Hvor lett er det å få fosterbarn baby eller småbarn (0-3) ? Helst noen som faktisk vet og ikke bare gjetter.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Nei dette er feil, nå er det ekstremt stor mangel på fosterhjem til små også

Anonymkode: b1035...caf

Det er generelt mangel på fosterhjem, men jo, de fleste ønsker små barn. De tenker at da kan de forme barnet mer som de vil. En ungdom som skal plasseres tror mange er rebeller og vanskelige å håndtere. Derfor er det sånn at de fleste ønsker små barn, og de færreste ønsker ungdommer. Hva det er mangel på og hva der er mest mangel på er ikke det samme. Ungdommer blir ofte plassert på institusjon i stedet for i hjem, og da er de jo plassert. Uheldig, men plassert.

Anonymkode: 2e530...96e

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvor lett det er, men jeg vet om flere som har fått baby/småbarn som fosterbarn. Hvorvidt de spesifikt ønsket det eller om det var det barnet de fikk spørsmål om å være fosterhjem for vet jeg ikke, men jeg vet at det gjøres vurderinger som har å gjøre med fosterforeldrenes alder, egne barns alder og at det ofte anbefales at fosterbarnet er det yngste barnet i familien. Samtidig kjenner jeg også en familie som ble fosterhjem for en tenåring som var eldre enn alle deres tre barn. Jeg kan forstå dine tanker og ønsket om å ta til seg en som er liten, men samtidig er det som noen sier ofte ikke enkelt det heller. Det er mange babyer som er født av rusavhengige, som har opplevd mishandling og som er veldig krevende å ta seg av. Og en annen ting som er viktig å være klar over er at fosterbarn er bare til låns. Noen barn bor i fosterhjem lenge, andre kortvarig. Foreldrenes situasjon kan endre seg og man må være forberedt på at det i mange tilfeller er slik at barnet etter en tid blir tilbakeført til sine foreldre. Man må kunne leve med den usikkerheten samtidig som man knytter seg til og blir glad i barnet. For å kunne søke om å bli fosterforeldre må man gå kurs og opplæring, få veiledning, vurderinger og godkjenning og i den prosessen vil man kunne ta opp disse spørsmålene du har og finne ut hva man har å tilby som fosterforeldre, hvilke ressurser og begrensninger man har og da vil man i samråd med bufetat komme frem til hvilken aldersgruppe og type utfordringer deres hjem passer best for. 

Anonymkode: acfb1...131

[Anonym bruker]

Selv bittesmå barn kan få enorme traumer senere i livet. Hvis de har blitt oversett i noen mnd og mor har slitt voldsomt i svangerskapet kan det påføre babyens hjerne skader. 
Barnet kan ha FAS eller FASD. Barnet kan være arvelig belastet i forhold til alvorlige psykiske lidelser, som ikke trer frem før barnet er nærmere ungdomsårene. 
 

Vi har vært fosterhjem i mange år. Du skal vite at dersom man skal ha inn en baby, så vil den som oftest trenge skjerming (eget rom, mørkt, minst mulig berøring, kun hvisking osv). Dette med skjerming gjelder også for dine andre barn, de må vite og være enige i dette med fosterbarn. Dine biologiske barn må vise mye hensyn og være gode rollemodeller for fosterbarnet. 
 

Det å være biologisk barn i en familie som tar imot fosterbarn er ingen dans på roser. De må tåle å bli mye mer tilsidesatt enn de er vant til. De må tåle utagerende barn som både skader seg selv og skriker ting du ikke trodde en liten barnemunn kunne si. Biologiske barn må tåle at huset blir en offentlig arbeidsplass, tilsynsfører og barnevernstjeneste skal komme på tilsammen 8 besøk i året, med så små barn er det gjerne oftere. 
 

