Jeg har blitt så mye såret av mitt livs kjærlighet. Kan det virkelig være slik at nå, etter over 10 år er det meningen at det skal være vår tur?

[Anonym bruker]

Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi møttes i 2012, da hadde han et barn på under året sammen med kona som han nettopp hadde separert seg fra. Vi var mye sammen da og var vel som kjærester å regne selv om skilsmissen ikke hadde rukket å bli et faktum. På samme tid gjør han seg mer markert i et internasjonalt fagmiljø gjennom jobb og er mer utenlands og mer borte. På denne tiden er han utro, legger seg flat og trygler meg om å bli. Jeg blir, men når skilsmissen skal formaliseres, forsvinner han, drar til kona og kontakter ikke meg før mange uker etter med forklaring om at han angrer og må bli hos kona.

Så går det få måneder, han tar kontakt igjen og forteller meg at jeg er den rette osv osv. Han lyver om at skilsmissen er et faktum og jeg biter på. Vi bor i hver vår by så vi ses ikke daglig, men 2-3 helger i måneden. Jeg blir jo mer og mer knyttet til ham og han foreslår å flytte sammen etter hvert, men det går en del tid uten at det skjer noe. Så drar han på nytt et forsvinningsnummer i 2014. Flytter tilbake til kona, det viser seg at de fortsatt er gift og kort tid etter er hun gravid på ny. Det stikker ,ettersom vi har snakket om barn og jeg har ytret ønske om det, men han har fortalt at han ikke vil ha barn igjen på mange år. Samtidig er jeg så nedkjørt og såret at jeg nesten ikke husker hva jeg gjør på den tiden. Etter hvert så møter jeg en ny mann og så begynner eksen å figurere litt i media gjennom jobb. Han er ingen kjendis på noen måte, men relevant innen et fagmiljø. 

Kjærlighetssorgen jeg har for denne mannen ødelegger potensiale med den nye, før jeg merker veldig tydelig at jeg aldri har hatt så sterke følelser for noen andre før, noe som gjør at når han prøver å be om godt vær for tredje gang, så tilgir jeg igjen. Og nå skal han i hvert fall skilles fra kona. Jada, som sist så varer det noen måneder.

Etter hvert så møter jeg en ny mann, vi flytter sammen og får barn og vi har det bra sammen, men vi skiller lag når barna nærmer seg skolealder. Nå har det vært tyst fra "The one" i flere år og selv om jeg på sett og vis har kommet meg over det så bruker jeg mye tid på å tenke på ham, sjekke sosiale medier osv. Kommer frem for et års tid siden at han nå er skilt og bor alene.

Og så, i forrige uke tikker det inn en lang melding fra ham der han forteller om vanskeligheter med både å være i ekteskapet, men også å skulle gå ifra en person han har vært knyttet til i over 20 år. Forteller at han aldri har klart å glemme meg og at det er vondt å innse at han ikke skjønte det tidligere. Han fremsto oppriktig og genuin, men jeg vet ikke. Det er veldig rart å fortsatt ha følelser for en person som har såret en såpass mye. Og jeg har vært en naiv, blind idiot ja, men fortjener likevel bedre.

Men så tenker jeg, det er 11 år siden vi møttes for første gang og 7 år siden aller siste gang vi hadde kontakt. Kan han ha modnet på den tiden? Innset at han kanskje vil være seriøs med meg? Er jo skeptisk. Men jeg har aldri kjent så sterke følelser for noe annet menneske før. 

Anonymkode: 97b57...8a4

[HeiteH]

Mest sannsynlig er han en kødd, og du har aldri vært den viktigste for han, men om du er singel har du ikke så mye å tape (bortsett fra en evt. ny runde sorg).

[Superdolly]

Man vet aldri, og det kan selvsagt ikke utelukkes helt at han nå har innsett at han virkelig elsker deg og bare deg. Jeg ville imidlertid ha vært veldig skeptisk til dette, med tanke på den historien han og du har. Han løy for deg hele tiden. Han løy også for kona samtidig.

