Hva gjør man med en manipulerende ungdom som overhodet ikke ønsker hjelp?

[Anonym bruker]

Hva sier og gjør far? Om han føler det samme kanskje han skulle tatt en runde med fastlegen. 
 Å jeg tror du må slutte å være redd for hun. Når hun kommanderer deg til å ut å spise ,uten at du har planer om det. Så si nei. Hun er nok litt for vant til å få viljen sin, siden du er redd for utbrudd. Vil tro sykdommen hennes(uansett hvordan diagnose hun ender på) ,ikke har godt av å få ha makt over dere.

Anonymkode: 580ef...453

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hva sier og gjør far? Om han føler det samme kanskje han skulle tatt en runde med fastlegen. 
 Å jeg tror du må slutte å være redd for hun. Når hun kommanderer deg til å ut å spise ,uten at du har planer om det. Så si nei. Hun er nok litt for vant til å få viljen sin, siden du er redd for utbrudd. Vil tro sykdommen hennes(uansett hvordan diagnose hun ender på) ,ikke har godt av å få ha makt over dere.

Anonymkode: 580ef...453

Hun oppfører seg likt med han, med min mor, med hans mor, med alle som står henne nær. Han har vært med på alle samtaler og møter med absolutt alle instanser. Så det er ikke én persons måte å håndtere ting på som utløser det. 

Hun har ikke kommandert meg ut til å spise? Usikker på hvor det har blitt misforstått, men om det gjaldt at vi dro ut og lot kjærsten være igjen sulten hjemme så fikk hun ikke viljen sin på det. Hun får ikke viljen sin på så mye annet enn at jeg ikke orker å diskutere mer. Jeg har forsøkt å speile henne og sette spørsmålstegn ved uttaleser hun kommer med, for å vise henne at det er dumt det hun sier. Jeg har også tatt ett skritt tilbake og sagt «okey» når hun styrer og kaver for ett eller annet. Latt henne holde på. Jeg har forsøkt positiv forsterkning, Marthe Meo, ignorere, lytte, forsterke, kjefte, være stille,.. absolutt alt. I nå 15 år. Hun profiterer ikke på noe annet enn fullt fokus på henne, ikke si noe imot, og gjør det hun ønsker.
Selv i begravelsen til bestefaren sin klarte hun å lage et helvete fordi hun ikke fikk nok oppmerksomhet. 

 

Anonymkode: 958ed...5dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hun oppfører seg likt med han, med min mor, med hans mor, med alle som står henne nær. Han har vært med på alle samtaler og møter med absolutt alle instanser. Så det er ikke én persons måte å håndtere ting på som utløser det. 

Hun har ikke kommandert meg ut til å spise? Usikker på hvor det har blitt misforstått, men om det gjaldt at vi dro ut og lot kjærsten være igjen sulten hjemme så fikk hun ikke viljen sin på det. Hun får ikke viljen sin på så mye annet enn at jeg ikke orker å diskutere mer. Jeg har forsøkt å speile henne og sette spørsmålstegn ved uttaleser hun kommer med, for å vise henne at det er dumt det hun sier. Jeg har også tatt ett skritt tilbake og sagt «okey» når hun styrer og kaver for ett eller annet. Latt henne holde på. Jeg har forsøkt positiv forsterkning, Marthe Meo, ignorere, lytte, forsterke, kjefte, være stille,.. absolutt alt. I nå 15 år. Hun profiterer ikke på noe annet enn fullt fokus på henne, ikke si noe imot, og gjør det hun ønsker.
Selv i begravelsen til bestefaren sin klarte hun å lage et helvete fordi hun ikke fikk nok oppmerksomhet. 

