Baby med dårlige spisevaner🥵

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på ett år som ikke spiser ved bordet. Han har spist dårlig en periode, og selv om han virker sulten, så har han bare ikke tid til å sitte ved bordet å spise. Om vi tar med skiva ut så kan han spise, både om vi går tur med vogna eller om han sitter på bakken og leker. Så prøvde vi å la han leke inne mens vi ga han brødbiter, og han åt. Om vi sitter i stua kan han oppsøke oss for en brødbit, og farter så tilbake i lek igjen, eller står og «prater» litt mens han spiser. I dag testet jeg ut skjerm ved bordet, og han åt. 
 

Middag spiser vi jo sammen alle sammen, og da sitter han ved bordet. Noen ganger spiser han med god appetitt, andre ganger ikke. Brødmåltid blir bare noe klin. Han moser brødbitene utover bordet, og plukker av pålegget om det lar seg gjøre. Vi har tenkt at dette ikke er gunstig, men at vi heller gjør det slik enn at han ikke spiser, fordi han da blir grinete og sover dårlig.

 

Hva tenker dere? Har dere erfaring med barn som sliter med å spise? Hvor ille er det egentlig med disse dårlige rutinene en periode? De eldre barna har dette aldri vært noe tema for, de har alltid spist ved bordet, selv om også de har hatt gode og dårlige spiseperioder.

Anonymkode: 33279...628

[Anonym bruker]

Jeg er kanskje litt kjerringa mot strømmen her, men jeg tenker som så at vi har lang tid på å oss til å oppdra barna våre. Hvis det er dette som kreves nå, så er det helt greit. Han kommer helt sikkert ikke til å springe bort til deg for å få en brødbit i munnen når han er 10 år, liksom. Dette går seg til. Vi har hatt en som ikke klarte å sitte rolig ved bordet før hun ble rundt 11 år. Det var utallige "skal bare", skli ned fra stolen osv, og i tillegg spiste hun mer med hendene enn forventet. Nå har hun ADHD da, viste det seg, men poenget er at nå er hun 13 år og sitter fint med bordet og spiser med bestikk osv. På samme måte var påkledning om morgenen vanskelig lenge. Hun klarte å kle på seg selv, altså kunne det, men det gikk dårlig om morgenen. Så i stedet for kjefting og masing, tok vi henne på fanget, snakket hyggelig sammen og kledde på henne, helt til hun ble 8-9 år. Etter det gjorde hun det selv. Ting går seg til, og jeg tror i hvert fall vi har hatt mye igjen for å ikke stresse og presse fram ting, men heller være fleksibel og tålmodig. Nå som hun er 13 år, snart 14, opplever jeg i hvert fall å ha en jente som er veldig trygg og åpen overfor oss, vi har nesten ingen tenåringsutfordringer. 

Anonymkode: 9ea95...141

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Jeg har en gutt på ett år som ikke spiser ved bordet. Han har spist dårlig en periode, og selv om han virker sulten, så har han bare ikke tid til å sitte ved bordet å spise. Om vi tar med skiva ut så kan han spise, både om vi går tur med vogna eller om han sitter på bakken og leker. Så prøvde vi å la han leke inne mens vi ga han brødbiter, og han åt. Om vi sitter i stua kan han oppsøke oss for en brødbit, og farter så tilbake i lek igjen, eller står og «prater» litt mens han spiser. I dag testet jeg ut skjerm ved bordet, og han åt. 
 

Middag spiser vi jo sammen alle sammen, og da sitter han ved bordet. Noen ganger spiser han med god appetitt, andre ganger ikke. Brødmåltid blir bare noe klin. Han moser brødbitene utover bordet, og plukker av pålegget om det lar seg gjøre. Vi har tenkt at dette ikke er gunstig, men at vi heller gjør det slik enn at han ikke spiser, fordi han da blir grinete og sover dårlig.

