Gå til innhold

Er det tredje skiftet fordelt jevnt hos dere?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har en tavle på kjøkkenet der alt som skal huskes noteres. Vi har en runde på neste ukes aktiviteter hver lørdag, sammen med middagsplan. Dette gjør vi sammen, og organiserer egen hverdag ut i fra tavlen. Dette fungerer bra for oss. 

Anonymkode: b88c6...f7e

Videoannonse
Annonse
Skrevet
ReneRene skrev (16 timer siden):

Jeg syns det er helt merkelig at slike spørsmål fremdeles stilles. Jeg blir mildt sagt overrasket over ikke bare at kvinner fremdeles tar mest av oppgavene,men at de i tillegg både forsvarer det og syns at det er greit. Det er som om tiden har stått stille siden 50- tallet noen ganger, og det aller verste er valg av menn disse kvinnene tar. Hva kommer det av? Er det dårlige rollemodeller i fedre, eller hva er grunnen egentlig? 

Det er en selvfølge at begge bidrar like mye i et forhold. Ikke noe annet enn en selvfølge. 

Da ligger du langt foran samfunnet da, om dette er så merkelig for deg. For det er jo slik det er. 
På generelt grunnlag tar kvinner mest av dette skiftet. Så finnes unntakene. 
Jeg tror at mye av årsaken er at kvinner og menn har forskjellig standard. Jeg tror at kvinner for ofte må ha orden på detaljnivå.

Hos oss. Ungene kommer hjem fra skolen med dressen dekket av søle. Mannen kan spyle av i dusjen og henge til tørk. 10 minutter.  Dressen er fri for fin sand men er kanskje litt skjoldete. Det viktigste er at de ikke drysser tørr sand utover og at klærne er tørre. Ungene driter i det. Leke er gøy uansett. 
Jeg derimot vasker dressen, må tromle den tørr, halvveis i tromlinga må den vrenges den er likevel ikke helt tør og må vrenges igjen. Til slutt må den henges opp på badet slik at den er klar til neste dag. Og selvsagt, jeg vasker jo ikke bare dressen, så jeg slenger inn noe mer som også må tørkes og henges. Tidsbruk, aner ikke. 😂 Mitt valg, ungene mine har det bra uansett. 

Middag, mannen synes fiskepinner og potetstappe er ok. Det tar 30 minutter. Jeg hater slik mat. Jeg lager ovnsbakt laks med rotgrønnsaker. Skrelle og kutte grønnsaker tar jo nesten 30 minutter. Så skal de bakes i ovnen. Ungene spiser begge deler, jeg velger det som tar lengst tid. 
Ungene har klart å gå inn med sølete sko. Mannen tørker der de har gått, 5 minutter, jeg feier over hele gulvet når jeg først er i gang 25 minutter.

Siden vi er tre jenter med langt hår så blir sluket noen ganger tregt i dusjen. Mannen tømmer sluket og vasker det, jeg tømmer sluket og vasker det OG dusjvegger (siden såpe og svamper er fremme) og jeg liker rent bad  Mannen min er også renslig men litt skygge på dusjvegger plager han ikke  det vaskes ca hver 14 dag på glassveggene  

Minste har blødd neseblod i senga. To dråper blod på putetrekket, mannen kan finne på å snu puta, (fordi vi trolig snart skal skifte uansett)  jeg skifter på senga og har det kommet på puta så må den vaskes og tromles. 

Jeg har en annen standard enn mannen. Hans valg er ikke feil og jeg kan ikke forlange han har samme syn som meg. 
Så det overrasker ikke meg, og rundt mye av dette må kvinnen selv ta ansvar. Jeg klarer ikke gi faen slik mannen min klarer. Livet ruller fint avgårde med mannens standard. Hvorfor er egentlig standarden til den mest pirkete korrekt?

Når jeg er på jobbreise har ungene det bra. De har tørt tøy. De følges opp med aktiviteter og mannen fikser alt, på sin måte. Huset står og det er rent nok. 

Anonymkode: ace21...45f

Skrevet

Som turnusarbeidere begge to er det naturlig at den som er hjemme gjør det som må gjøres. Har tavle på kjøkkenet hvor vi hver søndag skriver på hva alle skal i løpet av uka og bestemmer middager for hele den kommende uka. Er gull verdt med en slik plan.

