En selvutslettende person, advarsel: LANGT!

[Anonym bruker]

Eksen min har fått seg ny dame.
Jeg kjenner henne fra før. Hun er søt og hyggelig, og jeg har ingen grunn til å snakke stygt om henne i det hele tatt. Kjente dem begge separat fra hverandre i flere år før de ble kjent og ble et par nå i ettertid. Så langt alt vel.

Eksen min og jeg fikk ikke noe langt forhold. En av de tingene som var aller mest problematisk for meg i samværet med ham, var at han mangler totalt ordet "nei" i ordboka si. Det er fint at folk er hjelpsomme, men folk rundt ham var direkte vampyrer, sugde kreftene ut av ham og misbrukte ham. Og han var ettergivende, sier han selv. 

Folk kunne tillate seg det utrolige når de oppdaget at de aldri fikk nei. Søsteren og moren bruker ham som bank. Selv når han er blakk overtrekker han kredittkortet sitt for å låne dem penger! Og begrunnelsen kan være (særlig fra søsteren) at det er så lang tid å vente på lønning og hun vil kjøpe den nye sofaen/bilen/rasehunden I DAG...!

På jobb har han 3 ganger skiftet til ny arbeidsplass. Hver gang har det endt med at han gjør andres oppgaver i tillegg til sine egne! Og når jeg spør "hva er fellesnevneren her?" er han enig om at det er ham selv. Han sier ja for mye og for ofte, og etter hvert tar de andre det som en selvfølge at han skal gjøre ting for dem. Han sitter med overtid på kveldene fordi han ikke er ferdig med sine egne oppgaver etter å ha gjort andres!

Slektninger lenger ut i familien misbruker ham også. En gang han skulle besøke meg, hadde vi avtalt et klokkeslett. Da klokka var der, ringte ham meg: det ville ta to timer ekstra. For onkelen hadde bedt om å få låne noe greier fra garasjen hans. Og da måtte eksen min først kjøre til bensinstasjonen og leie en henger, deretter hente de greiene, kjøre dem til onkelen, lesse dem av, kjøre tilbake med hengeren og SÅ kunne han begynne å kjøre til der jeg bor... Sånne episoder hadde vi stadig.

Da han endelig hadde fått sommerferie avtalt på jobb (etter at 20 personer hadde jaget inn og ut av kontoret hans for å bytte en uke her og der med ham), så strandet ferieplanene fordi ekskona hadde rota det til med hvilke uker hun skulle ha ungene. Hun skulle til Syden, og overlot ungene til ham. Så der satt han, og hadde plutselig ikke en eneste uke uten enten jobb eller barn.

Dette er isolert sett IKKE min sak - han må selv velge hvordan han relaterer til nettverket. Men når det innebar at jeg og han aldri kunne legge planer, fordi han hele tiden ble snublet av onkel, kollega, bestefar, ekskone, søster, nabo... så ble jeg nr.84 på prioriteringslista.

Det er heller ikke naturlig for meg å stille krav på den måten alle vampyrene gjorde, så jeg pleide som regel å spørre ham "OK; er dette det du vil?" når ting ramte ham. Som regel svarte han "nei, men hvem skal ellers gjøre det/ nei, men onkel ba meg/ nei, men da må hun jo avlyse Sydenturen" osv osv osv. At oppgaver ble ugjort på jobb og at den som faktisk eide problemet ble stående med det, var uaktuelt. 

Da vi til slutt slo opp, fortalte jeg hvorfor. Det involverte til syvende og sist meg også.

Det ene aspektet er jo at jeg alltid var nederst på lista, og måtte vente på audiens. Det var forsåvidt bare mildt irriterende. Men det andre var at jeg faktisk syntes det var smertefullt å se hvor langt han strakk seg og hvor selvutslettende han var overfor folk som ikke var gode mennesker og som ikke ga noe tilbake. Han klagde sin nød, så alle disse snylterne tok dessuten opp veldig mye av tida og oksygenet i lufta i de timene vi faktisk fikk sammen. Når han endelig sleit seg løs fra dem for å hygge seg sammen med meg, snakka han om dem og avreagerte til meg.

Og en litt farlig ting med folk som ikke sier nei til noe, er at du aldri kan vite om de sier ja til deg fordi de faktisk vil det! Man kan ende med å føle seg som en overgriper, omtrent, fordi han sier ja til ting han helst vil slippe.