 

Hva tenker dere? Har dere erfaring med barn som sliter med å spise? Hvor ille er det egentlig med disse dårlige rutinene en periode? De eldre barna har dette aldri vært noe tema for, de har alltid spist ved bordet, selv om også de har hatt gode og dårlige spiseperioder.

Anonymkode: 33279...628

Jeg tenker at det er helt greit. Dette ordner seg. Et triks kan være å gi han ulike ting til samme måltid og alltid noe han liker ekstra godt. F.eks brødskive, blåbær og litt banan. Da vil han starte med det han liker best og mest sannsynlig smake på det andre også. Viktig at noen sitter sammen med han. Anbefaler å følge solid starts på Instagram og også laste ned appen. Masse tips i forhold til denne problematikken. 😊

Anonymkode: 652b1...780

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er kanskje litt kjerringa mot strømmen her, men jeg tenker som så at vi har lang tid på å oss til å oppdra barna våre. Hvis det er dette som kreves nå, så er det helt greit. Han kommer helt sikkert ikke til å springe bort til deg for å få en brødbit i munnen når han er 10 år, liksom. Dette går seg til. Vi har hatt en som ikke klarte å sitte rolig ved bordet før hun ble rundt 11 år. Det var utallige "skal bare", skli ned fra stolen osv, og i tillegg spiste hun mer med hendene enn forventet. Nå har hun ADHD da, viste det seg, men poenget er at nå er hun 13 år og sitter fint med bordet og spiser med bestikk osv. På samme måte var påkledning om morgenen vanskelig lenge. Hun klarte å kle på seg selv, altså kunne det, men det gikk dårlig om morgenen. Så i stedet for kjefting og masing, tok vi henne på fanget, snakket hyggelig sammen og kledde på henne, helt til hun ble 8-9 år. Etter det gjorde hun det selv. Ting går seg til, og jeg tror i hvert fall vi har hatt mye igjen for å ikke stresse og presse fram ting, men heller være fleksibel og tålmodig. Nå som hun er 13 år, snart 14, opplever jeg i hvert fall å ha en jente som er veldig trygg og åpen overfor oss, vi har nesten ingen tenåringsutfordringer. 

Anonymkode: 9ea95...141

Takk, vi tenker likt❤️ De eldste er på vei over i voksen alder, og min erfaring er også at slike ting lar seg korrigere eller går over av seg selv. Han har akkurat fyllt ett år, og jeg vet jo at om svært kort tid vil det være mulig å forklare at om han mauler pålegget så må han spise resten uten pålegg. Når det er pent vær og vi er ute er det også helt naturlig med niste og spise ute, uten at et bord nødvendigvis er med i måltidet. Jeg vet at mange barn ser på skjerm mens de spiser, selv om de kanskje er eldre enn min yngste. De eldste så også på skjerm om de åt alene, men det har aldri vært et tema å gjøre det under fellesmåltider. 

Jeg føler ikke ellers at ting går over styr i heimen, og de andre barna blir oppfattet som høflige og lettlikte.

Anonymkode: 33279...628

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker at det er helt greit. Dette ordner seg. Et triks kan være å gi han ulike ting til samme måltid og alltid noe han liker ekstra godt. F.eks brødskive, blåbær og litt banan. Da vil han starte med det han liker best og mest sannsynlig smake på det andre også. Viktig at noen sitter sammen med han. Anbefaler å følge solid starts på Instagram og også laste ned appen. Masse tips i forhold til denne problematikken. 😊

Anonymkode: 652b1...780

Tusen takk for tips om  side og app, den skal jeg prøve❤️ Han er jo altfor liten til å sitte alene, så det gjør vi uansett. Men det er stort sett bare middagsmåltidet vi er samlet alle sammen.

Anonymkode: 33279...628

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Tusen takk for tips om  side og app, den skal jeg prøve❤️ Han er jo altfor liten til å sitte alene, så det gjør vi uansett. Men det er stort sett bare middagsmåltidet vi er samlet alle sammen.

