Hjelpe en deprimert tenåring?

[Ekspatt]

Selvfølgelig kan du spørre ham, HI. Jeg ville gjort det samme.

På grunn av min utdanning og arbeidsplass blir jeg også med ujevne mellomrom spurt om ting, og hvis jeg kan svare så gjør jeg selvfølgelig det uten å føle at jeg blir utnyttet eller behandlet respektløst av den grunn. Noen vil helt klart føle seg tråkket på og manipulert av å bli spurt, men det er gjerne folk som burde vært på TPH. Noen vil se på seg selv som et offer uansett, og kverulere seg blå og starte et krenkorama på andres vegne, men de aller aller fleste er sunne og velfungerende, og vil selvfølgelig hjelpe deg og venninnen din, HI.

[Admin]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Admin

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (På 20.3.2023 den 16.37):

Det handler ikke om å være forskjellige. Psykologer er ikke rådgivere for omgangskretsen, og de driver ikke veldedighet. Det er akkurat like frekt som å spørre om en rørlegger kan fikse en jobb hos deg gratis fordi det tar bare en halv time. Eller om du spør læreren nedi gata om hen kan undervise barnet ditt en halv time. Det er ingen som skal gjøre slike ting. 

Dette er dessverre bare noe stort vås. Og for å sitere en tidligere overlege (psykiater) ved St. Olavs som mamma var venninne med, og som hun ringte til da min søster sleit: "i helsekriser bruker man nettverket sitt for ALT det er verd!" 

Dette er en no-brainer uansett hva kunnskapsløse folk på nett prøver å overbevise deg om. Noen ting er overordnet. "Psykologens fritid" vs "suicidal tenåring" står 1-0. Nei, forresten, stillingen er faktisk 100-0, det ene er avgjørende, kan bli katastrofalt; mens det andre en meget liten irritasjon.

Jeg lurer dessuten på hva en psykolog ville ha tenkt dersom en tenåring tok hele pilleglasset, og familien sa "vi ville ikke uleilige deg!"

Anonymkode: 8fc21...986

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Dette er dessverre bare noe stort vås. Og for å sitere en tidligere overlege (psykiater) ved St. Olavs som mamma var venninne med, og som hun ringte til da min søster sleit: "i helsekriser bruker man nettverket sitt for ALT det er verd!" 

Dette er en no-brainer uansett hva kunnskapsløse folk på nett prøver å overbevise deg om. Noen ting er overordnet. "Psykologens fritid" vs "suicidal tenåring" står 1-0. Nei, forresten, stillingen er faktisk 100-0, det ene er avgjørende, kan bli katastrofalt; mens det andre en meget liten irritasjon.

Jeg lurer dessuten på hva en psykolog ville ha tenkt dersom en tenåring tok hele pilleglasset, og familien sa "vi ville ikke uleilige deg!"

Anonymkode: 8fc21...986

Jeg syns dere har en banal og naiv forestilling om at alle vil hjelpe alle, og spesielt psykologer. De utdanner seg ikke for å være rådgiver for nettverket ditt, like lite som en advokat eller lege gjør det. De er akkurat som alle andre mennesker som har en jobb og har sin fritid og sitt privatliv. Ts spør for en grunn, gjør hun ikke? Hadde det vært så selvfølgelig som dere legger det fram, så hadde hun aldri spurt heller.

Datteren til venninnen er ikke suicedal- hun er deprimert og tenker som deprimerte ofte gjør. Hun sliter med det samme som dessverre mange ungdommer gjør, og hva om alle skulle "brukt nettverket" sitt som alle psykologer til private rådgivere? Det er nemlig det dere ser ut til å tro at er helt okay.  

En annen ting er at ved en slik henvendelse vil faren her mest sannsynlig føle et press. Mest sannsynlig vil han be de bestille en time. Det er nettopp det mange under ulike utdanninger blir fortalt at de skal gjøre. Tro det eller ei. 

Og nei, jeg lar meg ikke påvirke av kunnskapsløse mennesker på nett.... Pussig ting å si. 

 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 time siden):

Jeg syns dere har en banal og naiv forestilling om at alle vil hjelpe alle, og spesielt psykologer. De utdanner seg ikke for å være rådgiver for nettverket ditt, like lite som en advokat eller lege gjør det. De er akkurat som alle andre mennesker som har en jobb og har sin fritid og sitt privatliv. Ts spør for en grunn, gjør hun ikke? Hadde det vært så selvfølgelig som dere legger det fram, så hadde hun aldri spurt heller.

Datteren til venninnen er ikke suicedal- hun er deprimert og tenker som deprimerte ofte gjør. Hun sliter med det samme som dessverre mange ungdommer gjør, og hva om alle skulle "brukt nettverket" sitt som alle psykologer til private rådgivere? Det er nemlig det dere ser ut til å tro at er helt okay.  

En annen ting er at ved en slik henvendelse vil faren her mest sannsynlig føle et press. Mest sannsynlig vil han be de bestille en time. Det er nettopp det mange under ulike utdanninger blir fortalt at de skal gjøre. Tro det eller ei. 

Og nei, jeg lar meg ikke påvirke av kunnskapsløse mennesker på nett.... Pussig ting å si. 