Å være fosterhjem betyr også at du må tåle å stå i kampene, kampen for å få barnevernet til å lytte til hva du sier om barnets behov. Du må tåle å levere barnet til samvær, selv om du ikke vil gi det fra deg til noen som ikke kan ta bare på det. Du må tåle lav lønn og døgnvakt. For su er på jobb 24/7, alltid. Du har ikke sykedager eller fri. Du må tåle ALT, hvis ikke risikerer du å være med på at barnet blir en kasteball videre i systemet. Og barnet lærer: voksne er ikke til å stole på. 
 

MEN: Når alt det er sagt. Det er også noe av det fineste man kan gjøre. De bitte bitte små tingene. Som den dagen barnet lærer alfabetet, etter årevis med øving. Det handler om å se barnets egne utvikling, ikke hva andre barn på samme alder kan. Vi jubler og heier på barnet, selv om barnet lærte alfabetet som 12-åring. Vi hopper av glede når barnet på snart 11 kan fire av sju ukedager. Vi heier på barna hver eneste dag. For barna har ikke gjort noe feil, det er ikke de som har bedt om å bli vanskjøttet og flyttet i fosterhjem. De har ikke valgt foreldrene sine. 
 

 

Anonymkode: 50e7b...62b

[Admin]

Tråden er ryddet for negativ brukerdebatt og brukerangrep samt svar til dette.

Admin

[Anonym bruker]

anonyyyyym skrev (58 minutter siden):

Takk for svar! skal gå litt mer gjennom det, men tenker å søke, ja.

Meld deg på kurs hos bufetat, så finner du ut mye i løpet av prosessen, og kan ønske å være fosterhjem for sped-/små når dere eventuelt er godkjent👍🏻 Stort behov for gode fosterhjem, uansett aldersgruppe. 

Anonymkode: 6bb30...a9f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Selv bittesmå barn kan få enorme traumer senere i livet. Hvis de har blitt oversett i noen mnd og mor har slitt voldsomt i svangerskapet kan det påføre babyens hjerne skader. 
Barnet kan ha FAS eller FASD. Barnet kan være arvelig belastet i forhold til alvorlige psykiske lidelser, som ikke trer frem før barnet er nærmere ungdomsårene. 
 

Vi har vært fosterhjem i mange år. Du skal vite at dersom man skal ha inn en baby, så vil den som oftest trenge skjerming (eget rom, mørkt, minst mulig berøring, kun hvisking osv). Dette med skjerming gjelder også for dine andre barn, de må vite og være enige i dette med fosterbarn. Dine biologiske barn må vise mye hensyn og være gode rollemodeller for fosterbarnet. 
 

Det å være biologisk barn i en familie som tar imot fosterbarn er ingen dans på roser. De må tåle å bli mye mer tilsidesatt enn de er vant til. De må tåle utagerende barn som både skader seg selv og skriker ting du ikke trodde en liten barnemunn kunne si. Biologiske barn må tåle at huset blir en offentlig arbeidsplass, tilsynsfører og barnevernstjeneste skal komme på tilsammen 8 besøk i året, med så små barn er det gjerne oftere. 
 

Å være fosterhjem betyr også at du må tåle å stå i kampene, kampen for å få barnevernet til å lytte til hva du sier om barnets behov. Du må tåle å levere barnet til samvær, selv om du ikke vil gi det fra deg til noen som ikke kan ta bare på det. Du må tåle lav lønn og døgnvakt. For su er på jobb 24/7, alltid. Du har ikke sykedager eller fri. Du må tåle ALT, hvis ikke risikerer du å være med på at barnet blir en kasteball videre i systemet. Og barnet lærer: voksne er ikke til å stole på. 
 

MEN: Når alt det er sagt. Det er også noe av det fineste man kan gjøre. De bitte bitte små tingene. Som den dagen barnet lærer alfabetet, etter årevis med øving. Det handler om å se barnets egne utvikling, ikke hva andre barn på samme alder kan. Vi jubler og heier på barnet, selv om barnet lærte alfabetet som 12-åring. Vi hopper av glede når barnet på snart 11 kan fire av sju ukedager. Vi heier på barna hver eneste dag. For barna har ikke gjort noe feil, det er ikke de som har bedt om å bli vanskjøttet og flyttet i fosterhjem. De har ikke valgt foreldrene sine. 
 

