Gå til innhold

Min datters venninne kastes ut hjemmefra, hva gjør jeg nå?


Anbefalte innlegg

Hjelp, nå trenger jeg virkelig råd her. Min datter på 18 har en venninne som også akkurat har fylt 18. Nå har denne venninnen fått beskjed av foreldrene at hun må flytte ut hjemmefra. Jeg kan jo ikke forstå at det er mulig å kaste ut en 18 åring. Men jeg vet heller ikke så mye om bakgrunnen her. Jeg kjenner ikke denne jenta, har bare møtt henne et par ganger. Min datter har sagt til venninnen at hun kan sove her hos henne. Jeg har sagt rett ut, at ja, hun kan sove noen netter eller innimellom, men jeg ønsker ikke å ha henne boende fast. Jeg er veldig glad i å være hjemme, og nyter det. Koser meg når jeg er alene, og det ikke er så mye styr rundt meg. Men jeg føler også at jeg er slem om jeg ikke lar venninnen bo her. Venninnen jobber turnus, så det vil i såfall være i 3 uker av gangen, og så 3 uker hun er borte. 

Hva er deres meninger om dette? Jeg ønsker i hvertfall å få vite litt mer om bakgrunnen for hvorfor situasjonen er som den er med jenta. Kan jeg kontakte moren hennes? Jeg er alene, og har ikke veldig høy lønn. Helt greit, så jeg klarer meg og betjener et huslån. Men å ha en tenåring boende vil jo koste. Strøm, vann mm. Kan jeg kreve betaling om det blir aktuelt at hun blir her mer enn noen dager? I såfall hvor mye? 

Uff, jeg er så usikker her. Har ikke lyst på fremmede folk i huset, men synes det er slemt å si nei…

Anonymkode: bf4cd...54f

Fortsetter under...

Hvis Jens jobber turnus har hun inntekt og det er en selvfølge at hun betaler for seg hvis hun blir hos dere over tid. Jeg ville redd opp til henne og sakt at hun kunne bli en uke i hvertfall mens dere fant ut hva dere skulle gjøre.

Anonymkode: f856c...211

Kastes hun ut på dagen?

Er hun i full turnusjobb skal hun selvfølgelig ikke bo gratis, da må hun betale for seg enten hun er hos dere eller andre steder.

Er hun lærling kan hun søke bortebostipend i tillegg til lærlinglønnen.

La henne bo hos dere mens dere hjelper henne å finne ut av ting, finne seg en leilighet osv.

Anonymkode: 6ff9e...599

Ja hun er lærling i full jobb. Så inntekt har hun, og borteboerstipend kan hun få, om hun ikke allerede får. Hun kastes ut nesten på dagen, det vil si at hun nå drar avgårde på jobb, og må være ute når hun kommer hjem. Jeg heller også til det at hun kan være noen dager, eller feks en uke, og så får vi prate om hva hun skal gjøre. Om ikke foreldrene hjelper med noe, så kan jeg hjelpe til med å søke stipend, se etter hybel osv. Hører også med til historien, at jeg har et lite hus. Kun ett bad/en do, så man bor definitivt tett på hverandre. Og jeg skal fungere i full jobb selv også.

Anonymkode: bf4cd...54f

Om hun er lærling har foreldre fortsatt forsørgeransvar for hun så hun kan søke om bidrag fra de også. Stakkars jente med sånne foreldre.. bra du hjelper hun❤️

Anonymkode: 682cd...6a2

Annonse

Stakkars jente, under ingen omstendigheter hadde jeg kastet ut mitt voksne barn på dagen.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg tatt henne under vingene, i det minste til hun (forhåpentligvis) har ordnet opp med foreldrene.

Anonymkode: e5962...0f0

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Om hun er lærling har foreldre fortsatt forsørgeransvar for hun så hun kan søke om bidrag fra de også. Stakkars jente med sånne foreldre.. bra du hjelper hun❤️

Anonymkode: 682cd...6a2

Dette er nok etter inntekt. Min lærlingsønn tjener svært godt, med mye overtid tjener han langt mer enn meg.

Hun er 18 og og voksen. Jeg ser ingen grunn til at hun skal bo hos deg i mer enn en uke. Jeg hadde aldri sagt ja, hjemmet er mitt hvilested. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å si nei til dette.

