Hvor nært ville du bodd til svigers?

[Anonym bruker]

Svigerfar har fått Alzheimers, og det er bare et spørsmål om måneder før han blir fratatt førerkortet. Svigermor har sagt at hun ikke kan være den eneste kjørbare voksne, og ser etter en bolig i nærheten av oss. Vi er også i en prosess hvor vi ser etter ny bolig, men omtrent i samme område. 

Jeg har derfor begynt å tenke: skulle vi sett etter feks 2-mannsbolig eller enebolig med utleiedel og slått oss sammen med dem? 

Jeg har luftet det for mannen min, han synes i utgangspunktet at det blir for nært, men tenker da mest på meg.

Jeg er veldig glad i svigers, og har et godt forhold til dem. Vil også gjerne stille opp for dem, og tenker at det nok er enda mer praktisk om vi bor vegg i vegg. 

Men vil det slite ut relasjonen vår? Svigers er midt i 60-årene og veldig kristne. Jeg er i 40-årene og kan godt like en heftig bursdagsfest i ny og ne. Er litt redd for at jeg feks føler jeg ikke kan slappe helt av, eller at de skal høre oss ha sex eller noe sånt 🙈. Og hvis vi først flytter sammen, er det veldig vrient å gå tilbake på det. Svigermor er også til tider en veldig direkte og bestemt dame. 

Noen som har erfaringer eller råd?

 

Anonymkode: e1bc0...989

[Anonym bruker]

Jeg synes i utgangspunktet det er greit å bo i "jakkeavstand". At man må ta på jakka for å gå på besøk.

Jeg har også et godt forhold til mine svigerforeldre, men svigermor kan som din være litt direkte, og hun er en ordentlig skravlekjerring hvor alt fra hvor ofte naboen lufter dyna ut av vinduet til når lyset blir slått av i stua hos en annen nabo blir skravlet om  Så greit med litt avstand.

Vi bor i følge google map 648 meter fra svigers, og det er helt utmerket. 

Anonymkode: b6b00...e6b

[Anonym bruker]

Kunne godt bodd i samme gate, men kanskje i hver sin ende. Ville ikke vært i huset på siden av, det er ikke for at vi ikke har godt forhold for det har vi, men vil gjerne ha min plass. 
Nå er det slik at svigers bor 3 gater nedenfor oss, og mine foreldre ca 5 km unna, så er nærme og vi hjelper fint til viss de ønsker. 

Anonymkode: fc6c1...118

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke bo nærmere enn nå... 7  timers kjøring.. men jeg er uansett ikke godtatt så det er ikke noe problem. jeg ville ikke fått lov til å hjelpe.

 

Det høres jo fint ut å bo i samme hus og hjelpe men husk at dere bør ville bo der om de blir borte?  og at det vil bli forventet ekstremt mye hjelp fra dere fra kommunens side...

litt privatliv ville jeg hatt altså. jakkeavstand er bra...

Anonymkode: fc0d5...c0f

[Anonym bruker]

Vi er naboer. Et jorde imellom, mem vi ser om lysene er på og om bilen er der og omvendt. Nå er mine svigerforeldre fremdeles yrkesaktive begge to, men jeg ser ingen ulemper med å bo nært. Har bodd slik i ti år.

Anonymkode: cd488...25c

[Anonym bruker]

Jeg tenker litt som deg, Hi, men tror det er smartere for alle at det er "jakkeavstand", som en over nevner.

Det er noe med at det alltid er noen nær som gjør at dere risikerer å ikke føle dere helt frie i eget hjem.

Jeg må innrømme at jeg stusser litt på svigermors kommentar, om at hun ikke kan være den eneste kjørbare. Hvis hun har sertifikat så bør vel hun kunne stille opp for mannen? Det virker som om hun planlegger å legge en god del på dere. Det er jo greit om det er noe dere har kapasitet til og vil, men det virker som om hun kanskje ser litt annerledes på det og tar dere for gitt?

Det er ikke enkelt for svigermor heller, det kan være enormt krevende å bo med en som har alzheimers/demens, og det er jo en langvarig førsorg og stadig tap av partneren.

Tror du og mannen må ta en prat om hvor mye dere ønsker og har kapasitet til å følge opp. Det at svigermor har så bestemte meninger kan også gi noen utfordringer mtp. det å eie noe felles, om dere ikke er enige i alt.

