Gå til innhold

Ang avlastning.. jeg tenker.. får ikke sove


Anbefalte innlegg

Jeg har 4 barn alene. De er noen få dager hos far, alene. Det vil si at de ser far meget sjelden.

Jeg skal få avlastning. Men det er en sinnsykt logistikk.. Ingen orker å ha alle samtidig på avlastning heller. Så da må jeg pakke hver eneste helg og ukedager. Det er greit nok. Men det er et voldsomt styr hver uke... hvor skal barna sove nå. Hvem skal hvor? Hvem henter i bhg? Avlasterene er familie som ikke ønsker eksterne avlastningshjem. Samtidig klager de over all den logistikken.. klager på at de ikke har egne liv  Klager over at jeg fikk mange barn..osb.

Livet ble virkelig ikke sånn som jeg såg for meg. Jeg har ingen å prate med. Jeg er svært lei meg ! Føler meg alene!  Alt ansvar står på meg! Jeg er sliten og svært fortvilet !

Jeg har bare lyst å flytte langt unna sammen med barna. Men jeg klarer jo ikke alt alene. Samtidig orker jeg ikke logistikk og klaging

Anonymkode: 3329e...2e1

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg har 4 barn alene. De er noen få dager hos far, alene. Det vil si at de ser far meget sjelden.

Jeg skal få avlastning. Men det er en sinnsykt logistikk.. Ingen orker å ha alle samtidig på avlastning heller. Så da må jeg pakke hver eneste helg og ukedager. Det er greit nok. Men det er et voldsomt styr hver uke... hvor skal barna sove nå. Hvem skal hvor? Hvem henter i bhg? Avlasterene er familie som ikke ønsker eksterne avlastningshjem. Samtidig klager de over all den logistikken.. klager på at de ikke har egne liv  Klager over at jeg fikk mange barn..osb.

Livet ble virkelig ikke sånn som jeg såg for meg. Jeg har ingen å prate med. Jeg er svært lei meg ! Føler meg alene!  Alt ansvar står på meg! Jeg er sliten og svært fortvilet !

Jeg har bare lyst å flytte langt unna sammen med barna. Men jeg klarer jo ikke alt alene. Samtidig orker jeg ikke logistikk og klaging

Anonymkode: 3329e...2e1

Noen som har noen trøstende ord? Noen løsninger? 

Anonymkode: 3329e...2e1

Sender deg en klem.

Du har sikkert prøvd mye, men kanskje finnes det noe rett i nærheten? Snille naboer? Andre foreldre i klassen/barnehagen? Noen som ikke er i slekt med deg og ikke klager, men ønsker å hjelpe.

Jeg ville bedt om hjelp fra barnevernet.

Anonymkode: 2d827...d73

Huff, det høres ikke enkelt ut, og jeg skjønner godt at det er tungt når de som skal hjelpe deg bare klager. Men prøv å tenke at det at de avlaster deg også er en berikelse for dem. De får være sammen med og lage minner med barna dine, og de kommer til å sette pris på det i ettertid ❤️ folk har en tendens til å klage på ubetydeligheter, og de tenker seg nok bare ikke om ift at det er kjipt for deg i en sårbar situasjon å få disse klagene. Prøv å slappe av og hent krefter med positive aktiviteter mens barna er på avlastning, og glem ubetenksomme folk 😊

Anonymkode: 0dfa5...60f

Annonse

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Hva er grunnlaget for avlastningen? Er det:

  • For at du skal ha barnefri og få tid til å hente deg inn
  • At barna, litt hver for seg, skal få mer alenetid sammen med deg

Anonymkode: 50acc...98e

Begge deler. Dette er gjennom barnevernet. 

Jeg har prøvd å få tak i eksterne, har hatt møter med bhg og skolen, men det ønsker ikke familien min. Men uansett så var det ingen som meldte seg. Dette er virkelig ikke enkelt for meg. Jeg ønsker jo selvsagt å klare meg selv. Situasjonen er veldig tøff. Ensomt. Ydmykende!

