Gå til innhold

Får ikke bytter samtaleemne


Anbefalte innlegg

Er det normalt at enkelte tviholder på emnet man snakker om? Hvis man snakker om noe og den ene må noe, ta telefonen, gå på do osv, eller blir avbrutt av noe annet, er det ikke litt naturlig at man glemmer hva man snakket om og begynner på noe nytt? 

Har en slektning som kan snakke i timesvis om "sine" ting, og det samme igjen neste gang vi ses. Om vi blir avbrutt så er det nesten som hun fullfører setningen hun begynte på og bare fortsetter når jeg er tilbake. Omtrent som hun bare blir satt på pause. 

Noenganger er jeg ør i hodet av å høre henne snakke om samme sak lenge, og det er jo repetisjon for ørtende gang, siden hun gjentar "alt" "hver" gang vi ses. Hvis jeg prøver bytte emne, blir det ignorert eller hun styrer det tilbake , og om jeg prøver å bytte ved å feks gå på do, fortsetter hun setningen når jeg er tilbake og er på akkurat samme sted.

I tillegg er hun litt sånn intens og setter blikket i meg akkurat som hun prøver tviholde på kontakten. Det er litt utmattende å snakke med henne, hun greier liksom ikke bytte spor.

Er dette normalt eller feiler det henne noe?

Anonymkode: 49acb...592

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144438414-f%C3%A5r-ikke-bytter-samtaleemne/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er jo ikke nødvendigvis unormalt å holde tråden selv om man blir avbrutt, eller gjenoppta tema om man ikke føler seg ferdig.

Men slektningen din høres jo veldig ensporet ut. Jeg jobber med utviklingshemmede, og jeg opplever mye av det samme der, at de har sine (snevre) interessefelt, og alle samtaler vil gå i det sporet.

Om man ellers får lite input fra omgivelsene, lever forholdsvis isolert eller er understimulert, vil man nødvendigvis også ha et snevert interesseområde. Man lever litt i en boble, og verden utenfor føles både fremmed og irrelevant.

Den perfekte mor, påan igjen skrev (2 minutter siden):

Det er jo ikke nødvendigvis unormalt å holde tråden selv om man blir avbrutt, eller gjenoppta tema om man ikke føler seg ferdig.

Men slektningen din høres jo veldig ensporet ut. Jeg jobber med utviklingshemmede, og jeg opplever mye av det samme der, at de har sine (snevre) interessefelt, og alle samtaler vil gå i det sporet.

Om man ellers får lite input fra omgivelsene, lever forholdsvis isolert eller er understimulert, vil man nødvendigvis også ha et snevert interesseområde. Man lever litt i en boble, og verden utenfor føles både fremmed og irrelevant.

Ja, hun bor alene, er ufør og omgås ikke mange. Så de tingene hun snakker om er jo ting hun har opplevd "før" da det skjedde mer i livet hennes, og nyhetssaker. 

Anonymkode: 49acb...592

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja, hun bor alene, er ufør og omgås ikke mange. Så de tingene hun snakker om er jo ting hun har opplevd "før" da det skjedde mer i livet hennes, og nyhetssaker. 

Anonymkode: 49acb...592

Hun er kanskje litt preget sosialt, man blir gjerne det når man er mye alene.

Anonymkode: 69b66...742

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hun er kanskje litt preget sosialt, man blir gjerne det når man er mye alene.

Anonymkode: 69b66...742

Ja, kanskje. Men kan ikke huske å ha opplevd noen som i så stor grad settes på "pause" og bare kjører på i samme åndedrag, selv etter en god slump tid. 

Anonymkode: 49acb...592

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja, kanskje. Men kan ikke huske å ha opplevd noen som i så stor grad settes på "pause" og bare kjører på i samme åndedrag, selv etter en god slump tid. 

Anonymkode: 49acb...592

Men hun har kanskje ikke så mye annet å snakke om, eller så mange andre å snakke med. Det å ikke ha noen som er der for en, noen å snakke med på daglig basis er tøft, og det preger en. Vær en venn og la hun snakke om det hun trenger å snakke om.

Anonymkode: 69b66...742

Annonse

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Men hun har kanskje ikke så mye annet å snakke om, eller så mange andre å snakke med. Det å ikke ha noen som er der for en, noen å snakke med på daglig basis er tøft, og det preger en. Vær en venn og la hun snakke om det hun trenger å snakke om.

Anonymkode: 69b66...742

Ja, er det jeg prøver, men tålmodigheten min settes kraftig på prøve når jeg hører historier om tidligere kolleager for 15 år siden for 119 gang. Blir ekstra frustrerende når jeg ikke i det hele tatt kan påvirke samtaleemnet heller, eller få brutt opp det ved å "gå på do". Også denne stirrende intensiteten.

Kjenner at jeg egentlig ikke makter dette så ofte, men føler jeg må da siden hun ikke har så mange. Og det er jo ikke rart hun ikke har, det er jo drepen🥴

Anonymkode: 49acb...592

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Kanskje feiler det henne noe, ja. Neppe noe du kan kurere.

Anonymkode: 16abf...7d4

Nei, det skjønner jeg jo. Men på en måte kunne en diagnose hjulpet meg til å bedre forstå og øke tålmodigheten min. 