 

Anonymkode: 50e7b...62b

❤️❤️❤️

Anonymkode: 2c18e...1ec

[Anonym bruker]

Det gjøres individuelle vurderinger for hver familie og for hvert barn og det er ikke noe i veien for å ha et ønske å være fosterhjem og legge frem hvilke styrker og ressurser man har, bakgrunn og erfaring man har og være åpen om hva man ser for seg at kan passe inn i familien og livssituasjonen. Det finnes små barn som er i behov av fosterhjem som ikke er mishandlet og ruspåvirket også og behovet for fosterhjem er stort, så det kan godt hende at det vil være behov for et fosterhjem til et friskt barn uten traumer også. 

Anonymkode: acfb1...131

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Det er generelt mangel på fosterhjem, men jo, de fleste ønsker små barn. De tenker at da kan de forme barnet mer som de vil. En ungdom som skal plasseres tror mange er rebeller og vanskelige å håndtere. Derfor er det sånn at de fleste ønsker små barn, og de færreste ønsker ungdommer. Hva det er mangel på og hva der er mest mangel på er ikke det samme. Ungdommer blir ofte plassert på institusjon i stedet for i hjem, og da er de jo plassert. Uheldig, men plassert.

Anonymkode: 2e530...96e

Ja det er stor mangel, her vi vir får de heller ikke tak i til de små

Anonymkode: b1035...caf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Selv bittesmå barn kan få enorme traumer senere i livet. Hvis de har blitt oversett i noen mnd og mor har slitt voldsomt i svangerskapet kan det påføre babyens hjerne skader. 
Barnet kan ha FAS eller FASD. Barnet kan være arvelig belastet i forhold til alvorlige psykiske lidelser, som ikke trer frem før barnet er nærmere ungdomsårene. 
 

Vi har vært fosterhjem i mange år. Du skal vite at dersom man skal ha inn en baby, så vil den som oftest trenge skjerming (eget rom, mørkt, minst mulig berøring, kun hvisking osv). Dette med skjerming gjelder også for dine andre barn, de må vite og være enige i dette med fosterbarn. Dine biologiske barn må vise mye hensyn og være gode rollemodeller for fosterbarnet. 
 

Det å være biologisk barn i en familie som tar imot fosterbarn er ingen dans på roser. De må tåle å bli mye mer tilsidesatt enn de er vant til. De må tåle utagerende barn som både skader seg selv og skriker ting du ikke trodde en liten barnemunn kunne si. Biologiske barn må tåle at huset blir en offentlig arbeidsplass, tilsynsfører og barnevernstjeneste skal komme på tilsammen 8 besøk i året, med så små barn er det gjerne oftere. 
 

Å være fosterhjem betyr også at du må tåle å stå i kampene, kampen for å få barnevernet til å lytte til hva du sier om barnets behov. Du må tåle å levere barnet til samvær, selv om du ikke vil gi det fra deg til noen som ikke kan ta bare på det. Du må tåle lav lønn og døgnvakt. For su er på jobb 24/7, alltid. Du har ikke sykedager eller fri. Du må tåle ALT, hvis ikke risikerer du å være med på at barnet blir en kasteball videre i systemet. Og barnet lærer: voksne er ikke til å stole på. 
 

MEN: Når alt det er sagt. Det er også noe av det fineste man kan gjøre. De bitte bitte små tingene. Som den dagen barnet lærer alfabetet, etter årevis med øving. Det handler om å se barnets egne utvikling, ikke hva andre barn på samme alder kan. Vi jubler og heier på barnet, selv om barnet lærte alfabetet som 12-åring. Vi hopper av glede når barnet på snart 11 kan fire av sju ukedager. Vi heier på barna hver eneste dag. For barna har ikke gjort noe feil, det er ikke de som har bedt om å bli vanskjøttet og flyttet i fosterhjem. De har ikke valgt foreldrene sine. 
 

