5. Hør med arbeidsgiver om en eller begge av dere kan ha hjemmekontor x antall dager hver i uken i en periode nå pga. vanskelig hjemmesituasjon. De fleste arbeidsgivere er fleksibel hvis de kan.

6. Husk at noe skole er bedre enn ingenting. I fjor gikk datteren vår på skole kun to timer hver dag i 1,5 måned da ting var ekstra vanskelig. Det hjalp faktisk veldig. 

Lykke til!

Anonymkode: 32cc9...348

[Anonym bruker]

Ta barnet ut av skulen fram til skulen har en plan som fungerer. 

Vi opplevde akkurat det samme, ho fekk autismediagnose og hadde store problemer med å komme seg på skulen. Til slutt måtte vi enten gi oss eller ta ho med makt, og det var uaktuelt. Etter å ha snakka med bup, blei vi enige om å ta ho ut av ordinær skulegang, fram til vi hadde en bedre plan. 

Ho var borte fra skulen I 8 veker, hadde så møte med skule og ppt. Der fikk ho legge opp sin egen skulekvardag! Fra å ha fravær fleire ganger i veka, er ho no på skule fast 3 dager pr veke og vi har det endelig bra igjen. 

Eg jobba 100% som sjukepleier når dette begynte, er nå på pleiepenger. Det anbefaler eg deg og. 

Lykke til, dette er vondt å stå i. 

Anonymkode: 37174...70a

[Anonym bruker]

Mange klemmer til deg, det er en vanskelig situasjon å stå i! Har vært der og er der enda, men nå har jeg fått innvilget pleiepenger så nå stresser jeg ikke så mye siden jeg ikke trenger å rekke jobb.
Vil virkelig anbefale dere å søke pleiepenger, fastlegen kan ikke søke, det må være en lege fra spesialisthelsetjenesten. Jeg fikk innvilget pleiepenger på grunnlag av vansker med å få barnet mitt på skolen og søvnproblemer, først fikk jeg 40% pleiepenger i 6 mnd og da jeg søkte på nytt så fikk jeg faktisk melding fra saksbehandler på nav om at jeg burde søke om 100% istedenfor så nå har jeg 100% pleiepenger. 
 

 

Anonymkode: 76465...1b3

[Anonym bruker]

Hadde min sønn sagt han blir mobbet så hadde det blitt tatt tak i. Hadde ikke levert ham på skolen om mobbingen ikke ble ordnet opp i! 

Så her må virkelig ting skje asap med møter og utredning og tiltak. 

Anonymkode: a2de4...43a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Ville bare også si at det å være hjemme skal være godt og dere voksne er ansvarlige for stemningen hjemme. Er det vanskelig med lekser, kutt ut lekser. Er det vanskelig med legging, kutt ut legging og gjør noe hyggelig sammen i stedet. Når det er vanskelig på skolen (og ellers også, selvfølgelig) må hjemmet være et sted for ro og god stemning. Gutten deres trenger det ekstra mye nå. Flere krav hjelper ikke, tvert i mot. Antall krav må ned til et minimum. Det gjør ingenting at det flyter litt. Det viktigste er at gutten deres overlever og får det bedre. 

Anonymkode: 81928...130

Det må stilles noen krav til barn akkurat som til voksne. Skal man gå gjennom barndommen uten noe krav og ubehagelige følelser kommer barnet ikke til å takle voksenlivet og de krav som stilles der. Greit nok at man skal tilrettelegge så godt man kan, men å fjerne at barnet skal legge seg fordi han ikke vil er helt meningsløst. Å legge seg er noe han må innenfor rimelig tid på kvelden, og en del slike dagligdagse rutiner kan man ikke bare kutte ut fordi barnet ikke liker det.

Anonymkode: 4df54...3dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Det må stilles noen krav til barn akkurat som til voksne. Skal man gå gjennom barndommen uten noe krav og ubehagelige følelser kommer barnet ikke til å takle voksenlivet og de krav som stilles der. Greit nok at man skal tilrettelegge så godt man kan, men å fjerne at barnet skal legge seg fordi han ikke vil er helt meningsløst. Å legge seg er noe han må innenfor rimelig tid på kvelden, og en del slike dagligdagse rutiner kan man ikke bare kutte ut fordi barnet ikke liker det.

Anonymkode: 4df54...3dd

 

Men.. skjønte du ikke hva hun mente? 

Anonymkode: 0f58f...b76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det må stilles noen krav til barn akkurat som til voksne. Skal man gå gjennom barndommen uten noe krav og ubehagelige følelser kommer barnet ikke til å takle voksenlivet og de krav som stilles der. Greit nok at man skal tilrettelegge så godt man kan, men å fjerne at barnet skal legge seg fordi han ikke vil er helt meningsløst. Å legge seg er noe han må innenfor rimelig tid på kvelden, og en del slike dagligdagse rutiner kan man ikke bare kutte ut fordi barnet ikke liker det.

Anonymkode: 4df54...3dd

Det er ikke snakk om et friskt barn uten problemer dette her da...

Barnet er antagelig i autismespekteret, og har mer enn nok med noen krav, klarer ikke leve opp til alle man stiller et barn uten diagnoser.

Det er en vesentlig forskjell.

Om det største problemet er å komme seg på skolen, og gjennomføre der, så må kanskje barnet ha litt fred for krav en stund når det faktisk er gjennomført.

For de fleste barn er det å gå på skolen helt uten utfordringer, det er kjedelig å stå opp om morgenen, det er noen kjedelige fag osv, men det er virkelig helt greit å gå dit. Med et diagnosebarn kan historien være en helt annen.

