Venninnen min har ingen identitet!

[Anonym bruker]

Vi har kjent hverandre i mange år, og hun har alltid hatt store planer om hva hun skal gjøre og mål hun har satt seg. Ingenting av det er blitt mer enn til noen forsøk, så er det andre planer og mål. Det skifter annenhvert år. Hun har også stor bekjentskapskrets, men hun kommer på et tidspunkt alltid i krangel med alle som kommer tett på. Det gjelder både venner og kollegaer, og jeg skjønte ikke problemet før vi ble uenige om en sak selv og da klikket hun fullstendig. Da jeg sa at hun ikke måtte bli så sint så benektet hun at hun var sint selv om hun var høyrøstet. Da spurte jeg litt forsiktig etterhvert hvorfor hun kranglet og kuttet kontakt med flere, og det bildet som dannet seg var at de hadde konfrontert henne med ting. Hun blir rasende ved den minste kritikk og vil ha ære for alt hun sier hun gjør og mener. Det er her problemer ligger. Hun har nemlig aldri egne meninger for hun blir kjent med noen hun beundrer og de med status, og så mener hun det samme som den som hun oppgir er sine egne. Helt til hun finner noen andre å beundre. Da blir meningene deretter. Jeg har ikke tall på alt hun har skiftet både standpunkt og tro på, så når hun kommer med en mening nå så vet jeg at hun har blitt påvirket av noen. Hun jobber nå med det samme som hun gjorde et annet sted for noen år siden hvor hun kom på kant med sjefen og fikk sparken fordi hun påtok seg oppgaver som mislyktes og firma tapte mye penger. Hun gjør nå det samme på nytt arbeidssted men de har tatt fra henne mye ansvar , og det gjør henne sint. Jeg tror de bare har skjønt at hun ikke kan alt hun sier at hun kan, og hun tror på det selv og blir rasende fordi folk alltid undervurderer henne. Det er jo mer at de oppdager realiteten. Alt det negative som skjer i livet hennes gir hun andre skylden for, ellers ignorerer hun det. Alt er flytende og uforutsigbart når det gjelder henne. Nå er hun iferd med å miste huset også fordi hun prioriterer penger på andre ting som å dra på foredrag utenbys, på lanseringer og konserter hvor hun vil treffe innflytelsesrike mennesker, og selv om hun kun har hilst på dem eller kun er fan av noen i øyeblikket så omtaler hun den ved fornavn, og jeg kan spørre hvem Jens? Og da svarer hun Stoltenberg vel! Bare for å ta et eksempel. Nå er hun over 50 år og blir egentlig verre og verre. Det er fram og tilbake med venner, meninger, smak og mål. Mye aggresjon og mye skam hun har fra barndommen. Hun skiller også venner fra hverandre og vil ikke at vi skal møtes. Da jeg ble kjent med en barndomsvenninne av henne, så ble jeg brått blokkert fra den vennen uten grunn. Det nevnte jeg for venninnen min og hun bare lo det bort og sa at den venninnen var litt rar så det måtte jeg ikke bry meg om. Hun har aldri hatt varige forhold men mange korte! Jeg skjønner at noe er galt, men hva feiler henne? Noen som har vært borti lignende? 

Anonymkode: 32ff6...163

[Anonym bruker]

Og du er venn med henne fordi?

Anonymkode: 5284e...ca4

[Anonym bruker]

Er du hennes venn? 🤔 Høres ut som en du ikke liker eller missliker. 

Anonymkode: 06942...c10

[Anonym bruker]

Etter dette laaaaange innlegget sitter jeg kun igjen med spørsmålet om overskriften. Hvordan tenkte du overskriften passet?

Anonymkode: d5f67...b17

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Etter dette laaaaange innlegget sitter jeg kun igjen med spørsmålet om overskriften. Hvordan tenkte du overskriften passet?

Anonymkode: d5f67...b17

Jeg tror de som skjønner hva identitet betyr vil forstå det. Så jeg venter på svar fra de som skjønner hva dette handler om før jeg svarer flere og kommer med flere opplysninger. 

