Gå til innhold

Barnet mitt sa til lærer at han blir slått hjemme..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg og far bor sammen. 8 åringen har hele livet slitt med løgner i perioder som vi alle syntes var søtt frem til 3års alder. Som liten fant han på de villeste historier om at han var astronaut og gudene vet, uskyldige historier det var lett å gjennomskue.Nå  Lyver han om småting som å ha tatt godteri i kjøkkenskapet, juger om ting å skylder på søsken som jeg vet ikke har gjort det, til nå større ting som dette. Vi har tidligere prøvd vanlig prat, kjeft, konsekvenser (fjerne leker/ting) osv i perioder hvor han har løyet mye. ingenting bedrer disse småløgnene. Han får greit med oppmerksomhet, både positivt og negativt. Heldigvis hadde han innrømmet for lærer at det egentlig gjaldt dytting, at han ble dyttet ut av døra fordi han var treg til skolen og læreren hans kjenner han godt. Hun vet om vanlige løgner han sier som at han var i Spania i jula, hoppet fra 5m som 2åring osv osv. Det skumle er jo at vi nå er der at han sier han blir slått. For hadde ikke lærer kjent han kunne dette blitt utrolig kjedelig.

 

Hvordan ta det når ingenting vi har gjort fungerer? Vi kan ignorere småting, vi har prøvd å ta han på alle løgner, konsekvenser osv men det hjelper jo ikke. Vi skal snakke med han , å jeg vet han vil forstå og skjønne hvorfor man ikke skal si slikt. Men hvor lenge varer det før han er i gang igjen. Frustrerende  fordi han er en velfungerende gutt ellers . Han er hyggelig, hjelpsom, en god venn på skolen, han ligger godt an faglig (en av de beste). Han er skikkelig sosial, prater med alle. Uredd, flink sportslig, omtenksom  men en lystløgner. Det er der problemet ligger…

 

Noen med råd og erfaring? Hva hjelper? Usikker på hvordan vi skal løse det, ta bort alle goder igjen? Ingenting fungerer jo. Vi stiller opp på idrett 3 ganger i uken.

 

En annen ting som kanskje er viktig. Besteforeldrene (min og mannens pappa) er litt fæle på å juge. Dvs tulle og vi andre skjønner jo ironien i røverhistoriene. Jeg og mannen kan også tulle om ting innimellom.. Kan det være at han ikke forstår forskjellen ?🤔 Hmm.. 

Anonymkode: 41dbd...4a6

Skrevet

Jeg hadde en gutt som prøvde seg. Da jeg var lei av å bli jugd for; han var vel ca 8 år da; fortalte jeg ham eventyret om gutten som ropte «ulv!»

Jeg utbroderte som bare det, om blodige ihjelrevne sauer og alt, og det ble så fælt at han begynte å gråte. 
 

Så sa jeg at den som juger mer enn én gang må regne med at ingen vil tro det de sier, og siden du har jugd så mange ganger, betyr det at jeg ikke kan stole på noe som helst av det du sier - ikke det som er sant engang. Så fra nå av kommer jeg til å sjekke alt. 
 

Den neste uka (i alle fall i noen dager, husker ikke hvor lenge) så omgikkes jeg med ham som om alt han sa var usant. Sa han at han hadde pussa tenner, svarte jeg at det trodde jeg ikke, og forlangte at han pussa på nytt. Alt ble møtt med «jaså, er dét sant?» og en kontroll. 

Han var meeeget spak da den uka var over. Helvetesuka. Men det rettet seg faktisk! 

Anonymkode: 622ca...7e7

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...