 

Anonymkode: 958ed...5dd

Huff det høres virkelig ut som dere har prøvd alt. Dere må nok gå for å få hun ut av huset, så dere får skjermet dere selv og de andre barna. Det kommer til å bli en vond prossess og tungt. Men tror det må til, du kan ikke gjøre mere enn du allerede har gjort. ❤️

Anonymkode: 580ef...453

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Huff det høres virkelig ut som dere har prøvd alt. Dere må nok gå for å få hun ut av huset, så dere får skjermet dere selv og de andre barna. Det kommer til å bli en vond prossess og tungt. Men tror det må til, du kan ikke gjøre mere enn du allerede har gjort. ❤️

Anonymkode: 580ef...453

Jeg føler og det. Og alt jeg sitter igjen med er «nei hun er helt normal». Som 6 åring ble hun scoret til å være «ikke aldersadekvat» og jeg føler ikke hun er det nå heller. Men hun ligger alltid i grenseland og da blir ingenting gjort. Nå vil hun ikke ha hjelp, og jeg føler hun bare blir verre og verre. 
Dersom hun er så normal tenker jeg hun må tåle feks enkle beskjeder. Det gjør hun ikke, som ett eksempel…

Anonymkode: 958ed...5dd

[oslofrk]

Det høres ufattelig slitsomt ut. Jeg har så mye medfølelse med DEG og skulle gjerne sendt deg et trailer-lass med det.

Har du vurdert å snakke med fastlegen hennes? Bestille en time, skrive ned noen av eksemplene du har beskrevet her og rett og slett si at du ikke kan ta ansvaret lenger? 

[Gjest NotNaomi]

Du må faktisk be henne flytte helt uavhengig av diagnose. Det er et terrorvelde hjemme hos dere hvor du som mor ikke lenger har noen autoritet eller respekt. At hun styrer familien på denne måten kan få alvorlige konsekvenser for de yngre i hjemmet. Da må du ta avgjørelse på om hun eller de andre er viktigste å ta vare på. Det er det valget du har, og ingen får det bedre i under disse omstendighetene så du har plikt til å redde de du kan her. Så får den eldste bli fanget opp av andre. 

[Anonym bruker]

Du har fått en psykopatisk datter. Innse det og få det bedre. Det du gjør og sier er bortkastet tid, en slik kan ikke kureres.
 

Og kast henne ut, hun er voksen. Du vil puste lettere.

Anonymkode: a64a3...08e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 24.2.2023 den 21.10):

Nei, jeg tåler ikke å miste kontakt med barnet mitt. Det holder at hun allerede føler jeg er det verste menneske i verden om ikke jeg skal kaste henne ut og forsterke de følelsene. Sist hun forsvant og jeg ringte politiet truet hun med å ta livet sitt. Så nei. Jeg kaster henne ikke ut. 

Anonymkode: 958ed...5dd

Men da har du jo valgt at alle andre skal skades av henne. 

De andre barna vil neppe takke deg.

Anonymkode: a64a3...08e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Du har fått en psykopatisk datter. Innse det og få det bedre. Det du gjør og sier er bortkastet tid, en slik kan ikke kureres.
 

Og kast henne ut, hun er voksen. Du vil puste lettere.

Anonymkode: a64a3...08e

Hallo? Går det an å være så hjerteløs? Det er barnet hennes. Hun trenger hjelp, ikke å bli avvist. 

Anonymkode: 59a29...cb9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hallo? Går det an å være så hjerteløs? Det er barnet hennes. Hun trenger hjelp, ikke å bli avvist. 

Anonymkode: 59a29...cb9

Hun tar jo ikke imot hjelp. Man kan ikke tvinge redningsvest på andre mens man drukner selv.

Anonymkode: a64a3...08e

[Anonym bruker]

Nå skal ikke jeg sette diagnose for det er jeg ikke kvalifisert til, og jeg har heller ikke møtt personen det gjelder. Når det er sagt minner dette veldig om en tidligere venninne av meg som har borderline. Vi har kjent hverandre i nesten 20 år, og hun har vært ansatt i selskapet til mannen min. Hun lyver om absolutt alt. Til og med ting det ikke har noen hensikt å lyve om, som for eksempel hvor vi har spist lunch. Noen kunne spurt og hun svarer sushi, selvom jeg står ved siden av henne og vet at vi har spist pasta. Det er altså så absurd at man blir helt målløs, og ikke klarer å korrigere henne heller. For en stund siden ble det oppdaget at det ikke bare er bagateller hun lyver om, men at hun også har underslått over en mill fra jobben sin. Hun nekter selvsagt, men bevisene innhenter henne jo.