 

Det er ingen som har trodd at "alle vil hjelpe alle". Du selv for eksempel, vil jo ikke engang ta inn over deg at en tenåring er i en akutt situasjon når hun må passes på daglig for ikke å begå selvmord. Så du ville neppe ha hjulpet en olding ut av et brennende hus engang. 

Ut over det så må vi anta at den faren det gjelder er voksen nok til å passe på seg selv og sette grenser for hvor mye han har krefter til å hjelpe. 

Den kunnskapsløse personen jeg siktet til var deg. Beklager at det ikke kom fram tydelig nok at jeg henvendte meg til HI.

Anonymkode: 8fc21...986

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre erfaring på dette området og har hatt samme problemstilling som denne moren. Jeg kunne ikke gå ut av huset eller etterlate min sønn alene et minutt av redsel for at han skulle begå selvmord. Han sluttet også å spise. Det er utrolig tøft og hjelpen fra det offentlige er en vits. Vi kom oss igjennom det  ved å lese oss opp selv og mate ham med fem kaloririke måltider om dagen (sitte ved siden av og passe på som om han var en baby). Prossessen er utrolig tøff og vi var heldigvis to. Jeg ville spurt din psykologvenn om råd, og ikke minst vært tilstede for din venninne. Vis omsorg og la henne hente seg litt inn. Privat psykolog kan være en mulighet. For en som slutter å spise, er det viktigste å få i personen næring. Både depresjon og suicidale tanker blir mye verre når man ikke spiser.

Anonymkode: 9acb2...165

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (3 timer siden):

Jeg syns dere har en banal og naiv forestilling om at alle vil hjelpe alle, og spesielt psykologer. De utdanner seg ikke for å være rådgiver for nettverket ditt, like lite som en advokat eller lege gjør det. De er akkurat som alle andre mennesker som har en jobb og har sin fritid og sitt privatliv. Ts spør for en grunn, gjør hun ikke? Hadde det vært så selvfølgelig som dere legger det fram, så hadde hun aldri spurt heller.

Datteren til venninnen er ikke suicedal- hun er deprimert og tenker som deprimerte ofte gjør. Hun sliter med det samme som dessverre mange ungdommer gjør, og hva om alle skulle "brukt nettverket" sitt som alle psykologer til private rådgivere? Det er nemlig det dere ser ut til å tro at er helt okay.  

En annen ting er at ved en slik henvendelse vil faren her mest sannsynlig føle et press. Mest sannsynlig vil han be de bestille en time. Det er nettopp det mange under ulike utdanninger blir fortalt at de skal gjøre. Tro det eller ei. 

Og nei, jeg lar meg ikke påvirke av kunnskapsløse mennesker på nett.... Pussig ting å si. 

 

Hvilke kvalifikasjoner har du til å gjøre disse vurderingene?

Anonymkode: ce34c...75d

[Admin]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Admin

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvilke kvalifikasjoner har du til å gjøre disse vurderingene?

Anonymkode: ce34c...75d

Jeg forholder meg til opplysnger i hovedinnlegget. Som vi vel bør gjøre alle sammen. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har dessverre erfaring på dette området og har hatt samme problemstilling som denne moren. Jeg kunne ikke gå ut av huset eller etterlate min sønn alene et minutt av redsel for at han skulle begå selvmord. Han sluttet også å spise. Det er utrolig tøft og hjelpen fra det offentlige er en vits. Vi kom oss igjennom det  ved å lese oss opp selv og mate ham med fem kaloririke måltider om dagen (sitte ved siden av og passe på som om han var en baby). Prossessen er utrolig tøff og vi var heldigvis to. Jeg ville spurt din psykologvenn om råd, og ikke minst vært tilstede for din venninne. Vis omsorg og la henne hente seg litt inn. Privat psykolog kan være en mulighet. For en som slutter å spise, er det viktigste å få i personen næring. Både depresjon og suicidale tanker blir mye verre når man ikke spiser.

Anonymkode: 9acb2...165

Kan jeg spørre deg om noe? 
 

Vi tok samme runde her hjemme, definitivt noe av det tøffeste jeg har stått i. Når sønnen din var «reernært», altså kom seg opp i mer normal vekt. Ble han mye syk etterpå? Fikk det som innspill hos terapeuten jeg selv gikk hos og datteren vår har fått alt som kan krype og gå av forkjølelser og virus i etterkant. Noe som er uvanlig. Lurer egentlig litt på hvor lenge den fasen varer 🤔 Nå er det vel snart 7-8 mnd siden vi startet prosessen å få henne opp i vekt. 
 

Fant forresten mye hjelp i boken, familiebasert terapi. Lærte mye om hva som var ok å gjøre, når jeg skulle stå på mitt og når jeg skulle gi litt rom. 

Anonymkode: fdbd4...dc3

[Mamma`n til Will& Ailo]

Har venninen din barneforsikring på barnet sitt? Vet at Gjensidige barneforsikring gir psykolog igjennom forsikringen. Verdt å sjekke ut. 
 

Finnes det noe lavterskeltilbud i kommunen der dere bor? Feks i Oslo har vi noe som heter ung arena hvor ungdom kan komme å snakke om psykiske plager.