Barnefordeling når barnefar har utøvd psykisk vold

[Anonym bruker]

Hvordan løser dere dette? Barnefar har et sinneproblem, og både jeg og barna har fått gjennomgå med bla. mye kjefting og dårlig stemning over år. Jeg og barna har utover dette et godt forhold til barnefar, men hans svingende humør og sinne gjorde at jeg følte vi måtte flytte fra hverandre for å skjerme de små barna.  Nå krever barnefar å ha barna 50%. Føler ikke det er noe hjelp å få noen steder, alle instanser sier det er opp til oss foreldre å bli enige. 
 

Kan legge til at barnefar tidligere også har utøvd seksuell vold mot meg, og materiell vold i heimen.  Det er to år siden han har utøvd materiell vold nå, vi har bodd fra hverandre over ett år. Den latente volden, hvor man hele tiden gikk på tå og hev og ventet på neste utbrudd var nok det verste for oss før han flyttet ut. 

Barnefar har mens vi var sammen prøvd sinnemestringskurs, flere psykologer og psykiatrisk sykepleier uten at det har hjulpet. Etter han flyttet ut har han etter press fra BUP tatt kontakt med psykolog, og mener nå han er frisk nok til å ha barna 50%. Jeg synes det er vanskelig å stole på at dette stemmer, da jeg ikke har sett bedring tidligere, og har levd med mannen i over 20 år. Samtidig kan man jo tenke det er feil at hans tidligere behandling av oss skal straffe han nå, om det virkelig skulle stemme at han har blitt frisk. Forsøkte snakke litt med han om ting vi har opplevd, og ser han raskt går i forsvar, ber meg holde kjeft osv, så jeg tror mer at han er roligere sålenge han ikke blir trigget av hverdagslige krav, barn som krever eller meg som ønsker se at han forstår hva han har utsatt oss for, han nekter framdeles på at sinnet hans har påvirket barna. 

Jeg er sikkert ikke alene om å være i en slik situasjon, hadde vært fint å høre hvordan dere har løst det. 
 

på forhånd takk❤️

Anonymkode: e51cc...8e9

[Anonym bruker]

Eneste måten du kan gå mer omsorg på enn barnefar vil, er dessverre å gå til rettssak og vinne den. Dyrt og en stor påkjenning, men verdt det hvis du vinner.

Anonymkode: 21e78...6b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Hvordan løser dere dette? Barnefar har et sinneproblem, og både jeg og barna har fått gjennomgå med bla. mye kjefting og dårlig stemning over år. Jeg og barna har utover dette et godt forhold til barnefar, men hans svingende humør og sinne gjorde at jeg følte vi måtte flytte fra hverandre for å skjerme de små barna.  Nå krever barnefar å ha barna 50%. Føler ikke det er noe hjelp å få noen steder, alle instanser sier det er opp til oss foreldre å bli enige. 
 

Kan legge til at barnefar tidligere også har utøvd seksuell vold mot meg, og materiell vold i heimen.  Det er to år siden han har utøvd materiell vold nå, vi har bodd fra hverandre over ett år. Den latente volden, hvor man hele tiden gikk på tå og hev og ventet på neste utbrudd var nok det verste for oss før han flyttet ut. 

Barnefar har mens vi var sammen prøvd sinnemestringskurs, flere psykologer og psykiatrisk sykepleier uten at det har hjulpet. Etter han flyttet ut har han etter press fra BUP tatt kontakt med psykolog, og mener nå han er frisk nok til å ha barna 50%. Jeg synes det er vanskelig å stole på at dette stemmer, da jeg ikke har sett bedring tidligere, og har levd med mannen i over 20 år. Samtidig kan man jo tenke det er feil at hans tidligere behandling av oss skal straffe han nå, om det virkelig skulle stemme at han har blitt frisk. Forsøkte snakke litt med han om ting vi har opplevd, og ser han raskt går i forsvar, ber meg holde kjeft osv, så jeg tror mer at han er roligere sålenge han ikke blir trigget av hverdagslige krav, barn som krever eller meg som ønsker se at han forstår hva han har utsatt oss for, han nekter framdeles på at sinnet hans har påvirket barna. 

Jeg er sikkert ikke alene om å være i en slik situasjon, hadde vært fint å høre hvordan dere har løst det. 
 

på forhånd takk❤️

Anonymkode: e51cc...8e9

Hvis barna bor mest hos deg nå hadde jeg IKKE blitt "enig" privat, men latt far ta saken til retten hvis HAN insisterer. Der hadde jeg kjørt på med at han har vært på diverse kurs/terapi for sinnet sitt, uten at du kan se noe bedring når han presses. Er barna gamle nok til å ha en formening om at de ønsker å bo mer hos faren? 

