Er det julegavehandling som er julestress?

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg leser om mange som er lei julestresset og bestemmer seg for å legge mer fokus på å kose seg og tilbringe tid med familien. 
 

Men denne kosingen må jo også koordineres og planlegges. De færreste drar på spontanbesøk i julen. Ofte består denne julehyggen av mat og kaker også. Og det må handles inn, bakes og forberedes. Da må man også ha planen klar, for når man skal spise hva, og hvor mange gjester som kommer. Nå er selvsagt ikke alle familier like, men det er fortsatt mest vanlig at mor tar seg av planlegging av dette, og i stor grad også innkjøpt og tilberedning av dette. Når det ventes mye besøk, ønsker man gjerne at huset skal vises fra sin beste side også, selv om ikke det trenger å bety en gammeldags julevask.

Og om man så kanskje ikke klarer helt å kjenne på denne kosen som «alle» kjenner, da kan det være et stressmoment i seg selv. For selv om det er førjulstid og man ikke skal handle julegaver, så skjer jo livet samtidig. Det er skole, barnehage og jobb. På jobb har mange frister som skal overholdes, spesielt siden det nærmer seg et nytt år med nytt budsjett. I tillegg skal det avsluttes og markeres med julebord både på jobb, skole og barnehage, idrett og vennegjengen. 
 

Jeg synes det mest krevende med julegaver er å planlegge hva som skal kjøpes. Selve innkjøpene er gjort i en fei, gjerne på nett. Å la være å kjøpe julegaver vil derfor frigjøre noe «stress» med planlegging, men for min del er det langt ifra det som tar mest tid. I tillegg får man ikke se gleden til alle som ser på gavene under treet, kanskje klemmer litt og lurer på hva som er i. Man får ikke se gleden når man har truffet riktig med tanken sin. Gleden over julegavene de første dagene etter julaften, når man kan bruke disse nye tingene. 
 

Hva tenker dere?

[MaryAnn_]

Jeg har tenkt på det samme. Gavene er jo bare en liten del av både forberedelser og selve julekvelden. Planleggingen krever som du sier litt tankevirksomhet, men ellers tar det jo minimalt av tid og innsats.
 

De som høylydt proklamerer at de kutter gaver til de voksne fordi de skal ha fokus på å være sammen og skape gode minner gjør det ofte med en hentydning til at de som ikke velger det samme er mer materialistiske og ikke så opptatt av den gode samtalen. Vi er fire voksne og ett barn som skal feire julekvelden sammen i år, og selv om jeg vet at det ligger gaver under treet til meg, så er jo ikke de hovedfokuset mitt i dag eller i kveld. 

[Anonym bruker]

Samme her. Julegavene er en veldig liten del og kanskje den som er mest hyggelig. Men vaske her, der og klær, alle mulig ting til mat man normalt ikke lager ellers i året, det er jo logistikken som krever fokus og tid. Ofte innimellom shitloads med avslutninger. Det som kverker meg er alt som skal fikses før jul på jobb. Massiv strøm med diverse som må ordnes før alle skal ta ferie, ofte overtid for å komme i mål. 

Anonymkode: 563b1...2c8

[Anonym bruker]

Jeg stresser sjelden til jul. Setter av 1-2 dager til julegavehandling og så koser jeg meg med å pakke inn gavene. Huset vaskes som vanlig. Storvask tar jeg når sola kommer tilbake og skiten vises👌🏻😂 

Setter av mye tid til å gjøre førjulsaktiviteter med ungene. Juleverksted, baking, juleakekinkurransen osv. Det er ting jeg og ungene liker. Det gjør meg glad og jeg slapper av. 
 

I år ble det litt stress for jeg lå syk med Covid i nesten 2 uker og hadde eksamen rett før jul. Men vi kom i mål i år også🎄 

I romjulen skal vi på kino og en dag i akebakken med kollegaer m/barna. Vi drar sikkert innom noen venner på julebesøk og noen kommer sikkert hit. Vi tar det som det kommer😊 

Anonymkode: 38a72...2d5

[mamma til adhd gutt<3]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (52 minutter siden):

Jeg leser om mange som er lei julestresset og bestemmer seg for å legge mer fokus på å kose seg og tilbringe tid med familien. 
 