Han syntes det var superleit at det med oss to ikke funka, og han tok kontakt med meg et år etterpå for å vise meg/fortelle meg at han hadde gått videre i livet og hadde kutta ut en masse folk. Og han hadde innført lukket dør til kontoret sitt. Søsterens konstante lån hadde gått i stopp, og eksens åpne telefonlinje likeså. Men da hadde jo jeg gått videre med livet og var forelska i en annen fyr. Jeg tok en kaffe med ham og sa at det var bra at alt gikk bedre, men at denne døra var lukket for meg. 

Jeg var nesten litt letta da han ble kjæreste med, la oss kalle henne "Katrine", for jeg kjenner henne som en snill og søt jente med mye godt humør. Hyggelig dame. Jeg tenkte at dette kunne bli fint for ham, hans erfaringer med damer er ikke 100% positive. Og jeg trodde jo han sa sannheten om at vampyrene var ute av bildet, så jeg tenkte at dette kunne bli bra for begge to. Hun spurte meg litt om ham, og jeg bare slo fast at han er en 100% skikkelig og redelig fyr. Snill og klok. 

Men nå tok han kontakt med meg for noen uker siden. Viser seg at hun ikke bare ville være kjærste, hun ville være samboer. Hun bestilte flyttebil og reiste dit hvor han bor (ca 1 time fra her hvor hun og jeg begge har bodd.) Han visste ikke om at hun hadde sagt opp forrige leilighet, slutta i jobb og bare dro dit. Han endte opp med å betale flyttebilen for henne ("OK; er dette det du vil?" - "nei, men hun hadde ikke pengene") lot henne bo hos seg  ("OK; er dette det du vil?" - "nei, men hun har ikke noe sted å bo") forsørge henne  ("OK; er dette det du vil?" - "nei, men hun har ikke jobb ennå") ha barna hennes på samvær annenhver helg  ("OK; er dette det du vil?" - "nei, men hvor skal de ellers være") ... og utviklingen nå er at han ber henne se etter leilighet og jobb, men hun flytter ikke! Hun har bodd der i snart 6 måneder. Det er et problem på jobben hans, han har nemlig sikkerhetsklarering på et høyt nivå, og kan ikke skaffe seg samboer uten å søke om ny klarering; der også hun blir klarert. Det koster en halv million for arbeidsplassen, og han har vært i møter med dem, allerede for 3 måneder siden, der han lover at hun ikke skal bli permanent. Men hun flytter ikke... Han har dessuten fått helseproblemer. Situasjonen gir ham stress, han vil være aleine og trenger rom og luft rundt seg, men hun flytter ikke. Så nå er han hos legen og får konstatert at blodtrykket er skyhøyt. Han tåler det ikke. 

Og jeg spør igjen og igjen: "er det dette du vil?" og han svarer "nei, men hun har jo ikke noe sted å bo"... 
Til slutt ble jeg litt spiss og sa at halve Ukraina er på flukt, de har heller ikke noe sted å bo, skal de bare flytte inn til deg? Er det ditt problem at hun bare klamrer seg fast og nekter å flytte? 

Men jeg lurer på hva i alle dager man gjør hvis man ønsker å hjelpe en som er så selvutslettende. Det som er fint i livet hans, blir ødelagt av at han selvutsletter. Han mistet meg på grunn av den konfliktskyheten. Nå står han i fare for å miste jobben, og enda verre: helsa!

Det siste jeg vil er å være enda en overkjørende person, det ligger ikke til meg. Og mine retoriske spørsmål ender med "nei, men..." der konklusjonen er at det liksom likevel er hans problem at andre har et problem. Jeg var ganske klar i talen i går, og ba ham sette foten ned. Men nå har jeg en uggen følelse av at det kan bli vinklet til at jeg har bedt ham kaste henne ut. Jeg skal ikke ha hengende på meg at det er min idé eller at det er etter press fra meg når han endelig gjør det. "Katrine" er tilbøyelig til å spre dette til andre, og jeg skal i alle fall ikke ha noe av at hun sier at jeg ødela for dem to.

Så hvis du er med helt til slutt her: er det NOE som helst jeg faktisk kan gjøre? Eller må jeg bare la en snill og grei fyr kjøre seg selv i grøfta fordi han er konfliktsky?

 

Anonymkode: 950a2...bf0

[Anonym bruker]

Dette ble alt for langt for min del så jeg skippa halvparten. Men det er din eks. Ikke din jobb å fikse han. 

Anonymkode: 44e95...2da

[Anonym bruker]

Du og han har det til felles at dere ikke inngir respekt. Han får ikke respekt av noen, og du fikk ikke respekt fra ham. Nå bruker du også ekstremt mange tanker på hans situasjon akkurat som han som bruker ekstremt mange tanker og mye tid på andre. 