Anonymkode: 32ff6...163

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jeg tror de som skjønner hva identitet betyr vil forstå det. Så jeg venter på svar fra de som skjønner hva dette handler om før jeg svarer flere og kommer med flere opplysninger. 

Anonymkode: 32ff6...163

Gjør det du. Jeg finner frem popcorn.

Anonymkode: d5f67...b17

[HeiteH]

Det rareste her er hvorfor du betrakter henne som en venn. Venner kan man velge.

[Anonym bruker]

HeiteH skrev (14 minutter siden):

Det rareste her er hvorfor du betrakter henne som en venn. Venner kan man velge.

Som jeg skrev så har vi kjent hverandre lenge, og på den tiden har vi delt mange opplevelser og vært der for hverandre i mange ulike situasjoner. Det er slike helt vanlige ting man erfarer i et langt vennskap, og som det også går fram av det jeg skriver så har hun kun vært sint på meg en eneste gang i løpet av disse årene. Til det skjedde så hadde jeg støttet henne i mange konflikter, men det hun ble sint for gjorde at jeg begynte å tenke etter hvor hva som skulle til. Jeg kunne skrevet mye om hvilke gode og positive ting vi har delt, og gode og positive ting hun har gjort for meg og vice versa. Som jeg også skriver så har hun blitt verre og verre, og konfliktene øker med mennesker rundt henne. Dette er noe som jeg reagerer på da hun også nå vil kutte kontakt med noen veldig nære personer.

Grunnen til at jeg skrev innlegget er at jeg lurer på om noen har opplevd det samme med personer de har nær relasjon til, og da eventuelt fått noen synspunkter på hva dette kan handle om, og også om hvordan jeg kan kommunisere med henne for å dette lys på dette sånn at hun muligens innser at hun har et problem uten å kritisere henne. 

Jeg syns det er nedslående at det er fem svar her som heller er opptatt av å kommentere helt uvesentlige ting som ikke har noe med innholdet i hi å gjøre. Jeg trodde det var voksne mennesker på dette forumet siden det er et foreldreforum. Jeg innser at jeg nok hadde litt for høye forventninger. 

Anonymkode: 32ff6...163

[Anonym bruker]

Har sikkert med barndommen hennes å gjøre. Hun høres usikker ut. Kommer folk for nærme, kutter hun de ut. 

Eller så er hun en narsisst. 

Anonymkode: da846...f46

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Har sikkert med barndommen hennes å gjøre. Hun høres usikker ut. Kommer folk for nærme, kutter hun de ut. 

Eller så er hun en narsisst. 

Anonymkode: da846...f46

Takk for at du svarer på innhold! 

Ja, jeg har vært inne på tanken når det gjelder begge deler, for det er så mye jeg har reflektert over og brikker som faller på plass. Men så er jeg veldig forsiktig med å diagnostisere mennesker. Det er bare veldig mye som stemmer, og det er ikke noe jeg kan dele med andre i min vennekrets.

Anonymkode: 32ff6...163

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Som jeg skrev så har vi kjent hverandre lenge, og på den tiden har vi delt mange opplevelser og vært der for hverandre i mange ulike situasjoner. Det er slike helt vanlige ting man erfarer i et langt vennskap, og som det også går fram av det jeg skriver så har hun kun vært sint på meg en eneste gang i løpet av disse årene. Til det skjedde så hadde jeg støttet henne i mange konflikter, men det hun ble sint for gjorde at jeg begynte å tenke etter hvor hva som skulle til. Jeg kunne skrevet mye om hvilke gode og positive ting vi har delt, og gode og positive ting hun har gjort for meg og vice versa. Som jeg også skriver så har hun blitt verre og verre, og konfliktene øker med mennesker rundt henne. Dette er noe som jeg reagerer på da hun også nå vil kutte kontakt med noen veldig nære personer.

