Hva er galt med barnet mitt?

[eliona]

Hei, 

Ønsker å lufte en bekymring ang min ungdom. 
Hun har alltid vært vanskelig med mye. Ser aldri sine feil, finner alltid på grunner hvorfor ting er som de er. Har absolutt ingen selvinnsikt når det gjelder sin egen oppførsel, skjønner ikke hvorfor folk blir sure/skuffet over henne. Men hun selv kan bli sur hvis folk ikke oppfører seg bra. 
 

Akkurat nå bruker hun medisiner for en infeksjon. Eller rettere sagt SKAL bruke, men problemet er at hun ikke har tatt medisinen. Spurte henne nettopp om hun har tatt medisinen noe hun selvfølgelig svarer ja på. Så ser jeg pakken, har kun tatt en tablett! (Skulle egentlig tatt 10 stk på to dager). Så blir hun sur på hvorfor jeg «roter» i pakken som står på nattbordet. Grunnen at jeg gjorde det er jo fordi dette ikke er første gang. Jeg betaler for medisiner, legebesøk og må i tillegg høre henne klage på at hun ikke blir bedre. 
 

jeg blir snart gal, og tenker bare på at jeg gleder med til hun flytter hjemmefra. Jeg er SÅ SLITEN. 
 

 

[Anonym bruker]

Hvor gammel er hun?

Anonymkode: 63341...8eb

[eliona]

Hun er 17

[Anonym bruker]

Hva har skolen sagt oppigjennom da? 

Anonymkode: b0c94...5d3

[Anonym bruker]

Hva sier hun selv om hvorfor hun ikke har tatt medisinen sin?

Lurer også på hva skole har sagt?

Virker som om hun trenger hjelp, i så fall haster det, for idet hun fyller 18 år behandles hun som voksen og det blir enda vanskeligere å få hjelp, samt at hun da lettere kan nekte behandling.

Anonymkode: e00c4...47f

[eliona]

Skolen har kun nevnt litt sosiale utfordringer men ikke mer enn normalt. 
når det gjelder undervisning har vi hjemme fulgt henne litt for godt opp og passet på at hun gjør lekser. Noe jeg angrer på. Når vi har minnet henne på å lese, har hun fått veldig gode karakterer, når hun ikke leser i det hele tatt får hun 3 og 4. Det siste året på videregående har hun ikke fått noe hjelp, hun har 3 og 4. og noen få 5. Med andre ord ganske på gjennomsnittet. Men hun jobber aldri med skole, ser bare på serier. Hun ønsker selv ikke hjelp. 
På rommet samler hun bare skittentøyet i en stor haug , for jeg har krevd at hun tar ansvar om å vaske tøyet sitt selv. Hun bidrar heller ikke noe hjemme, det blir bare bråk, hun kjefter og smeller og vi hjemme er psykisk slitne av det hele. 
Når vi krever at hun bidrar kan hun f.eks si: Men når du vasker alle andres klær kan du ikke vaske mine også, eller men når dere putter andres oppvask i maskinen kan dere ikke også putte min tallerken og glass? Når dere støvsuger hele huset, kan dere ikke støvsuge mitt også. Osv osv

Vi har slutter å skifte sengetøy og vaske rommet hennes. Sengetøyet er ikke vasket på 5 uker. Klærne er i en stor haug. 
Jeg gråter så mye når jeg er alene. 
Når vi spør hvorfor skifter du ikke på sengetøyet så sier hun at vi blander oss i hennes private ting, og at hun må være i fred å gjøre som hun vil, og at hun skal gjøre det IMORGEN. Alt skal hun gjøre i morgen, problemet er bare at i morgen alltid blir glemt. 

Hun sier selv at hun ikke tror medisinene vil virke på hennes plager, derfor har hun ikke tatt det. Når jeg sa at hun må ta medisinen sa hun «ja hvis du henter et glass vann» . Noe jeg svarte nei på at det kan hun gjøre fint selv, og stod der helt til hun hentet vann. Da tok hun medisinen. 
Hun må også ta jern og to vitaminer, hun sier bare at hun har tatt de, men det er umulig når boksen alltid er full. 