Han må lære seg å inngi respekt, og du har kanskje selv noe å ta tak i her? Du får ikke gjort noe, og det får tydeligvis ikke han heller. Så det er ingen løsning på dette før han lærer seg hvordan han skal få respekt fra alle rundt seg. 

Anonymkode: 7d78b...525

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Du og han har det til felles at dere ikke inngir respekt. Han får ikke respekt av noen, og du fikk ikke respekt fra ham. Nå bruker du også ekstremt mange tanker på hans situasjon akkurat som han som bruker ekstremt mange tanker og mye tid på andre. 

Han må lære seg å inngi respekt, og du har kanskje selv noe å ta tak i her? Du får ikke gjort noe, og det får tydeligvis ikke han heller. Så det er ingen løsning på dette før han lærer seg hvordan han skal få respekt fra alle rundt seg. 

Anonymkode: 7d78b...525

Jeg inngir respekt og viser respekt. Derfor er vi ikke sammen.

At andre trenger å bli satt på plass for å lære seg å respektere andre, er jo en skavank hos dem selv. Ikke hos den de misbruker. Men det er helt klart at han vil få et lettere liv dersom han begynner å sette grenseløse folk på plass.

Det jeg var ute etter her var mer en kortsiktig formulering eller idé som kunne sette i gang noen tanker hos ham.
Å endre personligheten hans tar nok mye lengre tid enn det han har til rådighet her og nå.

Anonymkode: 950a2...bf0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Dette ble alt for langt for min del så jeg skippa halvparten. Men det er din eks. Ikke din jobb å fikse han. 

Anonymkode: 44e95...2da

Du har rett.
Jeg tror egentlig ikke jeg kan fikse ham. Men det hadde vært fint å kunne hjelpe ham.

Anonymkode: 950a2...bf0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg inngir respekt og viser respekt. Derfor er vi ikke sammen.

At andre trenger å bli satt på plass for å lære seg å respektere andre, er jo en skavank hos dem selv. Ikke hos den de misbruker. Men det er helt klart at han vil få et lettere liv dersom han begynner å sette grenseløse folk på plass.

Det jeg var ute etter her var mer en kortsiktig formulering eller idé som kunne sette i gang noen tanker hos ham.
Å endre personligheten hans tar nok mye lengre tid enn det han har til rådighet her og nå.

Anonymkode: 950a2...bf0

Han brukte ihvertfall mye tid og tanker på andre da dere var sammen hvor du ble bortprioritert, og nå bruker du mye tid på å hjelpe ham. Du er likevel i en mye sterkere posisjon,det er sant. Folk respekterer ingen uten grunn. Man må ha egenskaper og væremåte andre ser må respekteres og det hjelper ikke å ansvarsfraskrive han. Det er ikke at andre er slemme, det er at han er slem mot seg selv. Det er ingen quick fix her. 

Anonymkode: 7d78b...525

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Han brukte ihvertfall mye tid og tanker på andre da dere var sammen hvor du ble bortprioritert, og nå bruker du mye tid på å hjelpe ham. Du er likevel i en mye sterkere posisjon,det er sant. Folk respekterer ingen uten grunn. Man må ha egenskaper og væremåte andre ser må respekteres og det hjelper ikke å ansvarsfraskrive han. Det er ikke at andre er slemme, det er at han er slem mot seg selv. Det er ingen quick fix her. 

Anonymkode: 7d78b...525

Jeg bruker ikke mye tid på å hjelpe ham. Vi har sporadisk kontakt, jeg ser på ham som en venn.

Men ja, han er slem mot seg selv også, i og med at dette skjer. Det unnskylder likevel ikke andre. De tingene en del folk ber om er så langt over det anstendige at jeg ikke ville ha bedt mine nærmeste om det engang. F eks å bli forsørget. Selv ikke med en (frivillig) samboer ville jeg ha forventet at han forsørget meg.

Anonymkode: 950a2...bf0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg bruker ikke mye tid på å hjelpe ham. Vi har sporadisk kontakt, jeg ser på ham som en venn.

Men ja, han er slem mot seg selv også, i og med at dette skjer. Det unnskylder likevel ikke andre. De tingene en del folk ber om er så langt over det anstendige at jeg ikke ville ha bedt mine nærmeste om det engang. F eks å bli forsørget. Selv ikke med en (frivillig) samboer ville jeg ha forventet at han forsørget meg.