Skal jeg gjette vil jeg si at han vet at du står der og venter. All tidligere erfaring har vist det. Og han vil ikke være alene, så da kjører han på og prøver. Om dere ender opp i et forhold, så tenker jeg at du må regne med utroskap og brutte løfter. Men som HeiteH sier, det eneste du har å tape er nok en hjertesorg.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi møttes i 2012, da hadde han et barn på under året sammen med kona som han nettopp hadde separert seg fra. Vi var mye sammen da og var vel som kjærester å regne selv om skilsmissen ikke hadde rukket å bli et faktum. På samme tid gjør han seg mer markert i et internasjonalt fagmiljø gjennom jobb og er mer utenlands og mer borte. På denne tiden er han utro, legger seg flat og trygler meg om å bli. Jeg blir, men når skilsmissen skal formaliseres, forsvinner han, drar til kona og kontakter ikke meg før mange uker etter med forklaring om at han angrer og må bli hos kona.

Så går det få måneder, han tar kontakt igjen og forteller meg at jeg er den rette osv osv. Han lyver om at skilsmissen er et faktum og jeg biter på. Vi bor i hver vår by så vi ses ikke daglig, men 2-3 helger i måneden. Jeg blir jo mer og mer knyttet til ham og han foreslår å flytte sammen etter hvert, men det går en del tid uten at det skjer noe. Så drar han på nytt et forsvinningsnummer i 2014. Flytter tilbake til kona, det viser seg at de fortsatt er gift og kort tid etter er hun gravid på ny. Det stikker ,ettersom vi har snakket om barn og jeg har ytret ønske om det, men han har fortalt at han ikke vil ha barn igjen på mange år. Samtidig er jeg så nedkjørt og såret at jeg nesten ikke husker hva jeg gjør på den tiden. Etter hvert så møter jeg en ny mann og så begynner eksen å figurere litt i media gjennom jobb. Han er ingen kjendis på noen måte, men relevant innen et fagmiljø. 

Kjærlighetssorgen jeg har for denne mannen ødelegger potensiale med den nye, før jeg merker veldig tydelig at jeg aldri har hatt så sterke følelser for noen andre før, noe som gjør at når han prøver å be om godt vær for tredje gang, så tilgir jeg igjen. Og nå skal han i hvert fall skilles fra kona. Jada, som sist så varer det noen måneder.

Etter hvert så møter jeg en ny mann, vi flytter sammen og får barn og vi har det bra sammen, men vi skiller lag når barna nærmer seg skolealder. Nå har det vært tyst fra "The one" i flere år og selv om jeg på sett og vis har kommet meg over det så bruker jeg mye tid på å tenke på ham, sjekke sosiale medier osv. Kommer frem for et års tid siden at han nå er skilt og bor alene.

Og så, i forrige uke tikker det inn en lang melding fra ham der han forteller om vanskeligheter med både å være i ekteskapet, men også å skulle gå ifra en person han har vært knyttet til i over 20 år. Forteller at han aldri har klart å glemme meg og at det er vondt å innse at han ikke skjønte det tidligere. Han fremsto oppriktig og genuin, men jeg vet ikke. Det er veldig rart å fortsatt ha følelser for en person som har såret en såpass mye. Og jeg har vært en naiv, blind idiot ja, men fortjener likevel bedre.

Men så tenker jeg, det er 11 år siden vi møttes for første gang og 7 år siden aller siste gang vi hadde kontakt. Kan han ha modnet på den tiden? Innset at han kanskje vil være seriøs med meg? Er jo skeptisk. Men jeg har aldri kjent så sterke følelser for noe annet menneske før. 

Anonymkode: 97b57...8a4

Vanskelig spørsmål, han har jo vinglet MYE da, men nå er han jo i hvertfall endelig skilt fra kona. Jeg hadde nok vært veldig skeptisk. At han var usikker og at det var vanskelig å gå fra kona og et lite barn er nå en ting, men når han i tillegg til det var utro og både vinglinga med kona og utroskap gjentok seg gang på gang så hadde jeg nok vært veldig skeptisk. 

Anonymkode: e8aaa...8e8

[Anonym bruker]

Han er et rasshøl og han har ikke forandret seg. Trolig et det en diagnose her. Han har såret deg gang på gang og uten skam tar han kontakt med deg. 
Denne mannen er kun i stand til å elske seg selv. 
Du må da selv forstå dette?