Anonymkode: 3329e...2e1

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Du har fått masse gode tips her tidligere. Har du forsøkt å følge noen av de?

Anonymkode: f65bf...0c7

Kan du ramse de opp her? Nå er uansett situasjonen anderledes, jeg har fått ja fra barnevernet om mer hjelp. Ingen klarer å ha alle 4, da blir det mye logistikk. 

Anonymkode: 3329e...2e1

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Begge deler. Dette er gjennom barnevernet. 

Jeg har prøvd å få tak i eksterne, har hatt møter med bhg og skolen, men det ønsker ikke familien min. Men uansett så var det ingen som meldte seg. Dette er virkelig ikke enkelt for meg. Jeg ønsker jo selvsagt å klare meg selv. Situasjonen er veldig tøff. Ensomt. Ydmykende!

Anonymkode: 3329e...2e1

Hva er det som gjør at du tenker at familien din bestemmer og får styre dette tiltaket når deres ønsker og bestemmelser ikke samsvarer med dine, og barnas, behov? 

Anonymkode: 50acc...98e

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Huff, det høres ikke enkelt ut, og jeg skjønner godt at det er tungt når de som skal hjelpe deg bare klager. Men prøv å tenke at det at de avlaster deg også er en berikelse for dem. De får være sammen med og lage minner med barna dine, og de kommer til å sette pris på det i ettertid ❤️ folk har en tendens til å klage på ubetydeligheter, og de tenker seg nok bare ikke om ift at det er kjipt for deg i en sårbar situasjon å få disse klagene. Prøv å slappe av og hent krefter med positive aktiviteter mens barna er på avlastning, og glem ubetenksomme folk 😊

Anonymkode: 0dfa5...60f

Ja, du har nok rett. Men er forferdelig å føle seg som en belastning 😢

Anonymkode: 3329e...2e1

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hva er det som gjør at du tenker at familien din bestemmer og får styre dette tiltaket når deres ønsker og bestemmelser ikke samsvarer med dine, og barnas, behov? 

Anonymkode: 50acc...98e

Mye pga de mener at det er skadelig for barna. Da blir jeg usikker og bekymret. Men hva er alternativet? Og ingen eksterne har meldt seg

Anonymkode: 3329e...2e1

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er opp til deg og ikke familien din om du ønsker eksterne avlastningshjem. Snakk med barnevernet og fortell de at dagens ordning ikke fungerer etter hensiktene. 

Anonymkode: 3680f...7ec

Jeg har allerede beklaget meg. Men jeg må bare beklage meg litt til. Jeg har ikke klart å skaffe eksterne hjem. Har hatt møter med både bhg og skolen. Veldig ydmykende. Har vondt i magen 

Anonymkode: 3329e...2e1

Annonse

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Sender deg en klem.

Du har sikkert prøvd mye, men kanskje finnes det noe rett i nærheten? Snille naboer? Andre foreldre i klassen/barnehagen? Noen som ikke er i slekt med deg og ikke klager, men ønsker å hjelpe.

Jeg ville bedt om hjelp fra barnevernet.

Anonymkode: 2d827...d73

Tusen takk for klemmen ❤️

Anonymkode: 3329e...2e1

Kjære deg, du får en lang og god klem fra meg 🤗 

Jeg er alenemor selv og har delvis slitt selv med å få nok avlastning, og skjønner hvilken godvilje fra familien man trenger å ha, og det er vel der det oppstår et grep på deg fordi du er avhengig av hjelpen og dermed er det ikke så lett å si fra eller ta de grep som må til. 

For det er jo sånn at familien din ikke skal bestemme slike ting. De vil hjelpe, men hjelpen deres er IKKE god nok siden de ikke klarer å ta alle 4 i et jafs, slik du faktisk har hatt best av. Alle eller ingen. Så da burde du helt klart fått barnevernet til å fikse den biten, og så kan familien din være familie og ha de av og til bare for kosens og relasjonens skyld. 

