Samarbeid med eksen

[Anonym bruker]

Jeg har to barn med eksen, Barna er 14 og 15 år gamle.

Jeg opplever at samarbeidet mellom meg og pappaen til ungene blir dårligere og dårligere. Det er ikke det at pappaen ikke svarer meg på meldinger eller noe sånt, men det virker som om han i stor grad unngår kontakt med meg utover dette. Jeg har spurt ham om vi kan sette av en halvtime hver andre uke for å snakke sammen om ting som angår barna; alt fra hverdagslige ting (hvordan det er hos ham når ungene er hos ham) til større ting som konfirmasjon osv.

Pappaen sier at han ikke ser poenget i å ha disse samtalene. At alt av kommunikasjon kan tas via sms. Jeg er ikke enig. Jeg ønsker at vi innimellom kan sette oss ned, pappa, ungene og jeg, og alle snakke sammen. Sist vi gjorde dette, opplevde jeg at mye kom fram: Ungene delte mer av det de har gjort hos pappaen, og det kom opp ting som har skjedd på skolen som pappaen og jeg pratet om videre. Jeg ser virkelig nytteverdien av det. Men.. Det gjør ikke pappaen.

Når ungene skal til meg eller pappaen, blir det nærmest "avlevering" av unger. Han ønsker virkelig ikke å prate med meg. Bruddet mellom oss var greit, og vi holdt en god tone lenge. Ting endret seg da han fikk samboer.

Er det teit av meg å ønske å snakke om ungene med ham? Kan jeg forlange at vi har en prat innimellom?

Anonymkode: cb1d9...68d

[Anonym bruker]

Han er vel gått videre. Å forlange kan du vel ikke, men ønske kan du. Men ikke sikkert at et ønske blir imøtekommet.

jeg er den som ikke ønsker å ha kontakt med min eks. sist vi satte oss ned sammen opplevde jeg små stikk og kjente på at dette er jeg helt ferdig med. Ungene er tenåringer og avtaler går fint med dem - jeg jobber heller for å skape en atmosfære i mitt hjem så de har lyst til å dele mere og også fortelle hvordan de har det med far (bud nr 1 for å få til det - aldri negativt snakk om far, men gjerne framsnakke ham!!!). Samtidig er det bare å akseptere at man ikke har krav på/lyst til å vite alt om hvordan det er hos en ekspart, og barna må også få ha «sitt» hjemme hos far/hjemme hos mor. Slik er dessverre virkeligheten når foreldre skiller seg.

 

 

Anonymkode: abe72...522

[Anonym bruker]

Nei du kan ikke forlange det. Ting kan endre seg når livssituasjonen til den ene eller begge blir forandret. Tror nesten du bare må akseptere det fremfor å lage konflikt ihvertfall. 

Anonymkode: ef3bf...86c

[Anonym bruker]

Ønske det kan du, men forlange det kan du selvølgelig ikke.

Anonymkode: cd01d...470

[Anonym bruker]

Hvordan tenker du egentlig at du skal kunne forlange det, hvordan skal du tvinge han?

Anonymkode: cd01d...470

[Anonym bruker]

Hva endret seg? Han fikk samboer og selvsagt har hun satt foten ned, og klart å ødelegge samarbeidet dere hadde. 

Anonymkode: 54516...af5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Hva endret seg? Han fikk samboer og selvsagt har hun satt foten ned, og klart å ødelegge samarbeidet dere hadde. 

Anonymkode: 54516...af5

Har ikke faren stemmerett? Det er jo en voksen person som bestemmer hva han vil gjøre her.

Anonymkode: ef3bf...86c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Har ikke faren stemmerett? Det er jo en voksen person som bestemmer hva han vil gjøre her.

Anonymkode: ef3bf...86c

 Nuvel. Ikke uvanlig at menn lar seg styre av nye kvinnfolk som gir dem oftere tilgang på sex. Da mannen bestemte selv hadde han ok samarbeid og dialog med TS. Når han ikke lengre bestemte alt selv opphørte dette. You do the math….. 

Anonymkode: 54516...af5

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad for at det slutt mellom meg og pappaen også, men jeg ønsker likevel at vi skal kunne snakke om ungene. Ungene er ganske store - så det går jo stort sett greit. Ene barnet har noe utfordringer på skolen, og dette ønsker jeg å snakke med pappaen om; face to face. At pappaen har gått videre er bare fint, det unner jeg ham. Men, sånn jeg føler det, så har vi fortsatt unger sammen. Og jeg vil gjerne prate med ham, mer enn bare meldinger, slik at vi samarbeider best mulig for ungene. Og jeg ønsker i utgangspunktet at vi kan vi kan vise ungene at vi kan være venner på tross av at vi ikke er gift.

