Hva er egentlig meningen med livet?

[Anonym bruker]

Må si de tankene kommer ofte nå. Alle ungene er voksne ungdommer som stort sett greier seg selv. Ikke mer oppfølging i form av treninger og slikt. Nå består livet i jobb og hus. Det er det liksom. Når middagen er inntatt krasjer man på sofaen utslitt etter dagen og så venter bare en ny dag. Hva finner dere glede i?

Anonymkode: 42c7e...de3

[Anonym bruker]

Samme her, altså har voksne barn og ungdommer som ikke trenger noe særlig oppfølging. Det betyr jo ikke at jeg ikke har glede av dem, men jeg har måttet finne litt andre kommunikasjonsmåter, både med de to borteboerne og de to hjemme. Det går en del i chat på Snap f.eks. Ene tenåringen, gutt på 15 år, liker å gå turer med meg, så det er utrolig koselig. 

Ellers finner jeg glede i bøker, strikking, samtaler med mannen og venninner, i hunden vår og storfamilien, samt å planlegge og glede meg til ting som middager ute, teater, kino, ferier ol. Eller bare gå en fjelltur i finværet og kjenne solen mot ansiktet, lytte til stillheten og nyte en vidunderlig utsikt.

Anonymkode: 35bca...04e

[sug lut]

Har du ikke noe som bare er DEG så er det på tide å finne det. Interesse, hobby, frivillig arbeid, hva som helst. 

[ostepop123]

Frivillig arbeid er egentlig en universalløsning for veldig mye, det oppleves ofte som veldig meningsfylt - helt generelt altså. Men det kan være andre ting som gir deg energi og får deg til å boble! For meg er det å være en så god mor, kone, venn og samfunnsborger jeg bare klarer det aller viktigste, men det er også overraskende viktig for meg å lese bøker, for eksempel.

[LillaGorilla♥♥]

Mulig jeg er enkelt sammensatt, men jeg finner overraskende stor mening og glede i å bare være til, jeg altså. Ikke at akkurat det er bare enkelt og rosa sukkerspinn og regnbuer hele tiden, men sånn jevnt over synes jeg det er ganske fint å bare få lov til å være her sammen med de jeg er glad i. Det er ikke gitt at man får lov til det særlig lenge, så jeg er takknemlig for alt jeg får. 

[Anonym bruker]

Mitt liv besto aldri av kun barna. Så jeg finner glede i akkurat det samme som jeg fant glede i før.

Anonymkode: 81fd1...151

[Anonym bruker]

Jeg har begynt å finne tilbake til det jeg drev med før jg fikk barn, hobbier, studier, reiser. Jeg tror meningen med livet er å oppleve ting, å utvikle meg selv og dagen min til bedre enn i går og til nytte for andre. og at meningen med livet vil endre seg etter hvilke kapittel i livet du er i.

Jeg finner stor glede i å kunne lese flere aviser grundigere, se flere filmer konsentrert lese boken med mer konsentrasjon om det jeg kan vil bry meg.

 

Og så  tror jeg vi skal nyte fasen mellom små egne barn til barnebarn, da blir det sikkert ønske om full guffe igjen!

Anonymkode: 8a0e8...ccc

[Anonym bruker]

Meningen med livet er utrolig mange ting. Først og fremst kjærlighet til mennesker i livet mitt og til arbeidet mitt. Trene, gå tur, sammen med andre og alene, gå på kulturaktiviteter, øve på instrumentet mitt, lære et nytt instrument, gjøre håndarbeid, bake loader med knekkebrød, lese bøker, lære et nytt språk, rydde i boden, ringe søstre elle venner, være ute i naturen mest mulig. Kjeder meg aldri, har alt for mye jeg har lyst til å gjøre i livet og litt for dårlig tid.

Finn ut hva du elsker å gjøre. Skriv gjerne dagbok. Hvis du friskriver 10 minutter hver dag i en periode, dvs skriver non-stop uten å evaluere det du skriver, kommer du dypere inn i hva du er interessert i, hvor det står noe på spill for deg.

