Gi bort arvet smykke?

[Anonym bruker]

Jeg har arvet et smykke jeg ikke trenger og vurderer å gi det bort. Men hva sier jeg til de jeg har fått det fra hvis de spør om det? 

Anonymkode: bdd5a...78a

[Anonym bruker]

Du gir det videre i familien, antar jeg? Man gir ikke bort arvede smykker tiø utenforstående. Og man må være ærlig på hvor det stammer fra. 

Anonymkode: 6c7da...1ca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du gir det videre i familien, antar jeg? Man gir ikke bort arvede smykker tiø utenforstående. Og man må være ærlig på hvor det stammer fra. 

Anonymkode: 6c7da...1ca

Jeg fikk det av oldemor og har hatt det ganske lenge. Det har ligget i en skuff gjemt bort. Det er en annen i familien som hadde blitt glad for det men det var spesielt gitt til meg. Jeg vil ikke ha det da det ikke betyr noe for meg. Hva sier jeg hvis jeg får spørsmålet? 

Anonymkode: bdd5a...78a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Jeg fikk det av oldemor og har hatt det ganske lenge. Det har ligget i en skuff gjemt bort. Det er en annen i familien som hadde blitt glad for det men det var spesielt gitt til meg. Jeg vil ikke ha det da det ikke betyr noe for meg. Hva sier jeg hvis jeg får spørsmålet? 

Anonymkode: bdd5a...78a

Den er vrien. Hva tror du, og din familie at oldemor hadde likt? At du har det i en skuff? Eller at du gir det videre til en annen slektning som kommer til å bruke det?

Anonymkode: 4f753...306

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Du gir det videre i familien, antar jeg? Man gir ikke bort arvede smykker tiø utenforstående. Og man må være ærlig på hvor det stammer fra. 

Anonymkode: 6c7da...1ca

Tull. Det du eier, eier du. Selge, beholde eller gi bort kan du gjøre som du vil med da. 

Anonymkode: ff75c...5d2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Den er vrien. Hva tror du, og din familie at oldemor hadde likt? At du har det i en skuff? Eller at du gir det videre til en annen slektning som kommer til å bruke det?

Anonymkode: 4f753...306

Men oldemor bestemmer ikke dette mer. 

Anonymkode: ff75c...5d2

[Anonym bruker]

Om noen andre liker smykket og vil bruke det så er det bedre å gi det bort enn at det ligger å støver ned i en skuff

Anonymkode: 44468...df9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Men oldemor bestemmer ikke dette mer. 

Anonymkode: ff75c...5d2

Noen, deriblant meg, synes det er viktig å følge ønsket til den som har gitt bort arven.

Anonymkode: 4f753...306

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Tull. Det du eier, eier du. Selge, beholde eller gi bort kan du gjøre som du vil med da. 

Anonymkode: ff75c...5d2

Der er jeg helt uenig. Arv er ikke eiendom, det er forvaltning. Arv går videre i familien. Der forvaltes for neste generasjon. 

Anonymkode: 6c7da...1ca

[prekæs]

Ville spart det til neste generasjon.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Tull. Det du eier, eier du. Selge, beholde eller gi bort kan du gjøre som du vil med da. 

Anonymkode: ff75c...5d2

Det er en forferdelig vulgær holdning. Du ivaretar arv for neste generasjon.

Anonymkode: 81e37...5d6

[Anonym bruker]

Hva med å spare det og gi det videre til en datter eller svigerdatter, barnebarn? Kanskje sjekke først om din mor, tante eller søstre ønsker smykket?

Anonymkode: a5b65...0e8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Noen, deriblant meg, synes det er viktig å følge ønsket til den som har gitt bort arven.

Anonymkode: 4f753...306

Du vet ikke om de hadde en god relasjon engang 🙄

Anonymkode: ff75c...5d2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det er en forferdelig vulgær holdning. Du ivaretar arv for neste generasjon.

Anonymkode: 81e37...5d6

Ja, jeg ivaretar en masse arv. Hjemme hos meg drukner vi i arv fra oldeforeldre og besteforeldre, og jeg gruer meg regelrett til mamma eller pappa dør og jeg må begynne å forholde meg til enda flere gjenstander som kommer med stempelet «klenodium» på. 
 

Det er ikke en «vulgær» holdning å slutte å late som om man har adelig herkomst, altså. Oldemor kan ha kjøpt et billig smykke av en omreisende kjøpmann; uten at det betydde noe spesielt for henne selv eller at det ble brukt av noen spesiell; og da hun ga det bort trenger det heller ikke å være gjort med store ømme følelser.
 

Poenget er jo: Dersom tingen betyr noe for DEG, behandler du den som betydningsfull. Du tildeler den en viss verdi, enten pekuniært eller emosjonelt. Men betyr den ikke noe: omsett den i noe bedre. Penger, for eksempel. Eller noe annet. 

Anonymkode: ff75c...5d2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Der er jeg helt uenig. Arv er ikke eiendom, det er forvaltning. Arv går videre i familien. Der forvaltes for neste generasjon. 

Anonymkode: 6c7da...1ca

Hvorfor skulle mine sønner ha noe som helst forhold til sin oldemors smykker? 

De har aldri møtt henne. Uansett hvor glad jeg var i henne, og hvor godt menneske hun var, så er hun helt ukjent for mine sønner.  