 

 

Anonymkode: 08f27...6aa

[Anonym bruker]

Da vi skrev første samværsavtale på familievernkontoret sa barnefar at han ikke ønsket gå til rettsak, og at han tok det samværet han fikk. Jeg ønsker at barna skal ha et godt forhold til far, og tenker at oftere samvær av kortere karakter er det beste. Jeg har tidligere sett at legging, samt morgenene er utfordrende, og at det ofte i disse situasjonene oppstår situasjoner hvor han blir sint. Jeg har derfor sagt at jeg ikke ønsker at barna skal overnatte hos han, men at han kan ha dem på overnatting dersom han har besøk av andre voksenpersoner. Jeg vet av erfaring at de største raseriene kommer når andre ikke er tilstede. Utfordringen med samværsavtalen vi skrev var at han egentlig ikke var enig i den, og har mange ganger gått til barna og sagt han ønsker ha dem på overnatting, bedt barna spørre meg om de kan overnatte, at han skal spørre meg osv. Han legger ikke skjul på at han er lei seg ovenfor barna, og flere av barna synes synd på han og har sagt de vil overnatte hos han. Synes hele situasjonen er så vanskelig! 
 

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Da vi skrev første samværsavtale på familievernkontoret sa barnefar at han ikke ønsket gå til rettsak, og at han tok det samværet han fikk. Jeg ønsker at barna skal ha et godt forhold til far, og tenker at oftere samvær av kortere karakter er det beste. Jeg har tidligere sett at legging, samt morgenene er utfordrende, og at det ofte i disse situasjonene oppstår situasjoner hvor han blir sint. Jeg har derfor sagt at jeg ikke ønsker at barna skal overnatte hos han, men at han kan ha dem på overnatting dersom han har besøk av andre voksenpersoner. Jeg vet av erfaring at de største raseriene kommer når andre ikke er tilstede. Utfordringen med samværsavtalen vi skrev var at han egentlig ikke var enig i den, og har mange ganger gått til barna og sagt han ønsker ha dem på overnatting, bedt barna spørre meg om de kan overnatte, at han skal spørre meg osv. Han legger ikke skjul på at han er lei seg ovenfor barna, og flere av barna synes synd på han og har sagt de vil overnatte hos han. Synes hele situasjonen er så vanskelig! 
 

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

Jeg syns ikke at du skal gå med på dette. Hvis han vil ha mer samvær, så får han gå til skritt som gir han rett til det. Det er mulig barna dine vil til ham og at du får dårlig samvittighet. Det er mulig barna blir sinte på deg her og nå, men de vil forstå det senere, at du gjorde det for deres skyld. Han ser ut til å ha så alvorlige problemer at han ikke bør ha barn på mer enn den basisen du har satt nå. Eventuelt at han kan komme til dere. Du vet sikkert at barna mest sannsynlig har tatt skade av dette allerede, og de ser muligens ikke alvoret i det enda ( kommer litt an på alder )

Bare stå på ditt! 

 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Da vi skrev første samværsavtale på familievernkontoret sa barnefar at han ikke ønsket gå til rettsak, og at han tok det samværet han fikk. Jeg ønsker at barna skal ha et godt forhold til far, og tenker at oftere samvær av kortere karakter er det beste. Jeg har tidligere sett at legging, samt morgenene er utfordrende, og at det ofte i disse situasjonene oppstår situasjoner hvor han blir sint. Jeg har derfor sagt at jeg ikke ønsker at barna skal overnatte hos han, men at han kan ha dem på overnatting dersom han har besøk av andre voksenpersoner. Jeg vet av erfaring at de største raseriene kommer når andre ikke er tilstede. Utfordringen med samværsavtalen vi skrev var at han egentlig ikke var enig i den, og har mange ganger gått til barna og sagt han ønsker ha dem på overnatting, bedt barna spørre meg om de kan overnatte, at han skal spørre meg osv. Han legger ikke skjul på at han er lei seg ovenfor barna, og flere av barna synes synd på han og har sagt de vil overnatte hos han. Synes hele situasjonen er så vanskelig! 
 

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

Hvor gamle ca er ungene, Hi? (Du trenger ikke si alder på alle, bare f.eks. 8-14 år.)

Jeg synes du skal holde på den samværsavtalen dere har.

Og også at du får ham med på familievernkontoret igjen for å diskutere det at han presser barne emosjonelt mtp. å få ha dem mer. Det han gjør der er en form for psykisk vold av barna.

Du skriver: "Barnefar har mens vi var sammen prøvd sinnemestringskurs, flere psykologer og psykiatrisk sykepleier uten at det har hjulpet. Etter han flyttet ut har han etter press fra BUP tatt kontakt med psykolog, og mener nå han er frisk nok til å ha barna 50%."

Det er etter min mening usannsynlig at han, som har vært behandlingsresistens tidligere, plutselig er blitt frisk nok til å ha barna 50 % etter forholdsvis kort behandling, ett år, etter dere flyttet fra hverandre.

At han mener han er frisk nok, det har egentlig ikke så mye å si, for han er ikke troverdig etter tidligere å ha vært behandlingsresistent. Og han viser nå at han presser barna emosjonelt, noe som er en form for psykisk vold. Han har nok ikke endret seg.

Vil han ha barna 50 % må han ta saken til retten. Det er ikke noe som tyder på at han vil få medhold med den historien med vold.

Det kan være du bør snakke med en advokat eller krisesenteret (de kan jo en del om dette, og har advokat tilknyttet seg) om du burde anmelde den tidligere volden han har utført mot deg - seksuell vold og materiell vold.