Anonymkode: 950a2...bf0

Så da må han slutte å gjøre ting for andre som er langt over det anstendige. Det er ingen andre enn han som får problemer her i form av dårligere helse og nå i faresonen for å miste jobben. Alt du kan gjøre er å si det direkte til ham. Ikke drive å spørre om det er dette han vil hver gang. Du gir ham mulighet til å vri seg unna, så vær tydelig og snakk til ham som et voksent menneske. Det er jo der problemet ligger, at ingen tar ham alvorlig. 

Anonymkode: 7d78b...525

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Så da må han slutte å gjøre ting for andre som er langt over det anstendige. Det er ingen andre enn han som får problemer her i form av dårligere helse og nå i faresonen for å miste jobben. Alt du kan gjøre er å si det direkte til ham. Ikke drive å spørre om det er dette han vil hver gang. Du gir ham mulighet til å vri seg unna, så vær tydelig og snakk til ham som et voksent menneske. Det er jo der problemet ligger, at ingen tar ham alvorlig. 

Anonymkode: 7d78b...525

Sånn som jeg er skrudd sammen, så føler jeg at man ikke behandler folk som voksne dersom man instruerer dem eller liksom forteller dem hva de skal gjøre. Å beordre eller å være bastant er en måte å infantilisere dem på, som om de ikke kunne tenke selv. For meg er det mye mer logisk at voksne kommer til sine konklusjoner selv, men at man snakker med dem med respekt underveis. Det er for meg mer respektfullt og anerkjennende å si "liker du å leve sånn? Var det dette du ville?" og la ham reflektere omkring det, enn å si "gro noen baller, hiv henne ut". Å overlate tankeprosessen til personen selv er jo det som i min bok kjennetegner respekt og voksen samtale. Han er jo ikke en førsteklassing som skal i seng, liksom.

Anonymkode: 950a2...bf0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Sånn som jeg er skrudd sammen, så føler jeg at man ikke behandler folk som voksne dersom man instruerer dem eller liksom forteller dem hva de skal gjøre. Å beordre eller å være bastant er en måte å infantilisere dem på, som om de ikke kunne tenke selv. For meg er det mye mer logisk at voksne kommer til sine konklusjoner selv, men at man snakker med dem med respekt underveis. Det er for meg mer respektfullt og anerkjennende å si "liker du å leve sånn? Var det dette du ville?" og la ham reflektere omkring det, enn å si "gro noen baller, hiv henne ut". Å overlate tankeprosessen til personen selv er jo det som i min bok kjennetegner respekt og voksen samtale. Han er jo ikke en førsteklassing som skal i seng, liksom.

Anonymkode: 950a2...bf0

Han kan jo ikke tenke selv og ta normale fornuftige beslutninger. Han har problemer med helsa og er i ferd med å miste jobben fordi han ikke evner å sette seg i respekt på lavest mulig nivå engang! Da må han neste få klar og direkte beskjed, for det går ikke an å jatte med mennesker som ham på den måten! 

Anonymkode: 7d78b...525

[Anonym bruker]

Så fint at du ennå bryr deg om ham som menneske. Kanskje en gang du når inn, du er jo et viktig korreks i hans verden. Jeg har ingen gode råd annet enn å fortsette å være en som har hans beste for øyet.

Anonymkode: 1ab6a...4ef

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Han kan jo ikke tenke selv og ta normale fornuftige beslutninger. Han har problemer med helsa og er i ferd med å miste jobben fordi han ikke evner å sette seg i respekt på lavest mulig nivå engang! Da må han neste få klar og direkte beskjed, for det går ikke an å jatte med mennesker som ham på den måten! 

Anonymkode: 7d78b...525

Du kan så si.
Jeg prøver å se ham for det mennesket han er der innerst inne - eller egentlig, det mennesket han kunne ha vært, dersom han hadde hatt en ryggrad.

Anonymkode: 950a2...bf0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Så fint at du ennå bryr deg om ham som menneske. Kanskje en gang du når inn, du er jo et viktig korreks i hans verden. Jeg har ingen gode råd annet enn å fortsette å være en som har hans beste for øyet.

Anonymkode: 1ab6a...4ef

Takk. Ja, jeg prøver. Og kanskje har det faktisk noe for seg å være et korreks, som du sier. En person man kan "kalibrere" sitt verdensbilde etter.

Anonymkode: 950a2...bf0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Du kan så si.
Jeg prøver å se ham for det mennesket han er der innerst inne - eller egentlig, det mennesket han kunne ha vært, dersom han hadde hatt en ryggrad.

Anonymkode: 950a2...bf0

Eller det mennesket du skulle ønske han var? 

Anonymkode: 7d78b...525

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Eller det mennesket du skulle ønske han var? 

Anonymkode: 7d78b...525

Jeg har ikke noen ønsker omkring ham som berører meg personlig.