Anonymkode: e7d34...dce

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Da ligger du langt foran samfunnet da, om dette er så merkelig for deg. For det er jo slik det er. 
På generelt grunnlag tar kvinner mest av dette skiftet. Så finnes unntakene. 
Jeg tror at mye av årsaken er at kvinner og menn har forskjellig standard. Jeg tror at kvinner for ofte må ha orden på detaljnivå.

Hos oss. Ungene kommer hjem fra skolen med dressen dekket av søle. Mannen kan spyle av i dusjen og henge til tørk. 10 minutter.  Dressen er fri for fin sand men er kanskje litt skjoldete. Det viktigste er at de ikke drysser tørr sand utover og at klærne er tørre. Ungene driter i det. Leke er gøy uansett. 
Jeg derimot vasker dressen, må tromle den tørr, halvveis i tromlinga må den vrenges den er likevel ikke helt tør og må vrenges igjen. Til slutt må den henges opp på badet slik at den er klar til neste dag. Og selvsagt, jeg vasker jo ikke bare dressen, så jeg slenger inn noe mer som også må tørkes og henges. Tidsbruk, aner ikke. 😂 Mitt valg, ungene mine har det bra uansett. 

Middag, mannen synes fiskepinner og potetstappe er ok. Det tar 30 minutter. Jeg hater slik mat. Jeg lager ovnsbakt laks med rotgrønnsaker. Skrelle og kutte grønnsaker tar jo nesten 30 minutter. Så skal de bakes i ovnen. Ungene spiser begge deler, jeg velger det som tar lengst tid. 
Ungene har klart å gå inn med sølete sko. Mannen tørker der de har gått, 5 minutter, jeg feier over hele gulvet når jeg først er i gang 25 minutter.

Siden vi er tre jenter med langt hår så blir sluket noen ganger tregt i dusjen. Mannen tømmer sluket og vasker det, jeg tømmer sluket og vasker det OG dusjvegger (siden såpe og svamper er fremme) og jeg liker rent bad  Mannen min er også renslig men litt skygge på dusjvegger plager han ikke  det vaskes ca hver 14 dag på glassveggene  

Minste har blødd neseblod i senga. To dråper blod på putetrekket, mannen kan finne på å snu puta, (fordi vi trolig snart skal skifte uansett)  jeg skifter på senga og har det kommet på puta så må den vaskes og tromles. 

Jeg har en annen standard enn mannen. Hans valg er ikke feil og jeg kan ikke forlange han har samme syn som meg. 
Så det overrasker ikke meg, og rundt mye av dette må kvinnen selv ta ansvar. Jeg klarer ikke gi faen slik mannen min klarer. Livet ruller fint avgårde med mannens standard. Hvorfor er egentlig standarden til den mest pirkete korrekt?

Når jeg er på jobbreise har ungene det bra. De har tørt tøy. De følges opp med aktiviteter og mannen fikser alt, på sin måte. Huset står og det er rent nok. 

Anonymkode: ace21...45f

Jeg merket her at jeg kjenner meg veldig godt igjen i mannen din. Godt nok er godt nok. De eneste gangene vinterdressene til ungene ble vasket, var hvis de hadde hatt tisseuhell i dem eller etter siste bruk i sesongen 😅

Anonymkode: 33698...fd2

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Da ligger du langt foran samfunnet da, om dette er så merkelig for deg. For det er jo slik det er. 
På generelt grunnlag tar kvinner mest av dette skiftet. Så finnes unntakene. 
Jeg tror at mye av årsaken er at kvinner og menn har forskjellig standard. Jeg tror at kvinner for ofte må ha orden på detaljnivå.

Hos oss. Ungene kommer hjem fra skolen med dressen dekket av søle. Mannen kan spyle av i dusjen og henge til tørk. 10 minutter.  Dressen er fri for fin sand men er kanskje litt skjoldete. Det viktigste er at de ikke drysser tørr sand utover og at klærne er tørre. Ungene driter i det. Leke er gøy uansett. 
Jeg derimot vasker dressen, må tromle den tørr, halvveis i tromlinga må den vrenges den er likevel ikke helt tør og må vrenges igjen. Til slutt må den henges opp på badet slik at den er klar til neste dag. Og selvsagt, jeg vasker jo ikke bare dressen, så jeg slenger inn noe mer som også må tørkes og henges. Tidsbruk, aner ikke. 😂 Mitt valg, ungene mine har det bra uansett. 