Lykke til med å finne dine egne prosjekter!

Anonymkode: c8279...2ec

[Anonym bruker]

Ah, livet med store eller voksne barn.... Hvor skal jeg begynne? Etter å ha hatt barn hele livet (eldste 35 og yngste 15), føles det overveldende nydelig å endelig kunne gjøre (nesten) som jeg vil. Bare yngstemann bor hjemme, og derfor har vi fortsatt noen rutiner, som matpakkelaging (jeg gjør faktisk det, ja), middag, tacofredag osv. Men tiden er i veldig stor grad min! Jeg kan sove så lenge jeg vil i helgene, uavbrutt.  Når jeg sto opp idag, var det kun meg selv å ordne istand til jobb, smurte matpakke til sønnen, bare for at jeg vil han skal ha god lunsj på skolen. Ingen unger skal leveres før jobb, trenger ikke rekke akkurat DEN bussen etter jobb for å rekke barnehagen.

Jeg kan bestemme meg for å se en film, lese en bok, strikke, dra på kafé, shoppe hele lørdag med venninner....Ingen planlegging, barnevakt, unger som skal ha hjelp med lekser, legging... Et par foreldremøter igjen, og å stille på fritidsaktiviteter som forelder, thats it! Kun 3 år igjen, så skal han selv ha ansvaret også for det.

Livet med barn har vært verdifullt, og noe jeg har satt pris på. Har elsket å være mamma fra fødsel til voksen alder. Men det er ikke til å stikke under en stol at det er slitsomt, og det kan føles som om man aldri bestemmer helt over eget liv. Men tiden går så fort, plutselig er de store, og trenger deg ikke mer. Og etter å ha hatt småbarnsperioden er det ikke slik at man savner den tiden, selv om man av og til blir litt nostalgisk og tenker tilbake på all kosen. Jeg kunne aldri i livet tenkt å "starte på nytt", eller være sendt tilbake 10-15 år i tid. Livet nå føles som rene skjære luxusferien!

Anonymkode: b768d...3b7

[Anonym bruker]

Vet ikke helt. Ikke funnet den enda. 

Anonymkode: ed3da...704

[Twintipp]

Kun du vet hva din mening er. Livet er tilfeldigheter, men også mye av det innholdet du skaper selv. 
Vi mennesker trives veldig godt i komfortsonen, men for meg har mye av meningen vært å trå utenfor denne. Det gir mestring og glede, samt personlig vekst. 
Finner også glede i små ting som en samtale med ei venninne, å glede andre, friske blomster, en god film, en ny fin låt osv. 
De beste minnene er også de mest spontane.. i fjor sommer dro vi en gjeng på en tropenatt, drakk vin, nakenbada, satt på svaberga og grilla og hadde latterkramper så magen var støl dagen etter. Akkurat den kvelden/natten har jeg levd så lenge på! Håper på reprise i sommer.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Ah, livet med store eller voksne barn.... Hvor skal jeg begynne? Etter å ha hatt barn hele livet (eldste 35 og yngste 15), føles det overveldende nydelig å endelig kunne gjøre (nesten) som jeg vil. Bare yngstemann bor hjemme, og derfor har vi fortsatt noen rutiner, som matpakkelaging (jeg gjør faktisk det, ja), middag, tacofredag osv. Men tiden er i veldig stor grad min! Jeg kan sove så lenge jeg vil i helgene, uavbrutt.  Når jeg sto opp idag, var det kun meg selv å ordne istand til jobb, smurte matpakke til sønnen, bare for at jeg vil han skal ha god lunsj på skolen. Ingen unger skal leveres før jobb, trenger ikke rekke akkurat DEN bussen etter jobb for å rekke barnehagen.