 

Anonymkode: 50e7b...62b

Jeg har ikke noe svar til spørsmålet som stilles.

Men ditt siste avsnitt fikk meg til å gråte - takk for innsatsen. Du bygger samfunnet. 

Anonymkode: 52133...6c1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har ikke noe svar til spørsmålet som stilles.

Men ditt siste avsnitt fikk meg til å gråte - takk for innsatsen. Du bygger samfunnet. 

Anonymkode: 52133...6c1

❤️

Anonymkode: 50e7b...62b

[Anonym bruker]

HI, jeg tror dessverre du har et urealistisk bilde av oppgaven.

Og gårdagens ordveksling, som nå er slettet, var jo du selv som reagerte med sinne på noe ganske smått, før du til slutt kvitterte med at det var den andres skyld, som hadde oppført seg feil mot deg... Hvordan ser du for deg at du skal reagere når fosterbarnets biologiske foreldre er rasende på deg og sjikanerer deg? Skal du kjefte på dem også? 

Mannen min hadde fosterbarn som er voksent nå, men selv om han fikk gutten allerede ved 2 måneders alder, så betyr ikke det at man får et ubeskrevet blad som man kan sette i samme plass som sitt eget spebarn.

Som jeg nevnte innledningsvis - det ene man måtte lære seg umiddelbart, var å aldri smelle tilbake samme hvor sint man var. Man måtte HELE tida ha barnet i fokus. Det innebar å bite i seg mye dritt fra foreldrene - fordi regelverket pålegger at man sørger for samvær, at man vedlikeholder barnets relasjon til biologisk familie og at man jobber med det mål at barnet i framtida skal kunne tilbakeføres til dem. 

Det innebar masse kontakt med mennesker man ikke ville ha tatt i med tang om man ikke måtte (for min manns del, i alle fall) og som en over her nevner, at hjemmet stadig invaderes av folk. Tilsynsførere, biologisk familie, Bufetat og andre som har andel i saken. Barnets mor og far var sterkt alkoholiserte, og likevel var det fosterfamiliens jobb å snakke pent om dem til barnet.

Barnet selv var hjerneskadet fra fostertiden, det måtte fosterforeldrene forholde seg til og prøve å avhjelpe. Han kunne ikke lese skikkelig før i 13-årsalderen og trengte mye støtte igjennom skoletida, og han måtte også ha mye emosjonell støtte - fordi han gruet seg sånn til samværene med de biologiske foreldrene, og var påvirket i etterkant. Men fosterforeldrene kunne ikke støtte ham ved å la ham slippe, bare ved å trøste og oppmuntre ... Mannen min følte at han nærmest måtte overtale og lure barnet inn i situasjonen, fordi foreldrene hadde sine rettigheter, men at det gikk på bekostning av barnet. 

Man skal ha ganske mye emosjonell modenhet for å navigere i dette landskapet, og man må i alle fall ikke ha kort lunte og reagere som en snurt 13-åring når noe går en imot...

Anonymkode: e0620...bf7

[anonyyyyym]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

HI, jeg tror dessverre du har et urealistisk bilde av oppgaven.

Og gårdagens ordveksling, som nå er slettet, var jo du selv som reagerte med sinne på noe ganske smått, før du til slutt kvitterte med at det var den andres skyld, som hadde oppført seg feil mot deg... Hvordan ser du for deg at du skal reagere når fosterbarnets biologiske foreldre er rasende på deg og sjikanerer deg? Skal du kjefte på dem også? 

