Vanskelig situasjon, men ingen plan om endring?

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som er i en vanskelig situasjon. Hun får ikke tiden til å gå opp med jobb, små barn og jobb i familiebedriften. Flere ganger i uken ringer hun meg for å ventilere. Utfordringen min er at dette har pågått i veldig mange år nå uten at hun gjør noen endringer og jeg kjenner at jeg synes det er vanskeligere å støtte henne når det aldri blir noen endring og hun er lei seg eller sint for det samme for n-te gang. F.eks. kan hun være lei seg fordi hun gikk glipp av datterens avslutning på kulturskolen fordi hun måtte kjøre ut en julehilsen til en kunde. Det å kjøre ut dagen etter, sende det med en annen ansatt, bud eller taxi osv ville hun ikke vurdere. Hun mente det var viktig for de eldre at ting ble gjort slik det alltid ble gjort. osv. Hun sliter seg ut, går glipp av ting (helt unødvendig etter min mening), men er ikke villig til å gjøre endringer for det går ikke. Hun mener hun ikke har noe valg. Det er verden som er urettferdig og gjør slik at det blir for mye/ting krasjer i tid osv. Jeg har prøvd å si at hun kan velge annerledes og må velge noe som er bærekraftig for henne selv og nærmeste familie slik de ønsker å leve. Da blir hun lei seg eller sint og mener jeg ikke forstår. Hvordan forholder man seg i slike situasjoner? 

Anonymkode: fd27b...0ea

[Anonym bruker]

Da sier man det og holder avstand.

Anonymkode: a315f...689

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Da sier man det og holder avstand.

Anonymkode: a315f...689

Synes ikke det er så lett. Siden hun har betrodd seg til meg så lenge føler hun at hun kan snakke fritt til meg. Hun føler hun ikke kan snakke om dette med andre uten at hun utleverer andre som de også kjenner.

Hun ringer bare igjen og sier at hun virkelig trenger å snakke. Synes det er vanskelig å avvise for hun er jo i en vanskelig situasjon (selv om jeg mener hun kan snu situasjonen selv om endringsfasen kan gjøre vondt og at hun må stå litt opp for seg selv overfor andre). 

Anonymkode: fd27b...0ea

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt til henne at du ser at dette ikke lenger er holdbart for henne, at hun lever på akkord med egne følelser konstant og at hun sliter ut og sårer både seg selv og sine nærmeste, og at dette ikke lenger går.

Ville også sagt at hun har to valg - akseptere at ting er som de er og at de ikke vil endre på noe, noe som også innebærer å ikke lenger kjempe imot at det er som det er, men gjøre det beste ut av det og akseptere det hun går glipp av med ungene og annet. Eller... hun kan ta opp i bedriften at nå må hun/de finne bedre måter å gjøre ting på, fordi måten hun jobber på går utover hennes barn og familie.

Det virker som om din venninne er en del "flink pike" og en del martyr. Og at hun egentlig ikke trives med det. Når hun velger jobb foran viktige ting med barna, da er det jo hun som velger. Ingen jobb er slik at man nesten aldri kan stille opp for egne barn (dvs. det er det, men da må man akseptere at det er slik det er og så forsøke å gjøre det godt i andre perioder).

Virker som om din venninne trenger en profesjonell å snakke med, som kan hjelpe henne å se hennes egne destruktive mønster, og som også kan veilede henne i hennes profesjonelle rolle.

Ingen er uunnværlig på jobb. Er man det har man ikke gjort en god nok jobb med å sikre arbeidsstedet og ansvarsfordeling. En eller annen klok person har sagt at en god sjef skal være unnværlig, at arbeidsstedet skal gå rundt uten leder, hvis nødvendig.

Slik din venninne holder på risikerer hun å møte veggen, og gjør hun det vil jo firmaet finne andre måter å gjøre ting på. Så hun har egentlig et valg mellom å trolig jobbe seg syk og miste sine barns oppvekst, eller å ta ansvar for å gjøre faste gode endringer med arbeidet/firmaet.

Og fortsetter hun, da tror jeg til slutt jeg hadde sagt til henne at du blir sliten av dette, HI, fordi du føler du blir brukt som hennes klagemur, uten at hun selv er villig til å gjøre endringer i sin arbeidssituasjon, ikke villig til å se på endringer. Det er godt mulig hun lenge har vært så sliten og deppa pga. alt hun føler hun ikke strekker til med, og derfor ikke makter å sette igang med endringer. Men i så fall er hun farlig nær å møte den veggen, så da er risikoen enda større for at firmaet snart må greie seg uten henne.

Anonymkode: b3388...d89

[Mrs Remington]

Hva har man venninner for? 

Du er god, kan du ikke bare være god i fremtiden også?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2.1.2023 den 22.26):

Jeg har prøvd å si at hun kan velge annerledes og må velge noe som er bærekraftig for henne selv og nærmeste familie slik de ønsker å leve. Da blir hun lei seg eller sint og mener jeg ikke forstår. Hvordan forholder man seg i slike situasjoner? 

Anonymkode: fd27b...0ea

Man faser ut sånne venner. Jeg har også noen som er «systemklagere». Alt er galt og de selv kan ikke endre noe.

Anonymkode: 72e15...275

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2.1.2023 den 22.39):

Synes ikke det er så lett. Siden hun har betrodd seg til meg så lenge føler hun at hun kan snakke fritt til meg. Hun føler hun ikke kan snakke om dette med andre uten at hun utleverer andre som de også kjenner.

Hun ringer bare igjen og sier at hun virkelig trenger å snakke. Synes det er vanskelig å avvise for hun er jo i en vanskelig situasjon (selv om jeg mener hun kan snu situasjonen selv om endringsfasen kan gjøre vondt og at hun må stå litt opp for seg selv overfor andre). 

Anonymkode: fd27b...0ea

Hva med «du trenger å snakke, men jeg trenger virkelig å slippe»? 

Anonymkode: 72e15...275

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2.1.2023 den 22.39):

Synes ikke det er så lett. Siden hun har betrodd seg til meg så lenge føler hun at hun kan snakke fritt til meg. Hun føler hun ikke kan snakke om dette med andre uten at hun utleverer andre som de også kjenner.

Hun ringer bare igjen og sier at hun virkelig trenger å snakke. Synes det er vanskelig å avvise for hun er jo i en vanskelig situasjon (selv om jeg mener hun kan snu situasjonen selv om endringsfasen kan gjøre vondt og at hun må stå litt opp for seg selv overfor andre). 

Anonymkode: fd27b...0ea

Du lar deg tråkke på fordi ingen andre gidder, virker det som... 

Hun har ikke et behov for å ventilere til deg. Det er snakk om et følt behov. Og når hun får det tilfredsstilt, betyr det jo bare at hun får en ny utsettelse på å ta tak i de virkelige behovene. Men i mellomtiden er det du som ikke får tilfredsstilt DINE behov. 

Du må selv øve på å stå opp litt for deg selv overfor henne. Du plikter ikke å være søplekasse.

Anonymkode: 17dde...5db