Anonymkode: 61f92...7ee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Han er et rasshøl og han har ikke forandret seg. Trolig et det en diagnose her. Han har såret deg gang på gang og uten skam tar han kontakt med deg. 
Denne mannen er kun i stand til å elske seg selv. 
Du må da selv forstå dette?

Anonymkode: 61f92...7ee

For et ufyselig svar

Anonymkode: 3f11a...6d3

[Den perfekte mor, påan igjen]

Noen er bare ikke monogame, og han her er nok en av de. Det er strengt tatt ikke noe galt i det bare man spiller mer åpne kort, og det gjør ikke denne. Han lyver, bedrar og er utro. Det er personlighetstrekk som er vanskelig å kombinere med et forhold.

[Anonym bruker]

Denne mannen har kjørt minst dobbelt hele tiden du har kjent ham, HI.

Han har brukt og utnyttet deg og såret deg utilgivelig flere ganger.

Nå tar han kontakt igjen og fokuset hans er hvor vanskelig alt har vært for ham...

 

Jeg tror du gjør en stor tabbe om du blir sammen med denne mannen. Men om du likevel gir ham en sjanse - bland for all del ikke barnet ditt inn i dette rotet denne mannen omgir seg med.

Du vet han har mer enn et tiår med notorisk utroskap bak seg, ingenting tilsier at han vil slutte å være utro, selv om det nå blir dere. Noen menn er slik, deres egne behov settes foran og over alle andres, uansett og alltid.

Så hva du enn gjør, IKKE bland ditt barn inn i noe med denn mannen. Vurder også om du har råd til å ta sjansen på å bli såret av ham flere ganger, hvor mye tid du kan kaste bort. Sjansen på at han faktisk har endret seg tror jeg er mindre sannsynlig, siden fokuset hans fremdeles synes å sentrere seg rundt hans egen navle.

Kanskje du skulle la ham smake litt av sin egen medisin, si det at han hadde mange sjanser, han sviktet hver eneste gang, du ønsker ikke ham inn i livet ditt igjen.

Noen ganger i livet kan man møte en person som "alt" klaffer med, men at man likevel er for ulike på ett eller få områder som gjør det å dele livet umulig. Det beste da er å akseptere det.

Jeg tror du bør vurdere å ta en samtale med en psykolog også, HI, for det er noe i deg som gjør at du tok ham tilbake så mange ganger, tross at han bevisst lurte deg trill rundt gang på gang på gang. Han tråkket på deg utallige ganger, såret og sviktet, og gjorde det på nytt og på nytt. Finn ut hvorfor du ikke greide å sette grenser for deg selv, for hvis du ikke blir bevisst det risikerer du å kaste bort de neste ti årene på denne mannen.

Hva ville du rådet barnet ditt til å gjøre, om barnet hadde en slik eks i sin fortid som nå kom tilbake?

Anonymkode: 13d15...f98

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Han er et rasshøl og han har ikke forandret seg. Trolig et det en diagnose her. Han har såret deg gang på gang og uten skam tar han kontakt med deg. 
Denne mannen er kun i stand til å elske seg selv. 
Du må da selv forstå dette?

Anonymkode: 61f92...7ee

Fornuften min er helt enig med deg, og skriker at jeg skal glemme og blokkere. Samtidig har han vist sider som viser så mange nyanser av han. Ja, han har oppført seg dritt, men er jo ikke disse handlingene bare. Han er et menneske både på godt og vondt, og veldig mye godt. Husker jeg hadde en prat jeg hadde med hans nærmeste kompis for flere år siden. Han la ikke skjul på at han visste at han hadde vært utro ved to anledninger, og en av dem mot meg, men at han var overbevist om at det hadde blitt med de to gangene rett og slett fordi han var en person vanskelig lot seg blende kun av fine, spennende damer i umiddelbar nærhet der og da, men at han også dessverre kanskje hadde mer enn en kjærlighet i livet foruten barna(daværende kona og jeg) og at kona var spesiell for ham, men at hun overhodet ikke var noe enkel å leve sammen med. Og det samme gjaldt ham selv.