Anonymkode: 950a2...bf0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke noen ønsker omkring ham som berører meg personlig.

Anonymkode: 950a2...bf0

Nei jeg vet ikke jeg. Jeg svarer ut fra hvordan du detaljert forklarer hvordan han er jeg. 

Anonymkode: 7d78b...525

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Nei jeg vet ikke jeg. Jeg svarer ut fra hvordan du detaljert forklarer hvordan han er jeg. 

Anonymkode: 7d78b...525

I fortid kan man jo si at jeg ønsket meg en ryggrad hos ham, i presens er det ikke min sak. Vi tar to kopper kaffe i året sammen, liksom. Kontakten består i noen meldinger i ny og ne (som har blitt flere nå når han merket at det var problematisk med Katrine.)

Anonymkode: 950a2...bf0

[Anonym bruker]

Hvorfor gjør du det til din oppgave å redde han? Og hvorfor er du så opphengt i han etter at han har gått videre og nå er sammen med venninnen din?

Anonymkode: d976a...e7e

[Anonym bruker]

Jeg slenger meg på siste innlegger. Du framstår opphengt i en kar du hadde et kort forhold til og som du sjøl beskriver som en du kun har sporadisk kontakt med og maks treffer over en kaffekopp to ganger i året. Hvorfor skal du engasjere deg så mye at du skriver lange innlegg her inne? Det virker også som du bruker mye tankevirksomhet på dette. La det ligge. Han er ikke ditt personlige redningsprosjekt. 

Anonymkode: 47a6d...cb5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg slenger meg på siste innlegger. Du framstår opphengt i en kar du hadde et kort forhold til og som du sjøl beskriver som en du kun har sporadisk kontakt med og maks treffer over en kaffekopp to ganger i året. Hvorfor skal du engasjere deg så mye at du skriver lange innlegg her inne? Det virker også som du bruker mye tankevirksomhet på dette. La det ligge. Han er ikke ditt personlige redningsprosjekt. 

Anonymkode: 47a6d...cb5

Det er vel ikke negativt at hun bryr seg om en som har vært i livet sitt? Det er menneskelig og bra.

Anonymkode: 1ab6a...4ef

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er vel ikke negativt at hun bryr seg om en som har vært i livet sitt? Det er menneskelig og bra.

Anonymkode: 1ab6a...4ef

Det opphenget hun har er ikke sunt for henne om hun tenker så mye på det som det kommer frem i innlegget

Anonymkode: d976a...e7e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det opphenget hun har er ikke sunt for henne om hun tenker så mye på det som det kommer frem i innlegget

Anonymkode: d976a...e7e

Hvor liten kapasitet har man om man ikke kan bry seg om andre mennesker? Det er ikke negativt.

Anonymkode: 1ab6a...4ef

[Anonym bruker]

Det virker som at du vil hans beste. Den beste hjelpen du kan gi er å be han om å gå til noen som kan hjelpe han med å snu gamle vaner. Han trenger kanskje en psykolog.

Anonymkode: 0ea45...554

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hvor liten kapasitet har man om man ikke kan bry seg om andre mennesker? Det er ikke negativt.

Anonymkode: 1ab6a...4ef

Det er en forskjell på å bry seg om noen og å være helt opphengt i dem. Det ene er normalt, det andre er usunt. 

Anonymkode: d976a...e7e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg slenger meg på siste innlegger. Du framstår opphengt i en kar du hadde et kort forhold til og som du sjøl beskriver som en du kun har sporadisk kontakt med og maks treffer over en kaffekopp to ganger i året. Hvorfor skal du engasjere deg så mye at du skriver lange innlegg her inne? Det virker også som du bruker mye tankevirksomhet på dette. La det ligge. Han er ikke ditt personlige redningsprosjekt. 

Anonymkode: 47a6d...cb5

OK. 
Dette er min eneste tråd her, så jeg skriver ikke "lange innlegg", jeg har skrevet ett langt innlegg. Vi har ikke kontakt i det daglige og min tankevirksomhet streifer ikke annet enn sporadisk innom ham, som nevnt rakk jeg å bli forelsket i en annen etterpå. Det var "Katrine" jeg hadde og har mest kontakt med i hverdagen, ikke enormt mye der heller, men jeg ante ikke at hun hadde flyttet inn og latt ham betale alt. Det var han selv som tok kontakt, og han selv som fortalte meg det. Så du får jo tro hva du vil om hva jeg har lagt i potten her, men hensikten med mitt innlegg var vel mest at jeg føler meg i klemma her.

Anonymkode: 950a2...bf0