Men denne kosingen må jo også koordineres og planlegges. De færreste drar på spontanbesøk i julen. Ofte består denne julehyggen av mat og kaker også. Og det må handles inn, bakes og forberedes. Da må man også ha planen klar, for når man skal spise hva, og hvor mange gjester som kommer. Nå er selvsagt ikke alle familier like, men det er fortsatt mest vanlig at mor tar seg av planlegging av dette, og i stor grad også innkjøpt og tilberedning av dette. Når det ventes mye besøk, ønsker man gjerne at huset skal vises fra sin beste side også, selv om ikke det trenger å bety en gammeldags julevask.

Og om man så kanskje ikke klarer helt å kjenne på denne kosen som «alle» kjenner, da kan det være et stressmoment i seg selv. For selv om det er førjulstid og man ikke skal handle julegaver, så skjer jo livet samtidig. Det er skole, barnehage og jobb. På jobb har mange frister som skal overholdes, spesielt siden det nærmer seg et nytt år med nytt budsjett. I tillegg skal det avsluttes og markeres med julebord både på jobb, skole og barnehage, idrett og vennegjengen. 
 

Jeg synes det mest krevende med julegaver er å planlegge hva som skal kjøpes. Selve innkjøpene er gjort i en fei, gjerne på nett. Å la være å kjøpe julegaver vil derfor frigjøre noe «stress» med planlegging, men for min del er det langt ifra det som tar mest tid. I tillegg får man ikke se gleden til alle som ser på gavene under treet, kanskje klemmer litt og lurer på hva som er i. Man får ikke se gleden når man har truffet riktig med tanken sin. Gleden over julegavene de første dagene etter julaften, når man kan bruke disse nye tingene. 
 

Hva tenker dere?

Jeg tenker at det som er stress for noen er kos for andre. Det som er stress for meg er feks baking. Fordi jeg prioriteter så mye annet. Derfor blir det kun pepperkakebaking hos oss i år , men kaker kommer i hus. Min bestevenninne elsker å bake så hun baker til meg. Vi har en tradisjon på at vi inviterer hennes og hennes familie i julen og står for all mat og drikke da hun baker til oss. 
 

Når det gjelder gaver så handler det ikke så mye om stress eller ikke for min del. Heller mer om tradisjon i vår familie. Julen handlet om noe annet på en måte og det kommer nok fra det at min familie utenfor Norge feirer litt annerledes. Det syntes mamma var så fint at slik ble det når jeg var liten. Maten og samværet ble i fokus og gaver var kun til barna. 
 

Jeg elsker også tiden før jul med idretten, skolen og julelunsj på jobb. 

[Anonym bruker]

Julegaver er bare hyggelig å handle/skaffe/lage, det er ikke det som skaper stress. Egentlig stresser vi lite i jula, mest stress er det med vasking, men elsker å ha det rent i jula.

Og selv om vi voksne liker å gi hverandre gaver i jula, så HANDLER ikke jula om gaver slik enkelte mener å tro. Samvær og familiehygge er fremdeles I FOKUS, gaver er bare en liten, men veldig hyggelig, del av det. For eksempel gleder jeg meg til storebroren min åpner den dritfine genseren jeg har strikket til ham, han kommer til å bli sååå glad ♥️

Anonymkode: d551a...aba

[Anonym bruker]

Jeg synes absolutt at gaveinnkjøp er mest stressende. Det er vanskelig å finne ut hva man skal kjøpe, så man blir ofte gående i butikker i flere omganger. Jeg har handlet noe på nett, men likevel gått og travet mye på senter, og det tar tid og så blir jeg sliten. Er psykisk stressende også fordi jeg overtenker gjerne rundt de ulike valgene. Vil den og den like det eller det, er det bra nok, er det for billig, er det for barnslig eller oppstår det sjalusi osv osv. Med dårlig økonomi vil jeg i allefall at gavene blir godt mottatt, så det ikke ble unødvendig sløseri. 

Vasking gjør jeg nesten ikke, heller ikke baking, så det blir litt pynting i hjemmet bare. Så det ER gavene som er håpløst. Artig ja, men håpløst. Skulle ønske man ikke trengte å kjøpe til noen utenom våre barn og ektefelle. 

Anonymkode: 856f6...421

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (5 timer siden):

Jeg leser om mange som er lei julestresset og bestemmer seg for å legge mer fokus på å kose seg og tilbringe tid med familien. 
 

