Hjelpe en deprimert tenåring?

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg oppfattet ikke at HI forventet at psykologen skulle behandle, men gi råd om hvordan man går fram i "systemet ".

Anonymkode: 8995b...4d2

Ikke jeg heller. De fleste tar ikke betalt for noen enkle råd eller vink i en eller annen retning. Ingen grunn til å krisemaksimere «hva som kan komme til å skje dersom atte hvis om atte» her. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Klart du kan spørre. Det verste som kan skje er at han sier nei. Lykke til!

Anonymkode: 92362...640

Dette!

Anonymkode: 08a0b...a43

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (13 minutter siden):

Brukt nettverket ditt? Dette er å utnytte mennesker på en veldig respektløs måte. 

Absolutt ikke, hekt vanlig i min krets å bruke hverandre spnn

Anonymkode: 08a0b...a43

[Anonym bruker]

Så godt hun har noen rundt seg som deg. Vet du, du trenger ikke være proff eller vite hva og hvordan til enhver tid. Det betyr mye bare at du bryr deg og ser hva hun står i. Jeg har vært i din venninnes situasjon, heldigvis var vi to, ellers ville jeg gått helt ad undas selv. 

Moren trenger nok noen som tar litt vare på henne også midt i alt. Ei venninne av meg kom innom, tok med lunsj, fikset det, serverte og ryddet. Bare det at noen tar seg til, lytter og ordner noe uten at du spør. Det er ganske mye verdt. Hvis datteren hennes stoler nok på deg til at moren bare kan gå seg en tur mens du er der. Det hjelper. Bare gjør det enkelt. Moren mister muligens mye sosialt nettverk når slik står på, hun har sikkert nok bare med å handle mat. Lytte, bare ordne små ting og være der, tenker jeg gjør ganske mye. 

Anonymkode: fdbd4...dc3

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Absolutt ikke, hekt vanlig i min krets å bruke hverandre spnn

Anonymkode: 08a0b...a43

Ja. Jeg skjønner at dette handler om miljø.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Så godt hun har noen rundt seg som deg. Vet du, du trenger ikke være proff eller vite hva og hvordan til enhver tid. Det betyr mye bare at du bryr deg og ser hva hun står i. Jeg har vært i din venninnes situasjon, heldigvis var vi to, ellers ville jeg gått helt ad undas selv. 

Moren trenger nok noen som tar litt vare på henne også midt i alt. Ei venninne av meg kom innom, tok med lunsj, fikset det, serverte og ryddet. Bare det at noen tar seg til, lytter og ordner noe uten at du spør. Det er ganske mye verdt. Hvis datteren hennes stoler nok på deg til at moren bare kan gå seg en tur mens du er der. Det hjelper. Bare gjør det enkelt. Moren mister muligens mye sosialt nettverk når slik står på, hun har sikkert nok bare med å handle mat. Lytte, bare ordne små ting og være der, tenker jeg gjør ganske mye. 

Anonymkode: fdbd4...dc3

Hvor fikk dere hjelp med dette?

Anonymkode: bcff0...933

[Anonym bruker]

Hvis jenta knapt spiser og er suicidal, skal hun jo legges inn! Det er helt utrolig at BUP bare tilbyr psykolog én dag i uken. Det du kan gjøre er å kontakte statsforvaltningen og spørre dem hva venninnen din bør gjøre for å klage inn behandlingen de blir tilbudt. Jeg tror også kommunen ofte har diverse lavterskeltilbud som familiens hus der dere kan henvende dere. 

Og ja, jeg hadde ikke nølt et sekund med å spørre denne psykologen. Det er ikke frekt i det hele tatt, og det er ikke sånn at man aldri kan bruke kunnskapene sine utenfor jobb. Mannen min jobber i IT og får stadig dataspørsmål, jeg er lærer og får ofte spørsmål knyttet opp mot spesielt eksamen, venninnen min er tannlege og får spørsmål osv. Man kan velge om man vil svare og hjelpe eller ei, men det er helt greit å spørre. 

