Er det fler som har det som meg?? Jeg er sååååå sliten og lei!

[Anonym bruker]

Jeg har iløpet av halvannet år gått opp 20 kilo. Jeg blør hele tiden (er under utredning for det nå, men ikke cyster og ikke endometriose). Jeg trente mye, men fikk covid og ble sengeliggende og klarte aldri å få energien tilbake. Det er nå ganske nøyaktig 13 mnd siden og jeg har litt mer energi nå enn for ett år siden, men ikke for mye. Må drive med energisparing hele tiden, men kjenner at med lyset kommer det sakte, men sikkert tilbake. 

Så til problemet; HVER gang jeg prøver å begynne å trene igjen, blir jeg syk. Hver gang! Enten bare litt småhanglete med vond hals, vondt hode og ør i huet, eller flat out med feber og ute av stand til å fungere. Det skal jo ikke være sånn?! Jeg har tidligere hatt ekstremt god effekt av å spise ketogent, både for helsa og søvnen (som nå kun er å oppdrive med sovemedisiner) humøret og alt. Når jeg starter nå tar det 1-2 dager og jeg får samme sykdomsfølelse. 
Jeg har vært hos legen, tatt alt av prøver inkludert sjekket for diabetes (fordi jeg opplevde å få føling, skyhøyt blodsukker osv, holdt på å besvime osv)

Legen sier alt er bra. Men det er jo ikke det?! Jeg spiste ketogent igår, våkner idag med sykdomsfølelse i kroppen... Jeg er så LEI av å være tom for energi, ikke klare noe annet enn jobb og sofa. Legger meg 21:30 for nok søvn. Jeg har ikke noe livskvalitet igjen, og det hjelper ikke at jeg eser ut som en annen kakemann! 

Er det noen som har vært borti det samme? Håper ikke det for dere egentlig, men egoisten i meg trenger å vite at jeg ikke er alene

Anonymkode: a46ad...990

[Anonym bruker]

Høres ut som en form for long-corvid?

Jeg har ME, og kjenner meg godt igjen. Det er restitusjonen som ikke virker, når man trener eller gjør andre ting man blir sliten av blir man syk etterpå. Istedenfor å bygge seg opp sterkere enn før går man rett i veggen, hver gang.

Jeg har, etter mange tips og råd fra andre, prøvd å lavkarbo, men det kroppen min takler det dårlig. Høres ut som ketogent kosthold for deg nå blir altfor strengt for kroppen din. Prøv grovkarbo/smartkarbo isteden.

Jeg leste meg opp litt på det de kaller IA-kosthold, altså betennelsesdempende kosthold og smart/grovkarbro, det fungerer greit for meg.

Jeg fikk ME etter influensa/lungebennelse, og har akseptert at jeg nok aldri blir frisk igjen, men jeg har nå et greit liv i dag. Long-corvid har veldig mye til felles med ME.

Om du har long-corvid blir vel de fleste friske igjen etter 6 til 18 mnd, så du har fremdeles en mulighet der. Lytt til kroppen din denne perioden, ikke press deg mer enn den tåler. Spis grovt og grønt, gå turer og ikke tren hardt. Kroppen trenger tydeligvis mer tid på å bli helt restituert, da må du gi den det så denne tilstanden ikke blir kronisk!

Anonymkode: ceae8...eb6

[Anonym bruker]

Jeg har fatique pga kronisk sykdom og kjenner meg igjen.

ta kontakt med en fysioterapeut som kan hjelpe deg med treningen. Jeg trener ca 3 min på sykkel, 3 min på romaskin osv for ikke bli syk/sengeliggende etterpå. Jeg klarer lett 15 min på de ulike tingene, men da blir jeg liggende flere dager. Det er veldig vanskelig når en må starte trening med oppmøte, trene 5 minutter og være fornøyd, så øker vi etterhvert. 

Anonymkode: a47d8...779

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Høres ut som en form for long-corvid?

Jeg har ME, og kjenner meg godt igjen. Det er restitusjonen som ikke virker, når man trener eller gjør andre ting man blir sliten av blir man syk etterpå. Istedenfor å bygge seg opp sterkere enn før går man rett i veggen, hver gang.

Jeg har, etter mange tips og råd fra andre, prøvd å lavkarbo, men det kroppen min takler det dårlig. Høres ut som ketogent kosthold for deg nå blir altfor strengt for kroppen din. Prøv grovkarbo/smartkarbo isteden.

Jeg leste meg opp litt på det de kaller IA-kosthold, altså betennelsesdempende kosthold og smart/grovkarbro, det fungerer greit for meg.

