Det har ikke gått opp for meg at jeg gravid

[Anonym bruker]

Og jeg skal føde om bare 2 uker. Blir satt I gang. Jeg har 4 barn fra før, og jeg har vært igjennom 3 aborter de siste 2 årene. Dette var et ikke planlagt graviditet. Og livet har gått I ett siden jeg ble gravid. Vi gleder oss selvfølgelig masse, og vi elsker å ha stor familie. Men det går bare ikke opp for meg at jeg er gravid. Jeg kjenner at noen sparker inni der, men for meg er det mer luft. Jeg har mine få begrensninger grunnet magen, men lever så og si normalt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å føde når jeg ikke engang føler meg gravid. Det er utrolig merkelig at jeg må gjennom en fødsel..hvordan forbereder jeg meg. Redd jeg vil ligge i sjokk når barnet kommer eller bare oppleve meg selv utenifra. Rar og ekkel følelse. 

Anonymkode: 26c27...ce8

[Anonym bruker]

Ok. 

Anonymkode: 4e5c8...429

[Anonym bruker]

Snakk med jordmor 

Anonymkode: f4303...920

[Anonym bruker]

Ta en samtale med lege/jordmor.   
Lykke til😊

Anonymkode: 4decf...f0e

[Anonym bruker]

Heldigvis er fødselen ikke styrt av deg, føde vil du gjøre uansett. Men du trenger definitivt noen å prate med om dette, og gjerne før du ligger der med veer. Ta kontakt med jordmor eller lege og få satt i gang med samtale, det høres ut som du har en form for depresjon. Lykke til.

Anonymkode: 29640...6cd

[Anonym bruker]

Du høres deprimert ut, type fødselsdepresjon. Snakk med jordmor om det. Du er også godt mulig noe overveldet siden det er det femte barnet du skal føde. Kanskje stenger du ute denne graviditeten for å slippe å tenke på hvor slitsomt det blir når den er ute og du skal hjem og ta deg av 5 barn samtidig. Håper du har god hjelp i mann og annen familie. 

 

Anonymkode: d0ccf...477

[Anonym bruker]

Takk for gode tilbakemeldinger. Vi har 4 av samme kjønn, og venter nå motsatt kjønn så føler oppriktig at jeg gleder meg utrolig mye. Alt er kjøpt inn, alt av tøy er vasket, bag er pakket, huset er klart, vasket ned alt, men det har bare ikke gått opp for meg at det kommer en til. Er oppriktig ikke deprimert, men bare helt sjokkert hvor tiden ble av, og at jeg nå skal snart føde. Er ikke klar for fødsel, men takk til deg som skrev at det vil kroppen ta seg av, da føles det mer betryggende faktisk, fordi om jeg settes i gang om 12 dager, og har aldri vært igjennom en slik prosess. Tok deres råd om å snakke med jordmor, men ble ikke klokere annet at hun fortalte at fødsel kan ende i keisersnitt osv osv skremt meg nærmest mer. Så nå er jeg bare ekstremt spent. 

Anonymkode: 26c27...ce8

[Anonym bruker]

Jeg følte det litt på samme måte da jeg ventet nr fire. Hverdagen gikk i ett og yngste var bare ett år såjeg hadde ikke så mye tid til å ta innover meg at det snart kom en til. Ordnet alt klart osv. , men det gikk litt på rutine, siden tredjemann bare var litt eldre og vi hadde nesten alt fra før. Måtte kjøpe en seng og en vogn til + bleier, men det var det hele.
 

For meg gikk det nok opp for meg litt tidligere enn for deg, kanskje var det 4-6 uker før fødsel. Alt gikk fint med fødsel og baby. 
 

Har permisjonen startet? Jeg tror du trenger litt tid for deg selv, litt fri fra den hektiske hverdagen med mange barn, for å ta innover deg hva som skal skje. Kanskje en idé med sykemelding hvis igangsettelsen er så langt fra termin at du ikke har permisjon enda? Uansett, snakk mer med jordmor. Lykke til! 😊

Anonymkode: cc394...dd5