Middag, mannen synes fiskepinner og potetstappe er ok. Det tar 30 minutter. Jeg hater slik mat. Jeg lager ovnsbakt laks med rotgrønnsaker. Skrelle og kutte grønnsaker tar jo nesten 30 minutter. Så skal de bakes i ovnen. Ungene spiser begge deler, jeg velger det som tar lengst tid. 
Ungene har klart å gå inn med sølete sko. Mannen tørker der de har gått, 5 minutter, jeg feier over hele gulvet når jeg først er i gang 25 minutter.

Siden vi er tre jenter med langt hår så blir sluket noen ganger tregt i dusjen. Mannen tømmer sluket og vasker det, jeg tømmer sluket og vasker det OG dusjvegger (siden såpe og svamper er fremme) og jeg liker rent bad  Mannen min er også renslig men litt skygge på dusjvegger plager han ikke  det vaskes ca hver 14 dag på glassveggene  

Minste har blødd neseblod i senga. To dråper blod på putetrekket, mannen kan finne på å snu puta, (fordi vi trolig snart skal skifte uansett)  jeg skifter på senga og har det kommet på puta så må den vaskes og tromles. 

Jeg har en annen standard enn mannen. Hans valg er ikke feil og jeg kan ikke forlange han har samme syn som meg. 
Så det overrasker ikke meg, og rundt mye av dette må kvinnen selv ta ansvar. Jeg klarer ikke gi faen slik mannen min klarer. Livet ruller fint avgårde med mannens standard. Hvorfor er egentlig standarden til den mest pirkete korrekt?

Når jeg er på jobbreise har ungene det bra. De har tørt tøy. De følges opp med aktiviteter og mannen fikser alt, på sin måte. Huset står og det er rent nok. 

Anonymkode: ace21...45f

Det er ikke at jeg ligger foran samfunnet, for så uvanlig er det tross alt ikke. Jeg syns det er helt merkelig uansett, at menn liksom skal være de som tar seg av vedlikehold og bil, men kvinner skal være som det, å føle prestisje i klesvask og matlaging. Du har høyere standard og tenker at det er en bra ting, på akkurat de områdene. 

Jeg kunne ikke brydd meg mindre. Jeg lager mat fordi jeg liker god mat, men menn har aldri servert dårligere mat her. Jeg syns det er helt merkelig jeg, uansett hvor utbredt det fremdeles er med handy menn og huslige kvinner. 

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Da ligger du langt foran samfunnet da, om dette er så merkelig for deg. For det er jo slik det er. 
På generelt grunnlag tar kvinner mest av dette skiftet. Så finnes unntakene. 
Jeg tror at mye av årsaken er at kvinner og menn har forskjellig standard. Jeg tror at kvinner for ofte må ha orden på detaljnivå.

Hos oss. Ungene kommer hjem fra skolen med dressen dekket av søle. Mannen kan spyle av i dusjen og henge til tørk. 10 minutter.  Dressen er fri for fin sand men er kanskje litt skjoldete. Det viktigste er at de ikke drysser tørr sand utover og at klærne er tørre. Ungene driter i det. Leke er gøy uansett. 
Jeg derimot vasker dressen, må tromle den tørr, halvveis i tromlinga må den vrenges den er likevel ikke helt tør og må vrenges igjen. Til slutt må den henges opp på badet slik at den er klar til neste dag. Og selvsagt, jeg vasker jo ikke bare dressen, så jeg slenger inn noe mer som også må tørkes og henges. Tidsbruk, aner ikke. 😂 Mitt valg, ungene mine har det bra uansett. 

Middag, mannen synes fiskepinner og potetstappe er ok. Det tar 30 minutter. Jeg hater slik mat. Jeg lager ovnsbakt laks med rotgrønnsaker. Skrelle og kutte grønnsaker tar jo nesten 30 minutter. Så skal de bakes i ovnen. Ungene spiser begge deler, jeg velger det som tar lengst tid. 
Ungene har klart å gå inn med sølete sko. Mannen tørker der de har gått, 5 minutter, jeg feier over hele gulvet når jeg først er i gang 25 minutter.