Anonymkode: 0f176...dbf

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Hvis jenta knapt spiser og er suicidal, skal hun jo legges inn! Det er helt utrolig at BUP bare tilbyr psykolog én dag i uken. Det du kan gjøre er å kontakte statsforvaltningen og spørre dem hva venninnen din bør gjøre for å klage inn behandlingen de blir tilbudt. Jeg tror også kommunen ofte har diverse lavterskeltilbud som familiens hus der dere kan henvende dere. 

Og ja, jeg hadde ikke nølt et sekund med å spørre denne psykologen. Det er ikke frekt i det hele tatt, og det er ikke sånn at man aldri kan bruke kunnskapene sine utenfor jobb. Mannen min jobber i IT og får stadig dataspørsmål, jeg er lærer og får ofte spørsmål knyttet opp mot spesielt eksamen, venninnen min er tannlege og får spørsmål osv. Man kan velge om man vil svare og hjelpe eller ei, men det er helt greit å spørre. 

Anonymkode: 0f176...dbf

Det står ingenting om at hun er suicidal. Det står at hun har tanker om selvmord, og det betyr ikke det samme. 

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Det står ingenting om at hun er suicidal. Det står at hun har tanker om selvmord, og det betyr ikke det samme. 

Finnes det ingen grenser for hva det skal kveruleres på? Troll og fjas så mye du vil på forumet om ufarlige temaer, men akkurat dette trenger ingen å diskutere rundt. Det er da for pokker alvorlig nok at ei ung jente har tanker om selvmord. Noen er alvorlig bekymret for jentas ve og vel. Det er DET som er viktig her. Hvordan hi kan hjelpe til.

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort det. Jeg går over lik for å hjelpe mine aller nærmeste. 
Om han blir fornærmet vs fremtiden/livet til en du er glad i. Han kan gi deg råd om hvor du kan henvende deg også i så tilfelle. 
Dessverre er det slik at du må mase deg halvt ihjel, overdrive og nærmest true for å få tilstrekkelig hjelp. 
Det er liten koordinering mellom tjenesten og det er en håpløs prosess.

Anonymkode: 25410...1ab

[ReneRene]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (3 minutter siden):

Finnes det ingen grenser for hva det skal kveruleres på? Troll og fjas så mye du vil på forumet om ufarlige temaer, men akkurat dette trenger ingen å diskutere rundt. Det er da for pokker alvorlig nok at ei ung jente har tanker om selvmord. Noen er alvorlig bekymret for jentas ve og vel. Det er DET som er viktig her. Hvordan hi kan hjelpe til.

 

Jeg sier fra fordi det er svar og kommentarer her som ikke forholder seg til realitetene. Jenta det skrives om har et hjelpeapparat rundt seg, men moren er naturlig nok fortvilet og hi vil hjelpe. Da må brukere her i det minste holde seg til det som står skrevet her. Dere tar helt av og ignorerer at jenta har fått både hjelp og diagnose. Løsningen er kort og godt privat psykolog. Så enkelt. 

Og du kan slutte med ufinheter som å beskylde meg for trolling med en gang. Jeg er nok mye mer seriøs og svarer mye mer gjennomtenkt enn mange her. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvor fikk dere hjelp med dette?

Anonymkode: bcff0...933

Lite hjelp å få, dessverre. Flere møter med bupa, men der var det bare en time i mnd og ikke særlig mye som skjedde. Ny runde med henvisning, frem og tilbake mellom bupa, psykolog, ventetid mellom hver henvendelse. Det tok så mye tid og krefter. Til slutt valgte jeg å bruke tiden på det hjemme i stedet, gikk til en terapeut med erfaring, leste meg opp, laget matplan, satt sammen ved hvert måltid, veide en gang hver uke. Når vekten gikk opp var det som noe skrudde seg på i hodet igjen. Plutselig mottakelig, kunne gå en tur og få andre inntrykk og da ble det lettere å bearbeide det. 
 

