Ville du gått fra mannen din om han kom i rullestol?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Mannen min døde etter en grusom ulykke. Men det var en periode på sykehuset at vi faktisk hadde håp for at han skulle overleve. Da jeg satt ved den sykesengen tenkte jeg med meg selv at jeg ville ta ham med meg hjem uansett hvilken tilstand han var i, så lenge han fikk lov å overleve.

Dessverre gikk det feil veg med ham, men det verste jeg hører er at folk sier "hvis han hadde overlevd, så hadde han jo uansett vært veldig handicappet, han hadde ikke hatt noe liv."

Jeg tenker at det er en egoistisk tankegang. Det er nådeløst å snakke sånn. Man trenger ikke være funksjonsfrisk eller produktivt for å være et verdifullt menneske. Jeg savner mannen min hver dag, og om han så hadde kommet hjem sengeliggende, så skulle jeg med største glede ha pleiet ham hver dag resten av livet, bare for muligheten til å legge meg inntil ham hver kveld og hviske sammen før vi sovner.

Anonymkode: 4e3e6...e34

Sånt er det veldig enkelt å ha romantiske forestillinger om før utfordringene med å ha en pleietrengende person i hus faktisk slår til, en person som ikke lite trolig får følgeskader som depresjon og som krever utrolig mye av de rundt seg.

Sier ikke at du ikke ville ha gjort det, og selvsagt ville du ha foretrekker det fremfor å muse mannen din. Men man skal ikke undervurdere hvor krevende det er å ha ansvar for et pleietrengende, voksent menneske.

Anonymkode: 53124...d5c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Sånt er det veldig enkelt å ha romantiske forestillinger om før utfordringene med å ha en pleietrengende person i hus faktisk slår til, en person som ikke lite trolig får følgeskader som depresjon og som krever utrolig mye av de rundt seg.

Sier ikke at du ikke ville ha gjort det, og selvsagt ville du ha foretrekker det fremfor å muse mannen din. Men man skal ikke undervurdere hvor krevende det er å ha ansvar for et pleietrengende, voksent menneske.

Anonymkode: 53124...d5c

Denne siste setningen her er vesentlig. Man vet gjerne ikke hvor krevende det kan bli. Partneren blir ofte sykepleier og da kan romantikken vike tilslutt. 

Jeg datet en utrolig kjekk mann for noen år siden som hadde hatt slag etter en operasjon. Vi fikk så god kjemi at jeg bare måtte treffe ham og falt pladask for sjarmen og overså glatt hvor handikappet han faktisk var. I forelskelsens rus så jeg ikke hvor mye hjelp han var avhengig av. Men etterhvert kom det frem da, og det verste var at han var så humørsyk av plagene sine. Jeg dalte ned på jorda og innså at skulle jeg leve med ham ville det bli utrolig tungt. Jeg forlot ham. Det betyr likevel ikke at jeg ville forlatt en jeg hadde vært sammen med i f eks 10-20 år før en skade/sykdom. Det ville blitt krevende, men med kjærligheten i bunn kunne jeg aldri gått slik jeg gjorde med han jeg brukte bare noen få uker på. Tror jeg.......... 

Anonymkode: 473e3...085

[LillaGorilla♥♥]

Så lenge personligheten hans forblir den samme, blir jeg hos ham.

Endret 23. mars 2023 av LillaGorilla♥♥

[Anonym bruker]

svaret er nok nei

da forholdet var noen år gammelt fikk han en kronisk sykdom med forespeiling om et liv i rullestol. Jeg fikk tilbud av ham om å gå, uten at han skulle se ned på meg. Jeg ble. og har blitt. han har ikke havnet i rullestol men han kan fremdeles ende der. Men han det ja så må han det. må vi bygge om huset så må vi vel det da.. jeg kunne gått for 25 år siden..

Anonymkode: 21c1b...ad3

[Anonym bruker]

Da kunne jeg ikke levd med meg selv.

Jeg har en alvorlig kronisk syk mann. Det har aldri vært et spørsmål om å gå fra han pga handikap. Men dersom personen endrer seg som følge av sykdommen/handikap - blir irritabel, sinna, negativ og det pågår år etter år, så er det vanskeligere. Da hadde jeg hatt problemer med å bli værende i forholdet. 

Anonymkode: a32a8...ea7

[Himmel og hav]

Nei. Det er ikke bare beina eller hans evne til å gå jeg elsker. 