Siden vi er tre jenter med langt hår så blir sluket noen ganger tregt i dusjen. Mannen tømmer sluket og vasker det, jeg tømmer sluket og vasker det OG dusjvegger (siden såpe og svamper er fremme) og jeg liker rent bad  Mannen min er også renslig men litt skygge på dusjvegger plager han ikke  det vaskes ca hver 14 dag på glassveggene  

Minste har blødd neseblod i senga. To dråper blod på putetrekket, mannen kan finne på å snu puta, (fordi vi trolig snart skal skifte uansett)  jeg skifter på senga og har det kommet på puta så må den vaskes og tromles. 

Jeg har en annen standard enn mannen. Hans valg er ikke feil og jeg kan ikke forlange han har samme syn som meg. 
Så det overrasker ikke meg, og rundt mye av dette må kvinnen selv ta ansvar. Jeg klarer ikke gi faen slik mannen min klarer. Livet ruller fint avgårde med mannens standard. Hvorfor er egentlig standarden til den mest pirkete korrekt?

Når jeg er på jobbreise har ungene det bra. De har tørt tøy. De følges opp med aktiviteter og mannen fikser alt, på sin måte. Huset står og det er rent nok. 

Anonymkode: ace21...45f

Også har du de mennene som ikke skyller dressen, men lar den ligge i en haug på gulvet i gangen. Han som lar skitne hansker ligge i dagesvis, sånn at kattene får goood tid til å ligge oppå den og røyte sånn at de tilslutt MÅ vaskes, men ikke av mannen. Han som syns det er helt ok å handle middag fra ferskvaren på Meny hver dag, men som også glemmer at det har man ikke råd til når man skal mette 6 mager... 

 

Anonymkode: 2df7c...ec5

Skrevet

Hvordan får dere til "rettferdig" fordeling dere som har det? Jeg lurer oppriktig for jeg er ganske fortvilt! Hos oss går det ikke på standard (mener jeg i alle fall..). Klær må vaskes, søppel tas ut, kopper inn i oppvaskmaskinen,  gaver må handles, ungene må minnes på ting, kjøring må organiseres.. Mannen min bare lar det gå så lang tid at jeg tar det til slutt, og da får jeg beskjed om at jeg er for rask.. I tillegg har min mann to kroniske sykdommer,  og det gjør meg noen ganger usikker på om jeg forventer for mye av han. Hvis jeg tar opp ting blir det så utrolig stemning, og jeg blir usikker på om alt dette foregår i hodet mitt.. Huff, jeg er så glad i han, men dette tærer rett og slett på forholdet.. Vi har vært i terapi, men det hjelper kun en kort periode.

Anonymkode: 4d52c...c17

Skrevet
ReneRene skrev (18 minutter siden):

Det er ikke at jeg ligger foran samfunnet, for så uvanlig er det tross alt ikke. Jeg syns det er helt merkelig uansett, at menn liksom skal være de som tar seg av vedlikehold og bil, men kvinner skal være som det, å føle prestisje i klesvask og matlaging. Du har høyere standard og tenker at det er en bra ting, på akkurat de områdene. 

Jeg kunne ikke brydd meg mindre. Jeg lager mat fordi jeg liker god mat, men menn har aldri servert dårligere mat her. Jeg syns det er helt merkelig jeg, uansett hvor utbredt det fremdeles er med handy menn og huslige kvinner. 

Det er ikke helt dette det tredje skiftet handler om, selv om det ofte er en del av det. 

Det handler om hvem som har oversikten over alt som må gjøres, ikke nødvendigvis hvem som gjør hva.

F.eks hvem som husker på at ullklærne må vaskes fordi det blir kaldt til uka, hvem som passer på at det er melk i kjøleskapet, brød til matboksen, pølser til turdag på torsdag, bursdsgspresang klar til bestemor som har bursdag i helga, millioner av alle disse tingene som må tenkes på for at familien skal gå rundt. 

Skrevet
the amazing spidermamma skrev (4 minutter siden):

Det er ikke helt dette det tredje skiftet handler om, selv om det ofte er en del av det. 

Det handler om hvem som har oversikten over alt som må gjøres, ikke nødvendigvis hvem som gjør hva.