Mannen min hadde fosterbarn som er voksent nå, men selv om han fikk gutten allerede ved 2 måneders alder, så betyr ikke det at man får et ubeskrevet blad som man kan sette i samme plass som sitt eget spebarn.

Som jeg nevnte innledningsvis - det ene man måtte lære seg umiddelbart, var å aldri smelle tilbake samme hvor sint man var. Man måtte HELE tida ha barnet i fokus. Det innebar å bite i seg mye dritt fra foreldrene - fordi regelverket pålegger at man sørger for samvær, at man vedlikeholder barnets relasjon til biologisk familie og at man jobber med det mål at barnet i framtida skal kunne tilbakeføres til dem. 

Det innebar masse kontakt med mennesker man ikke ville ha tatt i med tang om man ikke måtte (for min manns del, i alle fall) og som en over her nevner, at hjemmet stadig invaderes av folk. Tilsynsførere, biologisk familie, Bufetat og andre som har andel i saken. Barnets mor og far var sterkt alkoholiserte, og likevel var det fosterfamiliens jobb å snakke pent om dem til barnet.

Barnet selv var hjerneskadet fra fostertiden, det måtte fosterforeldrene forholde seg til og prøve å avhjelpe. Han kunne ikke lese skikkelig før i 13-årsalderen og trengte mye støtte igjennom skoletida, og han måtte også ha mye emosjonell støtte - fordi han gruet seg sånn til samværene med de biologiske foreldrene, og var påvirket i etterkant. Men fosterforeldrene kunne ikke støtte ham ved å la ham slippe, bare ved å trøste og oppmuntre ... Mannen min følte at han nærmest måtte overtale og lure barnet inn i situasjonen, fordi foreldrene hadde sine rettigheter, men at det gikk på bekostning av barnet. 

Man skal ha ganske mye emosjonell modenhet for å navigere i dette landskapet, og man må i alle fall ikke ha kort lunte og reagere som en snurt 13-åring når noe går en imot...

Anonymkode: e0620...bf7

Oppfordrer deg til å lese skikkelig før du svarer:) har skrevet det at selfølgelig skjønner jeg hvis foreldrene går imot osv. + barnevern og ungene, men personen jeg diskuterte med her, ønsket alt vondt for meg når det gjalt den jobben og startet med frekk tone uten at h*n hadde behov for det eller grunn..

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 1.2.2023 den 22.06):

Unnskyld meg, men jeg lagde denne siden for å få hjelp, ikke kritikk.. jeg mener at jeg vil helst være fostermor for et barn fra det er lite til det vokser og blir stort da det gjerne er lettere. Hovedgrunnen er ikke at jeg "ØNSKER" meg en liten søt baby.. Jeg synes det er ganske frekt å si at jeg ser på unger som bestillingsvarer.. jeg må få ønske en viss alder jeg vil begynne med å barnevernet må respektere visse ting fosterforeldre ønsker. Jeg har fra før 3 barn på 14 og 2 på 12 der han på 14 har adhd og tics. Jeg jobbet i bhg i 2 år med barn 0-3 og er helsefagarbeider. Det er faktisk veldig ofte der personer som ikke har tatt utdanning, kan erfare mer og ha mye større omsorg, så det å være utdannet har de fjernet nå. Om du fortsatt skal kritisere meg for ett uskyldig spørsmål etter denne store forklaringen, ber jeg deg helst ikke svare og krysse deg ut fra denne chatten.

Anonymkode: da255...a02

Har du både trillinger og tvillinger?? Wow!!! 👍

Anonymkode: 94024...107

[anonyyyyym]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Har du både trillinger og tvillinger?? Wow!!! 👍

Anonymkode: 94024...107

Nei, hehe:) har tvillinger på 12 og en på 14.

