Jeg vil bare bo alene med barna, uten mannen

[Anonym bruker]

Han gjør egentlig ingenting galt, sånn sett, det er bare måten han er på. Det er vanskelig å forklare, men jeg har ingen interesse av å tilbringe tid med han mer. Han er ikke interessant, han er ikke sjarmerende, han er bare … nøytral. Sex har vi ikke hatt på lenge, ingenting ved han tenner meg mer. Jeg føler meg slem som føler det slik, men det riktige her er vel å gå hvert til sitt? Parterapi, sexolog og psykolog er forsøkt til ingen nytte, følelsene mine for han er og blir vekk, og sånn har jeg hatt det i flere år. Når han er på jobbreise, har jeg det så mye bedre fordi jeg slipper å forholde meg til han.
Noen som har vært igjennom lignende?

Anonymkode: f7e6b...08e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Noen som har vært igjennom lignende?

Anonymkode: f7e6b...08e

Tja… 50% av norske kvinner kanskje, som trodde samlivet skulle bli et spennende eventyr med en mann som utviklet seg gjennom hele ekteskapet fra å være en kjedelig frosk til å bli en spennende, interessant, seksuelt tiltrekkende kjekkas…

Du er en av disse mange som ikke visste hvem du gifta deg med?

Anonymkode: b59d4...b0c

[Anonym bruker]

Halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse, for samboere er bruddprosenten enda høyere.

Det er jo sånn vi har blitt, selvrealiseringen har noen baksider, og det er at man ikke er tilfreds i lange forhold lenger. Å samarbeide greit, oppdra barna sammen og drifte Familien AS sammen er ikke nok til at man er tilfreds.

Tror det er veldig få som går gjennom livet med en partner og er nyforelsket hele veien altså. Men livets bølgedaler gidder vi ikke lenger være med på, opplever vi en bølgedal bryter vi ut for å finne nye opplevelser, nye mennesker, nye følelser og komme oss opp på en topp igjen.

Så selvfølgelig er du ikke alene...

Anonymkode: e5c6d...1d3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse, for samboere er bruddprosenten enda høyere.

Det er jo sånn vi har blitt, selvrealiseringen har noen baksider, og det er at man ikke er tilfreds i lange forhold lenger. Å samarbeide greit, oppdra barna sammen og drifte Familien AS sammen er ikke nok til at man er tilfreds.

Tror det er veldig få som går gjennom livet med en partner og er nyforelsket hele veien altså. Men livets bølgedaler gidder vi ikke lenger være med på, opplever vi en bølgedal bryter vi ut for å finne nye opplevelser, nye mennesker, nye følelser og komme oss opp på en topp igjen.

Så selvfølgelig er du ikke alene...

Anonymkode: e5c6d...1d3

Likevel, det er en viss forskjell på nyforelsket og ikke ha noen følelser igjen?

Jeg kan bare snakke fra egen erfaring her, men jeg har vært sammen med mannen min i 26 år nå og vi er ikke nyforelsket, det har vi ikke vært de siste 24-25 årene heller. Derimot har det utviklet seg en dypere og mer rolig kjærlighet. Selvfølgelig går det litt i bølger, og vi har hatt både gode og dårlige perioder, men ingen av oss har vært nøytrale underveis. Det har alltid vært kjærlighet i bunn selv om vi i perioder har vært litt lei, sinte eller følt oss litt fanget. Vi er fortsatt der at vi savner hverandre hvis en er bortreist. Vi klemmer og kysser hver dag, jeg ligger i armkroken hans om kvelden hvis vi ser en serie el., og vi har sex ukentlig. Forholdet vårt er neppe spennende eller et fyrverkeri, men det er solid, godt og fylt av gjensidig kjærlighet og respekt, og dette synes jeg faktisk er noe alle voksne mennesker skal ha lov til å strebe etter og ønske seg. Å leve i et forhold helt uten følelser gagner vel neppe noen, selv ikke barna som garantert plukker opp at det er "noe" (jeg er selv skilsmissebarn, så jeg har erfaring der).

 

Anonymkode: 0d699...bba

[Anonym bruker]

Er jo bare å gå fra han da

Anonymkode: 9145c...fe5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Er jo bare å gå fra han da

Anonymkode: 9145c...fe5

Det et ikke sikkert mannen er helt enig i at hi skal ha barna fast da.

Anonymkode: 6a375...182

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Det et ikke sikkert mannen er helt enig i at hi skal ha barna fast da.

Anonymkode: 6a375...182

Nei blir sikkert 50/50

Anonymkode: 9145c...fe5

[Anonym bruker]

Hva kan du gjøre selv i dette forholdet? 

Tør å ta i ett tak. Hvorfor ble du sammen med han? Du var vel stormforelsket engang? Man er ikke 20 år lenger. 

Forhold går opp og ned. 

Har vært noen ganger jeg har synes mannen er en stor tosk. Han er ikke romantisk, viser ingen kjærlighet ut av det blå. Har vært på finn og lett etter leilighet noen gabger også. På de tyngste dagene. 

Men! Så kom jeg på noe. Hva vil jeg egentlig ha? Han er snill, vi er like, passer sammen. Jeg måtte gjøre meg selv lykkelig. Ta ansvar over mitt liv. Bli glad i meg slev. Gi komplimenter til meg slev. Finne på ting alene og sammen. Ikke bare sitte der og vente på at alt skal bli så bra. 

Og ikke minst forvente at HAN skal klare å forandre situasjonen alene. 

Jeg er så sjeleglad for at jeg ikke bare dro. Vi lever ett godt liv sammen. Men man må gjøre endringer, gjerne selv. 

Syns nesten synd på mannen. Han har det bra han. Fornøyd. Også er det mine følelser som holdt på å ødelegge alt. 

Anonymkode: 5c80a...035