Hvis datteren din viser tydelige antisosiale/borderline/narsissistiske trekk tror jeg st jeg må støtte de som har sagt at du må hive henne ut.
 

Borderline pasienter er kjent som notorisk motstandsdyktige mot behandling, fordi de ikke selv mener at det er noe galt med dem. Alle problemene de har skyldes personer o deres omverden.  Med mindre man erkjenner at man sliter med noe, kan man heller ikke behandles. 

Anonymkode: 42676...a0a

[Anonym bruker]

Takk for alle svar!

Hun lyver ikke om noe til meg, så jeg tenker ikke borderline. (Hun kan kanskje lyve om at hun har møtt en gutt på en fest, for all del, men ikke noe jeg ser på som kritikkverdig) Hun løy om kjærsten sin, for å få oppmerksomhet. Og det tok jeg henne på med en eneste gang. Jeg tolererer ikke løgn.
Hun gjør som hun får beskjed om, gjør ikke ting jeg sier nei til feks. Så hun er ikke en "typisk" bortskjemt drittunge. Hun passer søsken om jeg spør, (helst om jeg betaler). Hun er ikke en "ufordragelig" unge, MEN hun tror verden kretser rundt hennes akse. Hun ser ikke selv at hun er skyld i ting, eller har ansvar for at dårlige ting skjer. Hun mener det er lærerens feil at hun ikke får gode karakterer, fordi hun selv mener det holder å lese stikkord og rundt 10 min i forkant av hver prøve. Hun mener sjefen er ansvarlig for at hun kommer fyllesyk på jobb "for det er jo dust å sette opp vakter fredag og lørdag i en ferie". Det er kjørelæreren sitt ansvar at hun ikke kan alle skiltene. Og lista er laaaaang...

Den yngste sønnen min forguder henne, de har ett helt fint bånd og har det fint sammen. Han mellomste kan ikke fordra henne, men er smart nok til å skjønne at hun sliter og henger seg ikke nødvendigvis så opp i det. 

Hun er fæl med alle kjærster, snakker de ned, kjefter på de og er ikke noe grei. Alt er dems feil, alltid. 

Jeg har gått i mange mange år og følt at jeg gjør noe feil, så jeg har forsøkt å gjøre alt riktig. Og jeg har forsøkt _alt_. Men, jeg vil ikke kaste henne ut så lenge hun går på skole. Det er min plikt å forsørge henne, og sørge for at hun har det så bra som hun kan. Når hun er ferdig på skolen derimot er det en annen sak. 

Anonymkode: 958ed...5dd

[Anonym bruker]

Jeg ville snakket med fastlegen hennes om mulighetene for å få henne innlagt mot sin vilje. Er det godt nok begrunnet, så kan tingretten lage kjennelse på innleggelse. Da vet du hvor hun er og at hun får hjelp

Anonymkode: ee59f...60b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Jeg ville snakket med fastlegen hennes om mulighetene for å få henne innlagt mot sin vilje. Er det godt nok begrunnet, så kan tingretten lage kjennelse på innleggelse. Da vet du hvor hun er og at hun får hjelp

Anonymkode: ee59f...60b

Jeg jobber selv i psykiatrien og vet at det er ikke mulig å legge henne inn på tvang (har rådført meg med kollegaer). Har snakket med fastlegen hennes mange mange ganger, alle som en (hun har bytta fordi alle er dumme, må vite)
Hun har drevet med selvskading før, jeg tok det opp med psykologspesialist på bup som ville hente en lege til å se på det, fremfor å faktisk finne ut av hva som var årsaken. Så jeg føler meg så utrolig låst i alle bauer og kanter

Anonymkode: 958ed...5dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg jobber selv i psykiatrien og vet at det er ikke mulig å legge henne inn på tvang (har rådført meg med kollegaer). Har snakket med fastlegen hennes mange mange ganger, alle som en (hun har bytta fordi alle er dumme, må vite)
Hun har drevet med selvskading før, jeg tok det opp med psykologspesialist på bup som ville hente en lege til å se på det, fremfor å faktisk finne ut av hva som var årsaken. Så jeg føler meg så utrolig låst i alle bauer og kanter

