Merkelig vurderingsform

[Anonym bruker]

Jeg har begynt på etterutdanning på høyskole og opplever at det i flere emner er minimal sammenheng mellom det som blir undervist og det som blir bedømt.  I en del emner settes hele karakteren ut fra en fagopppgave eller et case som skal løses som hjemmeeksamen. Det er helt greit at man må tilegne seg en god del kunnskap for  å gjøre det bra, men det er helt andre ting som det blir brukt tid på. 

I et emne brukes nesten all undervisningstid til å lære samtaleteknikk, øve og reflektere over gruppedynam8kk ol. Karakteren settes ut fra en større teoretisk fagopppgave. Man må lese for å gjøre det bra der, men det er ingen hjelp i å møte opp til undervisning for karakterens skyld. Slik er det i flere fag og  det fører til at ganske mange  bare leser den delen av pensum som påvirker karakteren. Dermed får vi en del som går ut med gode karakterer, men som ikke en gang har forsøkt å lære seg de mer praktiske sidene. Eer det vanlig?

Anonymkode: 5115d...639

[Anonym bruker]

Hjemmeeksamen er generelt en vurderingsform jeg er skeptisk til. Jeg er ekstremt effektiv av meg når jeg må, så jeg hadde en gang hverken gått på noen forelesninger eller egentlig lest noe særlig av pensum. Da eksamen kom skjønte jeg fort hva jeg måtte plukke ut av pensum, skumleste over relevante artikler og kapitler til jeg fant det som var relevant og skrev så selve oppgaven på én dag og leverte inn. Fikk B. Det er jo egentlig håpløst 🤷‍♀️

Anonymkode: 03047...7b7

[Anonym bruker]

Det hadde vært litt lettere hvis du kunne komme med noen mer konkrete eksempler, for som oftest er det jo paralleller mellom undervisning og det en leser på egenhånd. 

Anonymkode: ced03...047

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har begynt på etterutdanning på høyskole og opplever at det i flere emner er minimal sammenheng mellom det som blir undervist og det som blir bedømt.  I en del emner settes hele karakteren ut fra en fagopppgave eller et case som skal løses som hjemmeeksamen. Det er helt greit at man må tilegne seg en god del kunnskap for  å gjøre det bra, men det er helt andre ting som det blir brukt tid på. 

I et emne brukes nesten all undervisningstid til å lære samtaleteknikk, øve og reflektere over gruppedynam8kk ol. Karakteren settes ut fra en større teoretisk fagopppgave. Man må lese for å gjøre det bra der, men det er ingen hjelp i å møte opp til undervisning for karakterens skyld. Slik er det i flere fag og  det fører til at ganske mange  bare leser den delen av pensum som påvirker karakteren. Dermed får vi en del som går ut med gode karakterer, men som ikke en gang har forsøkt å lære seg de mer praktiske sidene. Eer det vanlig?

Anonymkode: 5115d...639

Dessverre ja. 

Skolene er blitt så "pusset opp" at det ikke lenger er et pensum i bunnen. Kunnskaper og ferdigheter er byttet ut med "refleksjon og diskurs". Fysioterapeuter og jordmødre lærer masse om å skrive oppgaver, men lite om selve berøringen av pasienten og blikket på mennesket.

Anonymkode: 91ab2...089

[Anonym bruker]

Det var en endring på begynnelsen av 2000-tallet, hvor "problembasert læring" skulle vektlegges.

Vi var siste kull før omleggingen, og vi fikk delvis med oss både gammel ordning og måtte være prøvekaniner for den nye ordningen.

Den såkalte "problembaserte læringen" ble av høyskolen brukt som en sovepute for å slippe å undervise, slippe å veilede og rådgi. Vi var et veldig engasjert kull, veldig høyt snitt for å komme inn, så alle var vant med å jobbe og godt istandt til å tilegne seg større mengder kunnskap, løse problemer og jobbe selvstendig. Så vi gikk på med krum hals, leste mye selv, hadde mye kollokviegrupper også. Og hvis en kollokviegruppe ikke forstod noe så jobbet vi også på tvers av kollokviegruppene. Hvis ingen av oss forstod visse problemstillinger, fordi undervisningen hadde vært mangelfull, eller vi ikke hadde hatt om det i det hele tatt, og lærebøkene ikke var gode nok på de svært viktige temaene, da tok vi det opp som klasse. For veiledning i kollokviegruppenivå, som reformen tilsa at vi skulle få, den var ikke-eksisterende. Spurte vi på vegne av en-to grupper så fikk vi bare beskjed om at nå var det problembasert læring som gjaldt, og det fikk vi finne ut av selv. Selv når vi tok det opp på klasse-/kullnivå fikk vi samme svar - nå er det problembasert læring som gjelder så det fikk vi finne ut av selv. En i kullet spurte da saklig om "hvor i helvete problematisk har dere i oppdrag å gjøre læringen til studentene? Er det viktigste å følge nye retningslinjer - eller gi kunnskap til de som skal ut og jobbe med folks helse?" Det var tema som vi aldri lærte. Etter år med praksis lærer man jo de tingene om man jobber med det i praksis og leser mer, men da først etter prøving og feiling og nye dypdykk for å finne ut sammenhengene. Ressurssløsing på det beste, potensielt farlig for de som blir prøvekaniner.

Men ja, også det samme som du opplever, HI, at noen fag hadde merkelige vurderingsformer i tillegg. Vi, og muligens ett kull etter oss har f.eks. ikke eksamen i ett av to fag (det ble trukket lodd (!) om vi kom opp i ene eller andre) - som er påkrevd for å få autorisasjon.

 

Nav-reformen fungerte ikke slik den skulle, politireformen, helsereformen... det er bare få reformer som ikke har fungert. Ei heller den reformen eller omleggingen av høyskole/universitet som skjedde. Hvis reformen i høyskolesystemet hadde blitt gjennomført som målsettingen var, da hadde det fungert bra. Men istedenfor ble det brukt for å spare inn på lærere og undervisning. Vårt kull viste til at det ville kreve mer tilstedeværende lærere og forelesere, mens skolen valgte å gjøre det motsatte, men ble ikke hørt. I rapportene om prøvekullet stod det at det var svært vellykket og at det bidro til økt læring...

Anonymkode: 715ad...fa6