Min psykisk ustabile kollega

[Anonym bruker]

Hun har nok vært syk en god stund, men jeg har ikke visst det, fordi vi har jobbet på hver vår avdeling og hun har i tillegg en liten stilling. Nå jobber vi på samme avdeling og vi møtes hver gang hun er på jobb. I høst fikk hun et sammenbrudd og søkte råd hos flere av kollegaene. Noen av oss prøvde å hjelpe henne, hjalp henne til legen og henviste til hjelpetilbud hos Mental Helse. Nå vil hun at vi skal bli venner og hun prøver fremdeles å bruke meg som psykolog.
Ja, jeg vet at hun ikke har andre venner, men vi har ingenting til felles. Jeg kjenner at dette orker jeg ikke. Hadde ikke vi hatt samme arbeidsplass, hadde vi aldri møttes, siden vi er to veldig forskjellige personligheter.
Hvordan kan jeg avvise henne uten at hun kollapser enda en gang?

Anonymkode: 66fe1...779

[Anonym bruker]

Du sier det du sier her, at du ikke har verken fagkunnskap eller kapasitet til å hjelpe, og at hun må søke seg til noen profesjonelle. 

Anonymkode: 9431c...5fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Du sier det du sier her, at du ikke har verken fagkunnskap eller kapasitet til å hjelpe, og at hun må søke seg til noen profesjonelle. 

Anonymkode: 9431c...5fa

Ja, det har jeg sagt. Da sier hun at jeg er en venn, ikke en psykolog. Jeg har ikke det som skal til for å være hennes venn, eller psykolog. Vi har ikke samme interesser og verdier.

Anonymkode: 66fe1...779

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det har jeg sagt. Da sier hun at jeg er en venn, ikke en psykolog. Jeg har ikke det som skal til for å være hennes venn, eller psykolog. Vi har ikke samme interesser og verdier.

Anonymkode: 66fe1...779

Da følger du opp med at dere er kollegaer og du setter pris på gode kollegaer og en vennskapelig tone på jobb, men etter jobb har du ikke kapasitet til å være sammen med kollegaer, der har du nok med familie og de vennene du har uteom.

Det å ville skille mellom jobb og privat er helt vanlig og noe hun bare må akseptere.

Anonymkode: 82159...66f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Da følger du opp med at dere er kollegaer og du setter pris på gode kollegaer og en vennskapelig tone på jobb, men etter jobb har du ikke kapasitet til å være sammen med kollegaer, der har du nok med familie og de vennene du har uteom.

Det å ville skille mellom jobb og privat er helt vanlig og noe hun bare må akseptere.

Anonymkode: 82159...66f

Ja, det skal jeg si. Takk.

Anonymkode: 66fe1...779

[Anonym bruker]

Veldig godt råd over! Du kan også legge til at sykdommen hennes gjør at du blir satt i en skvis hvor du føler du blir begge deler (både venn og psykolog) og at det blir for mye for deg. Derfor er det best at dere er i hovedsak kollegaer med en vennskapelig tone.

Anonymkode: b6241...1ce