Anonymkode: d2be7...e26

[Anonym bruker]

Takk for svar! Flere av barna har hatt/ har utfordringer, som spiseforstyrrelse, depresjon, angst og ADHD. Det er vanskelig å si med sikkerhet hva som forårsaker barnas utfordringer, og jeg vil ikke pålegge han skylden. Jeg har mine tanker om at sinnet hans har påvirket dem i negativ retning, men slikt er vanskelig å «bevise». 
 

Eldste barn på 17 år gav uttrykk for at vi ikke kunne ha det slik lenger, da barnefar bodde hjemme. Samme barn har i ettertid uttrykt at det ble bedre da faren flyttet ut, og at det er utrolig hvor fort man glemmer hvordan ting var. Nå har barnet tatt fars parti etter å ha snakket med sin far, og mener jeg må la de små overnatte. Eldste barn velger selv hvor å være (barnet var så stort, jeg orket ikke kampen hvor far gikk til barnet og gråt- hvorpå barnet ble sint på meg), men dette barnet har kun overnattet hos far en knapp handfull ganger siden han flyttet ut. 
 

ja, jeg sitter med dårlig samvittighet- hvem er jeg, som skal bestemme at far ikke skal ha de minste barna på overnatting? Men jeg har samtidig en overbevisning i meg om hva jeg tenker er barnas beste, og klarer ikke slippe opp på dette. Jeg har så mange ganger før hørt av barnefar at fra nå skal han prioritere barna, at han aldri skal bli så sint igjen osv- og gitt han sjanse på sjanse, på bekostning av barna og meg selv. En gang må jeg si at nok er nok.

 

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Takk for svar! Flere av barna har hatt/ har utfordringer, som spiseforstyrrelse, depresjon, angst og ADHD. Det er vanskelig å si med sikkerhet hva som forårsaker barnas utfordringer, og jeg vil ikke pålegge han skylden. Jeg har mine tanker om at sinnet hans har påvirket dem i negativ retning, men slikt er vanskelig å «bevise». 
 

Eldste barn på 17 år gav uttrykk for at vi ikke kunne ha det slik lenger, da barnefar bodde hjemme. Samme barn har i ettertid uttrykt at det ble bedre da faren flyttet ut, og at det er utrolig hvor fort man glemmer hvordan ting var. Nå har barnet tatt fars parti etter å ha snakket med sin far, og mener jeg må la de små overnatte. Eldste barn velger selv hvor å være (barnet var så stort, jeg orket ikke kampen hvor far gikk til barnet og gråt- hvorpå barnet ble sint på meg), men dette barnet har kun overnattet hos far en knapp handfull ganger siden han flyttet ut. 
 

ja, jeg sitter med dårlig samvittighet- hvem er jeg, som skal bestemme at far ikke skal ha de minste barna på overnatting? Men jeg har samtidig en overbevisning i meg om hva jeg tenker er barnas beste, og klarer ikke slippe opp på dette. Jeg har så mange ganger før hørt av barnefar at fra nå skal han prioritere barna, at han aldri skal bli så sint igjen osv- og gitt han sjanse på sjanse, på bekostning av barna og meg selv. En gang må jeg si at nok er nok.

 

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

Det er nå du må si at nok er nok, HI!

Hvem er du? Du er den moren som skal være så ansvarlig at du beskytter barna dine fra sin voldelige far! Det er den du skal være!

Det eldste barnet kan du minne på hvordan far var da han var voldelig, og du kan også fortelle at det dessverre ikke er troverdig at far nå er frisk, da han har vært behandlingsresistent i flere år når det gjelder ulike behandlingstyper. Og at selv om far selv nå sier han er frisk, så er det dessverre ikke troverdig, og at ditt ansvar er å beskytte ungene mot den volden dere alle levde med i alle år tidligere.

Jeg ville sagt at det er lov å være glad i far og sette pris på hans gode sider, selv om han også dessverre er en voldelig person. Men at det at dere nå har bodd borte fra ham i et år ikke er tid nok for noen å forandre seg så mye som han påstår at han har.

Jeg synes du bør snakke med krisesenteret, for nå bruker han ungene for å kontrollere deg, og det han nå gjør mot ungene skader dem emosjonelt!

Det er nok nå, HI - du må sette ned foten nå. Men skaff deg støttespillere, familie som får vite hvordan han har vært, Krisesenteret. Ta an prat med en advokat (gjerne den Krisesenteret har avtale med), og ha også samtaler med familievernkontoret.

Anonymkode: d2be7...e26

[Anonym bruker]

De eldste barna er over 16 år, og de har jeg, som tidligere nevnt, latt få bestemme selv hvor de vil være, da far gikk og gråt til dem da vi skulle flytte fra hverandre og fortalte dem at jeg hadde sagt jeg ville ha barna 100%. Ett av barna tok da fars parti og ble sint på meg. De har alle valgt å bo hos meg, og er knapt hos far. Far er på besøk hos oss jevnlig, så de får møte han. 
 

De yngste barna er i alderen 5-11 år, og det er disse barna jeg føler et ekstra behov for å beskytte. 
 

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

De eldste barna er over 16 år, og de har jeg, som tidligere nevnt, latt få bestemme selv hvor de vil være, da far gikk og gråt til dem da vi skulle flytte fra hverandre og fortalte dem at jeg hadde sagt jeg ville ha barna 100%. Ett av barna tok da fars parti og ble sint på meg. De har alle valgt å bo hos meg, og er knapt hos far. Far er på besøk hos oss jevnlig, så de får møte han. 
 