Anonymkode: 402bc...6f2

Hvis hun ikke får hjelp hjemmefra så hjelp henne å finne plass og bo etc. En ungdom vet lite om leiekontrakter, strømabonnement, feks. Slike praktiske ting, Hvis hun vil HA hjelp selvsagt… Vær litt raus selv om du føler at du mister hvile/frihet når hun er der. Ha hjerterom. Husk at en liten periode med støtte fra deg kan bety «the world» for henne, hvis hun på en måte er kasta ut hjemmefra og er helt overlatt til seg selv slik det nesten kan høres ut som hun er… 

Anonymkode: 48833...2fa

Å være så bekymret for å miste egentid når en venn av barnet ditt er i krise - jeg har nesten ikke ord. Man blir vel neppe mer selvsentrert enn dette. 
 

Det er nok ingen som tenker at jenta skal flytte inn til dere permanent, men hun er kastet ut hjemmefra og har trolig ingen andre voksne støttespillere siden hun tyr til deg som hun ikke kjenner godt og hun trenger en trygg havn for en periode. Og du er bekymret for at dere bare har ett bad fordelt på tre personer… Løfte blikket og se hva som skjer rundt om i verden, kanskje?

Anonymkode: 8d8e2...479

Annonse

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Hun er 18 og og voksen. Jeg ser ingen grunn til at hun skal bo hos deg i mer enn en uke. Jeg hadde aldri sagt ja, hjemmet er mitt hvilested. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å si nei til dette.

Anonymkode: 402bc...6f2

Tydeligvis har ikke du så store barn selv. Jeg har en på 19 år. Han har faktisk flyttet for seg selv for å gå på skole (vgs), men han trenger jo hjelp og veiledning til diverse ting ennå. Det viktigste er nok at han vet at vi er her for han og at han alltid kan ringe oss ved problemer og råd.

Jeg ville latt 18 åringen bodde en ukes tid, og spurt henne hva dette dreier seg om. Så ville jeg evt ringt foreldrene, evt kan hun kontakte helsesøster på skolen hun er lærling via og få hjelp til å ordne opp i konflikten hjemme.

Anonymkode: 8ef4a...62f

Det kan jo like godt være at 18 åringen er fullstendig uspiselig og drev foreldrene til vanvidd. Når de bor på all inclusive og ikke på noe punkt er takknemlig for servicen, så er det kanskje på tide å bo for seg selv og lære den harde veien. I dette tilfelle er det ingen selvfølge at det er synd på 18 åringen. Tenker du fort finner ut av det ved å ha henne i hus noen dager.

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tydeligvis har ikke du så store barn selv. Jeg har en på 19 år. Han har faktisk flyttet for seg selv for å gå på skole (vgs), men han trenger jo hjelp og veiledning til diverse ting ennå. Det viktigste er nok at han vet at vi er her for han og at han alltid kan ringe oss ved problemer og råd.

Jeg ville latt 18 åringen bodde en ukes tid, og spurt henne hva dette dreier seg om. Så ville jeg evt ringt foreldrene, evt kan hun kontakte helsesøster på skolen hun er lærling via og få hjelp til å ordne opp i konflikten hjemme.

Anonymkode: 8ef4a...62f

Jeg har vært 18 selv. Da var jeg voksen og klarte meg stort sett selv. I likhet med alle mine venner. Det var ingen i min omgangskrets som IKKE flyttet ut da vi var 18 og ferdig med videregående. Men mulig ungdom på bygda er en god del mer selvstendige enn byfolk.

Anonymkode: 402bc...6f2

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har vært 18 selv. Da var jeg voksen og klarte meg stort sett selv. I likhet med alle mine venner. Det var ingen i min omgangskrets som IKKE flyttet ut da vi var 18 og ferdig med videregående. Men mulig ungdom på bygda er en god del mer selvstendige enn byfolk.

Anonymkode: 402bc...6f2

Man er da 19 når man er ferdig på vgs, ihvertfall er det året man blir 19.

Min eldste flyttet hjemmefra som 19 åring.

Nest eldste blir 19 i januar og går siste året på vgs, han har planer om å flytte til høsten.

Det kan godt hende jenta hi forteller om er kastet ut hjemmefra fordi hun ikke bidrar, men det kan også hende hun er kastet ut fordi foreldrene hennes ikke virker. Det kan hende hun er en selvstendig jente som takler fint fra første dag å flytte hjemmefra, men det kan også hende det er ei jente som har fått null hjelp hjemmefra og som aldri har betalt en regning, ikke aner hvordan ting fungerer med husleie, depositum og allverdens annet som er greit å få litt hjelp med når man flytter hjemmefra.