Anonymkode: 958ed...5dd

Jeg ser den. Datteren din minner om en ekstremversjon av min datter. Hun har ADHD. Alt som skjer er alle andre sin feil. Jeg er viktigst, og kommer jeg ikke først, så presser jeg meg først. Jeg sendte henne til farmor på et avsidesliggende sted i nord. Glad for at jeg kunne det. Det hjalp mye

Anonymkode: ee59f...60b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Jeg ser den. Datteren din minner om en ekstremversjon av min datter. Hun har ADHD. Alt som skjer er alle andre sin feil. Jeg er viktigst, og kommer jeg ikke først, så presser jeg meg først. Jeg sendte henne til farmor på et avsidesliggende sted i nord. Glad for at jeg kunne det. Det hjalp mye

Anonymkode: ee59f...60b

Jeg kjenner to som har barn med adhd, og det er så skremmende likt. Jeg har jo tenkt adhd siden hun var 4, men aldri fått gjennomslag noe sted så jeg tror jo tilslutt at jeg faktisk er problemet. Men jeg har to barn til som ikke er i nærheten av å nå henne til leggen engang. Der jeg med henne har brukt timesvis på en konsekvens, har jeg kunne si «men husk på nå hva vi gjorde istad» feks da, til de to andre. Med mellomste sa jeg bare «åja. Skal ikke se barne-TV idag du kanskje?» så slutta han med mukkinga. (Skal sies at han er ekstrem enkel). Yngste har virkelig hatt sin tørn, i lyset av å være yngst i en flokk hvor den eldste har krevd alt. Så hans nykker tar jeg mye selvkritikk for. Men ikke eldste! Hun er i en helt annen liga! Man skulle ikke tro det gikk an å bli så selvsentrert. Ikke engang da jeg må varsle politiet fordi jeg er livredd så ser hun at det er noe som påvirker meg. Hun var frekk nok til å si at jeg måtte si unnskyld. Men ikke noe om grunn. Hun bare brøla til meg at jeg skulle si unnskyld. (Det gjorde jeg ikke, så det er sagt)

Hun er blid og søt utad, men hjemme tåler hun ingenting. Er som at all motstand (i hennes øyne) den dagen, bare må tas ut hjemme. 

Anonymkode: 958ed...5dd

[Anonym bruker]

Adhd er forstyrrelse av oppmerksomhet og aktivitet. Ikke å oppføre seg dårlig i alle relasjoner hvor det stilles krav til henne. 

Å lage så mye drama kan vel tyde på noe personlighetsavvik. 

Du kan ikke tvinge henne til å ta i mot hjelp. Du får håpe hun modnes og vokser noe av seg, det kan skje. 

Anonymkode: 3093c...624

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Adhd er forstyrrelse av oppmerksomhet og aktivitet. Ikke å oppføre seg dårlig i alle relasjoner hvor det stilles krav til henne. 

Å lage så mye drama kan vel tyde på noe personlighetsavvik. 

Du kan ikke tvinge henne til å ta i mot hjelp. Du får håpe hun modnes og vokser noe av seg, det kan skje. 

Anonymkode: 3093c...624

Overhodet ikke en unnskyldning! Helt enig! Men det kunne forklart så mye, og kanskje gitt meg andre verktøy da hun var mindre. Jeg vet ikke. Blir bare selvransakelse fra topp til tå. At det er personlighetsavvik er jeg sikker på. Jeg har håpet hun skulle modnes lenge, men kanskje det tar enda lenger tid 

Anonymkode: 958ed...5dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Adhd er forstyrrelse av oppmerksomhet og aktivitet. Ikke å oppføre seg dårlig i alle relasjoner hvor det stilles krav til henne. 

Her tror jeg du generaliserer. Fra helsenorge: «ADHD opptrer ofte sammen med andre vansker, for eksempel atferdsproblemer, angst, depresjon eller lærevansker. Søvnvansker, sosiale utfordringer, motoriske vansker og humørsvingninger er også vanlig.» 