Hvilken alder er det på ungene? 

Anonymkode: 39a2b...47e

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Mye pga de mener at det er skadelig for barna. Da blir jeg usikker og bekymret. Men hva er alternativet? Og ingen eksterne har meldt seg

Anonymkode: 3329e...2e1

Hva konkret mener de er skadelig? Når det ikke er eksterne hjem (som er svært vanskelig å finne) å oppdrive : Hva skal til for å løse nåværende situasjon? 
En god plass å begynne er å be barnevernet om å kalle inn alle (voksne) parter til planlegging- og avklaringsmøte 

Anonymkode: 50acc...98e

Jeg er avlaster for en av venninnene til datteren min.

De er tre søsken, som alle er på avlasning samme helg, fra fredag til søndag. Alle tre er på forskjellige steder, ene hos en vennefamilie, ene hos noen de ikke kjente fra før, og ene hos oss.

Da får mammaen til disse tre barna en helg hver tredje uke helt for seg selv.

Mulig denne mammaen synes det var ydmykende å spørre meg, men det var virkelig ikke noe problem å få spørsmålet. Våre jenter er mye sammen uansett, og jeg skjønner at det å ha en fast helg med overnatting borte er godt for mammaen, og at det er godt å ha alle ungene ut av huset på samme tid så hun kan senke skuldrene og være helt alene av og til.

Snakk med barnevernet igjen, kanskje må søket etter avlastere utvides, kanskje må de søke etter noen, kanskje må du selv tenke litt utenfor boksen når det kommer til hvem du kan spørre.

Anonymkode: ef6e5...0fd

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Kjære deg, du får en lang og god klem fra meg 🤗 

Jeg er alenemor selv og har delvis slitt selv med å få nok avlastning, og skjønner hvilken godvilje fra familien man trenger å ha, og det er vel der det oppstår et grep på deg fordi du er avhengig av hjelpen og dermed er det ikke så lett å si fra eller ta de grep som må til. 

For det er jo sånn at familien din ikke skal bestemme slike ting. De vil hjelpe, men hjelpen deres er IKKE god nok siden de ikke klarer å ta alle 4 i et jafs, slik du faktisk har hatt best av. Alle eller ingen. Så da burde du helt klart fått barnevernet til å fikse den biten, og så kan familien din være familie og ha de av og til bare for kosens og relasjonens skyld. 

Hvilken alder er det på ungene? 

Anonymkode: 39a2b...47e

Ja, der sa du det. Er dette som er problemet. Og at ungene må splittes. Er en sinnsykt logistikk og heller ikke bra. De må flytte mellom 4 hjem 😢

Anonymkode: 3329e...2e1

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hva konkret mener de er skadelig? Når det ikke er eksterne hjem (som er svært vanskelig å finne) å oppdrive : Hva skal til for å løse nåværende situasjon? 
En god plass å begynne er å be barnevernet om å kalle inn alle (voksne) parter til planlegging- og avklaringsmøte 

Anonymkode: 50acc...98e

Vi har hatt møter. Problemet er at ingen orker egentlig og ivertfal ikke alle barna samtidig 😔

Anonymkode: 3329e...2e1

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er avlaster for en av venninnene til datteren min.

De er tre søsken, som alle er på avlasning samme helg, fra fredag til søndag. Alle tre er på forskjellige steder, ene hos en vennefamilie, ene hos noen de ikke kjente fra før, og ene hos oss.

Da får mammaen til disse tre barna en helg hver tredje uke helt for seg selv.

Mulig denne mammaen synes det var ydmykende å spørre meg, men det var virkelig ikke noe problem å få spørsmålet. Våre jenter er mye sammen uansett, og jeg skjønner at det å ha en fast helg med overnatting borte er godt for mammaen, og at det er godt å ha alle ungene ut av huset på samme tid så hun kan senke skuldrene og være helt alene av og til.

