Fortvilet - råd mottas med takk!

[oslofrk]

Jeg flyttet til en liten by for 6år siden pga mannen. Mye har skjedd på de seks årene og nå bor jeg alene med barn ca 70%. Jeg mistrives! 

Jeg har en jobb jeg trives godt i, men jeg blir deprimert av å ikke få til et sosialt liv. Jeg har virkelig jobbet for å skaffe meg et nettverk, deltatt på div sosiale greier, satt i gang arrangementer selv osv, men finner ikke venner. Folk her er trauste og lite inkluderende og selv de som nevner meg som en god venn, inviterer meg aldri på fest eller sosiale tilstelninger.

Nå har jeg lagt på meg 10kg og frustrasjonen vokser. Jeg er ensom og trøstespiser. Jeg trener tre dager i uka, men spiser for mye! 

Barnets far bor her og jeg har lovet å ikke flytte, men jeg orker ikke mer. Blir deprimert. Hva kan jeg gjøre?! 

[Anonym bruker]

oslofrk skrev (6 minutter siden):

Jeg flyttet til en liten by for 6år siden pga mannen. Mye har skjedd på de seks årene og nå bor jeg alene med barn ca 70%. Jeg mistrives! 

Jeg har en jobb jeg trives godt i, men jeg blir deprimert av å ikke få til et sosialt liv. Jeg har virkelig jobbet for å skaffe meg et nettverk, deltatt på div sosiale greier, satt i gang arrangementer selv osv, men finner ikke venner. Folk her er trauste og lite inkluderende og selv de som nevner meg som en god venn, inviterer meg aldri på fest eller sosiale tilstelninger.

Nå har jeg lagt på meg 10kg og frustrasjonen vokser. Jeg er ensom og trøstespiser. Jeg trener tre dager i uka, men spiser for mye! 

Barnets far bor her og jeg har lovet å ikke flytte, men jeg orker ikke mer. Blir deprimert. Hva kan jeg gjøre?! 

Snakker dere ok sammen? Kan du forklare ham at du blir syk av å bo der? Hvor langt unna ville du flyttet?

Anonymkode: ef365...2fc

[Anonym bruker]

Hvis du og barnets far har en god tone, ville jeg faktisk snakket med ham. Vær ærlig og oppriktig. Si at du vet hva du lovet, men at du nok ikke forstod rekkevidden av det, og at slik du har det nå så er du ikke en så god mor for barnet deres som du ville vært dersom du hadde hatt det bedre med deg selv. Spør hva han tenker rundt dette, diskuter løsninger (ikke utfordringer) hvis du flytter. Er en eller begge eventuelt villig til å la far overta den daglige omsorgen slik at barnet slipper å flytte dersom han/hun har sitt nettverk der (jeg vet ikke alder på barnet)?

Anonymkode: 81cc4...bce

[oslofrk]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Snakker dere ok sammen? Kan du forklare ham at du blir syk av å bo der? Hvor langt unna ville du flyttet?

Anonymkode: ef365...2fc

Vi snakker sammen, men han har en heftig avhengighet som han skjulte for meg i hele vårt samliv. Derfor har han ikke råd til å flytte. Det er en skikkelig knipe.

[oslofrk]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hvis du og barnets far har en god tone, ville jeg faktisk snakket med ham. Vær ærlig og oppriktig. Si at du vet hva du lovet, men at du nok ikke forstod rekkevidden av det, og at slik du har det nå så er du ikke en så god mor for barnet deres som du ville vært dersom du hadde hatt det bedre med deg selv. Spør hva han tenker rundt dette, diskuter løsninger (ikke utfordringer) hvis du flytter. Er en eller begge eventuelt villig til å la far overta den daglige omsorgen slik at barnet slipper å flytte dersom han/hun har sitt nettverk der (jeg vet ikke alder på barnet)?

Anonymkode: 81cc4...bce

Tanken på å flytte fra barnet mitt river meg i stykker. Han er 9år.

[Anonym bruker]

Var det p.g.a hans avhengighet dere flyttet? Finnes det en annen by ikke så langt unna som du kunne trives i, så kunne du og barna bodd der? 

En ting er hva du har lovet, men nå går dette løftet utover din helse og det er ikke bra.  Dermed er dette et løfte jeg ville vurdert å bryte. 

Anonymkode: 9887a...923

[Anonym bruker]

Hvor langt bort må du flytte for at det skal bli greit for deg? Er det mulig at dere får ‘vanlig’ samvær, at barnet er hos far annenhver helg og ev en dag i uken hvis du ikke trenger å flytte så langt?

Anonymkode: 72e1f...4ab

[Anonym bruker]

oslofrk skrev (7 timer siden):

Tanken på å flytte fra barnet mitt river meg i stykker. Han er 9år.

To tanker fra meg.

En ting er hva du lovet ham - men hva med det at han hold sitt alvorlige avhengighetsproblem skjult for deg? Det er langt mer alvorlig, spør du meg. Din lovnad ble gitt i beste mening, men når det ikke fungerer må det være rom for endring.

Det andre er - hvorfor tenker du at du skal flytte uten barnet ditt, når eksen har et alvorlig avhengighetsproblem?

Anonymkode: 299a4...1e1

[Anonym bruker]

oslofrk skrev (På 18.1.2023 den 10.17):

Tanken på å flytte fra barnet mitt river meg i stykker. Han er 9år.

Men du tar ham jo med. Dersom barnet hadde bodd 70% hos far, eller om så 50%, så ville jeg ha forstått at det var vanskelig å flytte, for da ville du måtte etterlate ham. Men her er det jo snakk om at du selv har hovedansvar, far har bare standard samvær, og barnets omsorgsperson er deg. Da er det jo absurd at dere begge skal bo på det stedet far har pekt ut, når grunnen kun er hans samværsdager. 

Ta ungen med og flytt. Den som ikke er hovedomsorgspersonen, får da heller prøve å flekse litt med jobben og skaffe seg en mulighet for å ha samvær i større bolker i løpet av året. Det er ingen grunn til å sitte værfast på et sted bare fordi du har "lovet" å ikke flytte. Sånt kan man ikke love. 

Og prøv å tenke for deg selv: ville du ha likt å vite at din egen mor ble psykisk syk da du var barn bare fordi hun hadde "lovet" din far å ikke flytte med deg? Ville du ha tenkt at det var et rimelig offer?

Anonymkode: 16962...dd3

[Anonym bruker]

oslofrk skrev (På 18.1.2023 den 10.16):

Vi snakker sammen, men han har en heftig avhengighet som han skjulte for meg i hele vårt samliv. Derfor har han ikke råd til å flytte. Det er en skikkelig knipe.

Det er jo hans problem, ikke ditt.

Anonymkode: 16962...dd3

[Anonym bruker]

Er det snakk om å flytte langt unna?

Jeg ville varslet far om flyttingen. Med avhengighet og såpass lite samvær vil han uansett aldri få hovedomsorgen for barnet

Anonymkode: 93c98...af5