Flere som er ensomme?

[Anonym bruker]

Jeg har samboer og barn, en bror og en pappa. Likevel føler jeg meg ensom. Er i ferd med å bli ufør fra jobb, så mister "livet" utenom hjemme og kollegaer. Har ingen venner jeg kan finne på noe på fritiden med. Pappa bor langt unna, broren min er travel i sitt liv (vi har aldri vært veldig nære) og samboeren og jeg er på et sted som tilsier at vi burde gått fra hverandre. I tillegg obber han jobb så han er mye borte. 

Blir så matt og utslitt av å føle jeg ikke har noen "på mitt lag" i livet. Ingen å dele sorger og gleder og bekymringer med, eller finne på noe med. Ingen som gir meg en god klem når jeg trenger det eller løfter meg litt opp. Samboer drar meg bare ned og vi eksisterer bare sammen pga hus og barn. Snakker lite sammen om annet en praktiske ting, ingen fysisk berøring eller nærhet.

Hvordan takler dere andre ensomhet? 

 

Anonymkode: 3ade8...e78

[Valkyriemamma]

Har vore einsam i mange år! Eg har eit nettverk med fleire bekjente som eg er glad i, men ingen som er naturleg å invitere på kaffi. Har lært meg å like meg sjølv og mitt eige selskap. Eg er min eigen bestevenn! Og eg har hobbyer som eg strives med heime, som bl.a. strikking og maling. 

[Anonym bruker]

Jeg har det som deg. Delvis ufør og har kun unge kollegaer på jobben uten noe til felles med.

Jeg savner også noen på mitt lag. Noen å ta seg en kaffi med, en spasertur, en kinokveld. Noen som heier på meg innimellom. Noen jeg ØNSKER å tilbringe tid sammen med.

Jeg takler ensomheten ved å se gleden i de små ting. Sol i ansiktet, en god lunsj, "friheten" ved å ikke måtte prestere på jobb i samme grad som tidligere, også deltar jeg i diverse grupper på nett- gjerne knyttet til hobbyer jeg har.

Jeg er ensom, men jeg føler jeg har et ok liv alikavel. Kun fordi jeg har div hobbyer.

Hvor i landet holder du til , HI? 

Anonymkode: 8eed1...65d

[Anonym bruker]

Takler det ved å kvitte meg med daukjøtt (man føler seg MYE mindre ensom når man er singel, enn når man ligger i en dobbeltseng der man ikke får kontakt med den andre!) og ved å knytte meg tettere til venner og annet nettverk.

Og jeg har hund. En veldig god venn!
Dersom du er ufør, så tenker jeg at det kanskje vil være OK  for deg å være engasjert i noe frivillig arbeid? Bare på det nivå du makter og ønsker, du skal ikke rekke opp hånda for å bli leder i idrettslaget liksom. Men her hvor jeg bor er det f eks mange pensjonister og andre som er museumsvert, gallerivert eller frivillig i kulturhuset (dvs., de står i billettluka og er brannvakt når det går teaterstykker og konserter). Dette er ikke så belastende, men gir fine møtepunkter med andre, og fine kulturopplevelser.

Dersom du spiller et instrument kan du melde deg inn i et korps, eller hva med å synge i et kor?

Anonymkode: 1255e...fe4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Takler det ved å kvitte meg med daukjøtt (man føler seg MYE mindre ensom når man er singel, enn når man ligger i en dobbeltseng der man ikke får kontakt med den andre!) og ved å knytte meg tettere til venner og annet nettverk.

Og jeg har hund. En veldig god venn!
Dersom du er ufør, så tenker jeg at det kanskje vil være OK  for deg å være engasjert i noe frivillig arbeid? Bare på det nivå du makter og ønsker, du skal ikke rekke opp hånda for å bli leder i idrettslaget liksom. Men her hvor jeg bor er det f eks mange pensjonister og andre som er museumsvert, gallerivert eller frivillig i kulturhuset (dvs., de står i billettluka og er brannvakt når det går teaterstykker og konserter). Dette er ikke så belastende, men gir fine møtepunkter med andre, og fine kulturopplevelser.

Dersom du spiller et instrument kan du melde deg inn i et korps, eller hva med å synge i et kor?

Anonymkode: 1255e...fe4

Jeg ser den der med å bli mindre ensom som singel. Men jeg greier ikke ta skrittet. Først og fremst pga barna, takler ikke å ikke skulle dele all tid med dem, kun ha dem halve tiden. Og hva det vil gjøre med dem å bli skilsmissebarn. I tillegg vet jeg ikke om jeg makter å gjøre alt alene, han bidrar jo med en del praktiske ting i hverdagen, og logistisk også. 

Anonymkode: 3ade8...e78

[TheWitch]

Jeg følte mye på ensomhet før. Er singel og har vært det de siste årene. Men ensomheten forsvant når jeg oppdaget HeyWoman-gruppene på Facebook. Har fått nye venner og mange flere bekjente som mer enn gjerne blir med på en spasertur, lunsj ++ 

Sjekk om det finnes en slik gruppe nær deg om ikke kan du bli med ei lenger unna for så å opprette ei gruppe hos deg. Det er alle mulige folk og fungerer som bare det. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 20.3.2023 den 13.09):

Jeg ser den der med å bli mindre ensom som singel. Men jeg greier ikke ta skrittet. Først og fremst pga barna, takler ikke å ikke skulle dele all tid med dem, kun ha dem halve tiden. Og hva det vil gjøre med dem å bli skilsmissebarn. I tillegg vet jeg ikke om jeg makter å gjøre alt alene, han bidrar jo med en del praktiske ting i hverdagen, og logistisk også. 

Anonymkode: 3ade8...e78

Hva vil det gjøre med dem å IKKE bli skilsmissebarn, da?
Jeg vet hvorfor mine foreldre ble skilt. De hadde det skikkelig dritt sammen, og pappa var veldig mye urimelig mot mamma. Selv følte vi barna alltid på at vi måtte trippe på tærne hjemme, for det var ikke noen god stemning der. 

Hvis jeg hadde fått høre av mamma at hun levde 25 år i den fryseboksen for oss barnas skyld, da hadde jeg faktisk blitt forbanna. For et sånt ansvar vil jeg ikke ha på meg.

Anonymkode: 1255e...fe4