De yngste barna er i alderen 5-11 år, og det er disse barna jeg føler et ekstra behov for å beskytte. 
 

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

Han bedriver jo psykisk vold enda når han manipulerer de eldste på den måten. Du må bare holde på ditt, for det er ikke synd på faren. Ikke så synd på ham at du skal la barna lide mer. Stol på deg selv, du har tatt helt riktig valg til nå etter bruddet. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

De eldste barna er over 16 år, og de har jeg, som tidligere nevnt, latt få bestemme selv hvor de vil være, da far gikk og gråt til dem da vi skulle flytte fra hverandre og fortalte dem at jeg hadde sagt jeg ville ha barna 100%. Ett av barna tok da fars parti og ble sint på meg. De har alle valgt å bo hos meg, og er knapt hos far. Far er på besøk hos oss jevnlig, så de får møte han. 
 

De yngste barna er i alderen 5-11 år, og det er disse barna jeg føler et ekstra behov for å beskytte. 
 

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

Det er ikke uvanlig at barn kan få den reaksjonen. Barn er jo ofte lojale selv mot voldelige foreldre. Det at de eldste nesten ikke vil være hos far sier likevel mye.

Du må bare oppsøke hjelp for å beskytte barna, for det han holder på med viser at han manipulerer barna og bruker dem mot deg. Det han gjør mot barna er psykisk vold som er veldig skadelig, det kan skade barna for livet om det ikke allerede har gjort det. Det han gjør må du sørge for at fagpersoner får vite om nå, i tilfelle han likevel velger å gå til sak for økt samvær.

 

Anonymkode: d2be7...e26

[Anonym bruker]

Ja, jeg føler det er nok nå! 
Samtidig møter jeg stor motstand fra de instanser jeg har kontaktet. Alle sier vi må finne ut av dette selv. Føler ikke at verken BUP, familievernkontoret eller BV forstår, at de bagatelliserer og mener det ikke er ille nok🤷‍♀️ Fått ny behandler hos BUP nå, og denne behandleren har på eget initiativ begynt ta opp fars sinne som mulig årsak til barnas utfordringer, så virker som denne behandleren har mer forståelse. Har også hatt god støtte i samtaler med PPT/ helsestasjon- de ville melde til BV og ba meg flytte fra han så vi kom BV i forkant. Denne personen var den første som brukte ordene psykisk vold, jeg hadde aldri tenkt tanken- tenkt han bare var sint. I ettertid har denne personen snakket med barnefar, som sier at alle er sint innimellom etc, og hun endret det da til at hjemmesituasjonen ikke var bra. Men jeg føler ikke at jeg kan ta på meg ansvaret for hans sinne! Barnefar skylder på meg, at jeg er en trigger feks ved at jeg tidligere jobbet på tider som gjorde at han fikk mye ansvar for barna alene, eller at jeg har så mye saker på kvisten osv.. Men dette sinnet har han jo hatt også før vi fikk barn, da jeg var hjemmeværende med barn og før vi flyttet i huset som har kvist🤷‍♀️

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg føler det er nok nå! 
Samtidig møter jeg stor motstand fra de instanser jeg har kontaktet. Alle sier vi må finne ut av dette selv. Føler ikke at verken BUP, familievernkontoret eller BV forstår, at de bagatelliserer og mener det ikke er ille nok🤷‍♀️ Fått ny behandler hos BUP nå, og denne behandleren har på eget initiativ begynt ta opp fars sinne som mulig årsak til barnas utfordringer, så virker som denne behandleren har mer forståelse. Har også hatt god støtte i samtaler med PPT/ helsestasjon- de ville melde til BV og ba meg flytte fra han så vi kom BV i forkant. Denne personen var den første som brukte ordene psykisk vold, jeg hadde aldri tenkt tanken- tenkt han bare var sint. I ettertid har denne personen snakket med barnefar, som sier at alle er sint innimellom etc, og hun endret det da til at hjemmesituasjonen ikke var bra. Men jeg føler ikke at jeg kan ta på meg ansvaret for hans sinne! Barnefar skylder på meg, at jeg er en trigger feks ved at jeg tidligere jobbet på tider som gjorde at han fikk mye ansvar for barna alene, eller at jeg har så mye saker på kvisten osv.. Men dette sinnet har han jo hatt også før vi fikk barn, da jeg var hjemmeværende med barn og før vi flyttet i huset som har kvist🤷‍♀️

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

Dette er en av grunnene til at jeg mener du bør kontakte Krisesenteret.

Du bør også lese deg opp på hva Grete Nordhelle skriver om hvordan manipulatorer ofte greier å sjarmere eller snakke rundt både helsepersonell, fagpersoner og til og med sakkyndige i barnefordelingssrettsaker.

https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2010/08/kritisk-blikk-pa-sakkyndigrollen-i-barnefordelingssaker

Var jeg deg ville jeg lest meg opp og snakket med de aktuelle om dette, hva du kjenner igjen - og obs, viktig at du nå også tar tak i den andre volden han har utført, den materielle (som jeg antar barna har vært vitne til også) og den seksuelle volden han gjorde mot deg. Du og ungene har blitt utsatt for straffbar vold av ham. Skal du beskytte ungene dine må du bli ærlig om alt.