Jeg vet ikke hva som er vanlig. Men, jeg vil gjerne at vi skal kunne klare å sitte sammen med ungene å snakke sammen. 

Jeg hører fra noen at det er vanlig med en slags overlapp mellom foreldre, også foreldre til ungdommer. Sånn ønsker jeg det også. Men - som sagt, jeg aner ikke hva som er vanlig.

T.S

Anonymkode: cb1d9...68d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

 Nuvel. Ikke uvanlig at menn lar seg styre av nye kvinnfolk som gir dem oftere tilgang på sex. Da mannen bestemte selv hadde han ok samarbeid og dialog med TS. Når han ikke lengre bestemte alt selv opphørte dette. You do the math….. 

Anonymkode: 54516...af5

Hehe, ja, det er noe i dette. Samarbeidet var bra inntil kjæresten flyttet inn. Og jeg hadde/har kjæreste da. Eksen min hilste på kjæresten min, snakket med ham og alt var veldig greit. Plutselig vil ikke eksen være i samme rom som meg.. Kjæresten min har ikke vært på overlevering av unger på lang tid, så det er nok ikke det som gjør noe fra eller til heller.

 

TS

Anonymkode: cb1d9...68d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

 Nuvel. Ikke uvanlig at menn lar seg styre av nye kvinnfolk som gir dem oftere tilgang på sex. Da mannen bestemte selv hadde han ok samarbeid og dialog med TS. Når han ikke lengre bestemte alt selv opphørte dette. You do the math….. 

Anonymkode: 54516...af5

Åja, så tilgang på sex er det med vesentligste. Da skjønner jeg ikke hvorfor det blir forventet noe mer av fedre. 

Anonymkode: ef3bf...86c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er veldig glad for at det slutt mellom meg og pappaen også, men jeg ønsker likevel at vi skal kunne snakke om ungene. Ungene er ganske store - så det går jo stort sett greit. Ene barnet har noe utfordringer på skolen, og dette ønsker jeg å snakke med pappaen om; face to face. At pappaen har gått videre er bare fint, det unner jeg ham. Men, sånn jeg føler det, så har vi fortsatt unger sammen. Og jeg vil gjerne prate med ham, mer enn bare meldinger, slik at vi samarbeider best mulig for ungene. Og jeg ønsker i utgangspunktet at vi kan vi kan vise ungene at vi kan være venner på tross av at vi ikke er gift.

Jeg vet ikke hva som er vanlig. Men, jeg vil gjerne at vi skal kunne klare å sitte sammen med ungene å snakke sammen. 

Jeg hører fra noen at det er vanlig med en slags overlapp mellom foreldre, også foreldre til ungdommer. Sånn ønsker jeg det også. Men - som sagt, jeg aner ikke hva som er vanlig.

T.S

Anonymkode: cb1d9...68d

Men så lenge din eksmann ikke ønsker en slik type dialog må du bare akseptere at deres kommunikasjon går via sms.

Anonymkode: aa3d2...c43

[Anonym bruker]

Du kan forlange at han snakker. Men ikke at han setter av en fast ukentlig halvtime til å høre på deg og pludre i vei. Det du kan forlange er at dere snakkes når det faktisk ER noe konkret. Du kan f eks avtale et møte for å snakke om alt som har å gjøre med konfirmasjonen, men ikke kreve en fast ukentlig konfirmasjonsprat  hele året i forveien. Samme med andre ting. De må være aktuelle, noe som skal løses eller drøftes. 

Anonymkode: cbeff...b83

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg er veldig glad for at det slutt mellom meg og pappaen også, men jeg ønsker likevel at vi skal kunne snakke om ungene. Ungene er ganske store - så det går jo stort sett greit. Ene barnet har noe utfordringer på skolen, og dette ønsker jeg å snakke med pappaen om; face to face. At pappaen har gått videre er bare fint, det unner jeg ham. Men, sånn jeg føler det, så har vi fortsatt unger sammen. Og jeg vil gjerne prate med ham, mer enn bare meldinger, slik at vi samarbeider best mulig for ungene. Og jeg ønsker i utgangspunktet at vi kan vi kan vise ungene at vi kan være venner på tross av at vi ikke er gift.