Så de fleste her sier at hi bør gi henne en uke eller to og kanskje litt støtte og hjelp på veien ut, om hun trenger det.

Ingen sier hun skal flytte inn hos hi for godt...

Anonymkode: 6ff9e...599

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Man er da 19 når man er ferdig på vgs, ihvertfall er det året man blir 19.

Min eldste flyttet hjemmefra som 19 åring.

Nest eldste blir 19 i januar og går siste året på vgs, han har planer om å flytte til høsten.

Det kan godt hende jenta hi forteller om er kastet ut hjemmefra fordi hun ikke bidrar, men det kan også hende hun er kastet ut fordi foreldrene hennes ikke virker. Det kan hende hun er en selvstendig jente som takler fint fra første dag å flytte hjemmefra, men det kan også hende det er ei jente som har fått null hjelp hjemmefra og som aldri har betalt en regning, ikke aner hvordan ting fungerer med husleie, depositum og allverdens annet som er greit å få litt hjelp med når man flytter hjemmefra.

Så de fleste her sier at hi bør gi henne en uke eller to og kanskje litt støtte og hjelp på veien ut, om hun trenger det.

Ingen sier hun skal flytte inn hos hi for godt...

Anonymkode: 6ff9e...599

Jeg har jo også sagt at hun eventuelt kan bo hos HI en uke. Noe mer enn det bør være uaktuelt. Igjen, når man er 18 er man voksen og forventes å klare seg selv. Vet man ikke hvordan man betaler regninger så er man iallefall voksen nok til å spørre noen!

Anonymkode: 402bc...6f2

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har jo også sagt at hun eventuelt kan bo hos HI en uke. Noe mer enn det bør være uaktuelt. Igjen, når man er 18 er man voksen og forventes å klare seg selv. Vet man ikke hvordan man betaler regninger så er man iallefall voksen nok til å spørre noen!

Anonymkode: 402bc...6f2

De fleste 19 åringer som flytter hjemmefra gjør det jo med støtte fra foreldrene. Jeg har vært med begge mine barn og hjulpet med å installere dem i leilighet/hybel, handlet inn nødvendigheter og hjulpet til med å sjekke leiekontrakt osv. De aller færreste ungdommer er klar til å stå 100 % på egne ben rett etter videregående/i læretiden. 

Anonymkode: 8d8e2...479

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

De fleste 19 åringer som flytter hjemmefra gjør det jo med støtte fra foreldrene. Jeg har vært med begge mine barn og hjulpet med å installere dem i leilighet/hybel, handlet inn nødvendigheter og hjulpet til med å sjekke leiekontrakt osv. De aller færreste ungdommer er klar til å stå 100 % på egne ben rett etter videregående/i læretiden. 

Anonymkode: 8d8e2...479

Men det er altså fullt mulig og må kunne forventes av et voksent menneske. Har de ikke foreldre som kan hjelpe med dette, så finner de det ut selv. Jeg flyttet tingene mine på T-banen sammen med en venninne da jeg var 19. betalte selvsagt mine egne regninger og inngikk leiekontrakt selv fra første stund da jeg flyttet ut som 18-åring. Og jeg er ikke Einstein altså.

Anonymkode: 402bc...6f2

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

De fleste 19 åringer som flytter hjemmefra gjør det jo med støtte fra foreldrene. Jeg har vært med begge mine barn og hjulpet med å installere dem i leilighet/hybel, handlet inn nødvendigheter og hjulpet til med å sjekke leiekontrakt osv. De aller færreste ungdommer er klar til å stå 100 % på egne ben rett etter videregående/i læretiden. 

Anonymkode: 8d8e2...479

Og jeg vil forøvrig påstå at du gjør barna dine en bjørnetjeneste ved å være altfor mye helikoptermor.

Anonymkode: 402bc...6f2

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Og jeg vil forøvrig påstå at du gjør barna dine en bjørnetjeneste ved å være altfor mye helikoptermor.

Anonymkode: 402bc...6f2

Det å følge opp barna sine i overgangsfaser er ikke å være helikoptermor. Det er både naturlig og viktig at foreldre hjelper til med å sjekke at det viktigste er i orden som å lese gjennom leiekontrakten slik at de ikke blir lurt,  sjekke at de riktige forsikringene er i orden etc. Alt sammen med ungdommen slik at de lærer. Det er ikke nødvendig å dytte dem ut uten noe support slik at de må lære the hard way. Mange kan vite mye og klare mye alene selv om foreldre hjelper til, blant annet slik at ungdommen ikke blir svindlet.  Det blir litt det samme som å si i retrospekt at man ikke trenger sikkerhetsbelte fordi man selv kjørte uten og ikke ble skadet, uten å ta i betraktning at man ikke var involvert i et eneste krasj. 

