Noen som fikk det verre etter brudd?

[Anonym bruker]

Noen som har gått fra mannen og faktisk fikk det verre? 

Vi har et dårlig forhold, ikke kjærester mer. Vi har barn og hus og et liv sammen. Hadde gått fra ham om vi ikke hadde barn sammen. Men det å "ødelegge" barna ved å bli skilsmissebarn ønsker jeg ikke. 

Det er også andre ting som gjør at jeg ikke greier ta skrittet. Økonomi er en, jeg er på vei til å bli ufør. Det er også en grunn til at jeg er redd for å bli alene, da må jeg jo gjøre alt hjemme, og vi er ikke lenger to på turer osv. 

Er redd det blir for mye for meg rett og slett å være alene, men så er jeg også dypt ulykkelig og ensom. Men ser ikke for meg å noensinne bli sammen med noen heller. Både pga barna og helsa. Og det er så lenge siden jeg har vært kjæreste med mannen at jeg har helt glemt det der. 

Hvor ille må man ha det for at man bør gå, og når er det greit å holde sammen primært for barna?

 

Anonymkode: 59da2...b53

[Anonym bruker]

Det er ikke noen grense for når man skal gå og når man skal bli. Og det er helt vanlig å ikke være så kjærester lenger etter flere år i tidsklemme og logistikk. Mange finner hverandre igjen etter at barna har flyttet ut. Hvis du ønsker å gå, og du har utfordringer med helsen, kan kanskje barna bo hos far, så blir det ikke så mye for deg i hverdagen og du kan ha mer overskudd og ork når de er hos deg?

Anonymkode: 0c15d...f72

[Anonym bruker]

Min mamma sier at om hun visste hvordan ting ble etter at hun gikk hadde hun blitt.

Hun gikk fra pappa da jeg var 20 år, jeg har yngre søsken.

Både mamma og pappa er gift på nytt, og har det greit i dag. Men mamma sier at alle problemene, samværsordninger med barna, hvordan det var å bli besteforeldre osv osv. Det meste hadde vært bedre om de forble gift, tror hun.

Hverdagen kommer jo til det nye forholdet også. Man kan ikke gå gjennom livet og tro man skal være nyforelsket hele tiden. Og problemene i nyforhold, med lappeteppefamilier, dine og mine barn, forskjellig syn på oppdragelse, størrelse på gaver osv osv, ble for mamma ikke lettere å leve med enn de problemene som var i forholdet med pappa.

Mamma er nå 70 år og har like mye gjeld som meg. Hun måtte jo starte helt på nytt med ny partner, og begge hadde litt økonomisk grums med seg inn i forholdet.

Anonymkode: 10ed2...0ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Det er ikke noen grense for når man skal gå og når man skal bli. Og det er helt vanlig å ikke være så kjærester lenger etter flere år i tidsklemme og logistikk. Mange finner hverandre igjen etter at barna har flyttet ut. Hvis du ønsker å gå, og du har utfordringer med helsen, kan kanskje barna bo hos far, så blir det ikke så mye for deg i hverdagen og du kan ha mer overskudd og ork når de er hos deg?

Anonymkode: 0c15d...f72

De blir mest hos meg pga fars jobb.

Anonymkode: 59da2...b53

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

De blir mest hos meg pga fars jobb.

Anonymkode: 59da2...b53

Så da blir det ikke egentlig noen endring fra hvordan det er i dag?

Anonymkode: 0c15d...f72

[Anonym bruker]

Jeg gikk og har ikke angret et sekund siden. Det er over 10 år siden nå.

Anonymkode: fde52...4d2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Noen som har gått fra mannen og faktisk fikk det verre? 

Vi har et dårlig forhold, ikke kjærester mer. Vi har barn og hus og et liv sammen. Hadde gått fra ham om vi ikke hadde barn sammen. Men det å "ødelegge" barna ved å bli skilsmissebarn ønsker jeg ikke. 

Det er også andre ting som gjør at jeg ikke greier ta skrittet. Økonomi er en, jeg er på vei til å bli ufør. Det er også en grunn til at jeg er redd for å bli alene, da må jeg jo gjøre alt hjemme, og vi er ikke lenger to på turer osv. 

Er redd det blir for mye for meg rett og slett å være alene, men så er jeg også dypt ulykkelig og ensom. Men ser ikke for meg å noensinne bli sammen med noen heller. Både pga barna og helsa. Og det er så lenge siden jeg har vært kjæreste med mannen at jeg har helt glemt det der. 

Hvor ille må man ha det for at man bør gå, og når er det greit å holde sammen primært for barna?

 

Anonymkode: 59da2...b53

Ikke skyv mannen din fra deg. Prøv mestringskurs, få det bedre med deg selv. Er så typisk, du er syk, da følger det med depresjon og ensomhet. Prøv å aksepter situasjonen din. ❤️

Anonymkode: 0fbc1...4cc