Anonymkode: 49acb...592

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, er det jeg prøver, men tålmodigheten min settes kraftig på prøve når jeg hører historier om tidligere kolleager for 15 år siden for 119 gang. Blir ekstra frustrerende når jeg ikke i det hele tatt kan påvirke samtaleemnet heller, eller få brutt opp det ved å "gå på do". Også denne stirrende intensiteten.

Kjenner at jeg egentlig ikke makter dette så ofte, men føler jeg må da siden hun ikke har så mange. Og det er jo ikke rart hun ikke har, det er jo drepen🥴

Anonymkode: 49acb...592

Stygt sagt! 

Anonymkode: ba089...7c1

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Stygt sagt! 

Anonymkode: ba089...7c1

Javel? Det er jo sant? Drar alltid derfra fullstendig utslitt. Akkurat som hun sugerør ut all energi. Det eneste det gir meg er god samvittighet for å ha vært der.

Anonymkode: 49acb...592

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Javel? Det er jo sant? Drar alltid derfra fullstendig utslitt. Akkurat som hun sugerør ut all energi. Det eneste det gir meg er god samvittighet for å ha vært der.

Anonymkode: 49acb...592

Så slutt å gå der da?  Hun setter gjerne pris på ditt besøk. 

Anonymkode: ba089...7c1

Annonse

Jeg har også en barndomsvenninne som er litt på samme måte. Min venninne er ufør pga et hjerneslag, så det har nok påvirket det sosiale også. 

Jeg begrenser besøk og har alltid en exit mulighet. 

Dette høres litt brutalt ut kanskje, men jeg vet hun setter pris på besøkene. 

Din venninne har jo også en diagnose siden hun er ufør? Det forklarer vel kanskje dette også? 

Anonymkode: d300d...b89

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Nei, det skjønner jeg jo. Men på en måte kunne en diagnose hjulpet meg til å bedre forstå og øke tålmodigheten min. 

Anonymkode: 49acb...592

Diagnosen er kanskje bare ensom og understimulert? Det er jo ikke nødvendigvis din jobb, men det kan jo være det hjelper å gi henne flere opplevelser. Om du tok henne med ut slik at hun så andre omgivelser og det skjedde andre ting. Det kan være så enkelt som å gå i parken eller på kafé, eller ta henne med på kino, utstilling eller konsert? 

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Jeg har også en barndomsvenninne som er litt på samme måte. Min venninne er ufør pga et hjerneslag, så det har nok påvirket det sosiale også. 

Jeg begrenser besøk og har alltid en exit mulighet. 

Dette høres litt brutalt ut kanskje, men jeg vet hun setter pris på besøkene. 

Din venninne har jo også en diagnose siden hun er ufør? Det forklarer vel kanskje dette også? 

Anonymkode: d300d...b89

Tja, henger kanskje sammen, men hun har ikke noen diagnose annet enn at hun fikk innvilget ufør pga ingen arbeidsevne. Slet med utmattelse. 

Anonymkode: 49acb...592

Den perfekte mor, påan igjen skrev (3 minutter siden):

Diagnosen er kanskje bare ensom og understimulert? Det er jo ikke nødvendigvis din jobb, men det kan jo være det hjelper å gi henne flere opplevelser. Om du tok henne med ut slik at hun så andre omgivelser og det skjedde andre ting. Det kan være så enkelt som å gå i parken eller på kafé, eller ta henne med på kino, utstilling eller konsert? 

Det vil hun helst ikke, veldig folkesky. Vil helst at jeg kommer til henne, ikke omvendt. Prøvd konsert flere ganger, da avlyser hun noen timer før vi skal dra så ender opp med å ikke få med noen.  

Anonymkode: 49acb...592

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Det vil hun helst ikke, veldig folkesky. Vil helst at jeg kommer til henne, ikke omvendt. Prøvd konsert flere ganger, da avlyser hun noen timer før vi skal dra så ender opp med å ikke få med noen.  

Anonymkode: 49acb...592

Det er jo ikke så rart, konsert er vel en av de siste stedene jeg ville tatt med en folkesky person.

Anonymkode: 69b66...742

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Det vil hun helst ikke, veldig folkesky. Vil helst at jeg kommer til henne, ikke omvendt. Prøvd konsert flere ganger, da avlyser hun noen timer før vi skal dra så ender opp med å ikke få med noen.  

Anonymkode: 49acb...592

Sosial angst er jo også en diagnose. Du må rett og slett vurdere om du orker å fortsette. Det er jo heller ikke feil å stille litt krav til henne. Nå kommer jeg til deg, men neste gang går vi på kafé. Eller i parken.

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Det er jo ikke så rart, konsert er vel en av de siste stedene jeg ville tatt med en folkesky person.

Anonymkode: 69b66...742

Det er hun som snakker om det at hun vil dra, og sier ja når jeg spør om vi skal dra sammen og jeg skal ordne billetter. Men gjør det ikke flere ganger nå, jeg har lært nå. 

Anonymkode: 49acb...592

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Kanskje du på et tidspunkt senere i livet satt som henne og hadde trengt noen. Og gjøre noe for andre burde gi en fin følelse. Men kutt henne ut. 

Anonymkode: ba089...7c1

Det gir en fin følelse hver gang de man gjør noe for, faktisk legger merke til at man gjør det. 
Det beste jeg vet er å hjelpe folk. Men det er ikke like morsomt når de ikke bryr seg.

Anonymkode: 16abf...7d4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...