Anonymkode: d2be7...e26

[Anonym bruker]

Ja, jeg føler han bruker barna mot meg. Etter å ha blitt skjelt ut sist gang jeg forsøkte snakke med han om sinnet hans, så kjente jeg på så stor avmakt at jeg sendte han en melding hvor jeg forklarte, og ba han om å ikke være så mye hos meg en stund nå. Det er ikke bra han er hos meg om stemninga blir dårlig. Da kom han og gikk til hver og en av de eldre og ba dem komme på besøk hos han. Ene barnet ble med, og skal ha blitt presentert for at jeg hadde sendt melding om at han ikke kunne være så mye hos oss, og at han sliter. 
 

Barnefar har tidligere beskyldt meg for å ha det så bra når han hadde det vanskelig, noe som absolutt ikke stemmer- men jeg skjønner hvorfor han tenkte det- for da han satt mutt/ sint/ sur dag etter dag følte jeg at jeg måtte kompensere for at stemninga skulle være bra så barna ikke «merket så mye» av at han var i dårlig humør. Da jeg ovenfor BV fortalte at han gikk til barna, og at de igjen ble sinte på meg- så svarte han med at han hadde fått bekreftet fra eldste barn det han hadde ment om at jeg koser meg når han har det dårlig! Det har jeg aldri sagt! Den nærmeste forklaringa jeg kan komme er at jeg like etter far flyttet ut, og han hadde et utbrudd hjemme hos meg, støttet jenta med at sinneutbruddet gav meg bekreftelse på å ha tatt et riktig valg, eller noe i den duren?  Hater drama, men virker umulig å komme seg ut av dette kaoset! 
 

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Ja, jeg føler han bruker barna mot meg. Etter å ha blitt skjelt ut sist gang jeg forsøkte snakke med han om sinnet hans, så kjente jeg på så stor avmakt at jeg sendte han en melding hvor jeg forklarte, og ba han om å ikke være så mye hos meg en stund nå. Det er ikke bra han er hos meg om stemninga blir dårlig. Da kom han og gikk til hver og en av de eldre og ba dem komme på besøk hos han. Ene barnet ble med, og skal ha blitt presentert for at jeg hadde sendt melding om at han ikke kunne være så mye hos oss, og at han sliter. 
 

Barnefar har tidligere beskyldt meg for å ha det så bra når han hadde det vanskelig, noe som absolutt ikke stemmer- men jeg skjønner hvorfor han tenkte det- for da han satt mutt/ sint/ sur dag etter dag følte jeg at jeg måtte kompensere for at stemninga skulle være bra så barna ikke «merket så mye» av at han var i dårlig humør. Da jeg ovenfor BV fortalte at han gikk til barna, og at de igjen ble sinte på meg- så svarte han med at han hadde fått bekreftet fra eldste barn det han hadde ment om at jeg koser meg når han har det dårlig! Det har jeg aldri sagt! Den nærmeste forklaringa jeg kan komme er at jeg like etter far flyttet ut, og han hadde et utbrudd hjemme hos meg, støttet jenta med at sinneutbruddet gav meg bekreftelse på å ha tatt et riktig valg, eller noe i den duren?  Hater drama, men virker umulig å komme seg ut av dette kaoset! 
 

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

Dette kommer du ikke ut av alene.

Her må du få hjelp av Krisesenteret. Du bør også snakke med advokaten Krisesenteret har og være 100 % ærlig om omfanget av volden han har utsatt deg og ungene for å årevis. Og vurder å anmelde det!

Det at han reagerte med å skjelle deg ut, bli sint og gå rett på å manipulere ungene etter at du tok om temaet sinne og ba ham om å ikke komme så ofte, det er ren psykisk vold. Ironisk at han benekter at han har et sinneproblem med å vise sinne som vanlig og utøve manipulasjon.

Jeg får dessverre en følelse av at du ikke kommer til å gjøre noe?

Du kommenterer ikke de som kan hjelpe deg, du viser ingen vilje til å oppsøke Krisesenter og politi, du kommenterer ikke artikkelen jeg ga deg som trolig er høyst relevant både for deg og for de fagpersonene som har med barnas helse å gjøre. Du må trolig ha besøksforbud mot ham også siden han fremdeles er psykisk voldelig mot deg og ungene.

Du kommer ikke ut av dette alene, men du kan absolutt komme deg ut av det. Men da må du være villig til å kontakte de som kan hjelpe det, være ærlig med dem og be om hjelp og ta imot hjelp. Er du villig til det?

Ungene dine blir mer ødelagt for hver dag de må forholde seg til dette på den måten som er nå. Bare du kan sette i gang prosessen for at dere skal få det bedre, og bare du kan be om hjelp.

Anonymkode: d2be7...e26

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å skulle anmelde barnefar, han er jo en person som står meg og barna nær. Hvordan vil det være om barna får vite om den fysiske volden og voldtektene.. ? Kanskje mister han jobben også?  Dette er jo mange år siden den verste volden nå. Jeg ønsker å skjerme barna for dette, de trenger ikke vite dette når de ikke vet det nå. Barnefar sier også at jeg ikke kan bruke mot han ting han har gjort for flere år siden, at det må tas hensyn til hvordan ting er nå. Opplevde BV var enig med han i dette. 
Men jeg har tenkt tanken på å anmelde, for blir så fortvilt når  jeg ikke opplever å bli forstått og hørt. 
 