Jeg vet ikke hva som er vanlig. Men, jeg vil gjerne at vi skal kunne klare å sitte sammen med ungene å snakke sammen. 

Jeg hører fra noen at det er vanlig med en slags overlapp mellom foreldre, også foreldre til ungdommer. Sånn ønsker jeg det også. Men - som sagt, jeg aner ikke hva som er vanlig.

T.S

Anonymkode: cb1d9...68d

Å "være venner" eller "sitte og snakke sammen med ungene" ville for meg ha vært veldig invaderende og langt over min grense de første 4-5 åra jeg var skilt. Jeg hadde aldri gått med på det. Vi møttes på nøytral grunn 2 ganger i året med kalenderen klar for å planlegge samvær og de grove trekka av ting. Alt annet ble fiksa på sms eller på korte telefonsamtaler. Å sitte og snakke bare for å vise barna hvilken god tone vi hadde, var totalt out of the question. 
Men likevel har vi hatt et glimrende samarbeid.

Anonymkode: cbeff...b83

[Anonym bruker]

Kan dere ikke ta en prat på tlf i ny og ne da? Må jo ikke treffes for å prate om barna. 

Anonymkode: bf4c6...508

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt. Du vil barnas beste. Det kommer mye mer ut av en samtale enn kommunikasjon via tekstmelding, kan ikke sammenlignes. 

Anonymkode: 913e8...0aa

[Anonym bruker]

Skjønner ditt ønske om jevnlige samtaler, men annenhver uke er ofte. Annenhver måned? 

Dessuten tenker jeg at det er viktig å foreslå møte på nøytral grunn, på en kafé, på biblioteket, i parken, og i alle fall ikke hjemme. 

Anonymkode: 379df...f47

[Anonym bruker]

Annenhver uke var veldig ofte da, har aldri hørt om noen som har "sitt ned og prate" møter så ofte.

Det meste av info kan jo tas over telefon/sms, også kan dere sitte ned litt sjeldnere.

At dere møtes og planlegger konfirmasjonen må bli en egen greie synes jeg, det er en gang i livet til hver unge liksom.

Anonymkode: afa16...43b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Jeg har to barn med eksen, Barna er 14 og 15 år gamle.

Jeg opplever at samarbeidet mellom meg og pappaen til ungene blir dårligere og dårligere. Det er ikke det at pappaen ikke svarer meg på meldinger eller noe sånt, men det virker som om han i stor grad unngår kontakt med meg utover dette. Jeg har spurt ham om vi kan sette av en halvtime hver andre uke for å snakke sammen om ting som angår barna; alt fra hverdagslige ting (hvordan det er hos ham når ungene er hos ham) til større ting som konfirmasjon osv.

Pappaen sier at han ikke ser poenget i å ha disse samtalene. At alt av kommunikasjon kan tas via sms. Jeg er ikke enig. Jeg ønsker at vi innimellom kan sette oss ned, pappa, ungene og jeg, og alle snakke sammen. Sist vi gjorde dette, opplevde jeg at mye kom fram: Ungene delte mer av det de har gjort hos pappaen, og det kom opp ting som har skjedd på skolen som pappaen og jeg pratet om videre. Jeg ser virkelig nytteverdien av det. Men.. Det gjør ikke pappaen.

Når ungene skal til meg eller pappaen, blir det nærmest "avlevering" av unger. Han ønsker virkelig ikke å prate med meg. Bruddet mellom oss var greit, og vi holdt en god tone lenge. Ting endret seg da han fikk samboer.

Er det teit av meg å ønske å snakke om ungene med ham? Kan jeg forlange at vi har en prat innimellom?

Anonymkode: cb1d9...68d

Ja, det er teit. Det er slutt mellom dere. Ferdig. Han har gått videre. På tide at også går videre! 

Anonymkode: a7317...10e

[Anonym bruker]

Planlegging til konfirmasjon og større begivenheter bør foregå muntlig.

Det samme hvis et av barna sliter og trenger hjelp av voksne. Men hvis det er vanskelig å gjøre på tomannshånd kan dere kanskje be om hjelp via helsesykepleier/skolen/familievernkontor?

Alt annet dagligdags kan fint tas skriftlig. Trenger ikke å snakke sammen hver 14. dag. 
 

Mange jeg kjenner føler det litt ensomt når de ikke har noen å kommunisere med angående barna. Den lille avsjekken man kan gjøre når man har en partner. Men sånn er det bare dessverre, når man skilles så blir det borte.

Anonymkode: daec5...d72