Anonymkode: ee59f...60b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Jeg kjenner to som har barn med adhd, og det er så skremmende likt. Jeg har jo tenkt adhd siden hun var 4, men aldri fått gjennomslag noe sted så jeg tror jo tilslutt at jeg faktisk er problemet. Men jeg har to barn til som ikke er i nærheten av å nå henne til leggen engang. Der jeg med henne har brukt timesvis på en konsekvens, har jeg kunne si «men husk på nå hva vi gjorde istad» feks da, til de to andre. Med mellomste sa jeg bare «åja. Skal ikke se barne-TV idag du kanskje?» så slutta han med mukkinga. (Skal sies at han er ekstrem enkel). Yngste har virkelig hatt sin tørn, i lyset av å være yngst i en flokk hvor den eldste har krevd alt. Så hans nykker tar jeg mye selvkritikk for. Men ikke eldste! Hun er i en helt annen liga! Man skulle ikke tro det gikk an å bli så selvsentrert. Ikke engang da jeg må varsle politiet fordi jeg er livredd så ser hun at det er noe som påvirker meg. Hun var frekk nok til å si at jeg måtte si unnskyld. Men ikke noe om grunn. Hun bare brøla til meg at jeg skulle si unnskyld. (Det gjorde jeg ikke, så det er sagt)

Hun er blid og søt utad, men hjemme tåler hun ingenting. Er som at all motstand (i hennes øyne) den dagen, bare må tas ut hjemme. 

Anonymkode: 958ed...5dd

Sjekk om adferdssenteret kanskje kan hjelpe?

Anonymkode: ee59f...60b

[Anonym bruker]

1 minute ago, Anonym bruker said:

Her tror jeg du generaliserer. Fra helsenorge: «ADHD opptrer ofte sammen med andre vansker, for eksempel atferdsproblemer, angst, depresjon eller lærevansker. Søvnvansker, sosiale utfordringer, motoriske vansker og humørsvingninger er også vanlig.» 

Anonymkode: ee59f...60b

At det opptrer sammen er ikke det samme som at det er det samme. 

At folk setter likhetstrekk mellom adhd og atferdsvansker hjelper ingen. Hi's datter har definitivt noe mer enn adhd. Og hun beskriver jo egentlig ikke kjernesymptomene på adhd.. 

 

Anonymkode: 3093c...624

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

At det opptrer sammen er ikke det samme som at det er det samme. 

At folk setter likhetstrekk mellom adhd og atferdsvansker hjelper ingen. Hi's datter har definitivt noe mer enn adhd. Og hun beskriver jo egentlig ikke kjernesymptomene på adhd.. 

 

Anonymkode: 3093c...624

Nei. Kan jo kanskje hende at det er det minste problemet de har. 

Anonymkode: ee59f...60b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Sjekk om adferdssenteret kanskje kan hjelpe?

Anonymkode: ee59f...60b

Kan de hjelpe meg som mor når ikke hun selv vil ha hjelp? Vet ikke om det finnes slikt her, men jeg skal undersøke

Anonymkode: 958ed...5dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Her tror jeg du generaliserer. Fra helsenorge: «ADHD opptrer ofte sammen med andre vansker, for eksempel atferdsproblemer, angst, depresjon eller lærevansker. Søvnvansker, sosiale utfordringer, motoriske vansker og humørsvingninger er også vanlig.» 

Anonymkode: ee59f...60b

Alt utenom motoriske vansker scorer hun himmelhøyt på...

Anonymkode: 958ed...5dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Alt utenom motoriske vansker scorer hun himmelhøyt på...

Anonymkode: 958ed...5dd

ADHD, autisme og tourettes har en link alle sammen. Det kommer an på hvor i «sirkelen» man befinner seg. Og ADHD har flere typer. Feks det som før het ADD, som nå heter ADHD uoppmerksom type. Men mange tror at ADHD kun er konsentrasjonsproblemer. For enkelte kan det være et hav av andre ting som gir diagnosen 

Anonymkode: ee59f...60b