Snakk med barnevernet igjen, kanskje må søket etter avlastere utvides, kanskje må de søke etter noen, kanskje må du selv tenke litt utenfor boksen når det kommer til hvem du kan spørre.

Anonymkode: ef6e5...0fd

Så flott gjort av deg. Det setter nok hun og barnet pris på.

Jeg aner ikke hvem andre jeg skulle spurt, har kvernet på det over lang tid (flere år) barnevernet mener det er min oppgave å finne avlastere

 

Anonymkode: 3329e...2e1

Det virker som om dere alle ikke har kommet dere inn i akseptsansefasen og at dere måler mot noe som ikke er realistisk. 

Familien din som avlaster er nok irritert på at du har satt deg selv og dem i denne situasjonen. Om jeg husker riktig så har mannen din en diagnose. Det er da få som hadde fått så mange barn, så tett. I tillegg til at faren ikke har vanlig omsorgskapasitet er det i tillegg en sjanse for at barna arver diagnosen. Det er greit at du og familie snakker ut om det en gang, men så må de komme seg videre. De må akseptere at deres verden er slik og så må man gjøre det beste ut av det. De må forstå at de gjør situasjonen verre ved å stadig trekke deg ned og legge sten til byrden. Det er ikke mulig i ettertid å endre hvor mange barn man fikk så det er ikke konstruktivt. I tillegg -  om de ikke har kapasitet til å ha alle barna eller nok kapasitet i forhold til ditt behov må dere se dere om etter andre. Også dette må de akseptere og slutte å legg sten til byrden og gjøre deg usikker. 

Det at ungene splittes en helg kan være godt for barna. Det å få litt luft fra de andre kan være positivt. Mesteparten av tiden er de jo sammen. Om dere kan finne noen eksterne som har ett eller to faste barn så vil barna ha tre hjem de flyttes mellom (ditt hjem der de er mesteparten av tiden, avlasters hjem (enten det er eksterne eller familie) og fars hjem). Klarer dere å få faste dager der alle barna er borte samtidig slik at du får hentet deg inn igjen så blir det faste dager med pakking/utpakking. Logistikken som følger med er prisen du må betale for et slikt opplegg. 

Er du og barnevernet flink nok til å fokusere på barnas behov når det søkes etter avlastning eksternt? Går det frem at det er du som trenger avlastning er det mulig fordommene mot at du har satt deg i en slik situasjon kan få folk til å ikke melde seg. Fokuseres det mer på barna og deres behov er det kanskje lettere. Om dere ikke klarer å finne en familie kan kanskje opphold på en organisasjon være et alternativ? Enten barne barna eller du sammen med barna. En trøst er at barna blir eldre og det vil bli lettere. Men dette kan ikke samtidig bli en sovepute for barnevernet da du trenger hjelp nå for å klare å stå i det. 

Anonymkode: 2b1e7...76b

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det virker som om dere alle ikke har kommet dere inn i akseptsansefasen og at dere måler mot noe som ikke er realistisk. 

Familien din som avlaster er nok irritert på at du har satt deg selv og dem i denne situasjonen. Om jeg husker riktig så har mannen din en diagnose. Det er da få som hadde fått så mange barn, så tett. I tillegg til at faren ikke har vanlig omsorgskapasitet er det i tillegg en sjanse for at barna arver diagnosen. Det er greit at du og familie snakker ut om det en gang, men så må de komme seg videre. De må akseptere at deres verden er slik og så må man gjøre det beste ut av det. De må forstå at de gjør situasjonen verre ved å stadig trekke deg ned og legge sten til byrden. Det er ikke mulig i ettertid å endre hvor mange barn man fikk så det er ikke konstruktivt. I tillegg -  om de ikke har kapasitet til å ha alle barna eller nok kapasitet i forhold til ditt behov må dere se dere om etter andre. Også dette må de akseptere og slutte å legg sten til byrden og gjøre deg usikker. 