Anonymkode: 347e5...e14

[Anonym bruker]

Du må for all del ikke gå i fella! Det må være minimum jakkeavstand, helst litt mer. 

Anonymkode: bc410...703

[Anonym bruker]

Med mine svigerforeldre hadde det ikke vært problem å være naboer, de kommer ikke på besøk uten høytidelig invitasjon. 

Anonymkode: 9c406...d88

[Anonym bruker]

Er nabo med svigers og det fungerer supert. Men setter pris på hagen imellom og vinkelen på husene som gir litt privatliv. Tomannsbolig hadde vært for nære.

Anonymkode: e6e49...9ed

[Anonym bruker]

Min farmor sa alltid at man ikke skulle bo nærmere sine barn enn at man som et minimum må ta på deg kåpe og hatt for å gå på besøk😀

Har alltid synes det er en grei «regel»

Anonymkode: 4ea9f...e4a

[Anonym bruker]

Vi har en flytur på ca 3 timer mellom oss. Det er ganske passe.

Anonymkode: e07bd...06f

[Himmel og hav]

Jakkeavstand og litt mer tror jeg hadde vært greit her. Om vi hadde bodd vegg i vegg eller i samme hus som svigermor så ville hun vært her hele tiden. Om vi skulle grille ville hun kommet og sagt at det lukter godt og bedt seg selv på middag. Om vi hadde hatt gjester ville hun enten furtet over at hun ikke var bedt eller invitert seg selv. Kan du se for deg at du og mannen kan sitte på terrassen med et glass vin og prate fortrolig med svigermor 5 meter unna? Hva om dere krangler en morra? Vil dere få dårlig samvittighet om dere koser dere med pizza og film en lørdagskveld og dere vet at hun sitter alene rett ved siden av?  Supert for alle parter om du tenker at dette vil fungere flott de neste 20-25 årene. For meg ville det vært slutten på alt privatliv. 

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange gode innspill 😊

Anonymkode: e1bc0...989

[Anonym bruker]

Så lenge du kan låse utgangsdøren, alt ok for meg. Men nå digger jeg svigers da. Vi bodde hjemme hos de mens vi bygde. Holder med ei dør. Opptatt - ledig 

Anonymkode: cc358...782

[Anonym bruker]

Jeg tenker at poenget med forventninger fra kommunen om å stille mer opp er viktig. Sannsynligheten for at dere nedprioriteres til fordel for andre som har familie lenger unna er stor.

Den dagen en eller begge egentlig burde vært på hjem kan det bli fryktelig tungt. Det betyr ikke at man ikke skal stille opp, men at man ikke skal ha rollen som hjemmehjelp og pleiere burde hatt. 

Min fars ekskone bodde i nabohuset til sin mor og det var en kamp å få hjelp. Hun ble fryktelig bundet, min (halv)søster måtte komme og være «barnevakt» om hun skulle reise noe sted.

Anonymkode: 91741...5f4

[Anonym bruker]

Oi! Det hadde blitt altfor nærmere for min del. Svigerforeldrene her er kjempe koselig å jeg liker de virkelig godt,men at vi skulle bo på samme eiendom hadde blitt for nærmt for meg. Men samme gate hadde ikke vært problem. 

Anonymkode: d942f...1f2

[Anonym bruker]

Ville absolutt ikke bodd så nært, uansett hvor godt forhold dere har!

Vil ikke bo så nært mine egne foreldre heller. En biltur på noen minutter er nærme nok! 😉 

 

Anonymkode: 400d1...330

[Anonym bruker]

Jeg kunne gjerne bodd i gåavstand, men såpass avstand at man ikke kan se hverandres hus og hage fra eget hus/tomt. Tomannsbolig eller generasjonsbolig hadde ikke vært aktuelt. 

Men det kommer jo an på relasjon og hvordan man fungerer sammen. Min svigerfar har dårlig hygiene og boevne. Det hadde vært helt uaktuelt å dele bygg og tomt med ham. 

Teoretisk sett kunne vi bodd tett på mine foreldre. Vi har såpass lik standard, orden, meninger, livsførsel osv at det ikke ville bydd på store utfordringer. Men foretrekker uansett dagens avstand som er en liten kjøretur, både til svigerfar og mine foreldre. 