[Anonym bruker]

Er hun utredet for ADHD? Jeg har to ungdommer med ADHD og mye av dette høres veldig kjent ut. Det høres ut som hun har store organiseringsvansker og igangsettingsvansker, rett og slett, i tillegg til humørsvingninger utover det vanlige og er uvanlig sårbar overfor kritikk. Alt dette er veldig typisk ved ADHD, men det trenger selvfølgelig ikke være det din datter har, jeg bare lufter en tanke her.

Anonymkode: 58dcf...19d

[eliona]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Er hun utredet for ADHD? Jeg har to ungdommer med ADHD og mye av dette høres veldig kjent ut. Det høres ut som hun har store organiseringsvansker og igangsettingsvansker, rett og slett, i tillegg til humørsvingninger utover det vanlige og er uvanlig sårbar overfor kritikk. Alt dette er veldig typisk ved ADHD, men det trenger selvfølgelig ikke være det din datter har, jeg bare lufter en tanke her.

Anonymkode: 58dcf...19d

Nei hun er ikke utredet for noe. Jeg har ønsket det, men hun selv ønsker ikke hjelp. Jeg har også nevnt utfordringene fir legen da hun var ca 14 år, men siden hun selv ikke ønsker hjelp har legen sagt at man ikke kommer noen vei. Hun ville henvise til Abup men min datter sa at hun ikke kommer til å ville gå dit. 
Med tanke på hvor slitne vi hjemme er så hadde jeg nesten håpet at hun fikk en diagnose å forholde oss til. Det høres kanskje slemt ut å si det om sitt eget barn men vi er så slitne nå. Jeg vet ikke lenger hva vi skal gjøre. Problemet er også at det hverken hjelper å være snill eller streng med henne. 

[Anonym bruker]

eliona skrev (18 minutter siden):

Nei hun er ikke utredet for noe. Jeg har ønsket det, men hun selv ønsker ikke hjelp. Jeg har også nevnt utfordringene fir legen da hun var ca 14 år, men siden hun selv ikke ønsker hjelp har legen sagt at man ikke kommer noen vei. Hun ville henvise til Abup men min datter sa at hun ikke kommer til å ville gå dit. 
Med tanke på hvor slitne vi hjemme er så hadde jeg nesten håpet at hun fikk en diagnose å forholde oss til. Det høres kanskje slemt ut å si det om sitt eget barn men vi er så slitne nå. Jeg vet ikke lenger hva vi skal gjøre. Problemet er også at det hverken hjelper å være snill eller streng med henne. 

Uff, det er jo kjipt når hun selv ikke ønsker hjelp og så tydelig trenger det likevel. Våre ble utredet da de var 10-11 år, så da hadde de jo uansett ikke et valg sånn sett, men begge er glad for at de vet hvorfor de strever. Kan det være at hun forbinder ADHD med noe/noen veldig negativt? Jeg måtte gå noen runder med meg selv da vi skulle utrede eldste fordi jeg på det tidspunktet bare kjente én person med ADHD (som jeg visste om i hvert fall) og han var helt ufordragelig og ikke en jeg ville assosiere mitt barn med. Nå har jeg jo lært enormt mye siden da, faktisk er jeg under utredning selv nå, men det kan jo være et veldig negativt bilde i bunn som gjør at hun ikke vil ha en slik diagnose. 

Anonymkode: 58dcf...19d

[Anonym bruker]

Antakelig er det ikke noe i veien med datteren din. Hun har vondt i viljen og er i sterk opposisjon, kombinert med typisk ungdommelig bedrevitenhet. 

Dessuten er det seint å starte oppdragelsen når ungdommen er 17 år, du burde begynt for 17 år siden, rett og slett. 

Anonymkode: 9301c...dae

[eliona]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Antakelig er det ikke noe i veien med datteren din. Hun har vondt i viljen og er i sterk opposisjon, kombinert med typisk ungdommelig bedrevitenhet. 

Dessuten er det seint å starte oppdragelsen når ungdommen er 17 år, du burde begynt for 17 år siden, rett og slett. 