F.eks hvem som husker på at ullklærne må vaskes fordi det blir kaldt til uka, hvem som passer på at det er melk i kjøleskapet, brød til matboksen, pølser til turdag på torsdag, bursdsgspresang klar til bestemor som har bursdag i helga, millioner av alle disse tingene som må tenkes på for at familien skal gå rundt. 

Jeg kommenterte et innlegg. Ja, men det er jo merkelig at kvinner ser på det som sin plikt å gjøre den jobben. At de frivillig påtar seg det fordi de tenker at det er gøy eller at de liker det, ok. Men hvorfor menn da syns det er ok, blir et spørsmål. Ikke vet jeg, men jeg syns det er rart. 

Skrevet

Anbefaler alle å sjekke ut «det tredje skiftet» på Instagram 

 

Anonymkode: 2df7c...ec5

Skrevet
Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Hvordan får dere til "rettferdig" fordeling dere som har det? Jeg lurer oppriktig for jeg er ganske fortvilt! Hos oss går det ikke på standard (mener jeg i alle fall..). Klær må vaskes, søppel tas ut, kopper inn i oppvaskmaskinen,  gaver må handles, ungene må minnes på ting, kjøring må organiseres.. Mannen min bare lar det gå så lang tid at jeg tar det til slutt, og da får jeg beskjed om at jeg er for rask.. I tillegg har min mann to kroniske sykdommer,  og det gjør meg noen ganger usikker på om jeg forventer for mye av han. Hvis jeg tar opp ting blir det så utrolig stemning, og jeg blir usikker på om alt dette foregår i hodet mitt.. Huff, jeg er så glad i han, men dette tærer rett og slett på forholdet.. Vi har vært i terapi, men det hjelper kun en kort periode.

Anonymkode: 4d52c...c17

Hos oss tok nok jeg det meste automatisk helt i starten, men innså at det ble for mye for meg. Vi hadde en samtale om det, og så fordelte vi rett og slett oppgavene oss i mellom. Han har hele ansvaret for sin familie når det kommer til å innhente ønsker, tenke ut og handle inn gaver, se over finklær før besøk på sin side, minne ungene på å skifte klær osv., mens jeg har tilsvarende ansvar for min side av familien. Dette er ikke fordi vi ikke er glade i hverandre sine familier, men for å fordele noe som vi begge synes er litt stressende. Hadde f.eks. jeg elsket shopping og gaver, hadde jeg sikkert tatt alt, men jeg hater alt slikt. 

Videre fordelte vi ungene oss i mellom, to hver, der vi har hovedansvaret for å ha oversikt over og handle inn til bursdager de skal i, kontakt med foresatte til vennene deres for å avtale ting som f.eks. overnatting osv. Dette har vi løst ved å kun gi ut telefonnummeret til den ene av oss. 

Osv., vi måtte rett og slett ta en gjennomgang på alt som ligger under det tredje skiftet, og annet vi gjør og har ansvar for hjemme. For min del har det ikke vært noe problem å la være å gjøre hans jobb fordi han tross alt gjør sin jobb, om enn kanskje litt annerledes og mer i siste liten enn meg (i hvert fall i starten).

Anonymkode: 33698...fd2

Skrevet

Nei.. denne oppgaven fikk jeg alene da pappaen til første barnet mitt bestemte seg for å flytte vekk og slippe alt. Så fikk jeg et barn til med en jeg er i et forhold med, men er fortsatt ganske alene om det meste- og synes det stortsett er veldig slitsomt å bo med han, fordi når man bor sammen med noen- forventer man jo noe. Og da blir man skuffa, sint, frustrert og lei seg når de forventningene ikke blir møtt.. Det var lettere å bo alene. 

Skrevet

Jeg er skilt.  Eksmannen min "hjalp til" hjemme.  Nå er alt mitt ansvar og ting fungerer fint.  Jeg slipper å irritere meg over en gratispassasjer.  Problemet med mannen var følgende.  