Jeg kan bestemme meg for å se en film, lese en bok, strikke, dra på kafé, shoppe hele lørdag med venninner....Ingen planlegging, barnevakt, unger som skal ha hjelp med lekser, legging... Et par foreldremøter igjen, og å stille på fritidsaktiviteter som forelder, thats it! Kun 3 år igjen, så skal han selv ha ansvaret også for det.

Livet med barn har vært verdifullt, og noe jeg har satt pris på. Har elsket å være mamma fra fødsel til voksen alder. Men det er ikke til å stikke under en stol at det er slitsomt, og det kan føles som om man aldri bestemmer helt over eget liv. Men tiden går så fort, plutselig er de store, og trenger deg ikke mer. Og etter å ha hatt småbarnsperioden er det ikke slik at man savner den tiden, selv om man av og til blir litt nostalgisk og tenker tilbake på all kosen. Jeg kunne aldri i livet tenkt å "starte på nytt", eller være sendt tilbake 10-15 år i tid. Livet nå føles som rene skjære luxusferien!

Anonymkode: b768d...3b7

Amen. 

Anonymkode: 81fd1...151

[Anonym bruker]

"Meningen med livet" og "gir glede" er to forskjellige ting altså.

Anonymkode: d6592...094

[Anonym bruker]

Det har jeg lurt på selv mange ganger. 

Anonymkode: 10dd4...d7f

[Anonym bruker]

Vi er midt i «travle ettermiddager med kjøring hit og dit». Kan ikke si at jeg tenker det er meningen med livet. Det er en del av livet akkurat nå.

Jeg gleder meg til jeg kan bruke ettermiddagene mine til å lage gode middager (mye hastverksmiddager nå), jobbe i hagen, lese bøker, trene, gå tur i fjellet, strikke, treffe venner som også har ettermiddagen fri. Jeg tror ikke det heller er «meningen med livet», men det gir meg glede og det holder for meg.

Anonymkode: 127ac...7db

[LME1001]

Meningen med livet er å gi livet mening. Noe man vil leve for, av, med. Om det er opplevelser, hobbyer, kjærlighet, fotografering, trening, vennskap, litt av alt eller mye av noen få ting. Gjøre som man vil, og like det man gjør. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

"Meningen med livet" og "gir glede" er to forskjellige ting altså.

Anonymkode: d6592...094

Er det du som mener det? Mange store tenkere er uenige med deg, i alle fall. F.eks. Aristoteles, som mener at lykke er en varig tilstand av tilfredshet, og at meningen med livet er å utvikle seg som menneske for å kunne leve livet sitt i en slik tilstand. 

Anonymkode: 6a462...3ad

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Er det du som mener det? Mange store tenkere er uenige med deg, i alle fall. F.eks. Aristoteles, som mener at lykke er en varig tilstand av tilfredshet, og at meningen med livet er å utvikle seg som menneske for å kunne leve livet sitt i en slik tilstand. 

Anonymkode: 6a462...3ad

Det finnes sadister som finner glede i å torturere kattunger. Er det det som er meningen med livet?

Glede og lykke er ikke synonymer.

Anonymkode: d6592...094

[Anonym bruker]

Som pattedyr er vel meningen med livet å formere seg så nye generasjoner kan sikre artens videre eksistens

Hva som gir livet ditt mening vet bare du, noen liker å sitte inne alene og strikke, andre liker å trene, noen å være sosial, andre å drive med hjelpearbeid...

Jeg personlig synes det å gå tur med hunden, pusle i huset, drive med litt håndarbeid og treffe søsteren min og noen venninner av og til er en helt grei mening med livet. Jeg trenger ikke noe mer, hadde kanskje blitt stresset om noen skulle tvinge inn noe mer. Mens andre hadde rablet og skrapt tapeten av veggen med tennene om de skulle levd et like kjedelig liv som meg.

Her har eldste flyttet hjemmefra, de andre blitt ganske så store og selvstendige tenåringer.

Jeg tar livet med ro på mange måter nå, og gleder meg til neste fase som bestemor.

Anonymkode: 7b762...445