Jeg kommer aldri til å selge eller gi bort min mormors smykker. Hun var verdens beste. Men har også forståelse for at mine sønner ikke vil se den emosjonelle verdien i smykkene.  

Anonymkode: a35bb...465

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Hvorfor skulle mine sønner ha noe som helst forhold til sin oldemors smykker? 

De har aldri møtt henne. Uansett hvor glad jeg var i henne, og hvor godt menneske hun var, så er hun helt ukjent for mine sønner.  

Jeg kommer aldri til å selge eller gi bort min mormors smykker. Hun var verdens beste. Men har også forståelse for at mine sønner ikke vil se den emosjonelle verdien i smykkene.  

Anonymkode: a35bb...465

Forteller dere ikke historiene til barnas girfedre?

Anonymkode: cc4ef...4e7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Hvorfor skulle mine sønner ha noe som helst forhold til sin oldemors smykker? 

De har aldri møtt henne. Uansett hvor glad jeg var i henne, og hvor godt menneske hun var, så er hun helt ukjent for mine sønner.  

Jeg kommer aldri til å selge eller gi bort min mormors smykker. Hun var verdens beste. Men har også forståelse for at mine sønner ikke vil se den emosjonelle verdien i smykkene.  

Anonymkode: a35bb...465

Er det ingen familiehistorie hos dere? Mine barn kan jo alle historiene om sine olde- og tippoldeforeldre.

Anonymkode: 81e37...5d6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Hva med å spare det og gi det videre til en datter eller svigerdatter, barnebarn? Kanskje sjekke først om din mor, tante eller søstre ønsker smykket?

Anonymkode: a5b65...0e8

Svigerdatter? Jeg har ingen svigerdatter. 

Anonymkode: bdd5a...78a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja, jeg ivaretar en masse arv. Hjemme hos meg drukner vi i arv fra oldeforeldre og besteforeldre, og jeg gruer meg regelrett til mamma eller pappa dør og jeg må begynne å forholde meg til enda flere gjenstander som kommer med stempelet «klenodium» på. 
 

Det er ikke en «vulgær» holdning å slutte å late som om man har adelig herkomst, altså. Oldemor kan ha kjøpt et billig smykke av en omreisende kjøpmann; uten at det betydde noe spesielt for henne selv eller at det ble brukt av noen spesiell; og da hun ga det bort trenger det heller ikke å være gjort med store ømme følelser.
 

Poenget er jo: Dersom tingen betyr noe for DEG, behandler du den som betydningsfull. Du tildeler den en viss verdi, enten pekuniært eller emosjonelt. Men betyr den ikke noe: omsett den i noe bedre. Penger, for eksempel. Eller noe annet. 

Anonymkode: ff75c...5d2

Kan jeg ta det inn til en gullsme og sjekke verdi? For hvis verdien er høy nok vil jeg levere det inn. Oldemor lever ikke lenger. Jeg har hatt det lenge og jeg kunne aldri gått selv med det. 

Anonymkode: bdd5a...78a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Der er jeg helt uenig. Arv er ikke eiendom, det er forvaltning. Arv går videre i familien. Der forvaltes for neste generasjon. 

Anonymkode: 6c7da...1ca

Arv er så klart eiendom. Du vil ikke klare å "forvalte" hver minste lille skit i et dødsbo, samme hvor spartansk dine foreldre levde.

Anonymkode: 520d7...6ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Forteller dere ikke historiene til barnas girfedre?

Anonymkode: cc4ef...4e7

MÅ man ha smykker tilgjengelig for å fortelle de historiene?
Selv har jeg ei slektsbok med anetavle tilbake til 1200-tallet, det har vært fortalt mye og meget om personene i den slekta. Jeg har også en bunad fra 1906 etter oldemor og en hel masse familiealbumer og fotografier.

Men samme hva jeg forteller, vil ikke ungene mine føle det jeg føler når det gjelder folk de aldri har kjent. Det er jo det som er poenget hennes. Den emosjonelle tilknytningen til personen overføres på gjenstanden, men de som aldri møtte personen, har ikke noe å overføre.

Anonymkode: 520d7...6ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Er det ingen familiehistorie hos dere? Mine barn kan jo alle historiene om sine olde- og tippoldeforeldre.

Anonymkode: 81e37...5d6

Vi har ikke så spennende familie at det er masse historier å fortelle.  Jeg har snakket om mine besteforeldre,  fordi jeg var utrolig glad i dem. Fortalt om alt det fine vi gjorde sammen.  

Men uansett vil ikke mormors smykker eller vaser bety noe for mine barn. De vet at hun var et flott menneske,  men tingene hennes har de ikke noe forhold til.

Mulig de vil holde fast ved noen minner etter sine besteforeldre,  noe som de selv har en historie med. 

Uansett så er det ting, og det er ikke viktig.  Det er jo begrenset med hvor mye ting man skal holde fast ved.  

Anonymkode: a35bb...465

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Kan jeg ta det inn til en gullsme og sjekke verdi? For hvis verdien er høy nok vil jeg levere det inn. Oldemor lever ikke lenger. Jeg har hatt det lenge og jeg kunne aldri gått selv med det. 

Anonymkode: bdd5a...78a

Klart du kan. 

Anonymkode: ff75c...5d2