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg skal lese artikkelen, har ikke fått gjort det enda- da jeg har skrevet her inne. 
 

sant det du sier- sitter langt inn å anmelde. Vi venter på ny time hos familievernkontor, og skal i samtale med ny person på BV (de mener de kan hjelpe oss å samarbeide/ bli enige om samvær). Jeg har sagt klart ifra at ingen der kan hjelpe oss sålenge de velger se bort fra at barnefar har utlvd psykisk vold- og at det ikke stør i at jeg ikke vil samarbeide- men at jeg ikke kan samarbeide- av hensyn til barnas sikkerhet. 
 

må legge til at barnefar og jeg samarbeider godt og har en god tone om det aller meste som har med barna å gjøre- men at akkurat dette med overnatting av de yngste er et betent tema. 
 

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det er vanskelig å skulle anmelde barnefar, han er jo en person som står meg og barna nær. Hvordan vil det være om barna får vite om den fysiske volden og voldtektene.. ? Kanskje mister han jobben også?  Dette er jo mange år siden den verste volden nå. Jeg ønsker å skjerme barna for dette, de trenger ikke vite dette når de ikke vet det nå. Barnefar sier også at jeg ikke kan bruke mot han ting han har gjort for flere år siden, at det må tas hensyn til hvordan ting er nå. Opplevde BV var enig med han i dette. 
Men jeg har tenkt tanken på å anmelde, for blir så fortvilt når  jeg ikke opplever å bli forstått og hørt. 
 

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

Hvem er det viktigst for deg å beskytte? Ham? Eller ungene dine?

Det han sier til deg om at du ikke kan bruke tidligere vold mot ham, det er nok en manipulering av deg.

Han viser både mot deg og ungene at han driver med psykisk vold fremdeles. Og derfor trenger du hjelp fra Krisesenter og advokat og også politi.

Han er enmanipulator som er "god" til å manipulere deg og ungene, han har ingen skrupler. Han kommer til å manipulere bv også om du ikke har støtte. Før du skal i møte med BV igjen og til fvk bør du kontakte Krisesenteret og få snakke med deres advokat!

Det er viktig at du leser den artikkelen, for der vil du se hvordan han manipulerer fagpersonene han har manipulert til nå, og om du ikke skaffer deg støttepersoner i Krisesenter og advokat (og politi) så vil han fortsette å manipulere.

Ikke utsett noe, ring Krisesenteret i morgen (eller her og nå, de har døgnvakt på telefonen).

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Anonymkode: d2be7...e26

[Anonym bruker]

Takk for svar! Har lest artikkelen nå, og den bekrefter det jeg erfarer- det er vanskelig å bli forstått, og fars forklaringer og det at han har søkt hjelp støtter jo hans side. 
BUP nærmest kjeftet på meg da jeg fortalte jeg ikke ville barna skulle overnatte hos barnefar- de har jo sett at vi har samarbeidet godt under barnas utredning. Far fikk beskjed om at han ikke måtte godta å bli degradert som far, at han måtte få på plass en ny samværsavtale- og at han hadde like mye rett til å ha barna som meg. Jeg hadde ikke på forhånd fortalt så mye om fars sinne, annet enn at han hadde et sinneproblem, og det ble heller ikke spurt mer fra behandlerens side om dette. Fokuset var barnets utfordringer. BV var tilstede under dette møtet, og hevdet (tross jeg vet det er vanskelig avsløre barnefar) at de kunne avsløre om det var noe som ikke var bra, de hadde deres metoder. Jeg sa jeg ikke trodde de ville avsløre, men gikk med på å go de en sjanse. BV sa de skulle ta en gjennomgang for å sjekke ut fars omsorgsevne. Jeg skulle inn på samtale, så far, så meg og far igjen. Jeg ble kalt inn, og hadde PPT/ helsestasjon med meg (hun tilbød seg være med). BV gav uttrykk for å forstå, og skulle hjelpe meg i prosessen med å bli trygg på at barnefar har endret seg. (Barnefar hadde på forhånd ytret ønske om at han skulle snakke åpent med meg om eventuelle situasjoner som skulle oppstå- men jeg vil ikke være «den som skal kontrollere», da jeg av erfaring tidligere har fått kjeft når jeg har vist til avtaler barnefar ikke har holdt).  BV bekreftet å skulle hjelpe. Så får jeg via barnefar beskjed om at saken er avsluttet. I fellesmøtet etterpå sier BV forran barnefar at det ikke var alvorlig nok! Jeg hadde jo ikke fått fortalt alt engang, da jeg trodde jeg skulle få en ny time hvor fysisk vold, seksuell vold og den latente volden kunne gås nærmere inn på. Jeg har også mange situasjoner nedskrevet. Men denne personen fra BV følte jeg misbrukte tilliten jeg gav. BV kunne i det minste informert meg om at saken var avsluttet før jeg fikk vite det av  barnefar! Eller helst avsluttet før jeg begynte åpne meg opp- det koster meg mye å fortelle om disse vanskelige tingene vi har opplevd. Jeg har sagt ifra at jeg må få snakke med noen som har erfaring på psykisk vold. 
 