Anonymkode: 33279...628

Bare hyggelig! Og jeg tror ikke engang du trenger å tenke på at du skaper dårlige vaner. Det viktigste er å skape matglede. Prøvd med bok i stedet for skjerm? 😊

Anonymkode: 652b1...780

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Bare hyggelig! Og jeg tror ikke engang du trenger å tenke på at du skaper dårlige vaner. Det viktigste er å skape matglede. Prøvd med bok i stedet for skjerm? 😊

Anonymkode: 652b1...780

Jeg har latt han fikle med en leke eller ting tidligere, da for å få i han grøt. Men jeg har ikke prøvd å lese for han, så det kan jeg prøve!

Så deilig å ikke bare bli halshugd og få beskjed om at det «bare er å sette grenser, baby spiser når han er sulten». Jeg vet jo at det ikke stemmer selv om han nok spiser før han sulter ihjel. Spørsmålet er da om jeg er frustrert nok over sutring og søvnmangel at jeg har gått løs på han først😝🙈

Anonymkode: 33279...628

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har latt han fikle med en leke eller ting tidligere, da for å få i han grøt. Men jeg har ikke prøvd å lese for han, så det kan jeg prøve!

Så deilig å ikke bare bli halshugd og få beskjed om at det «bare er å sette grenser, baby spiser når han er sulten». Jeg vet jo at det ikke stemmer selv om han nok spiser før han sulter ihjel. Spørsmålet er da om jeg er frustrert nok over sutring og søvnmangel at jeg har gått løs på han først😝🙈

Anonymkode: 33279...628

Jeg tenker at disse menneskene, som mener så mye og sterkt om oppdragelse, oppdragelse, oppdragelse, mister noe veldig viktig underveis. Man skal selvfølgelig sette grenser, være tydelig og veilede barnet, jeg er ingen tilhenger av fri oppdragelse, men jeg synes at man må være fleksibel og lydhør i prosessen, se an barnet og situasjonenen og velge sine kamper. 

Anonymkode: 9ea95...141

[Anonym bruker]

Ville droppet skjerm, men tror ikke noen matbiter i farta har skadet noen. Støtter forslaget om bok, det fungerer godt her for den som sliter med å sitte rolig (litt eldre enn din). Når fokuset er på boka, kan du putte inn noen biter innimellom når det går tregt. Ellers tenker jeg at grising er ganske naturlig i den alderen.

Anonymkode: c330a...85f

[Anonym bruker]

Hadde det sånn med 3.mann. Han skapte så mye kaos rundt måltidene at han fikk styre selv om han spiste i sofaen eller på gulvet eller om han fikk ipad på bordet. Alt for å skape ro sånn at de to andre slapp til! Nå er han 10 og han har slutta for lengst å ligge på gulvet å spise spaghetti! Det løser seg!

Anonymkode: 352cc...5df

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Jeg har latt han fikle med en leke eller ting tidligere, da for å få i han grøt. Men jeg har ikke prøvd å lese for han, så det kan jeg prøve!

Så deilig å ikke bare bli halshugd og få beskjed om at det «bare er å sette grenser, baby spiser når han er sulten». Jeg vet jo at det ikke stemmer selv om han nok spiser før han sulter ihjel. Spørsmålet er da om jeg er frustrert nok over sutring og søvnmangel at jeg har gått løs på han først😝🙈

Anonymkode: 33279...628

Grising og leking med maten en veldig viktig del av utviklingen. Hvis et barn utvikler vegring mot å spise, så er en del av behandlingen å starte på nytt, dvs la dem grise, leke og spytte ut maten. Jeg har aldri matet mine barn og har nå fire barn som liker alt og spiser alt og vi har veldig hyggelige måltider😊 De har spist selv siden de kunne sitte i høystol. 😊

Anonymkode: 652b1...780

[Anonym bruker]

Jeg er ikke redd for litt gris, men for at det skal ha noe for seg så må jo noe av det i munnen og magen også😅