Bare for å være tydelig, anbefaler ingen å gjøre dette alene. Det var i desperasjon mens vi ventet i køen. De første ukene var ett helvete, for når en først har startet, må en bare stå i det. Føltes som om vi drev ut djevel, for reaksjonene kom på løpende bånd. Jeg ville ikke klart det om jeg var alene. Ligger mye i utrykket elsk meg når jeg fortjener det minst, det er da jeg trenger det mest. 

Anonymkode: fdbd4...dc3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Lite hjelp å få, dessverre. Flere møter med bupa, men der var det bare en time i mnd og ikke særlig mye som skjedde. Ny runde med henvisning, frem og tilbake mellom bupa, psykolog, ventetid mellom hver henvendelse. Det tok så mye tid og krefter. Til slutt valgte jeg å bruke tiden på det hjemme i stedet, gikk til en terapeut med erfaring, leste meg opp, laget matplan, satt sammen ved hvert måltid, veide en gang hver uke. Når vekten gikk opp var det som noe skrudde seg på i hodet igjen. Plutselig mottakelig, kunne gå en tur og få andre inntrykk og da ble det lettere å bearbeide det. 
 

Bare for å være tydelig, anbefaler ingen å gjøre dette alene. Det var i desperasjon mens vi ventet i køen. De første ukene var ett helvete, for når en først har startet, må en bare stå i det. Føltes som om vi drev ut djevel, for reaksjonene kom på løpende bånd. Jeg ville ikke klart det om jeg var alene. Ligger mye i utrykket elsk meg når jeg fortjener det minst, det er da jeg trenger det mest. 

Anonymkode: fdbd4...dc3

❤

Anonymkode: bcff0...933

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (3 timer siden):

Det handler ikke om å være forskjellige. Psykologer er ikke rådgivere for omgangskretsen, og de driver ikke veldedighet. Det er akkurat like frekt som å spørre om en rørlegger kan fikse en jobb hos deg gratis fordi det tar bare en halv time. Eller om du spør læreren nedi gata om hen kan undervise barnet ditt en halv time. Det er ingen som skal gjøre slike ting. 

Hun ber ikke om at vedkommende far skal behandle jenta. Hun ber om at han peker i retning av hvor det kan finnes hjelp. 

Anonymkode: 7344d...025

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (58 minutter siden):

Det står ingenting om at hun er suicidal. Det står at hun har tanker om selvmord, og det betyr ikke det samme. 

Nøyaktig hva tenker du at en som er suicidal gjør da. Går rundt og IKKE tenker på selvmord? Alvorlig talt, dette er ikke rett sted for utidig kverulering. 

Anonymkode: 0f176...dbf

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Hun ber ikke om at vedkommende far skal behandle jenta. Hun ber om at han peker i retning av hvor det kan finnes hjelp. 

Anonymkode: 7344d...025

Ja, og det er ikke hans hverken jobb eller plikt å gjøre på fritiden. Det hadde tatt seg ut. Det er en retning å peke, og det er psykolog. Privat psykolog. Hvis jenta gjør noe drastisk eller er på vei til å bli syk, så ringer man legevakt eller 113. 

 

[ostepop123]

HI: jeg har mange psykologer i min umiddelbare omgangskrets, og jeg er helt sikker på at alle, uten å nøle, ville bistår med å peke vei i systemet - et system som de fleste er enige om at er strevsomme å manøvrere i. 

Endret 21. mars 2023 av Admin
Ryddet for slettet sitat og svar til dette. Admin

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

 

Norge er en av de beste landene å bo i. Ikke når det kommer til psykisk helse nei. Vi sender heller penger ut av landet enn å hjelpe våre egne 

Anonymkode: bcff0...933

[ostepop123]

ReneRene skrev (4 timer siden):

 

Nei, du bør ikke spørre noen om å jobbe utenfor arbeidstid og gratis. Det er veldig respektløst og ubetenksomt.