[amandine]

Nei, jeg hadde blitt så lenge han var seg selv.
Jeg hadde også blitt om det var snakk om relativt kortvarig løp hvor han ikke var seg selv med en tilstand som ville forkortet livet hans betraktelig. Om det var å leve med ham som en fremmed i 50 år er mer usikkert.  Jeg tror ikke det er mulig å si  hvordan man ville takle det før man sto der ( bank i bordet).
Det er ikke bena hans jeg elsker, så rullestol er ikke noe hinder, det er verre om han forandres og ikke lenger er den jeg kjenner.

[Anonym bruker]

Det er ikke hans velfungerende bein jeg tenker mest på når jeg tenker på hans gode sider. Jeg ser derfor ingen grunn til å ville forlate han om de skulle streike. Men om han endrer seg dramatisk i væremåte, så blir det jo et spørsmål om hva man kan leve med. Om han skulle bli sint og bitter og kjefte meg huden full for alt og ingenting, det ville jeg ikke finne meg i. Om han slutter å vise at han elsker meg og ta hensyn til meg og mine ønsker og behov også.

Anonymkode: b0e75...f04

[Anonym bruker]

Nei ,blir i gode og vonde dager .til siste slutt ❤

Anonymkode: 8d955...c37

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Hvis du plutselig fikk en handikappet partner? 

Anonymkode: c23f8...719

Ja. Selvsagt 

Anonymkode: d9e85...bbd

[Anonym bruker]

Det finnes mange helseutfordringer som er utrolig mye verre enn å måtte sitte i rullestol. 

Anonymkode: a397c...e83

[Anonym bruker]

Nei. Jeg har funnet meg en som mest sannsynlig ville blitt noe ala Birgitte Skarstein. Noe mer imponerende enn den dama skal du lete lenge etter. Godt forsikret er vi også, så økonomien uroer jeg meg lite over. Ellers er vel det meste som før. 

Anonymkode: 19695...dd6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det finnes mange helseutfordringer som er utrolig mye verre enn å måtte sitte i rullestol. 

Anonymkode: a397c...e83

Å sitte i rullestol er jo noe det er enormt mange variasjoner av.

Noen bruker den kun til avlastning ute, men kan ellers gå og greie seg selv. Andre kan være lammet fra nakken og også slite med språk og greier ingenting selv.

To med samme skadegrad kan også ha helt ulike funksjonsnivå, alt etter hvor trent de har vært før, hvordan de takler å miste funksjon m.m.

Anonymkode: 1ef77...7b2

[Anonym bruker]

Det er helt umulig å svare på, og det virker som de fleste i tråden ser for seg samme partner, bare litt lam akkurat i beina. Sånn kan det bli, og da er det heller ikke spesielt vanskelig å bli værende, man tåler nok den perioden de fleste ville fått av depresjon og bitterhet, før de igjen ble seg selv. Dette hadde jeg også orket og tålt, og dermed blitt.

Noe helt annet ville vært om han ble helt paralysert, hele kroppen eller store deler av kroppen, kanskje også med hjerneskader osv, sånn som skjedde med forloveden til Chris Medina. Det er nok "lett" å finne krefter til å stå i det i starten, men jeg tror helt ærlig at det ville blitt for tøft i lengden for de aller fleste. Jeg hadde nok ikke orket det, og sannsynligvis ville han jo måtte komme på et pleiehjem i tillegg. Jeg hadde selvfølgelig fortsatt besøkt ham, men ville nok skapt meg et nytt liv.

Poenget er at å havne i rullestol er så mye ulikt at det ikke er mulig å svare et enkelt ja eller nei. 

Anonymkode: fa3ac...a79

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 23.3.2023 den 7.14):

Sånt er det veldig enkelt å ha romantiske forestillinger om før utfordringene med å ha en pleietrengende person i hus faktisk slår til, en person som ikke lite trolig får følgeskader som depresjon og som krever utrolig mye av de rundt seg.

Sier ikke at du ikke ville ha gjort det, og selvsagt ville du ha foretrekker det fremfor å muse mannen din. Men man skal ikke undervurdere hvor krevende det er å ha ansvar for et pleietrengende, voksent menneske.

Anonymkode: 53124...d5c

Jeg vil vel heller si at en del folk har noen romantiske forestillinger omkring død. Sånne som deg ser visst for seg at de pårørende da puster ut og nikker til hverandre, blir enige om at dette nok var det beste, og føler seg letta over å slippe unna ansvaret. 

Du bør egentlig prøve sjøl før du uttaler deg. Man skal ikke undervurdere hvor krevende det er å bli etterlatt etter en brå ulykke og hvordan man etterpå skal leve videre med unger som i stor grad også er "pleietrengende" på grunn av sine erfaringer.

Anonymkode: 4e3e6...e34