Anonymkode: 33279...628

[Anonym bruker]

Tenker dette går helt fint, han er veldig liten ennå. 🙂 

Ting jeg tenker du kan prøve hvis du vil:

Sett ham ved bordet (eller kanskje på fanget?) og se om han spiser hvis du synger en sang, gir ham en leke eller en sleiv å holde i (og kaste på gulvet 🙈😄) eller gir ham noe å gnage på mens du mater med det han egentlig skal spise. Ikke bli helt klovn og stress deg opp, men gi det et lite forsøk hver dag og slipp han heller ned på gulvet og mat ham "på farten" hvis det ikke funker.

Prøv så godt du kan å ikke gi ham mat mellom måltidene. Det er fristende å fylle på med jevne mellomrom når de ikke spiser så godt til måltidene, men det kan virke mot sin hensikt også, siden de da sannsynligvis ikke er så sultne når det er tid for lunsj. En ettåring har liten mage som fylles raskt opp. Det er ikke farlig at barna er litt sultne, det kan være greit å lære seg å tåle det på sikt og ikke alltid måtte spise med en gang man føler på sult. Her kjenner du selvsagt ditt eget barn best, forslaget er kun ment til ettertanke. 

Uansett hva du prøver, så gå inn i det med lave skuldre og tenk at du skal gjøre et forsøk. Ikke tenk at du mislykkes, for det gjør du ikke. Snakk med helsesøster hvis du synes det er ok.

 

Anonymkode: 60e7e...bc6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg har en gutt på ett år som ikke spiser ved bordet. Han har spist dårlig en periode, og selv om han virker sulten, så har han bare ikke tid til å sitte ved bordet å spise. Om vi tar med skiva ut så kan han spise, både om vi går tur med vogna eller om han sitter på bakken og leker. Så prøvde vi å la han leke inne mens vi ga han brødbiter, og han åt. Om vi sitter i stua kan han oppsøke oss for en brødbit, og farter så tilbake i lek igjen, eller står og «prater» litt mens han spiser. I dag testet jeg ut skjerm ved bordet, og han åt. 
 

Middag spiser vi jo sammen alle sammen, og da sitter han ved bordet. Noen ganger spiser han med god appetitt, andre ganger ikke. Brødmåltid blir bare noe klin. Han moser brødbitene utover bordet, og plukker av pålegget om det lar seg gjøre. Vi har tenkt at dette ikke er gunstig, men at vi heller gjør det slik enn at han ikke spiser, fordi han da blir grinete og sover dårlig.

 

Hva tenker dere? Har dere erfaring med barn som sliter med å spise? Hvor ille er det egentlig med disse dårlige rutinene en periode? De eldre barna har dette aldri vært noe tema for, de har alltid spist ved bordet, selv om også de har hatt gode og dårlige spiseperioder.

Anonymkode: 33279...628

Han er 1 år..... Du forventer ALTFOR mye. Sett på skjerm, da spiser ungen. Brødmat blir klin? Man moser maten utover bordet? Selvfølgelig! og det er det han skal gjøre. Utforske, bruke fingrene. 

Ser ikke problemet. 

Anonymkode: 7080f...807

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Han er 1 år..... Du forventer ALTFOR mye. Sett på skjerm, da spiser ungen. Brødmat blir klin? Man moser maten utover bordet? Selvfølgelig! og det er det han skal gjøre. Utforske, bruke fingrene. 

Ser ikke problemet. 

Anonymkode: 7080f...807

Vi har til og med gitt barnet IS før mat, for at han skal ha lyst på mat. Sette igang smaksløkene. Han er fin gutt, som elsker grønnsaker. 

Gjør det som funker, det blir ordentlige folk av dem for det. 😊

Anonymkode: 7080f...807

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Han er 1 år..... Du forventer ALTFOR mye. Sett på skjerm, da spiser ungen. Brødmat blir klin? Man moser maten utover bordet? Selvfølgelig! og det er det han skal gjøre. Utforske, bruke fingrene. 