  • Ingenting var hans ansvar.  Når jeg tildelte oppgaver til ham oppførte han seg som en drittunge, det var urettferdig, han var sliten, det var unødvendig, hvorfor kunne ikke jeg heller gjøre det...
  • Det lille han gjorde ble halvgjort.  Han støvsugde midt på gulvet og hvis jeg påpekte at det fremdeles var skittent under sofaen ble han sur.  Det er unødvendig å støvsuge grundig hver gang man støvsuger, men det må gjøres av og til.  Det samme gjelder alle oppgaver, det er greit med lettvinte middager noen ganger, men ikke hver dag...  
  • Jeg mistet fullstendig respekten for en mann som argumenterte for at han ikke så/visste/husket/var klar over at barn i vekst trenger nye klær og sko av og til, at noen må handle når kjøleskapet begynner å bli tomt, at regninger må betales i tide osv.  

Ellers ser jeg at noen har "tradisjonell arbeidsfordeling".  Jeg forstår ikke helt hva det betyr.  Siden jeg bor alene med barn er alt mitt ansvar hjemme.  Jeg rydder kjøkkenet (tørker av benker, tømmer/fyller oppvaskmaskin osv) flere ganger for dagen.  Jeg bytter dekk på bilen to ganger i året.  Kanskje det er annerledes for dem som bor på småbruk, men folk flest bor vel i leilighet eller rekkehus?  

 

Anonymkode: 0ce44...ab8

Skrevet

Men er det så slitsomt å ha oversikten så lenge oppgavene blir fordelt? 

Anonymkode: 27654...d48

Skrevet
Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Men er det så slitsomt å ha oversikten så lenge oppgavene blir fordelt? 

Anonymkode: 27654...d48

Selvsagt ikke, men noe skal man jo klage på. 

Anonymkode: f88e1...6b7

Skrevet
Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Men er det så slitsomt å ha oversikten så lenge oppgavene blir fordelt? 

Anonymkode: 27654...d48

For min del er det ikke slitsomt å ha oversikten. Jeg ønsker å ha den, da jeg er organisert og liker å ha kontrollen. Men når den man lever sammen med, ikke tar sin del av oppgavene, blir det slitsomt med å holde oversikt, og gjøre alle oppgavene.

Anonymkode: 57a19...837

Skrevet
Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Men er det så slitsomt å ha oversikten så lenge oppgavene blir fordelt? 

Anonymkode: 27654...d48

Ja, jeg synes det er veldig slitsomt å hele tiden være den som må planlegge og ha kontroll, det tar jo faktisk en del tid totalt sett. Nå har vi altså fått fordelt det, så nå går det greit. Det kan godt være dette faller veldig naturlig for noen mennesker, men ikke for meg, derfor tar det også mye energi.

HI

Anonymkode: 33698...fd2

Skrevet
ReneRene skrev (8 timer siden):

Det er ikke at jeg ligger foran samfunnet, for så uvanlig er det tross alt ikke. Jeg syns det er helt merkelig uansett, at menn liksom skal være de som tar seg av vedlikehold og bil, men kvinner skal være som det, å føle prestisje i klesvask og matlaging. Du har høyere standard og tenker at det er en bra ting, på akkurat de områdene. 

Jeg kunne ikke brydd meg mindre. Jeg lager mat fordi jeg liker god mat, men menn har aldri servert dårligere mat her. Jeg syns det er helt merkelig jeg, uansett hvor utbredt det fremdeles er med handy menn og huslige kvinner. 

Det er da ikke det saken handler om. Det handler om det tredje skiftet. 

Anonymkode: ace21...45f

Skrevet
Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Hvordan får dere til "rettferdig" fordeling dere som har det? Jeg lurer oppriktig for jeg er ganske fortvilt! Hos oss går det ikke på standard (mener jeg i alle fall..). Klær må vaskes, søppel tas ut, kopper inn i oppvaskmaskinen,  gaver må handles, ungene må minnes på ting, kjøring må organiseres.. Mannen min bare lar det gå så lang tid at jeg tar det til slutt, og da får jeg beskjed om at jeg er for rask.. I tillegg har min mann to kroniske sykdommer,  og det gjør meg noen ganger usikker på om jeg forventer for mye av han. Hvis jeg tar opp ting blir det så utrolig stemning, og jeg blir usikker på om alt dette foregår i hodet mitt.. Huff, jeg er så glad i han, men dette tærer rett og slett på forholdet.. Vi har vært i terapi, men det hjelper kun en kort periode.