Anonymkode: 7f26f...cfa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det må stilles noen krav til barn akkurat som til voksne. Skal man gå gjennom barndommen uten noe krav og ubehagelige følelser kommer barnet ikke til å takle voksenlivet og de krav som stilles der. Greit nok at man skal tilrettelegge så godt man kan, men å fjerne at barnet skal legge seg fordi han ikke vil er helt meningsløst. Å legge seg er noe han må innenfor rimelig tid på kvelden, og en del slike dagligdagse rutiner kan man ikke bare kutte ut fordi barnet ikke liker det.

Anonymkode: 4df54...3dd

Dette kan du bare se bort fra, HI. Her har det også vært noen runder med lignende problematikk, har et barn med diagnose og vi hadde et (etterhvert) svært anstrengt forhold til skolen. Det er utrolig slitsomt, og utrolig slitsomt for barnet. I de vanskelige periodene er det viktig å gjøre hjemmehverdagen så bra som mulig. De som tenker sånn som 3dd over her tror jeg ikke forstår hvor alene barnet er, når det er få eller ingen venner å glede seg over heller. Jeg har løst det nesten som jeg gjorde da jeg barnet var nyfødt, altså å tenke på de månedene som unntakstilstand, hvor det viktigste er å overleve, ha det så bra som mulig sammen og overhodet ikke prestere. Null forventninger til annet enn det aller viktigste, nemlig at barnet i det minste skal ha et varmt hjem å komme hjem til, og hyggelige opplevelser sammen, gode måltider og trivelig stemning. Så kommer alle de andre tingene etterhvert, og da kan begynne å se på hva som er rimelige forventninger til rutiner og selvstendighet. (Hos oss har det med legging vært viktig, fordi barnet er sårbar for for lite søvn. Men jeg har tilrettelagt så godt jeg kan for at legging skal være hyggelig, og har brukt mye tid på å være til stede slik at barnet har fått føle seg trygt i disse periodene - ja, jeg har sittet på soverommet til h*n sovnet i lange perioder.)

Husk også at for mange av diagnosebarna er det helt urimelig å forvente det samme som av andre barn. Ved ADHD kan man regne med 3-5 års forsinkelse i modning, så bruk 7-årsforventningsbrillene når du forventer noe av 12-åringen din. Det hjelper deg å justere krav, gleder og skuffelser!

Anonymkode: 98616...268

[Anonym bruker]

*Med varmt hjem mener jeg altså ikke faktisk temperatur, men at det er kjærlighetsfullt og trygt!

Anonymkode: 98616...268

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det må stilles noen krav til barn akkurat som til voksne. Skal man gå gjennom barndommen uten noe krav og ubehagelige følelser kommer barnet ikke til å takle voksenlivet og de krav som stilles der. Greit nok at man skal tilrettelegge så godt man kan, men å fjerne at barnet skal legge seg fordi han ikke vil er helt meningsløst. Å legge seg er noe han må innenfor rimelig tid på kvelden, og en del slike dagligdagse rutiner kan man ikke bare kutte ut fordi barnet ikke liker det.

Anonymkode: 4df54...3dd

I denne situasjonen må det ikke det, nei. Disse barna takler ikke krav og de kan bli dypt deprimerte. Det er ikke dermed sagt at man aldri kan stille krav til dem igjen, men det MÅ legges helt bort for en (lang) periode. Helse kommer før viktigheten av krav. Det som reddet min sønn var at vi la bort alle krav og var tett på. Hadde til og med 12-åringen i senga. Vi la oss samtidig og vi spilte kort i senga før vi sovnet. Det å stå opp, ta på klær og spise frokost var mer enn nok.
 

Gutten er nå 15 år og gjennomfører det han skal og er på skolen hver dag. Leverer det han skal. Fortsatt ikke glad i krav, men han kan plutselig overraske med å gjøre noe uten at jeg har spurt. 

Anonymkode: 81928...130

[Anonym bruker]

Har bare ett råd til dere: slutt å tvinge ham, og søk hjelp!

Når et barn nekter, det er ikke da problemet "begynner". Det er da de endelig sier det til oss voksne. Så for dette barnet har dere allerede passert et knekkpunkt hvor situasjonen er blitt uholdbar.

Anonymkode: 8dbb7...b2c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Det må stilles noen krav til barn akkurat som til voksne. Skal man gå gjennom barndommen uten noe krav og ubehagelige følelser kommer barnet ikke til å takle voksenlivet og de krav som stilles der. Greit nok at man skal tilrettelegge så godt man kan, men å fjerne at barnet skal legge seg fordi han ikke vil er helt meningsløst. Å legge seg er noe han må innenfor rimelig tid på kvelden, og en del slike dagligdagse rutiner kan man ikke bare kutte ut fordi barnet ikke liker det.

Anonymkode: 4df54...3dd

Dette er rent sludder. 
Hvis du hadde hatt like mange "ubehagelige følelser" ved å gå på jobb som en skolevegrer har ved å gå på skolen, så hadde du brutt sammen. 

Unger er forbausende herdige...

Anonymkode: 8dbb7...b2c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Min kollega hadde en avtale med en sekretær på skolen om at sønnen fikk komme til henne og sitte på kontoret hennes når hverdagen ble for tøff og så ringte hun foreldrene. Hun var den eneste som virkelig så gutten fra første stund og ble guttens trygghet på skolen.  Men da rektor tok fra gutten denne muligheten så kom skolenekten. 
Nå har han fått tilbake denne muligheten da men med det nye opplegget så er det minimalt han trenger henne. 

Anonymkode: 51c1c...9ab

Hvorfor stoppet rektor dette?

Anonymkode: 8dbb7...b2c