Ser ikke problemet. 

Anonymkode: 7080f...807

Som sagt så er det ikke et problem at han griser med maten, det skrev jeg egentlig bare for å presisere at han får prøve selv også, men at det i de settingene ikke går i munnen. Han mestrer selvsagt å putte ting i munnen selv, men i måltidssituasjoner er han ikke interessert. Hva er du mener jeg forventer som er for mye? At han vil innta føde ved bordet? Mulig det er uvanlig, men mine tre andre barn har alltid gjort det.

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Vi har til og med gitt barnet IS før mat, for at han skal ha lyst på mat. Sette igang smaksløkene. Han er fin gutt, som elsker grønnsaker. 

Gjør det som funker, det blir ordentlige folk av dem for det. 😊

Anonymkode: 7080f...807

Ja, vi har også av og til gitt frukt, maispinner eller skorpe for den saks skyld for å komme i gang, men dette funker dårlig nå. 
 

Det eneste han av og til får mellom måltidene er pupp.

Anonymkode: 33279...628

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Tenker dette går helt fint, han er veldig liten ennå. 🙂 

Ting jeg tenker du kan prøve hvis du vil:

Sett ham ved bordet (eller kanskje på fanget?) og se om han spiser hvis du synger en sang, gir ham en leke eller en sleiv å holde i (og kaste på gulvet 🙈😄) eller gir ham noe å gnage på mens du mater med det han egentlig skal spise. Ikke bli helt klovn og stress deg opp, men gi det et lite forsøk hver dag og slipp han heller ned på gulvet og mat ham "på farten" hvis det ikke funker.

Prøv så godt du kan å ikke gi ham mat mellom måltidene. Det er fristende å fylle på med jevne mellomrom når de ikke spiser så godt til måltidene, men det kan virke mot sin hensikt også, siden de da sannsynligvis ikke er så sultne når det er tid for lunsj. En ettåring har liten mage som fylles raskt opp. Det er ikke farlig at barna er litt sultne, det kan være greit å lære seg å tåle det på sikt og ikke alltid måtte spise med en gang man føler på sult. Her kjenner du selvsagt ditt eget barn best, forslaget er kun ment til ettertanke. 

Uansett hva du prøver, så gå inn i det med lave skuldre og tenk at du skal gjøre et forsøk. Ikke tenk at du mislykkes, for det gjør du ikke. Snakk med helsesøster hvis du synes det er ok.

 

Anonymkode: 60e7e...bc6

Takk, jeg tror egentlig også at det går greit, men greit å høre andres innspill også. Å lese bok har jeg jo ikke forsøkt. Han får ikke annen mat enn evt litt pupp mellom måltidene. Han spiser jo, bare han får litt underholdning😅

Anonymkode: 33279...628

[Anonym bruker]

Hatt en unge som ikke spiste ved kjøkkenbordet også. Hun gikk i mange dager uten mat før hun kunne spise en skive og det var stopp igjen. Hun bare spiste ikke, prøvde alle mulige knep og lureri hjemme til ingen nytte. Besteforeldre prøvde også. 
 

Løsningen ble å mate fuglene. Da spiste hun mer tørtg brød enn hun kasta til fuglene. Så det ble en daglig tur for at hu skulle få i seg noe. Så fant jeg ut at om vi skulle noe og samtidig hadde mat med oss så spiste hun. Så vi satte oss ute på trappa for å se på bilene som kjørte forbi. Da forsvant brødskiva fort. Om jeg sa vi skulle sette oss der for å spise, så ble det ikke spist en bit. Så alle måltider uten om middagen ble spist på andre steder og jeg hadde en begrunnelae til at vi gjorde ditten eller datten. 
Middagen ble servert på kjøkkenbordet, om hun ikke spiste den så var det helt greit siden jeg fikk i hu noe ellers på dagen. Middag er som oftes mer grisete, så den ville jeg ikke ha andre steder. Hun såiste lite middag, men når hun så faren spise av kjelene mens han ryddet av så begynte hun å spise. Faren tok seg ofte noen bite grønnsaker fra kjelen når han ryddet bort, da skulle hun også gjøre det og da forsvant det på høykant. 
 