er enig i at det er barna jeg skal prioritere å beskytte, samtidig er det vanskelig å skulle politianmelde han, da konsekvensene kan bli svørt store for både barna, han og meg. 
 

jeg ønsker jo egentlig et godt samarbeid med han, og at barna skal ha et godt forhold til sin far. Anmelder jeg situasjoner som har skjedd for feks 15 år siden, så kan man vel si at samarbeidet er over. Kanskje kan det bli brukt mot meg ved at jeg drar opp ting som har rammet meg og ikke barna- og at jeg forsøker komme med ting som ikke har betydning for saken? Og hvorfor har jeg ikke kommet med det før- men anmelder akkurat når man står i en barnefordelingssak? Hvordan vil det påvirke barna om de får vite hva han har gjort? Kanskje blir de nok en gang sinte på meg? 
 

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

[Anonym bruker]

La ham trekke deg til retten. Det er hans eneste utvei. Der kan du være ærlig om hvorfor ungene ikke har godt av for mye samvær med ham, det er ikke noen grunn til å plutselig ha tillit til ham selv om han har gått på sinnemestring eller har en psykolog som jatter med ham. Rom ble ikke bygd på en dag!
En voldelig person skal ikke ha ansvar for unge og påvirkelige individer.

Anonymkode: a6dbf...e4a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg føler han bruker barna mot meg. Etter å ha blitt skjelt ut sist gang jeg forsøkte snakke med han om sinnet hans, så kjente jeg på så stor avmakt at jeg sendte han en melding hvor jeg forklarte, og ba han om å ikke være så mye hos meg en stund nå. Det er ikke bra han er hos meg om stemninga blir dårlig. Da kom han og gikk til hver og en av de eldre og ba dem komme på besøk hos han. Ene barnet ble med, og skal ha blitt presentert for at jeg hadde sendt melding om at han ikke kunne være så mye hos oss, og at han sliter. 
 

Barnefar har tidligere beskyldt meg for å ha det så bra når han hadde det vanskelig, noe som absolutt ikke stemmer- men jeg skjønner hvorfor han tenkte det- for da han satt mutt/ sint/ sur dag etter dag følte jeg at jeg måtte kompensere for at stemninga skulle være bra så barna ikke «merket så mye» av at han var i dårlig humør. Da jeg ovenfor BV fortalte at han gikk til barna, og at de igjen ble sinte på meg- så svarte han med at han hadde fått bekreftet fra eldste barn det han hadde ment om at jeg koser meg når han har det dårlig! Det har jeg aldri sagt! Den nærmeste forklaringa jeg kan komme er at jeg like etter far flyttet ut, og han hadde et utbrudd hjemme hos meg, støttet jenta med at sinneutbruddet gav meg bekreftelse på å ha tatt et riktig valg, eller noe i den duren?  Hater drama, men virker umulig å komme seg ut av dette kaoset! 
 

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

Dette er ikke "drama", dette er en ny runde med manipulering og mer psykisk vold. Les hva du selv skriver... Du blir skjelt ut. Du opplever at han går bak ryggen på deg og gjør private avtaler med barna. Du blir tillagt onde motiver (at du koser deg når han har det dårlig) og de samme motivene blir spredd videre til ungene, som nå snakker ham etter munnen fordi de også blir manipulert. Han beviser jo bare i alt han gjør at ingen ting er endret og at han prøver å skaffe seg kontroll ved hjelp av dette.

Anonymkode: a6dbf...e4a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

De eldste barna er over 16 år, og de har jeg, som tidligere nevnt, latt få bestemme selv hvor de vil være, da far gikk og gråt til dem da vi skulle flytte fra hverandre og fortalte dem at jeg hadde sagt jeg ville ha barna 100%. Ett av barna tok da fars parti og ble sint på meg. De har alle valgt å bo hos meg, og er knapt hos far. Far er på besøk hos oss jevnlig, så de får møte han. 
 

De yngste barna er i alderen 5-11 år, og det er disse barna jeg føler et ekstra behov for å beskytte. 
 

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

Og dropp "besøk" hjemme hos deg. 
De kan dra dit hvis de vil møte ham. Å ha sin tidligere voldsmann på besøk hjemme, er jo bare å mate ham med stoff han kan bruke til seinere episoder når han vil sverte deg eller skjelle deg ut.

Anonymkode: a6dbf...e4a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Han legger ikke skjul på at han er lei seg ovenfor barna, og flere av barna synes synd på han og har sagt de vil overnatte hos han. Synes hele situasjonen er så vanskelig! 
 

TS

Anonymkode: e51cc...8e9

Slutt å pakke det inn overfor barna.
Øv inn et svar du gir dem hver gang. 
"Sier han at han er lei seg for det? Nei, det høres merkelig ut. Han har nemlig selv skrevet under på at samværsavtalen skal være som den er. Det er et valg han selv har tatt. Og som du vet, pappa er jo ikke så flink med barn når han blir stressa. Det er ikke noe all right for dere å være der på overnatting hvis han eksploderer morgenen etter, så da er det bedre at dere møtes på dagtid og slipper sånne situasjoner. Dere bor hos meg fordi jeg ikke blir sinna og går i lufta når det er kveldsstell eller morgenstell."
Noen av barna, i alle fall de store, husker vel hvordan det var å bo i hus med ham?

