Mistet all energi, vil ikke jobbe mer..

[Anonym bruker]

Jeg er et ekstremt ja- menneske, som ikke evner å si nei. Samtidig er jeg rasende god i yrket mitt, så jeg er en sånn som blir spurt om alt og av alle. Det kjennes som folk kaster seg over meg før jeg har hengt fra meg jakken på vei til kontoret om morgenen. Etter flere år med enormt press og stress, lange kvelder, jobbing i helger og ferier, har jeg nå fått ny jobb. Så jeg sa opp min nåværende jobb for en uke siden. Men jeg føler ingen glede over ny jobb. Bare en enorm skyldfølelse for nåværende arbeidsgiver. Jeg får så mye ros for alt jeg har gjort, og alle er fortvilet over at jeg slutter. 
 

Jeg gleder meg ikke på noen måte til å begynne i den nye jobben. Det eneste jeg ønsker er å vinne i Lotto og aldri jobbe en dag mer i hele mitt liv. Noen som har følt det sånn?

Anonymkode: d1d70...d43

[Anonym bruker]

Du er utbrent.

Si det til sjefen. Si at du dypest sett ikke ønsker å slutte, men at du forventes å være et supermenneske og at de har sugd deg tom. Kanskje de kan finne en løsning der du får lov å kun være deg selv og gjøre dine oppgaver, ikke dekke alle hull i hele bedriften.

Anonymkode: e2419...6dd

[Anonym bruker]

Sett deg i respekt. Lær deg hvordan å si nei og slutt å være den alle utnytter og slutt å alltid være hyggelig og si ja. Det er kun du som er skyld i dette og som må endre på væremåten din hvis du ikke trives med å være den du er. 

Anonymkode: fe5fb...fc7

[Anonym bruker]

Er du meg? Det her kunne jeg også skrevet! 
 

I sommer tok jeg en god runde hos terapeut, sorterte ansvar, rett og slett. Hvis ikke du er driveren av arbeidsplassen? Hvorfor tar du ansvar som om du er det? Det hjalp mye, i tillegg til at jeg nå har en god leder. Siste er også avgjørende. Sett grenser, aldri jobbe søndag f eks. Helt konkrete grenser hvor du gir deg selv ansvarsfri tid i kalenderen. 

Anonymkode: 28096...6cb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Du er utbrent.

Si det til sjefen. Si at du dypest sett ikke ønsker å slutte, men at du forventes å være et supermenneske og at de har sugd deg tom. Kanskje de kan finne en løsning der du får lov å kun være deg selv og gjøre dine oppgaver, ikke dekke alle hull i hele bedriften.

Anonymkode: e2419...6dd

Takk for svar. Jeg er nok på randen av utbrent ja. Jeg har forsøkt å gi beskjed om at det ikke kan fortsette, men har dessverre hatt en sjef som ikke har evnet å ta tak i problemet. Og siden jeg løser alt så har sjefen ikke tatt situasjonen alvorlig. 
 

Det er jo dessverre for sent å si at jeg ikke vil slutte. Jeg har signert kontrakt med ny arbeidsgiver. Men jeg føler ingen glede over det. Er bare kjempe lei meg for å slutte, og gruer meg til å måtte prestere i ny jobb. Jeg er livredd for at jeg ikke skal være bra nok der jeg kommer, og dermed redd for at jeg går rett inn i samme rolle med å si ja til alt.. 

Anonymkode: d1d70...d43

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Er du meg? Det her kunne jeg også skrevet! 
 

I sommer tok jeg en god runde hos terapeut, sorterte ansvar, rett og slett. Hvis ikke du er driveren av arbeidsplassen? Hvorfor tar du ansvar som om du er det? Det hjalp mye, i tillegg til at jeg nå har en god leder. Siste er også avgjørende. Sett grenser, aldri jobbe søndag f eks. Helt konkrete grenser hvor du gir deg selv ansvarsfri tid i kalenderen. 

Anonymkode: 28096...6cb

Mulig jeg også burde ta en runde hos terapeut. Jeg mistenker at jeg er en pleaser pga oppveksten min. Jeg måtte ta veldig mye ansvar hjemme fra ung alder, og det var ikke et alternativ å si nei. 
 

Hvordan klarte du å gi slipp på ansvaret? Jeg klarer ikke å roe ned og ta fri med god samvittighet dersom jeg vet at jeg har oppgaver som burde vært gjort. 

Anonymkode: d1d70...d43

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Mulig jeg også burde ta en runde hos terapeut. Jeg mistenker at jeg er en pleaser pga oppveksten min. Jeg måtte ta veldig mye ansvar hjemme fra ung alder, og det var ikke et alternativ å si nei. 
 

Hvordan klarte du å gi slipp på ansvaret? Jeg klarer ikke å roe ned og ta fri med god samvittighet dersom jeg vet at jeg har oppgaver som burde vært gjort. 

Anonymkode: d1d70...d43

Det ligger der hele tiden, umulig å bli helt kvitt. Selv om jeg er langt bedre nå, så sliter jeg fremdeles med vekslende motivasjon og følelsen av å bare ville kjøre i grøfta for å få litt fri for en gang skyld. For meg er det verste når noen sier: dette fikser du helt fint. Da har de lagt listen for at du skal fikse noe uten problem. Jeg sliter også med å skuffe andre, blir enda mer stresset når noen er så fornøyd og tror alt da skal gå på skinner. 
 

Derfor denne tiden som utelukkende er satt av til bare deg er så viktig. Du må lage disse pausene selv hvor det ikke er forventninger. Ett triks er i hvert fall å aldri si nei til noe med videre forklaring. Bare si du er opptatt, har en avtale. Ingen vet om du bare sitter på en krakk med en kaffe eller er i ett viktig møte, hvis du skjønner. De fleste respekterer det. 
 

Så er den store jobben å finne hva som trigger dette behovet for å gjøre andre fornøyd og hvorfor du er redd for å ikke fylle den rollen andre stadig forventer. 

Anonymkode: 28096...6cb