Jeg tenker jo også litt at jeg har det godt i livet her jeg er nå. Jeg er ikke avhengig av at han skal oppfylle noen av mine drømmer(barn, bryllup etc)

Jeg har barna mine som er alt for meg, gode folk rundt meg, jeg trives i jobben og har god helse. Han kan ikke ta dette fra meg, han kan bare tilføre meg noe bra og i verste fall ikke tilføre meg noe som helst. Men det er klart, vi kan aldri starte med blanke ark noensinne. Det vet jeg og det må jeg bare akseptere hvis jeg skulle gi en sjanse. Og jeg merker at den kraften og den begjæret jeg har til å løpe rett i armene hans fortsatt er der, men at jeg også har fått en evne til å beherske meg og stoppe opp, som jeg manglet før. Om det tyder på at forelskelse og følelser faktisk har bleknet ørlite grann eller om jeg har bygget meg opp en forsvarsmur mot ham vet jeg ikke? Kanskje jeg ikke begjærer ham like sterkt på avstand lenger, men at det kan bli en utfordring å møtes over fire øyne igjen.

 

Anonymkode: 97b57...8a4

[ReneRene]

Han har selvfølgelig ikke forandret seg eller blitt mer moden. Han ville aldri vært så selvsikker som å sende deg en melding nå da. Du er den han vet er det med åpne armer hver gang han trenger det, og så vil han stille av igjen eller være utro igjen. Han har null respekt for deg, for hadde han hatt det så hadde han ikke tatt kontakt med en lang redegjørelse som kun handler om ham. Hvor vanskelig han har hatt det, og hvor mye han ønsker at han forsto ting og bla bla. Hva med deg da, og det han gjorde mot deg gang på gang? Det er liksom han det er synd på og som du skal ta tilbake? 

Men her du hva? Du kommer til å ta ham tilbake. Kanskje det er like greit også, for du kommer plutselig en dag etter å ha vært med ham en stund våkne og lure på hva i all verden du har brukt mange år på å komme over. Så gjør gjerne den erfaringen. Jeg er ikke ironisk altså. 

[ReneRene]

ReneRene skrev (2 minutter siden):

Han har selvfølgelig ikke forandret seg eller blitt mer moden. Han ville aldri vært så selvsikker som å sende deg en melding nå da. Du er den han vet er det med åpne armer hver gang han trenger det, og så vil han stikke av igjen eller være utro igjen. Han har null respekt for deg, for hadde han hatt det så hadde han ikke tatt kontakt med en lang redegjørelse som kun handler om ham. Hvor vanskelig han har hatt det, og hvor mye han ønsker at han forsto ting og bla bla. Hva med deg da, og det han gjorde mot deg gang på gang? Det er liksom han det er synd på og som du skal ta tilbake? 

Men vet du hva? Du kommer til å ta ham tilbake. Kanskje det er like greit også, for du kommer plutselig en dag etter å ha vært med ham en stund våkne og lure på hva i all verden du har brukt mange år på å komme over. Så gjør gjerne den erfaringen. Jeg er ikke ironisk altså. 

 

Endret 18. mars 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Fornuften min er helt enig med deg, og skriker at jeg skal glemme og blokkere. Samtidig har han vist sider som viser så mange nyanser av han. Ja, han har oppført seg dritt, men er jo ikke disse handlingene bare. Han er et menneske både på godt og vondt, og veldig mye godt. Husker jeg hadde en prat jeg hadde med hans nærmeste kompis for flere år siden. Han la ikke skjul på at han visste at han hadde vært utro ved to anledninger, og en av dem mot meg, men at han var overbevist om at det hadde blitt med de to gangene rett og slett fordi han var en person vanskelig lot seg blende kun av fine, spennende damer i umiddelbar nærhet der og da, men at han også dessverre kanskje hadde mer enn en kjærlighet i livet foruten barna(daværende kona og jeg) og at kona var spesiell for ham, men at hun overhodet ikke var noe enkel å leve sammen med. Og det samme gjaldt ham selv.