Anonymkode: a6dbf...e4a

[Anonym bruker]

Takk for gode råd! Skal prøve si noe sånt neste gang barna spør om å overnatte❤️ Har forsøkt si vi har en avtale om at barna skal være hos meg inntil videre, men barna maser da om at jeg må snakke med faren. 
 

ja, kjenner mange ganger på at det ikke føles greit han besøker oss, men pga avstand og at jeg føler jeg har mer kontroll når barna er hos meg har det vært praktisk. Det tar han 1,5 time kjøring om han skal hente og kjøre de på ettermiddagene, de yngste synes det blir for mye kjøring. Barna maser også mindre om overnatting/ møte sin far dersom de får se han flere ganger i uka. Det er oftest på helg, etter han har hatt de på besøk noen timer at de kommer hjem og er sinte på meg fordi far har begynt snakke om overnatting, ferietur osv. 

Ja, det føles som han manipulerer, setter ungene opp mot meg, føles veldig vanskelig. Og det er vanskelig for meg forsvare meg ovenfor barna også- da jeg ikke ønsker å snakke negativt om deres far. 
 

tror faktisk jeg må ringe krisesenteret å høre hva de tenker, er bare så redd jeg ikke finner ord og ikke får forklart meg godt nok.. kanskje de også tenker at dette ikke er ille🤷‍♀️ 

har brukt så mye tid på å søke informasjon for å forsøke få svar på hvorfor han har vært slik mot oss. Har vært innom både narsisisme, vold, psykisk vold, seksuell vold, intermitterende eksplosiv lidelse, partnervold osv, og ble egentlig bare litt klokere.. 
 

har mange ganger tidligere forsøkt snakke med barnefar om hans sinne, men han starter da gjerne med  å finne noe ved meg å legge skylden på- for å få samtalen over på noe annet, samtidig som han kan svare irritert/ sint, og går gjerne før jeg får svart. Andre ganger svarer han med at han alltid har fått skylden, at han alltid er den store stygge ulven..( tar offerrollen) Andre ganger kan han innrømme at det har vært noen uheldige situasjoner, men mener barna ikke har tatt skade av det- og at han nå har søkt hjelp. Blir gjerne sint om jeg sier at jeg ikke føler jeg kan stole på at han har blitt bedre, han føler jeg ikke støtter han. Her om dagen fikk jeg sms med unnskyldning for at han hadde bedd meg dra til helvete dagen før. Jeg hadde ikke lagt merke til at han hadde sagt det engang, for det er jo ikke første gang han sier det..

TS

 

 

Anonymkode: e51cc...8e9

[Anonym bruker]

Kjære HI

Jeg har vært der du er, kanskje i et enda verre forhold (uten at det er en konkurranse) og jeg kjenner meg så igjen i det du skriver om "jeg blir sikkert ikke trodd". Jeg har aldri kontaktet krisesenteret, men jeg kjenner 3 som har det. Og de trengte knapt si et ord. De som jobber der KAN jobben sin, og de bagateliserer aldri! 

Jeg forstår godt at du ikke ønsker å frata barna samvær, det er en altfor stor byrde å legge på de. Samtidig ønsker du selvsagt ikke å fortelle de at faren er grusom! Det forstår jeg så inderlig godt! Her beit jeg i meg alt, lot barnet dra på samvær, fikk henne tilbake i et rasende sinne, jeg brukte flere dager på å roe henne ned. Så hadde vi 2-3 fine dager før hun igjen skulle til far. I retten (som far initierte) sa han "ja, der ser dere hvor ubrukelig hun er som mor. Barnet er aldri sur og grinete hos meg". Han fremstilte seg selv som en helgen, men sannheten var jo at ungen brukte opp all energi på å være pliktoppfyllende der... 
Etter en totalt uakseptabel episode hos far valgte barnet selv å ikke dra dit. Hun var ikke der på 3 år. Hadde ikke kontakt med han. Så tenkte hun at hun skulle gi det ett forsøk og gjenopptok kontakten. Hun var så i villrede og hadde så dårlig samvittighet for å ha skuffet faren, at hun valgte å flytte dit. Når hun dro på besøk til meg og kom tilbake til faren begynte han å grine og sa at han ikke ønsket hun skulle besøke meg fordi han var redd hun skulle flytte tilbake til meg...Hun sa "men mamma, du er alltid her for meg uansett. Jeg må ikke bevise noe for deg". Så hun flyttet dit... Etter knappe 1 år ble han voldelig mot henne og nå har hun ikke snakket med han på snart 2 år. Hun nekter å anmelde, livredd for konsekvensene...

Så jeg forstår deg, så inderlig godt, og det er en så utrolig vond og vanskelig kamp! Det enkleste ville vært å sagt "nei nå får dere ikke være hos pappa mer" men det betyr at du også må fortelle de hvorfor. Og selv om han var en drittsekk mot deg, så betyr ikke det at ungene nødvendigvis opplever det samme. En person kan være andereles mot forskjellige mennesker. 

Det eneste jeg kan betrygge deg med er at på ett eller annet tidspunkt så skjønner de. Og da velger de deg ❤️

Anonymkode: 4f4a8...1a6