Dere med store og voksne barn…

[Anonym bruker]

Jeg har en 18-år gammel lærling som bor her i ukedagene, i helgene er han gjerne på fest og hos sin far. Min 16-åring går første år på videregående, og bor hos sin far i ukedagene for å gå på skolen. Hun er her ca annenhver helg, hvis ikke hun skal jobbe eller gjøre andre ting som passer best fra fars bosted.

Selv om det  er naturlig at de ikke sitter så mye hjemme på mitt fang lenger, så kjenner jeg på en ekkel følelse av at jeg ikke har vært god nok forelder for dem. Stilt opp nok, og hatt nok kvalitetstid. Nå begynner det å bli for sent å gjøre noe med det.

Jeg har i tillegg to små, som gjør at mye oppmerksomhet og energi går i en annen retning enn de eldste. De elsker småsøsknene sine, og spesielt 16-åringen stuller og steller for dem, og er som en ekstramor.

Skyldes tankene mine at jeg har grunn til dårlig samvittighet, eller er det noe flere føler på når barna blir store?

Anonymkode: 6a6f3...7fa

[Anonym bruker]

Jeg føler ikke det, men jeg er fortsatt mye sammen med min sønn på 18 som bor med meg.

Anonymkode: 1d3b0...fac

[Anonym bruker]

Det er helt naturlig at de i en periode setter venner, jobb, trening og fritid foran samvær med oss foreldre.

Min 18 åring bor hos oss, vi foreldrene er ikke skilt så jeg slipper det du beskriver med flytting mellom foreldrene. Jeg ser han derfor til middag hver dag, og selv om han tilbringer mye tid i helgene med venner pleier han også å sette seg ned i stua og prate litt med meg innimellom

21 åringen har flyttet hjemmefra, men bare til nabobyen, så han kommer gjerne hjem en tur annenhver helg. Han kommer i ettermiddag og blir til i morgen. Men selv om han er her en natt sitter han ikke i stua med oss og skravler, han spiser middag med oss og forsvinner ut med venner her i byen.

Det er sånn det er, de vet at jeg alltid er her om de trenger meg, også kommer det tider igjen hvor samvær med familien er viktig. Jeg føler meg ikke som en dårlig mor selv om de har travle dager. At de er travle med venner, trening, skole, jobbing osv er bra, det gjør meg mer lykkelig på deres vegne enn om de valgte å sitte hjemme med meg.

Anonymkode: f0a0b...28e

[Anonym bruker]

Jeg har tre som er på vei ut av huset. Jeg har ikke dårlig samvittighet,  da jeg vet at jeg har prioritert de hele veien. 

Jeg har kjørt utallige mil til trening, kamper, konserter,leirer, forestillinger, fester og besøk.  Det har vært kvalitetstid sammen med ungene.  Vi har hatt mange fine samtaler.  

Det blir tomt når de nå på rekke og rad flytter ut, men samtidig deilig. Fint å se at de har blitt selvstendige og flotte folk. Nå kan jeg sette av tid til meg. Det gleder jeg meg til.  

Anonymkode: 8a01f...de6

[Anonym bruker]

Jeg følte litt på det med eldste. Men det var nok fordi hun valgte å flytte til far da hun var 17. følte litt på at hun flyttet fordi jeg ikke var bra nok forelder. Hun hadde også en annen far en småsøsknene. Nå er hun støtt og stadig innom her for å ta en kaffe eller en prat. Er 23 nå og bor for seg selv. Føler ikke så mye på det nå. De andre bor hos meg og er hos faren sin annenhver helg. Føler ikke på noe der

Anonymkode: 0f328...db7

[Anonym bruker]

Jeg har en 18 og en 20åring. Nå er begge to sjeldent hjemme omdagen. 18åringen syns det er enklere å dra til skolen fra der kjæresten bor. Det skjønner jeg, hun slipper å bytte buss og kortere tid. Om hun skal hjem hit enten etter skolen eller på kvelden tar det over en time med buss. Så mulig det blir en liten endring på dette når hun kanskje får lappen til uka. Når hun kunne kjøre moped sov hun ofte hjemme, kjæreesten var også endel her siden han kjører motorsykkel. 
 

Men jeg skjønner de heller sover hos kjærestene sine for her deler de soverom. De fikk valget mellom å dele soverom eller få hvert sitt og jeg sov på stua. De valgte å dele soverom. Vi har sovesofa i stua, den liker eldstes kjæreste så de sover innimellom ofte der. Tok litt tid før de gjorde det, men nå kan jeg våkne og det plutselig ligger på sofaen, så han føler seg hjemme her. Som min datter sier det er helt greit en natt eller to, men det er deiliger med ett soverom og en seng når vi skal være sammen flere netter. Av økonomiske grunner bor vi slik vi bor, vi veide for og imot når vi flytta og dette var løsningen alle likte best. Vi har hytte ikke så langt unna, så der er de alle veldig mye. Det er en sommerhytte så nå er de ikke der. De er ofte på hytta og jeg hjemme. Om besteforeldre, tante, onkel, søskenbarn er på hytta har ingen betydning. 
Eldste og kjæresten sover mye hos mormor og morfar. Begge mine svigersønner syns det er så gøy hos de, så mormor sier det nesten er som å ha to ungdommer i hus for de er der like mye som meg og min søster var hjemme i de samme årene. 
 

Eldste dro til kjæresten i natt, så ser henne imorra når vi skal ha bursdag. Hu har vært hjemme hele uka. Lillesøster sov her fra søndag til mandag, resten har hun vært hos kjæresten og ser henne først i morra. De koser seg og gjør det som er best og enklest for de. Jeg vet de liker seg her hjemme og at jeg er en god mor. De kommer nemlig og kryper inn i armkroken og forteller meg at de har savnet meg når de har værg lenge borte. Det er meg de kommer til når det er gleder og sorger, meg de prater med når de trenger noen å prate med. Så jeg tror jeg har truffet greit ang et å gi slipp uten å gi helt slipp. 

Anonymkode: fa655...ab5