Jeg fikk ME etter influensa/lungebennelse, og har akseptert at jeg nok aldri blir frisk igjen, men jeg har nå et greit liv i dag. Long-corvid har veldig mye til felles med ME.

Om du har long-corvid blir vel de fleste friske igjen etter 6 til 18 mnd, så du har fremdeles en mulighet der. Lytt til kroppen din denne perioden, ikke press deg mer enn den tåler. Spis grovt og grønt, gå turer og ikke tren hardt. Kroppen trenger tydeligvis mer tid på å bli helt restituert, da må du gi den det så denne tilstanden ikke blir kronisk!

Anonymkode: ceae8...eb6

Jeg var hos en lege i august (ikke min fastlege) da jeg var forkjøla og ikke kom meg. Han spurte hva hovedproblemet mitt var der og da, og da sa jeg at jeg var så ufattelig sliten. Han sykemeldte meg en uke og henviste meg til utredning for long-covid. Jeg ble da oppringt fra Oslo med spørsmål om jeg ville være med i et forskningsprosjekt som jeg takket ja til. Jeg kom med i kontrollgruppa og siden jeg takket ja til forskning ble søknaden om utredning avslått. Det ville uansett vært ventetid på 6-10 mnd. 
Legen som sykemeldte meg var 100% sikker på at det var long-covid, meeeen jeg føler ikke han gikk gjennom historikken nok til å fastslå det. Han virka bare veldig gira på at han endelig fikk "en sånn" pasient, om du skjønner. 

Noen ganger tenker jeg at jeg har fatigue. Så sliten er jeg. Det er ikke "jobb/unger/hus" sliten. Det er inn til margen sliten. Men jeg har og hatt veldig mange tøffe år bak meg, og jeg føler jeg får ett eller annet kasta på meg hver gang jeg føler det er rom for å puste. Ting jeg ikke rår over...

Jeg prøvde å telle kalorier, endte opp med at jeg gikk opp isteden. Og det er jo ikke spesielt motiverende det heller. Klarte meg 2 uker med lavkarbo, da gikk jeg ned svimlende 200 gram så det var jo ikke noe å rope hurra for det heller. En bolle seinere og jeg gikk opp 1 kilo. Det er jo håpløst. 

Men ja, jeg må bare lytte til kroppen. Er bare så ulidelig lei av at en bursdag en lørdag gjør meg utslitt frem til torsdag feks. Jeg legger meg før ungene for å få nok søvn. Jeg har en 18 åring jeg knapt ser pga hans jobb og mine søvnbehov... 

Skulle ønske noen bare ga meg en diagnose av noe slag så det hadde vært enklere å forholde seg til 😕 Er vanskelig å akseptere når legen sier at jeg er frisk

Anonymkode: a46ad...990

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har fatique pga kronisk sykdom og kjenner meg igjen.

ta kontakt med en fysioterapeut som kan hjelpe deg med treningen. Jeg trener ca 3 min på sykkel, 3 min på romaskin osv for ikke bli syk/sengeliggende etterpå. Jeg klarer lett 15 min på de ulike tingene, men da blir jeg liggende flere dager. Det er veldig vanskelig når en må starte trening med oppmøte, trene 5 minutter og være fornøyd, så øker vi etterhvert. 

Anonymkode: a47d8...779

Huff, det høres ikke ålreit ut  Jeg er liksom født med litt for mye energi og NULL tålmodighet. Null! Så kan jeg ikke trene minst 30 minutter så føles det bortkasta, om du skjønner. 
Her i februar sto jeg på skøyter med sønnen min i 40 minutter. (han er elendig på skøyter, så det var ikke anstrengende). Tenkte jeg var i "siget", dro hjem og tok 4 styrkeøvelser med manualer. Våknet opp med sår hals, feber og ble sykemeldt... Det gir ikke grobunn for en voldsom motivasjon da.

Er du i full jobb? 

Anonymkode: a46ad...990

[Anonym bruker]

Disse problemstillingene du har, hører man en god del om nå for tiden. Å være "sliten" og "utmattet" har nærmest blitt en folkesykdom, iallefall blant den kvinnelige delen av befolkningen. Noe av forklaringen er nok at vi ofte jobber dobbelt, med både lønnet arbeid utenfor hjemmet og også ta seg av hus og barn. Begge disse arenaene har gjennom årene høyere og høyere krav, faglig og det å prestere på jobb, og alle "krav" man føler på som mor og husmor. En del av disse kravene hører til i moderne tid, men husmødre for 100 år siden levde nok likevel ikke et enklere eller lettere liv enn vi gjør i dag. Snarere tvert om. Problemene var bare av en annen (og alvorligere) karakter. Som å greie og skaffe mat på bordet, eller ikke ha valg ifht å bli i et dårlig ekteskap. 