 

 

ReneRene skrev (19 minutter siden):

Jeg kaller absolutt ingen for respektløse fordi de spør fagfolk, så jeg tror du må lese alt her litt bedre.

Neivel.

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (4 timer siden):

Det handler ikke om å være forskjellige. Psykologer er ikke rådgivere for omgangskretsen, og de driver ikke veldedighet. Det er akkurat like frekt som å spørre om en rørlegger kan fikse en jobb hos deg gratis fordi det tar bare en halv time. Eller om du spør læreren nedi gata om hen kan undervise barnet ditt en halv time. Det er ingen som skal gjøre slike ting. 

Jeg er lege og opplever å bli spurt hele tiden. Naboen er fastlege og hun blir spurt enda oftere enn meg. Som regel tar jeg meg tid til å svare. Det eneste jeg sier konsekvent nei til er resepter på bestemte medisiner.

Anonymkode: ce34c...75d

[Himmel og hav]

Jeg ville ha spurt uten å blunke. Jeg blir av og til spurt på privaten om ting som angår jobben min og jeg har aldri opplevd det som utidig. Om jeg kan gi noen råd så gjør jeg det så gjerne. Jeg har da aldri tenkt på det som å jobbe gratis om jeg kan peke noen i riktig retning. Kan jeg ikke hjelpe eller det er en større problemstilling så sier jeg jo bare på en pen måte at dette ikke er noe jeg kan gå inn i og sier hvor de skal henvende seg. Det er da helt normalt mennesker i mellom å spørre hverandre om råd. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Enig. En sykepleier ville ikke gitt sitt eller sine venners barn livreddende hvis de var livstruende skadd, med mindre hun fikk betalt for det. På samme måte stiller ikke en psykolog opp for sine eller noen nære venners barn hvis det er snakk om livstruende situasjoner, med mindre h*n får penger for det, selvfølgelig.

Anonymkode: b96b4...209

Hæ? Er du ironisk? 

Det første man lærte på sykepleierhøyskolen var at man alltid var på jobb. Pliktig til å hjelpe. 

Jeg hadde spurt vennen min jeg. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe, hvem kan man få hjelp fra. Det er snakk om liv og død her. Da strekker man seg altså. 

Anonymkode: 323f7...485

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

❤

Anonymkode: bcff0...933

Husk at du gjør mye ved å bare være der og bry deg, beste hjelp du kan gi er nettopp å være der for moren når de står i dette. Noen som gidder å høre, selv om det blir gjentagelser, varer lenge og virker håpløst til tider. For det er litt utfordring i slike tilfeller, veien tilbake er lang og full av opp- og nedturer. 
 

Det er mye god hjelp i foreninger, f eks nettros. Telefon hvor pårørende kan ringe for å stille spørsmål. Ikke vær redd for å spørre om tips, de fleste profesjoner får spørsmål innimellom, mulig han kjenner til noen dere kan kontakte eller hvor dere bør henvende for å få fortgang. Ser det ble en lang diskusjon her, men ofte er slike forespørsler ikke en forventning om at noen skal gjøre gratis jobb. Når en har lagt flere tusen timer bak seg i en profesjon har en gjerne bygd seg opp noen erfaringer om hvem, hva og hvor. Da kan en peke i riktig retning om noen famler rundt i blinde. 

Anonymkode: fdbd4...dc3

[Admin]

Tråden er ryddet for spekulasjoner, negativ brukerdebatt og avsporinger.

Admin

[sug lut]

ReneRene skrev (17 timer siden):

Ja, og det er ikke hans hverken jobb eller plikt å gjøre på fritiden. Det hadde tatt seg ut. Det er en retning å peke, og det er psykolog. Privat psykolog. Hvis jenta gjør noe drastisk eller er på vei til å bli syk, så ringer man legevakt eller 113. 

 

Nå fungerer heldigvis de fleste mennesker bedre enn å tenke Jobb eller plikt rundt saker som dette