Jeg tenker jo også litt at jeg har det godt i livet her jeg er nå. Jeg er ikke avhengig av at han skal oppfylle noen av mine drømmer(barn, bryllup etc)

Jeg har barna mine som er alt for meg, gode folk rundt meg, jeg trives i jobben og har god helse. Han kan ikke ta dette fra meg, han kan bare tilføre meg noe bra og i verste fall ikke tilføre meg noe som helst. Men det er klart, vi kan aldri starte med blanke ark noensinne. Det vet jeg og det må jeg bare akseptere hvis jeg skulle gi en sjanse. Og jeg merker at den kraften og den begjæret jeg har til å løpe rett i armene hans fortsatt er der, men at jeg også har fått en evne til å beherske meg og stoppe opp, som jeg manglet før. Om det tyder på at forelskelse og følelser faktisk har bleknet ørlite grann eller om jeg har bygget meg opp en forsvarsmur mot ham vet jeg ikke? Kanskje jeg ikke begjærer ham like sterkt på avstand lenger, men at det kan bli en utfordring å møtes over fire øyne igjen.

 

Anonymkode: 97b57...8a4

Hi, du skriver at i verste fall tilfører han deg ikke noe som helst.

Jeg er uenig i det. I verste fall sårer han deg mer enn noen gang tidligere. I verste fall svikter han både deg og dine barn. I verste fall blir du varig skadet slik at du ikke vil greie å stole på andre menn igjen. I verste fall kan du gå helt i kjelleren som igjen kan gå utover din helse, din jobb og dine barn.

Anonymkode: 13d15...f98

[Anonym bruker]

Det heter narsissist. Bare sett deg å les deg opp så vil du nok kjenne igjen «the one». Spring fort motsatt vei og blokker fortere enn svint

Anonymkode: 0e10e...2d4

[Anonym bruker]

Jeg har vært der du er. 

Min første kjærlighet klarte jeg aldri å glemme. Vi hadde sporadisk kontakt, noen ganger med mange år imellom. Det var alltid han som plutselig ikke svarte mer. Jeg ble gående å lure og lengte. 

Så plutselig møttes vi helt tilfeldig på en fest. Det sa PANG for oss begge og vi tok opp kontakten (igjen) Han var i en dårlig forhold, de hadde to små barn. Vi meldte og ringte hverandre daglig og møttes flere ganger på gåturer. Men kysset aldri. Holdt litt hender og ga en klem, men ikke mer fysiske enn det. 

Etter mye om og men, ble det slutt mellom han og samboeren. Jeg dro til han første ledige helga og vi hadde det helt fantastisk. Vi snakket om fremtiden og alt vi hadde lyst til å gjøre sammen. Holdt kontakten en stund også ble han borte. Da jeg endelig fikk kontakt, kunne han fortelle at han måtte finne seg selv og bli kjent med seg selv som singel voksen og det var det. Hørte aldri noe mer. 

Jeg satt igjen tilbake med mange spørsmål og en ny kjærlighetssorg å håndtere. Jeg følte meg som null verdt og dum som et brød for å ha trodd på ham enda én gang. 

Nå er jeg endelig ferdig med ham og det kjennes bra ut. 

Anonymkode: e5fc4...9a9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Hi, du skriver at i verste fall tilfører han deg ikke noe som helst.

Jeg er uenig i det. I verste fall sårer han deg mer enn noen gang tidligere. I verste fall svikter han både deg og dine barn. I verste fall blir du varig skadet slik at du ikke vil greie å stole på andre menn igjen. I verste fall kan du gå helt i kjelleren som igjen kan gå utover din helse, din jobb og dine barn.

Anonymkode: 13d15...f98

Du har så rett, så rett. Jeg merket allerede mens jeg skrev det at det stemmer ikke. I verste fall kan han faktisk ta noe av det mest dyrebare fra meg, og det kan være starten på slutten for meg. Jeg har vel bare tenkt at det har gått bra til nå og jeg er sterk psykisk, selvsagt klarer jeg nok en elendig avvisning, jeg er jo vant til det og forberedt. Men menneskers psyke er uforutsigbar og skjør. Kanskje det ikke går bra denne gangen. 

Jeg har også tenkt en stund på å booke psykolog, det har bare ikke blitt noe av. Men kanskje jeg skulle gjort det for å forklare situasjonen nå. Få litt tips og råd derfra. 

Vil også bare tilføre at hvis jeg gir en ny sjanse så hadde jeg aldri i livet gått med på å involvere barn og hjem på lang tid. Jeg trives uansett så godt her jeg bor nå at jeg hadde mer enn gjerne vært særboere i mange, mange år. 