Nå skal jeg si noe som nok provoserer mange: En av grunnene til at man er så sliten i dag er kanskje at man har for lite å gjøre? Altså har vi for god tid til å kjenne etter. Søvnproblemer finnes ikke om man har jobbet hardt - ikke bare to dager, men gjennom år. Om man ikke har et valg, så greier man det meste. Med det mener jeg at om vi i Norge ikke hadde hatt den gode sykelønnsordningen, ville tilnærmet alle som i dag er sykemeldt eller ufør pga problemstillingene du skriver om, vært i jobb. 

Å være sliten er normalt. Men man har ulik tankegang for hva som er normalt eller for mye. Noen tenker at det er unormalt å ikke være uthvilt nærmest til enhver tid, og sykeliggjør trøtthet. Mens andre forstår at alle blir trøtte, slitne, leie, litt nedfor (såkalt deppa) uten at dette krever verken diagnostisering eller sykemelding. 

Så tenker at mange bør få et spark i baken og beskjed om at det er normalt å være sliten. Jobben må gjøres uansett. Slutt å fokusere på det! Finn noe å gjøre!

Anonymkode: 4cc20...ee4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Disse problemstillingene du har, hører man en god del om nå for tiden. Å være "sliten" og "utmattet" har nærmest blitt en folkesykdom, iallefall blant den kvinnelige delen av befolkningen. Noe av forklaringen er nok at vi ofte jobber dobbelt, med både lønnet arbeid utenfor hjemmet og også ta seg av hus og barn. Begge disse arenaene har gjennom årene høyere og høyere krav, faglig og det å prestere på jobb, og alle "krav" man føler på som mor og husmor. En del av disse kravene hører til i moderne tid, men husmødre for 100 år siden levde nok likevel ikke et enklere eller lettere liv enn vi gjør i dag. Snarere tvert om. Problemene var bare av en annen (og alvorligere) karakter. Som å greie og skaffe mat på bordet, eller ikke ha valg ifht å bli i et dårlig ekteskap. 

Nå skal jeg si noe som nok provoserer mange: En av grunnene til at man er så sliten i dag er kanskje at man har for lite å gjøre? Altså har vi for god tid til å kjenne etter. Søvnproblemer finnes ikke om man har jobbet hardt - ikke bare to dager, men gjennom år. Om man ikke har et valg, så greier man det meste. Med det mener jeg at om vi i Norge ikke hadde hatt den gode sykelønnsordningen, ville tilnærmet alle som i dag er sykemeldt eller ufør pga problemstillingene du skriver om, vært i jobb. 

Å være sliten er normalt. Men man har ulik tankegang for hva som er normalt eller for mye. Noen tenker at det er unormalt å ikke være uthvilt nærmest til enhver tid, og sykeliggjør trøtthet. Mens andre forstår at alle blir trøtte, slitne, leie, litt nedfor (såkalt deppa) uten at dette krever verken diagnostisering eller sykemelding. 

Så tenker at mange bør få et spark i baken og beskjed om at det er normalt å være sliten. Jobben må gjøres uansett. Slutt å fokusere på det! Finn noe å gjøre!

Anonymkode: 4cc20...ee4

Jeg har nesten ikke lyst å svare deg, men jeg gjør det likevel. 

Jeg har ikke kjeda meg ett sekund på 15 år. Jeg har barn med ekstreme utfordringer, jeg har vært utsatt for så mye ondskap i livet at mange ikke hadde orka stått oppreist. Jeg har stilt opp for unger, jobb og venner i årevis. Jeg har vært den som har ansvar for hus og hjem og unger og syk bestemor og alkoholisert mor OG ett barn som krever mye. Jeg har _alltid_ hatt kapasitet. Alltid! 

Jeg vet GODT forskjellen på å være sliten, og det å være utmattet! Jeg har gått til psykolog, jeg har 5 psykiske diagnoser. Jeg har ikke vært "litt deppa". Tro meg, jeg VET hva sliten er. 

Jeg har gått gravid med symfyseløsning, og vært i full jobb og fulgt opp 2 barn. Jeg har hatt nyfødt hjemme, 2 større barn, en mann som aldri var hjemme mens jeg studerte. Jeg har stått i så mange stormer at en skulle ikke tro at det gikk an. 
Jeg sovnet mellom 3 og 5 hver eneste natt i 3 år. TRE ÅR! Og jeg måtte opp klokka 7. Det er 3 år med tilnærmet null søvn. 
Jeg er aldri utvhilt. Aldri! Men nå blir jeg UTSLITT av å gjøre den minste anstrengende ting.