Anonymkode: 9301c...dae

Takk for det, forventet et sånt svar. 
Du kjenner ikke meg og ikke min datter. Så oppdragelsen er det dessverre ikke noe i veien med. Sier dessverre siden jeg selv vet hvordan vi har slitt opp gjennom årene. Hun har søsken som absolutt ikke er i nærheten av slik hun er. Den eneste som har det slik er henne og vi andre har det vondt på grunn av henne. Vi blir sinte, , frustrert men mest av alt lei oss på hennes vegne. Vi vet selv hvor mye vi har gjort for å hjelpe henne. Så jeg tar meg ikke nær av din kommentar, vær glad du ikke har fått prøvd dette med dine. Og nei du er ikke bedre enn alle andre i din oppdragelse, og jeg er heller ikke dårligere enn deg.

[eliona]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Uff, det er jo kjipt når hun selv ikke ønsker hjelp og så tydelig trenger det likevel. Våre ble utredet da de var 10-11 år, så da hadde de jo uansett ikke et valg sånn sett, men begge er glad for at de vet hvorfor de strever. Kan det være at hun forbinder ADHD med noe/noen veldig negativt? Jeg måtte gå noen runder med meg selv da vi skulle utrede eldste fordi jeg på det tidspunktet bare kjente én person med ADHD (som jeg visste om i hvert fall) og han var helt ufordragelig og ikke en jeg ville assosiere mitt barn med. Nå har jeg jo lært enormt mye siden da, faktisk er jeg under utredning selv nå, men det kan jo være et veldig negativt bilde i bunn som gjør at hun ikke vil ha en slik diagnose. 

Anonymkode: 58dcf...19d

Ja dessverre. 
Hun har faktisk sagt til meg «mamma jeg tror jeg har adhd». Og jeg har sagt at mange forbinder adhd med vanskelige, slemme personer. Slik er det ikke, og det viktigste er jo at man får hjelp uansett hva slags diagnose  man har, eller kanskje man ikke har noen diagnose men trenger bare noen å snakke med og løse ting som man har satt seg fast i. 
Hun hadde en gutt i klassen med adhd men han var det mye problemer rundt, så jeg tror kanskje det skremmer henne. 
Legen sa til meg at det beste er rett og slett å la henne selv ta ansvar for livet sitt nå, og vente til hun selv ser at hun trenger hjelp. Og at det kommer en dag hun innser det, enten på skolen eller jobb. 
 

[Anonym bruker]

eliona skrev (1 time siden):

Ja dessverre. 
Hun har faktisk sagt til meg «mamma jeg tror jeg har adhd». Og jeg har sagt at mange forbinder adhd med vanskelige, slemme personer. Slik er det ikke, og det viktigste er jo at man får hjelp uansett hva slags diagnose  man har, eller kanskje man ikke har noen diagnose men trenger bare noen å snakke med og løse ting som man har satt seg fast i. 
Hun hadde en gutt i klassen med adhd men han var det mye problemer rundt, så jeg tror kanskje det skremmer henne. 
Legen sa til meg at det beste er rett og slett å la henne selv ta ansvar for livet sitt nå, og vente til hun selv ser at hun trenger hjelp. Og at det kommer en dag hun innser det, enten på skolen eller jobb. 
 

Er det sjans i havet tror du at du kan få lest den nye boken til Kristin Leer for/sammen med henne? "ADHD, 7 veier til ny forståelse". Si gjerne at du husker at hun nevnte at hun har lurt på dette og at noen tipset deg om boken. Fordelen med denne er for det første at det er en voksen kvinne som har skrevet den, som er lege og selv har ADHD, og for det andre at den har et veldig positivt fokus. Jeg er ikke nødvendigvis helt enig eller entusiastisk overfor alt som står i den, men den er likevel veldig fin. Det kan uansett være lurt å fokusere på at jenter ofte har ADHD på en annen måte enn gutter, for å skape litt distanse til han i klassen hennes. 

Anonymkode: 58dcf...19d

[Anonym bruker]

Mulig det er ADHD, mulig hun er deprimert, mulig PDA? Det er mange ting det kan være, men det er helt tydelig at hun trenger hjelp.
 