Det at ungene splittes en helg kan være godt for barna. Det å få litt luft fra de andre kan være positivt. Mesteparten av tiden er de jo sammen. Om dere kan finne noen eksterne som har ett eller to faste barn så vil barna ha tre hjem de flyttes mellom (ditt hjem der de er mesteparten av tiden, avlasters hjem (enten det er eksterne eller familie) og fars hjem). Klarer dere å få faste dager der alle barna er borte samtidig slik at du får hentet deg inn igjen så blir det faste dager med pakking/utpakking. Logistikken som følger med er prisen du må betale for et slikt opplegg. 

Er du og barnevernet flink nok til å fokusere på barnas behov når det søkes etter avlastning eksternt? Går det frem at det er du som trenger avlastning er det mulig fordommene mot at du har satt deg i en slik situasjon kan få folk til å ikke melde seg. Fokuseres det mer på barna og deres behov er det kanskje lettere. Om dere ikke klarer å finne en familie kan kanskje opphold på en organisasjon være et alternativ? Enten barne barna eller du sammen med barna. En trøst er at barna blir eldre og det vil bli lettere. Men dette kan ikke samtidig bli en sovepute for barnevernet da du trenger hjelp nå for å klare å stå i det. 

Anonymkode: 2b1e7...76b

En annen ting dere kanskje kan prøve om dere ikke klarer å få avlastningshjem er at dere får en assistent hjem til dere noen dager/timer i uken - f.eks en student? Da er dere to voksne som kan håndtere dagens oppgaver. Kanskje økt voksentetthet også kan reduserer eventuelle søskenkrangler og gjøre dagene mer harmoniske?

Anonymkode: 2b1e7...76b

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

En annen ting dere kanskje kan prøve om dere ikke klarer å få avlastningshjem er at dere får en assistent hjem til dere noen dager/timer i uken - f.eks en student? Da er dere to voksne som kan håndtere dagens oppgaver. Kanskje økt voksentetthet også kan reduserer eventuelle søskenkrangler og gjøre dagene mer harmoniske?

Anonymkode: 2b1e7...76b

Nå ble jeg lettet, fordi nå forstår jeg mer hva som skjer her. Det er den aksepten. Jeg har innsett at jeg er alene. Mens familien ikke har akseptert det. Hvordan få de til å akseptere og ikke minst gi slipp?

Og ja, mannen har asperger og flere av barna har utfordringer. Det er og vanskelig for familien å akseptere hva asperger faktisk er. 

Jeg får en hjelper fra barnevernet hjem til meg 1 gang i uken. Men fremdeles klarer ikke 2 å holde styr på barna 😅 de er krevende.

Jeg har sagt gang på gang at greit nok at jeg er sliten! Men det verste er at jeg ser at jeg ikke klarer å gi barna det de trenger! Jeg har sagt så mange ganger at barna lider i denne situasjonen. Barnevernet sier ikke så mye. 

Anonymkode: 3329e...2e1

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Det er jo fullt forståelig at ingen orker å være avlaster for fire barn samtidig. Dere bør jo heller se etter fire avlastningshjem, eller eventuelt to som kan ha to barn hver. 

Anonymkode: cb567...502

Ja, det forstår jeg. Men da er det kanskje forståelig at ikke jeg klarer å håndtere alle hele tiden. Med de utfordringene de har. I tillegg til 100% jobb. Ja, kunne blitt sykemeldt. Men jeg har ikke fast jobb og kan risikere å miste jobben. Jeg er avhengig av inntekt for å kunne bo her vi bor. Med mange barn trenger jeg stor plass. De kan ikke dele rom, har prøvd 

Anonymkode: 3329e...2e1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...