Tåler folk generelt mindre motgang?

[Favoritt]

Lest mange tråder her inne om hvor slitsomt det er å ha barn, at partner bør være hjemme om barn er sykt og en selv er hjemme i permisjon med annet barn. Dette må ha endra seg de siste åra. Har tre barn født tidlig på 2000 tallet og det var aldri snakk om at begge foreldrene måtte være hjemme for å passe sykt barn fordi om en hadde baby hjemme. Ja, det var slitsomt med barn da og, men fokuset var nok mer på å ta seg sammen og gjøre det som måtte gjøres. Ja, vi kranglet både som partnere og med barna men var aldri snakk om noe FVK for det om. Barna har likevel vokst opp til å bli noen flotte unge selvstendige voksne selv om de ikke alltid fikk fullt fokus hele tiden som barn. Jeg er veldig glad for at jeg var ferdig med små barn før sosiale media tok overhånd og hysteriet rundt baby shower og gender reveal parties begynte. Er det egentlig så bra at barn i dag skal ha fullt fokus fra begge foreldrene hele tiden? At de skal følges på alle arenaer og foreldrene skal feie veien for de og slette alle humper de kan møte på? Er det ikke bedre at de fra de er ganske små lærer at livet av og til kan være urettferdig og utfordrende? At foreldre kan være uenige og til og med krangle uten å måtte trekke inn en tredjepart for å mekle med en gang? Og at en faktisk må finne seg i at både forhold og livet generelt har ups and downs en må jobbe seg gjennom? 

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror ikke det  egentlig. Kollegaene mine som får barn nå spretter i hvertfall tilbake i full jobb etter seks måneder.  Selv hadde jeg ett år (inkludert ulønnet) og 80 % jobb i lang tid etterpå for ti år siden. De som får barn nå virker mye tøffere. Trener gjør de også.

Om du hadde lest tråder her skrevet for ti-tjue år siden hadde det sikkert vært mye av de samme problemene. er jo bare de som sliter med et eller annet som spør om råd.

Anonymkode: 621ed...d2e

[Gjest NotNaomi]

Og de som ble møtt med lite forståelse og høye krav de ikke oppnådde for 20 og 30 år siden..hvor er de? 

For de fins

 De lærte seg bare å holde kjeft, for "sånn var det"

🙄

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg skjønner ikke helt hva overskriften har med innlegget å gjøre. Mener du at sykdom er motgang? Jeg har barn i to kull. De to eldste var aldri syke og sov godt om natta. Det var aldri et tema å være hjemme begge to om det store barnet var sykt, mest fordi det så godt som aldri skjedde, men også fordi vi var relativt uthvilte. Mine to yngste sover svært dårlig på natten, selv om eldste av dem kommer seg. De er oftere syke, og mer krevende som syke enn mine to eldste. Vi har ofte vært hjemme begge to om barnehagebarnet har vært sykt. For det første er det en rettighet man har, og det hadde vært ekstremt utmattende for den som var hjemme med dem begge når en eller begge barna var syke, alltid med enda dårligere nattesøvn som resultat.

 

Du har åpenbart ikke hatt barn som mine to yngste, og heller ikke som mange andre som benytter seg av den retten man har til å være hjemme med sykt barn. Det handler ikke om å ikke tåle motgang.

Hvordan du tenker at å benytte fvk som en dårlig ting, forstår jeg heller ikke. Hvorfor skal man unngå å be om ekstern hjelp om man sliter i parforholdet? Hvilke «fordeler» skal det gi? Personlig tror jeg nok at det er fler som har lavere terskel for å gå fra hverandre i dag enn før, men det er ikke nødvendigvis bare negativt.

 

Jeg har heller ikke den oppfatningen at barn i dag får fullt fokus hele tiden, tvert imot. Overalt ser man foreldre med nesa i mobilen titt og stadig. At man følger dem til trening er heller ikke negativt, men det er dårlig bruk av tid om man uansett ikke er mentalt tilstede.

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn nr 1 i 1998 og kjenner meg ikke igjen i det HI beskriver.

Men mange begynner jo å heroisere sin egen fortid når de trekker på åra, da. Det kan sikkert være litt av forklaringa.

Anonymkode: 97d8d...09d

[ReneRene]

Vi skal ikke beskytte barn mot alt, og vi skal la de bygge selvtillit og bli løsningsorienterte, og da må de stå i ting uten å bli reddet ut av alle situasjoner. Jeg ser at vi kan overbeskytte noen ganger, men at de blir sett og hørt mer enn tidligere syns jeg er veldig fint. Vi må finne en riktig balanse her, så det er nok en oppgave vi må hele tiden vurdere. Det er en stor jobb å ha barn, men jeg synes de fleste kommer godt ut av det.