Anonymkode: 4d52c...c17

Tja. si det. Vi har aldri satt oss ned og snakket om arbeidsfordeling og ansvarsfordeling i heimen, det har bare blitt sånn.  Antageligvis har vi det med oss hjemmefra. Vi er ganske voksne da, og jeg føler vel at likestillingen i samfunnet kanskje ikke har gått riktig vei de siste årene...   

Anonymkode: c16bb...7a7

Skrevet
Anonym bruker skrev (På 17.3.2023 den 16.03):

Men er det så slitsomt å ha oversikten så lenge oppgavene blir fordelt? 

Anonymkode: 27654...d48

Slitsomt eller ikke slitsomt, det handler vel om at den ene tar seg den friheten det er å umyndiggjøre seg selv og plassere sitt ansvar på linje med f eks ett av barnas. Da overlater man jo en hel masse administrasjon til en annen, og gir avkall på voksenrollen.

Anonymkode: 0cebf...a13

Skrevet
Anonym bruker skrev (På 17.3.2023 den 6.39):

Da ligger du langt foran samfunnet da, om dette er så merkelig for deg. For det er jo slik det er. 
På generelt grunnlag tar kvinner mest av dette skiftet. Så finnes unntakene. 
Jeg tror at mye av årsaken er at kvinner og menn har forskjellig standard. Jeg tror at kvinner for ofte må ha orden på detaljnivå.

Hos oss. Ungene kommer hjem fra skolen med dressen dekket av søle. Mannen kan spyle av i dusjen og henge til tørk. 10 minutter.  Dressen er fri for fin sand men er kanskje litt skjoldete. Det viktigste er at de ikke drysser tørr sand utover og at klærne er tørre. Ungene driter i det. Leke er gøy uansett. 
Jeg derimot vasker dressen, må tromle den tørr, halvveis i tromlinga må den vrenges den er likevel ikke helt tør og må vrenges igjen. Til slutt må den henges opp på badet slik at den er klar til neste dag. Og selvsagt, jeg vasker jo ikke bare dressen, så jeg slenger inn noe mer som også må tørkes og henges. Tidsbruk, aner ikke. 😂 Mitt valg, ungene mine har det bra uansett. 

Middag, mannen synes fiskepinner og potetstappe er ok. Det tar 30 minutter. Jeg hater slik mat. Jeg lager ovnsbakt laks med rotgrønnsaker. Skrelle og kutte grønnsaker tar jo nesten 30 minutter. Så skal de bakes i ovnen. Ungene spiser begge deler, jeg velger det som tar lengst tid. 
Ungene har klart å gå inn med sølete sko. Mannen tørker der de har gått, 5 minutter, jeg feier over hele gulvet når jeg først er i gang 25 minutter.

Siden vi er tre jenter med langt hår så blir sluket noen ganger tregt i dusjen. Mannen tømmer sluket og vasker det, jeg tømmer sluket og vasker det OG dusjvegger (siden såpe og svamper er fremme) og jeg liker rent bad  Mannen min er også renslig men litt skygge på dusjvegger plager han ikke  det vaskes ca hver 14 dag på glassveggene  

Minste har blødd neseblod i senga. To dråper blod på putetrekket, mannen kan finne på å snu puta, (fordi vi trolig snart skal skifte uansett)  jeg skifter på senga og har det kommet på puta så må den vaskes og tromles. 

Jeg har en annen standard enn mannen. Hans valg er ikke feil og jeg kan ikke forlange han har samme syn som meg. 
Så det overrasker ikke meg, og rundt mye av dette må kvinnen selv ta ansvar. Jeg klarer ikke gi faen slik mannen min klarer. Livet ruller fint avgårde med mannens standard. Hvorfor er egentlig standarden til den mest pirkete korrekt?

Når jeg er på jobbreise har ungene det bra. De har tørt tøy. De følges opp med aktiviteter og mannen fikser alt, på sin måte. Huset står og det er rent nok. 

Anonymkode: ace21...45f

Dette er ikke det tredje skiftet. Dette er husarbeid, altså det andre skiftet, hvis man da tenker at jobb er det første skiftet du jobber hver dag. 
Det 3. skiftet er ikke knytta til kvaliteten på utført husarbeid. Det 3. skiftet er alt det relasjonelle og administrative arbeidet som ligger i å drifte familieenheten.