Slik var det i ett års tid eller noe slikt, før alt bare falt på plass. Aldri hatt noen problemer siden.

Anonymkode: 1cfc4...47e

[Anonym bruker]

Tenker at det er helt greit så lenge han spiser. Og søle med maten i den alderen er helt vanlig. Verre med de som må mare barnet sitt fordi det ikke skal bli så mye søl. Da går barnet glipp av en viktig utvikling. 

Min sønn spiste dårlig og satt ihvertfall ikke rolig. Kunne han spise på farten eller gå litt frem og tilbake til bordet så spiste han ihvertfall. Han har ADHD da, så det forklarer en god del. I dag som 13 åring kan han fint sitte å spise på restaurant eller ved et spisebord hjemme og på besøk uten problemer, selvom han naturlig nok ikke sitter i timesvis. 

 

Anonymkode: 8592d...d0d

[Anonym bruker]

Det er nok ikke så farlig nå, men det høres ut som om han spiser brødmåltidene alene. Da er det ikke rart han er rastløs.  Prøv å sitte sammen og spise sammen, sørg for at han er skikkelig sulten til måltidene og venn ham til at mat spises ved bordet.

Hvis gutten er alvorlig undervektig må dere jo gjøre en innsats for å få ham til å spise litt i hvertfall, men ellers har ikke ungene vondt av å gå sultne noen timer hvis de ikke er sultne nok til å sitte å spise til måltidene.

Anonymkode: 9be2f...cc6

[Anonym bruker]

Jeg tror det der går seg til på veien, ikke noe å stresse med når de er så små. Noen barn har behov for å utforske maten på den måten. Jeg passet en gutt på samme alder da datteren min var 1-2 år og han klinet også mye med brødbitene sine, klemte dem i hånden og trykket dem ned i bordet. Lot han bare kose seg, noen ganger puttet jeg en brødbit i munnen hans innimellom mens han var opptatt med sitt. Nå er han 4 år og sitter ved bordet og spiser pent selv.

Anonymkode: c9301...ed3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er nok ikke så farlig nå, men det høres ut som om han spiser brødmåltidene alene. Da er det ikke rart han er rastløs.  Prøv å sitte sammen og spise sammen, sørg for at han er skikkelig sulten til måltidene og venn ham til at mat spises ved bordet.

Hvis gutten er alvorlig undervektig må dere jo gjøre en innsats for å få ham til å spise litt i hvertfall, men ellers har ikke ungene vondt av å gå sultne noen timer hvis de ikke er sultne nok til å sitte å spise til måltidene.

Anonymkode: 9be2f...cc6

Han spiser selvsagt ikke brødmåltidene alene! Det er jo en selvfølge, og også skrevet i et svar tidlig i tråden. Han er langt ifra undervektig heller, han er stor for alderen. Hvis han er skikkelig sulten spiser han fortsatt ikke ved bordet, men blir grinete og sover dårlig. Etter noen dager på den måten så er det ikke noe alternativ å ikke prøve å få i han mat på annen måte enn ved bordet.

Anonymkode: 33279...628

[Anonym bruker]

Ikke gi opp. Les bok.

Anonymkode: c7164...0d0

[Anonym bruker]

Min yngste hadde spisevegring fra hun var baby og til hun var 4 år pga refluks. Den eneste måten vi fikk i henne mat på var først ved at hun fikk en leke forann seg og lekte med den samtidig. Etter hvert ble det skjerm mens hun ble matet. Sånn holdt vi på ganske lenge. Nå er hun er frisk og fin 12-åring som sitter pent ved bordet og spiser uten skjerm😉

Anonymkode: e5f3d...eeb