Anonymkode: cea15...060

[Anonym bruker]

Jeg ville nok bo nære, men ikke i samme hus eller nabo med de. Jeg tenker at når han har alzaimers kan behovet for hjelp både fra dere og andre bli stort, og da trenger dere en pause innimellom. Om dere bor i samme hus så får dere ikke en pause i deres eget hjem for dere hører det er folk hos de, dere føler dere må hjelpe til selv om de får hjelp fra andre osv. Om dere hadde bodd nære, hadde nok svigermor også fått en pause når un var på besøk hos dere. Hadde ddere bodd i samme hus hadde hun alltid hatt ørene på stilk i stua deres også. 
 

Så nære slik at det hadde vært enkelt å stikke innom, ikke blitt en tidstyv hver gang dere skulle hjelpe til, men litt separat slik at dere fikk muligheten til å koble litt ut. 
 

Min onkel og tante bodde i samme hus som mine besteforeldre. Dette fungerte veldig bra, men de siste åra min mormor bodde der alene så angret de. Selv om mormor fikk den hjelpen hun egentlig trengte fra andre, så var ørene alltid på stilk, de var alltid tilgjengelige og følte de ikke fikk ett pusterom hjemme lengre. For når hun ble dement fikk hun mer hjelp av hjemmetjenesten siden hun ikke klarte å håndtere diabetesen hun hadde. Så da måtte noen komme for å gi medisiner, hver gang hun skulle ha mat osv. 

Mitt søskenbarn har kjøpt huset, onkel og tante har bygd nytt hus i hagen. De trives å bo nære familie, men de ble enige om å ikke bo så næresom de hadde gjort. De valgte å bygge nytt hus som var tilpasset st e kunne bli gamle, uten å måtte tilpasse ulike hjelpetiltak om det måtte trenges engang. Min tante sliter med kreft som kommer tilbake, blir kvitt den også blusser den opp igjen. Mitt søskenbarn sier hun liker å bo så nære slik at hun kan hjelpe, men at det er bra de ikke bor under det samme taket. I de tøffe periodene trenger hun å få det pusterommet hjemme, ikke være redd for at noen hører hun gråter hjemme, være litt sur og grinete uten at hun skal være redd for at moren hører det. Hun trenger sitt eget sted for å få ut damepen slik at hun har overskudd til når moren trenger hjelp. 

Anonymkode: 2a57f...c50

[Anonym bruker]

Jeg kunne bodd over veien for mine ❤️ de var verdens beste. Dessverre døde de, 62 og 64 år gamle. Vi skulle ha vært mer sammen med dem før det. Man vet aldri hvor lang tid man har sammen. 

Anonymkode: 78c6a...583

[Anonym bruker]

Jeg tenker en liten svipptur unna er ok. Men jeg kunne aldri i verden bodd i samme hus som svigers -aldri! Vi har et godt forhold, men tenker det nok ikke hadde vart hvis vi hadde bodd i samme hus. 

Anonymkode: 53042...b71

[Anonym bruker]

Synes de 2.5 timene var mer enn nok.

Anonymkode: 4087a...b68

[Anonym bruker]

Venner jeg kjenner som nå bor i generasjonsbolig har angret seg, Det gikk fint i starten, men ettersom den ene forelderen ble alene og pensjonist så forsvant privatlivet. Forelderen kom innom hele tiden, ville være med hver gang de skulle dra avgårde på noe, hadde meninger om det meste etc. 

Hvor nært man kan bo avhenger dermed mer av personligheten til den eldre enn hvor godt forhold man har. Det gode forholdet kan fort endre seg om man (ufrivillig) går oppå hverandre. Noen eldre lever et aktivt liv, er selvstendig, respekterer privatliv og vil klare å opprettholde distansen selv om helsen svikter. Disse er det mindre risiko å ha tett på. Eldre som synes synd på sg selv når helsen svikter, er mye hjemme slik at nettverket forsvinner og føler de dermed fortjener å ta fullt del i barnas og barnebarnas liv er det nok stor risiko å bo nærme.  De blir gjerne selvsentrert og forventer inkludering og tilrettelegging for alt og da kan forhold fort bli anstrengt. 

Anonymkode: df962...29c