Grunnen til at jeg skrev innlegget er at jeg lurer på om noen har opplevd det samme med personer de har nær relasjon til, og da eventuelt fått noen synspunkter på hva dette kan handle om, og også om hvordan jeg kan kommunisere med henne for å dette lys på dette sånn at hun muligens innser at hun har et problem uten å kritisere henne. 

Jeg syns det er nedslående at det er fem svar her som heller er opptatt av å kommentere helt uvesentlige ting som ikke har noe med innholdet i hi å gjøre. Jeg trodde det var voksne mennesker på dette forumet siden det er et foreldreforum. Jeg innser at jeg nok hadde litt for høye forventninger. 

Anonymkode: 32ff6...163

Det vil jeg tro kommer av nettopp det som er skrevet i en veldig enkel setting over her, i motsetning til ditt eviglange innlegg. Venner kan man velge. Voksne mennesker har nok luket ut slikt fra livet for lengst og kan nok ikke helt relatere til problemstillingen. 
 

Uansett. Hva tenker du at du skal fikse med dette? Får hun plutselig identitet hvis du forklarer på en pedagogisk måte hvordan hun oppleves? 

Anonymkode: 3c2bd...53a

[Anonym bruker]

Kan @Adminse på denne tråden? Jeg ser ikke noen grunn til at disse kommentarene som har kommet skal bli stående. Det er en problemstilling jeg gjerne ville at noen med kanskje erfaring kunne svare på, og ikke avsporinger på hvor langt innlegget er osv. 

Anonymkode: 32ff6...163

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Etter dette laaaaange innlegget sitter jeg kun igjen med spørsmålet om overskriften. Hvordan tenkte du overskriften passet?

Anonymkode: d5f67...b17

Jeg syns overskriften passer supert. Kjenner igjen denne personlighetstypen: et tomt kar som må fylles av noe utenfra.

HI; en gang hadde jeg en slags kjæreste/ flørt som viste seg å være som dette. Han hadde sannsynligvis, tror jeg nå, det man kaller narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Alt er et tomt skall. Dypest sett er de jo grusomt ensomme mennesker, de har jo ingen kjerne, som du jo beskriver så godt. Ingen ting er deres eget, ingen ting er førstehånds. Alt er gjenbruk, og siden selvet er så innholdsløst og avhengig av noe utenfra,  må de kompensere med et oppblåst selvbilde. De tar liksom litt ekstra i, siden de kjenner på den tomheten. Da duger det liksom ikke å ha en hyggelig nabo man er venn med, og kan fortelle om, men man må gå helt i topp og snakke om sin relasjon med Jens Stoltenberg eller lignende. 

Han jeg kjente drev også og brukte penger uten fornuft, han tok valg etter innfallsmetoden og var ekstremt opptatt av fasaden. Klær og interiør var et pengesluk, alt måtte være stilig og estetisk. Og han diltet etter berømtheter, klarte å tuske til seg billett til Nobelmiddagen for eksempel, og gjorde seg masse anstrengelser for å imponere der. Lagde egne visittkort rett i forveien for å dele ut til de andre gjestene. De skulle liksom gi ham nye muligheter i karrieren. Han var fryktelig opptatt av å spise kirsebær med de store, men realiteten var at han var dypt forgjeldet og mottok økonomisk rådgivning.

Han lever ikke lenger. Han begikk faktisk selvmord på piller... Jeg tenker på den ene siden at jeg syns det er fælt når noen har det så ille at de ikke orker å leve mer. Men på den annen side: han ville ALDRI ha blitt lykkelig. Han var dømt til å jage etter noe han ikke kunne få. Dessverre. Det lyder brutalt, men det var realiteten.

Anonymkode: ca6a5...4ff

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Har sikkert med barndommen hennes å gjøre. Hun høres usikker ut. Kommer folk for nærme, kutter hun de ut. 

Eller så er hun en narsisst. 

Anonymkode: da846...f46

Ja, dette tenker jeg også. Det at man kutter ut folk når man får kritikk eller møter motbør, er jo klassisk.

Anonymkode: ca6a5...4ff