Jeg tror ikke du trenger å være så fast i grensene nå. Det skaper bare avstand. Hun gjør ikke dette med vilje. Hvis du har kapasitet, hent det vannglasset, skift på senga, vask klærne. Det er tøft å slite psykisk, men det som virkelig hjelper er å føle at man blir tatt litt vare på. Jeg er voksen og har vært deprimert og gått igjennom livskriser. Det som jeg virkelig husker og som har hjulpet meg, er at mamma og pappa har kommet. Mamma har brettet kleshaugen, vasket over gulvene og satt en bukett blomster på bordet. Pappa har klippet gresset. Når det er litt ryddigere er det lettere å organisere kaoset i hodet og livsgleden er ikke lenger så langt borte. Hvis du virker oppgitt over henne og hun kjenner det på energien din, så vil hun gå enda lenger inn i seg selv. Klem henne, elsk henne, hjelp henne. Hun vil aldri glemme det. 
 

Hun vil likevel klare å ta sin egen klesvask når hun er bedre. Jeg lover! 

Anonymkode: 04a5b...f4d

[eliona]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Mulig det er ADHD, mulig hun er deprimert, mulig PDA? Det er mange ting det kan være, men det er helt tydelig at hun trenger hjelp.
 

Jeg tror ikke du trenger å være så fast i grensene nå. Det skaper bare avstand. Hun gjør ikke dette med vilje. Hvis du har kapasitet, hent det vannglasset, skift på senga, vask klærne. Det er tøft å slite psykisk, men det som virkelig hjelper er å føle at man blir tatt litt vare på. Jeg er voksen og har vært deprimert og gått igjennom livskriser. Det som jeg virkelig husker og som har hjulpet meg, er at mamma og pappa har kommet. Mamma har brettet kleshaugen, vasket over gulvene og satt en bukett blomster på bordet. Pappa har klippet gresset. Når det er litt ryddigere er det lettere å organisere kaoset i hodet og livsgleden er ikke lenger så langt borte. Hvis du virker oppgitt over henne og hun kjenner det på energien din, så vil hun gå enda lenger inn i seg selv. Klem henne, elsk henne, hjelp henne. Hun vil aldri glemme det. 
 

Hun vil likevel klare å ta sin egen klesvask når hun er bedre. Jeg lover! 

Anonymkode: 04a5b...f4d

Takk for gode ord og tips. 
Jeg forstår helt klart hva du mener. Men det er ufattelig vanskelig å gjøre dette mens jeg ser at hun sminker seg, fikser håret og gjør seg klar for å gå ut med venner, på shopping eller rett og slett bare ligger i senga og ser på serier. Jeg er ikke do vaskedame heller. Vi har prøvd i mange år, mye forskjellig, både å vaske, lage mat, lage niste. Vi har også prøvd å ikke gjøre dette, men ingenting hjelper. 
Eneste jeg ikke klarer å slutte med er å lage hennes niste. Hvis jeg ikke lager , kan hun «straffe» meg og si at ok men da spiser hun ikke på skolen. Hun vet at jeg synes dette er tøft da hun er litt småspist i tillegg. Det var også et tips jeg fikk av legen om å fortsette å lage nisten hennes for at jeg selv også skal få den freden siden dette er så vanskelig for meg som mor. 
 

Jeg synes dette er så vanskelig og ikke vite lenger hva man skal gjøre, ikke bare for min del, men mest av alt for å hjelpe henne. Det er vondt å se ditt barn slite og ikke vite hvordan du kan hjelpe. 

[Anonym bruker]

Jeg har ingen gode tips, men har en sånn datter selv. Det har gått så langt at jeg unngår henne, for hun suger all energi ut av meg. Dessverre er hun ikke god på skolen og kommer ikke til å få studert til høsten, så da er jeg vel stuck med henne hjemme en stund til. 
 

Det er fryktelig sårt når man har disse følelsene ovenfor eget barn, men jeg føler at det er litt seint nå, om du skjønner. At vi bare må holde ut 

Anonymkode: 03784...88d

[Anonym bruker]

Synes det lyser adhd lang vei… Vanskelig med å sette i gang, vende blikket innover, sosiale vansker. Ta tak, si hun skal til lege!

Anonymkode: dfba6...319