[Anonym bruker]

Jeg er fostermor, var 8 mnd når h*n kom til oss. Det har vært aller mest glede, og barnet er elsket like mye som mine biologiske. Barnet har noen utfordringer, men klarer seg veldig godt. Vi ble godkjent og anbefalt barn fra 0-4 grunnet alder på egne barn. Var ekstremt mye svartmaling av fosterbarn her, de er helt vanlige barn og ulike som resten av oss, og mye kan rettes med god omsorg. Selvsagt vil de fleste ha noen ekstra utfordringer, men det kan også egne barn få eller oppleve i perioder i livet. Lykke til, du lærer masse på kurs, og kan ta et informert valg basert på det du lærer der.

Anonymkode: d2815...b2a

[Anonym bruker]

anonyyyyym skrev (4 timer siden):

Oppfordrer deg til å lese skikkelig før du svarer:) har skrevet det at selfølgelig skjønner jeg hvis foreldrene går imot osv. + barnevern og ungene, men personen jeg diskuterte med her, ønsket alt vondt for meg når det gjalt den jobben og startet med frekk tone uten at h*n hadde behov for det eller grunn..

Du vil komme til å oppleve masse "frekk tone" i en sånn rolle. 
Dersom din reaksjon er å bli forbanna og svare tilbake, er du ikke den rette for oppgaven. Så enkelt og så vanskelig.

Anonymkode: e0620...bf7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg er fostermor, var 8 mnd når h*n kom til oss. Det har vært aller mest glede, og barnet er elsket like mye som mine biologiske. Barnet har noen utfordringer, men klarer seg veldig godt. Vi ble godkjent og anbefalt barn fra 0-4 grunnet alder på egne barn. Var ekstremt mye svartmaling av fosterbarn her, de er helt vanlige barn og ulike som resten av oss, og mye kan rettes med god omsorg. Selvsagt vil de fleste ha noen ekstra utfordringer, men det kan også egne barn få eller oppleve i perioder i livet. Lykke til, du lærer masse på kurs, og kan ta et informert valg basert på det du lærer der.

Anonymkode: d2815...b2a

Det er jo ikke snakk om "svartmaling". Klart at fosterbarnet er som et hvilket som helst annet barn i utgangspunktet. Men det som alle fosterbarn har til felles, er at de nødvendigvis drasser på en tapsopplevelse. Minst én. Og det som de i tillegg får til felles når de kommer inn i systemet, er at de pr definisjon er Statens ansvar. ALT som fosterforeldrene vil være og gjøre for barnet, må tilfredsstille den fasiten. Som andre har nevnt her, at ens hjem plutselig blir et offentlig sted.

Og dette er tilfelle også med de barna som ikke har noen uttalte utfordringer. Det er uansett en grunn til at de ikke bor hos biologiske foreldre, og den grunnen vil komme for en dag. Ingen blir flyttet uten at noe var galt i forveien, og dette har ungene med seg.

Anonymkode: e0620...bf7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Skjerp dere. For noe idioti å komme med. Ingenting Hi skriver som tilsier at det er synd i barna hennes. Her er det tydelig at Hi skal tas. Synd i stedet for å støtte henne i noe så bra som det er mangel på. Hun må uansett gjennom kurs og vurdering om hun er egnet til rollen. Heldigvis ikke dere som avgjør det, og det er heller ikke mulig å vurdere utifra noen få setninger på et anonymt forum. Kanskje dere kunne trengt litt veiledning i stedet.

Anonymkode: 419d5...70b

Har ingen mening om hennes egne barn. Men hun snakker som om barn er en vare. Og som om muslimske barn er andre sorterings vare som er «lettere å få tak i». 

Anonymkode: 1a800...56f

[Anonym bruker]

Jeg har vært fostermor i mange år. Plasseringen skjedde når barnet var rett under ett år og hen bor fremdeles hos meg etter 8 år. Selv om hen ble plassert tidlig er skadene og utfordringene store.. jeg kan skjønne ønsket om å få et lite barn mtp tilknytning osv men det er barnevernets vurderinger av dere som familie som legger føringer for plassering. Det er en viktig jobb men tenk deg nøye om. Det vil innvirke på  mer enn du tror...