Jeg vet godt forskjellen. Og som jeg skriver også. Jeg er ikke sliten. Jeg er utslitt! Det er to vidt forskjellige ting. Jeg gjør _ingenting_ og likevel orker jeg ikke noe. Jeg orker knapt å stå opp på morningen. Hvis jeg trener blir jeg SYK. Syk, som i vondt i hodet, vondt i halsen, feber, høy crp, øreverk.... Er det normalt? Noe vi bare må finne oss i??

Anonymkode: a46ad...990

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har nesten ikke lyst å svare deg, men jeg gjør det likevel. 

Jeg har ikke kjeda meg ett sekund på 15 år. Jeg har barn med ekstreme utfordringer, jeg har vært utsatt for så mye ondskap i livet at mange ikke hadde orka stått oppreist. Jeg har stilt opp for unger, jobb og venner i årevis. Jeg har vært den som har ansvar for hus og hjem og unger og syk bestemor og alkoholisert mor OG ett barn som krever mye. Jeg har _alltid_ hatt kapasitet. Alltid! 

Jeg vet GODT forskjellen på å være sliten, og det å være utmattet! Jeg har gått til psykolog, jeg har 5 psykiske diagnoser. Jeg har ikke vært "litt deppa". Tro meg, jeg VET hva sliten er. 

Jeg har gått gravid med symfyseløsning, og vært i full jobb og fulgt opp 2 barn. Jeg har hatt nyfødt hjemme, 2 større barn, en mann som aldri var hjemme mens jeg studerte. Jeg har stått i så mange stormer at en skulle ikke tro at det gikk an. 
Jeg sovnet mellom 3 og 5 hver eneste natt i 3 år. TRE ÅR! Og jeg måtte opp klokka 7. Det er 3 år med tilnærmet null søvn. 
Jeg er aldri utvhilt. Aldri! Men nå blir jeg UTSLITT av å gjøre den minste anstrengende ting.

Jeg vet godt forskjellen. Og som jeg skriver også. Jeg er ikke sliten. Jeg er utslitt! Det er to vidt forskjellige ting. Jeg gjør _ingenting_ og likevel orker jeg ikke noe. Jeg orker knapt å stå opp på morningen. Hvis jeg trener blir jeg SYK. Syk, som i vondt i hodet, vondt i halsen, feber, høy crp, øreverk.... Er det normalt? Noe vi bare må finne oss i??

Anonymkode: a46ad...990

Tja, det er jo ingen som kan trylle og gi deg et liv på rosa skyer, så det er kun du selv som har svaret. Er ikke unormalt å ha litt slike forkjølelsessymptomer som du beskriver, mange går rundt og er litt sånn småforkjøla store deler av vinteren. Du beskriver en del stressa perioder, som også et normalt for de fleste, mange står i hektiske perioder uten å tillegge det noe unormalt, men at det er slik livet er innimellom. Det er heller ikke veldig uvanlig å være gravid med bekkenplager, ha flere unger som skal følges opp og jobb. De fleste jobber jo selv om de får barn! 

Du sier du har "stått i stormer"...det høres jo veldig mye heftigere ut enn om du sa at du hadde det litt hektisk i hverdagen. Jeg tenker at måten du velger å ordlegge deg på forteller noe om hvordan du håndterer livet: at du tenker situasjonen mye verre enn det som er normalt for mange andre. Er du sikker på at ikke veldig mange/ de fleste har like mange "stormer" og er like "utslitt" som deg, uten å sykeliggjøre det? At folk flest har like mye å stri med, men har forstått at dette er livet?

Anonymkode: 4cc20...ee4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Tja, det er jo ingen som kan trylle og gi deg et liv på rosa skyer, så det er kun du selv som har svaret. Er ikke unormalt å ha litt slike forkjølelsessymptomer som du beskriver, mange går rundt og er litt sånn småforkjøla store deler av vinteren. Du beskriver en del stressa perioder, som også et normalt for de fleste, mange står i hektiske perioder uten å tillegge det noe unormalt, men at det er slik livet er innimellom. Det er heller ikke veldig uvanlig å være gravid med bekkenplager, ha flere unger som skal følges opp og jobb. De fleste jobber jo selv om de får barn! 