Anonymkode: 97b57...8a4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Du har så rett, så rett. Jeg merket allerede mens jeg skrev det at det stemmer ikke. I verste fall kan han faktisk ta noe av det mest dyrebare fra meg, og det kan være starten på slutten for meg. Jeg har vel bare tenkt at det har gått bra til nå og jeg er sterk psykisk, selvsagt klarer jeg nok en elendig avvisning, jeg er jo vant til det og forberedt. Men menneskers psyke er uforutsigbar og skjør. Kanskje det ikke går bra denne gangen. 

Jeg har også tenkt en stund på å booke psykolog, det har bare ikke blitt noe av. Men kanskje jeg skulle gjort det for å forklare situasjonen nå. Få litt tips og råd derfra. 

Vil også bare tilføre at hvis jeg gir en ny sjanse så hadde jeg aldri i livet gått med på å involvere barn og hjem på lang tid. Jeg trives uansett så godt her jeg bor nå at jeg hadde mer enn gjerne vært særboere i mange, mange år. 

Anonymkode: 97b57...8a4

Jeg føler med deg, for det er ikke lett når noen kommer slik fra fortiden og rører rundt i gamle følelser og gamle sår.

Men jeg tror du har minst like mye å tape, kanskje mer, enn du har å ev. vinne, om han mot all formodning omsider har blitt moden og begynt å behandle andre med respekt og omtanke og ikke lenger trenger bekreftelser gjennom utroskap.

Bestill en slik psykologtime, for jeg tror det er viktig for deg å finne ut hvorfor du tok ham tilbake så mange ganger tross at han behandlet deg så forferdelig dårlig.

Selv om du fortsetter som særboer så er det etter min mening en stor risiko for deg å ta. Dere bodde jo ikke sammen før heller, slik jeg forstår, så det er ingenting som stopper ham fra å fortsette som før. Dessverre er det slik at han har erfaring med at du alltid vil være der når han gidder, at du tilgir hva som helst. Det gjør at det nok ikke er noen grunn for ham å endre seg vesentlig, for han stoler på at du uansett vil ta ham tilbake. Særboere eller samboere, jeg tror denne mannen kan ødelegge deg like mye uansett.

Ta noen psykologtimer, for du har altfor mye å miste til å ikke nøste opp i hvorfor du den gang stadig tilga og tok ham tilbake... og ikke minst hvorfor du fremdeles i dag faktisk vurderer å ta ham tilbake, selv etter alt han har gjort. En ting er din egen potensielle smerte, men om du går rett i kjelleren pga. ham så risikerer du at det indirekte i lang tid kan gå utover barna dine også.

Anonymkode: 13d15...f98

[the amazing spidermamma]

Det kan godt hende at han mener det han sier akkurat nå. 

 Men gi ham et par år med hverdager, så er det store muligheter for at han havner utpå igjen. 

Jeg tror du innerst inne vet at dette ikke er lurt. 

[Anonym bruker]

Han er kåt og vant til at du er klar. Det er alt.

Anonymkode: 9e6e3...40f

[Anonym bruker]

Mest sannsynlig fikk kona tilslutt nok og han fikk ikke komme tilbake. Han høres notorisk utro ut, og jeg tror ikke du får et langvarig og stabilt forhold med han. Selv etter så mange år. Du var jo ikke nummer én for han da, og du kommer nok dessverre aldri til å bli det. 

Anonymkode: 7a630...9fb

[Anonym bruker]

Fool me once…

Anonymkode: 738d2...df6

[Anonym bruker]

Hør på disse kloke damene og ikke utsett deg selv for dette. 

Anonymkode: 724e8...721

[Gjest Danida]

løøøøøøøp...!

[Anonym bruker]

Han vil jo bare ha mus og det koster han ingen verdens ting å drite i barna for å få seg et ligg. Du er villig til å spre bena selv om han har bedratt deg og løyet deg rett opp i fjeset over flere år så dere passer jo godt sammen.

Anonymkode: c30cf...185

[frk Nilsen]

Danida skrev (9 timer siden):

løøøøøøøp...!

Langt unna!