Anonymkode: b34ed...005

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Men det er altså fullt mulig og må kunne forventes av et voksent menneske. Har de ikke foreldre som kan hjelpe med dette, så finner de det ut selv. Jeg flyttet tingene mine på T-banen sammen med en venninne da jeg var 19. betalte selvsagt mine egne regninger og inngikk leiekontrakt selv fra første stund da jeg flyttet ut som 18-åring. Og jeg er ikke Einstein altså.

Anonymkode: 402bc...6f2

Det er forskjell på fullt mulig og ønskelig. 

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Og jeg vil forøvrig påstå at du gjør barna dine en bjørnetjeneste ved å være altfor mye helikoptermor.

Anonymkode: 402bc...6f2

Jaja, deg om det. 

Anonymkode: 8d8e2...479

Hvordan jeg ville reagert avhenger mye av årsaken til hvorfor hun er kastet ut.

Om det er slik at hun har tjent godt, ikke bidratt hjemme og oppført seg som om hun bodde på hotell uten å betale for seg og kastet bort masse penger... da hadde hjelpen min vært kort og praktisk, satt opp regler som hun måtte følge, men også hjulpet henne med å orientere seg, skaffe seg hybel, med søknader osv. Og også gjort det klart at dette var noe som måtte bli tatt tak i umiddelbart, uten somling eller utsettelser.

Det at hun ble kastet ut i romjulen, det tenker jeg gjør det mer trolig at hennes foreldre ikke er stabile. Da tror jeg hun trenger mer emosjonell støtte i tillegg til den praktiske. Jeg ville da ha lagt vekt på å hjelpe henne å finne et sted å bo, som i første eksemplet, men også gjort det klart at hun alltid kunne komme til meg om hun trenger noen å snakke med.

Jeg ble kastet ut av ustabile foreldre selv da jeg gikk på videregående. Den gang fikk man ikke borteboerstipend heller om man måtte bo for seg selv, kun om man bodde minst så og så langt unna foreldrene. Selv om helsesøster på skolen og andre fagpersoner bekreftet at jeg var kastet ut, så fikk jeg ikke borteboerstipend. Men den følelsen av å bli kastet ut på den måten, når jeg faktisk ikke hadde gjort noe galt, den glemmer jeg aldri. Den fratar en en form for grunnleggende trygghetsfølelse de fleste ikke en gang vet at de har eller hva betyr, noe man ikke vet hvor viktig den er før man ev. har mistet den. Omfanget av å miste den tryggheten så ung, det gjør noe med et ungt menneske. Jeg fikk - motvillig - bo hos min beste venninne, og moren der gjorde det helt klart at det var svært uvillig. Det er også noe man aldri glemmer. Mine foreldre ble sett på som svært stabile utad, ingen visste hva som faktisk skjedde i hjemmet eller årsaken til at de var som de var, og dermed var det enkelt for mange å tro at det var jeg som var umulig.

Så, HI - snakk med henne, ikke døm. Hør hva som ligger bak, om hun vil eller greier å snakke om det. Uansett vil det være bra for henne å få et sted å bo som er hennes så fort som mulig. Men støtt henne videre, om hun trenger det. For deg er en uke eller noen uker en kort tid av livet. For henne kan det bety alt.

Anonymkode: ebcc0...449

prekæs skrev (5 timer siden):

Det kan jo like godt være at 18 åringen er fullstendig uspiselig og drev foreldrene til vanvidd. Når de bor på all inclusive og ikke på noe punkt er takknemlig for servicen, så er det kanskje på tide å bo for seg selv og lære den harde veien. I dette tilfelle er det ingen selvfølge at det er synd på 18 åringen. Tenker du fort finner ut av det ved å ha henne i hus noen dager.

Du beskrev min 18 åring, og hadde det ikke vært for helvete det medfører og alle «jeg blir kasta ut» og snakkisen det blir ved at jeg kaster ut mitt eget barn, så hadde jeg pakka kofferten for a for lengst! 
 

HI, Finn ut hva dette dreier seg om. 18 åringens versjon kan fort være bittelitt mindre nyansert enn foreldrene sine 

Anonymkode: 024a5...a0f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...