Du sier du har "stått i stormer"...det høres jo veldig mye heftigere ut enn om du sa at du hadde det litt hektisk i hverdagen. Jeg tenker at måten du velger å ordlegge deg på forteller noe om hvordan du håndterer livet: at du tenker situasjonen mye verre enn det som er normalt for mange andre. Er du sikker på at ikke veldig mange/ de fleste har like mange "stormer" og er like "utslitt" som deg, uten å sykeliggjøre det? At folk flest har like mye å stri med, men har forstått at dette er livet?

Anonymkode: 4cc20...ee4

Eller det at det ikke hørtes så ille ut er ett tegn på at jeg har taklet det bra? Dette er anderledes. Dette handler ikke om verken det ene eller det andre. 

Supert du påpeker at det er normalt å bli forkjøla. Jeg blir det _hver gang_ jeg prøver å trene. Hver gang! Men jeg orker ikke diskutere dette med deg for fu skjønner åpenbart ikke hva dette dreier seg om. Jeg spurte om folk har lignende erfaring. Du har åpenbart ikke det 

Anonymkode: a46ad...990

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Eller det at det ikke hørtes så ille ut er ett tegn på at jeg har taklet det bra? Dette er anderledes. Dette handler ikke om verken det ene eller det andre. 

Supert du påpeker at det er normalt å bli forkjøla. Jeg blir det _hver gang_ jeg prøver å trene. Hver gang! Men jeg orker ikke diskutere dette med deg for fu skjønner åpenbart ikke hva dette dreier seg om. Jeg spurte om folk har lignende erfaring. Du har åpenbart ikke det 

Anonymkode: a46ad...990

Men det er jo nettopp poenget mitt: du kan ikke vite om dette er annerledes! DU syns din situasjon er skrekkelig, mens det kanskje er veldig normalt at livet er både opp- og nedturer. JEG har lignende erfaringer, har levd et langt liv med både utfordringer, graviditeter, våkenetter, sykdom, gamle foreldre, dødsfall, skilsmisse, alt mens jeg har stått i 100 % jobb selvsagt. Det er et normalt liv! Om det nå er sånn at du blir syk hver gang du prøver å trene (noe jeg finner lite sannsynlig), ja så får du la være! Gå turer istedet!

Men poenget er at ordtaket "det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det" oftest stemmer godt!

Anonymkode: 4cc20...ee4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Men det er jo nettopp poenget mitt: du kan ikke vite om dette er annerledes! DU syns din situasjon er skrekkelig, mens det kanskje er veldig normalt at livet er både opp- og nedturer. JEG har lignende erfaringer, har levd et langt liv med både utfordringer, graviditeter, våkenetter, sykdom, gamle foreldre, dødsfall, skilsmisse, alt mens jeg har stått i 100 % jobb selvsagt. Det er et normalt liv! Om det nå er sånn at du blir syk hver gang du prøver å trene (noe jeg finner lite sannsynlig), ja så får du la være! Gå turer istedet!

Men poenget er at ordtaket "det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det" oftest stemmer godt!

Anonymkode: 4cc20...ee4

Jo, jeg vet jo det. Fordi jeg har vært utmattet sliten før. Jeg har vært deprimert på nippet til å bli innlagt. Jeg tar ting jævla bra, skal jeg si deg. Dette ER anderledes for meg! Dette er sliten på ett helt annet nivå. Ett nivå jeg aldri har vært borti. 
 

Jeg svimer nesten av fordi blodsukkeret mitt skyter til værs og faller like hardt. Jeg har puls på 130 når jeg går opp trappa på jobb. Jeg får feber hvis jeg anstrenger meg. Det handler ikke veldig mye om hvordan jeg tar det, men hvordan det faktisk er. 

Anonymkode: a46ad...990

[Anonym bruker]

Det høres ut som ganske typisk long covid. Er du tungpustet også? Veldig synd du havnet i kontrollgruppa i det forskningsprosjektet, jeg håper du får førsterett til behandling så snart det er over.

Anonymkode: e84e5...b66

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Det høres ut som ganske typisk long covid. Er du tungpustet også? Veldig synd du havnet i kontrollgruppa i det forskningsprosjektet, jeg håper du får førsterett til behandling så snart det er over.

Anonymkode: e84e5...b66

Jeg sliter innimellom med tungpust uten grunn. Men jeg har tross alt blitt tjukk, og ikke fått trent, så at jeg blir andpusten når jeg går fort tenker jeg er normalt. Men jeg blir tungpustet ofte ja, uten at det er noe åpenbar grunn. Sliter også mye med hjertebank og ekstraslag, og har vært hos kardiolog og fått påvist «Høyre grenblokk» som visstnok ikke var noe farlig. 

Anonymkode: a46ad...990