(Når det er sagt, så må jeg si at dersom din mann løser sine oppgaver innen husarbeid på en måte som etterlater like mye arbeid til deg etterpå, så er det ikke bare å avskrive det med at "vi gjør tingene forskjellig". Da er det tvert om en som saboterer og en som samler opp. Da må man finne ut av det 2. skiftet...)

Anonymkode: 0cebf...a13

Skrevet
Anonym bruker skrev (På 16.3.2023 den 15.59):

Helt enig, det er en egen type som bruker det, gjerne de som «tar det tredje skiftet» alene og klager over det🤨

Anonymkode: 27654...d48

Jeg bruker det uttrykket, men du treffer overhodet ikke på resten av beskrivelsen da...

Anonymkode: 0cebf...a13

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Dette er ikke det tredje skiftet. Dette er husarbeid, altså det andre skiftet, hvis man da tenker at jobb er det første skiftet du jobber hver dag. 
Det 3. skiftet er ikke knytta til kvaliteten på utført husarbeid. Det 3. skiftet er alt det relasjonelle og administrative arbeidet som ligger i å drifte familieenheten.

(Når det er sagt, så må jeg si at dersom din mann løser sine oppgaver innen husarbeid på en måte som etterlater like mye arbeid til deg etterpå, så er det ikke bare å avskrive det med at "vi gjør tingene forskjellig". Da er det tvert om en som saboterer og en som samler opp. Da må man finne ut av det 2. skiftet...)

Anonymkode: 0cebf...a13

Det andre og tredje glir inn i hverandre der husarbeidet handler om ting for barna. Definisjonen av ren/tørr dress til neste dag. Planlegging av sunn næringsrik middag osv. Mulig selve handlingen der jeg tilrettelegger ikke hører med i det tredje skiftet, men det var nødvendig å ta det med for å illustrere hvordan det er hos oss. At vi har forskjellig syn på hvordan det skal gjøres. 

Anonymkode: ace21...45f

Skrevet
Anonym bruker skrev (På 17.3.2023 den 8.04):

Jeg merket her at jeg kjenner meg veldig godt igjen i mannen din. Godt nok er godt nok. De eneste gangene vinterdressene til ungene ble vasket, var hvis de hadde hatt tisseuhell i dem eller etter siste bruk i sesongen 😅

Anonymkode: 33698...fd2

Jeg er veldig klar over at jeg setter for høy standard. Jeg er også veldig flink til å anerkjenne at mannen min bidrar der han skal etter sin standard og at hans standard er god nok. 
Poenget med mitt innlegg var å belyse at kvinner som meg ofte ikke slipper til mannen, eller velger å ta mer ansvar enn de må fordi de er kontrollfreak. 
Så har man jo de mannfolka som bare ikke har en egen standard da. De er i en annen klasse. 

Anonymkode: ace21...45f

Skrevet
Anonym bruker skrev (På 16.3.2023 den 16.39):

Jeg er født organisator, og det gjenspeiler seg i familien. Kort sagt, jeg er mer effektiv med planlegging og organisering enn med praktiske oppgaver. Det koster meg lite å ha oversikt og å vite hva som skal hvor, hvem som skal hva, hva som skal skje og ting som må ordnes både før og etter. Mannen er ganske motsatt, han er god til å få ting gjort, gjerne raskt og effektivt, men ikke alltid like god til å se det på forhånd, men han tar lett i mot "ordre".  Det meste vanlige i det daglige, ser han selvfølgelig, og i og med at han er mer effektiv, så er det oftest han som gjør det. Ellers har vi våre oppgaver som i løpet av årene bare har blitt "sånn" -  jeg gjør det, og han gjør det. Men begge kan gjøre den andres oppgaver, for det meste i alle fall, om det trengs.

Så for det meste er nok arbeidsbyrden ganske godt, og i våre øyne fornuftig, fordelt her i huset. 

 

Anonymkode: c16bb...7a7

Vi har omtrent samme ordning. Jeg er en planlegger, han er en gjennomfører. Sammen er vi krutt, men det er ene og alene fordi vi har respekt for den andres styrker og svakheter. Kan enten irritere seg over ulikhetene, eller se nytten i det, fremfor å forøke å endre den andre eller forvente at den andre skal se ting på samme måte. 

Anonymkode: ad487...08c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...