Anonymkode: fb97f...f9a

[Anonym bruker]

1. Du kan være småbarnshjem, betyr direkte plassering i fosterhjem og ikke beredskapshjem i mellomtiden. Alder 0-2 år. 
 

2. Fosterhjem og plassering er alltid med fokus på tilbakeføring til foreldre. Nye barnevernsloven (ny 1.1.2023) er tydelig på at barnevernet skal lage en plan for tilbakeføring av barnet. Dette gjelder og nær barnevernet har omsorgen. 
 

- altså: blir du fosterhjem som erstatning for et barn du ønsker deg som ditt. Ikke gjør det. 
- blir du fosterhjem for å hjelpe et barn frem til det kanskje kan være med sine foreldre igjen, og aktivt vil hjelpe barnet med kontant med sine foreldre - ja 💙 

 

Tilknytning til muslimsk religion er en mangel. Opplever ofte at religiøs tilhørighet er vanskelig å opprettholde når det ikke er majoritets religionen i samfunnet. 
 

bruk Bufetat.no for å undersøke kurs for fosterhjem, og begynn prosessen. Dere kan jo bruke prosessen til å tenke dere godt om! 🙂 Kurset er lagt opp til mye egen refleksjon. 
 

lykke til hilsen barnevernsansatte 

Anonymkode: 16dc9...1fb

[HvittHus]

Du skriver jeg i gjennom hele tråden. Er du enslig?

[Admin]

Tråden er ryddet for brukerangrep og negativ brukerdebatt.

Admin

[Anonym bruker]

Jeg har vært beredskapshjem, som jo ikke er det samme som fosterhjem, men jeg kjenner jo systemet. Meld deg veldig gjerne som fosterhjem, om du tror familien din kan takle dette. Det er veldig mangel på fosterhjem, så bare positivt med familier som vil. Det du må forberede deg på er at selvom du får en baby plassert hos deg, er barnet kun «til låns». Det strebes etter at barnet skal tilbakeføres selvom forholdene hos biologisk familie ikke nødvendigvis er optimale. Jeg synes dette kunne være vanskelig selvom barna kun var på begrenset opphold hos meg. Hva som regnes som omsorgssvikt er litt annerledes enn hvermannsen tenker er det. Det kan derfor føles ganske feil når barnet tilbakeføres til en familie som kan tilby langt mindre enn du kan som fosterhjem.  Jeg synes du skal søke om å bli fosterhjem om dette er noe du tenker du kam stå i. Alder mener jeg du kan ønske deg i søknaden. Da vil du ikke bli tildelt barn over den alderen du har satt. Bare husk at tilbakeføring er det endelige målet. Jeg trodde jeg var forberedt på det, men syntes der var fryktelig tungt med flere av barna, noe som har gjort at jeg ikke orker ha denne «jobben» lenger. 

Anonymkode: c53b9...870

[anonyyyyym]

Anonym bruker skrev (På 3.2.2023 den 5.46):

Har ingen mening om hennes egne barn. Men hun snakker som om barn er en vare. Og som om muslimske barn er andre sorterings vare som er «lettere å få tak i». 

Anonymkode: 1a800...56f

Jeg snakket overhodet ikke som om barn var en vare og aldri spurte jeg om det var «lettere å få tak i» muslimske barn.. jeg har skjønt at det er vanskelig for muslimske barn å få fosterhjem pga de helst bør komme i muslimsk fosterhjem, så derfor spurte jeg om hvordan det fungerte

[anonyyyyym]

Anonym bruker skrev (På 3.2.2023 den 2.04):

Du vil komme til å oppleve masse "frekk tone" i en sånn rolle. 
Dersom din reaksjon er å bli forbanna og svare tilbake, er du ikke den rette for oppgaven. Så enkelt og så vanskelig.

Anonymkode: e0620...bf7

Les skikkelig:)