Men denne kosingen må jo også koordineres og planlegges. De færreste drar på spontanbesøk i julen. Ofte består denne julehyggen av mat og kaker også. Og det må handles inn, bakes og forberedes. Da må man også ha planen klar, for når man skal spise hva, og hvor mange gjester som kommer. Nå er selvsagt ikke alle familier like, men det er fortsatt mest vanlig at mor tar seg av planlegging av dette, og i stor grad også innkjøpt og tilberedning av dette. Når det ventes mye besøk, ønsker man gjerne at huset skal vises fra sin beste side også, selv om ikke det trenger å bety en gammeldags julevask.

Og om man så kanskje ikke klarer helt å kjenne på denne kosen som «alle» kjenner, da kan det være et stressmoment i seg selv. For selv om det er førjulstid og man ikke skal handle julegaver, så skjer jo livet samtidig. Det er skole, barnehage og jobb. På jobb har mange frister som skal overholdes, spesielt siden det nærmer seg et nytt år med nytt budsjett. I tillegg skal det avsluttes og markeres med julebord både på jobb, skole og barnehage, idrett og vennegjengen. 
 

Jeg synes det mest krevende med julegaver er å planlegge hva som skal kjøpes. Selve innkjøpene er gjort i en fei, gjerne på nett. Å la være å kjøpe julegaver vil derfor frigjøre noe «stress» med planlegging, men for min del er det langt ifra det som tar mest tid. I tillegg får man ikke se gleden til alle som ser på gavene under treet, kanskje klemmer litt og lurer på hva som er i. Man får ikke se gleden når man har truffet riktig med tanken sin. Gleden over julegavene de første dagene etter julaften, når man kan bruke disse nye tingene. 
 

Hva tenker dere?

Nei, for min del, må jeg begynne tidlig m gaver, og helst ferdig innen 1 desember . 
Det har med at jeg jobber i senter som har oppe 9-22 på ukedager og søndagsåpent.

Er et kaos og jeg er vanvittig sliten etter en dag /kveld på jobb, så orker ingenting etterpå. Vil heller bruke resten av energien min på barna da .

Anonymkode: 98b8f...a99

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Nei, for min del, må jeg begynne tidlig m gaver, og helst ferdig innen 1 desember . 
Det har med at jeg jobber i senter som har oppe 9-22 på ukedager og søndagsåpent.

Er et kaos og jeg er vanvittig sliten etter en dag /kveld på jobb, så orker ingenting etterpå. Vil heller bruke resten av energien min på barna da .

Anonymkode: 98b8f...a99

Har åpent. Ikke "oppe".

Anonymkode: 9476f...ca0

[Anonym bruker]

Det er vel summen av mange ting som kan skape stresset inkludert andres og egne forventninger og press.

Noen av oss er vokst opp med hjemmeværende mødre eller svigermødre som kunne legge lista høyere fordi de i tillegg ikke hadde 100% jobb.

Ikke alltid lett å finne balansen og i mange familier tror jeg kvinnen har en tendens til å sitte med mesteparten av jobben og planleggingen. 

 

Anonymkode: 82d0e...d38

[Anonym bruker]

Verken mat eller gaver er stress i seg selv, ikke for meg. Stresset ligger i at det er jeg som skal være ansvarlig og vertinne. Det er mitt hjem som skal klargjøres til innrykk. Mine duker og servietter må være reine og strøkne, mitt sølvtøy må være pussa, mine rom må være vaska og reint håndkle må henge på do, mitt støv må tørkes og min julepynt må være ferdig og komplett. Og alt dette har en tidshorisont som også sammenfaller med at julemiddag skal stå klar. 
Mannen min er død, og ungene mine er gamle nok til hjelpe, men ikke til å ha noe ansvar. De kan bes om å gjøre konkrete oppgaver, men du får bare minimumsversjonen av det du ber om. Skal en av dem lufte hunden, får den ikke tur og trim, men den kommer ut i noen få minutter så den kan tisse og gjøre fra seg. Skal en av dem hjelpe meg på kjøkkenet, må jeg beskrive hver oppgave, ingen bærer ut en overfylt søppelpose før jeg sier det, eller setter en fløtepakke i kjøleskapet hvis jeg ikke peker på den og sier hvor den skal. Og mens de står der og venter på neste instruks, er de bare i veien og nesten et risikomoment. Jeg må åpne steikeovnen nå og da, jeg må helle kokende væske i nye beholdere og jeg må bevege meg med kniv i hånda. Å ha folk i kjøkkenet som ikke er selvgående og ikke «leser» prosessen, er håpløst. Prøver å be dem om andre produktive ting, men de må detaljstyres. Å skape en julaften er mer enn å kjøpe det som skal kjøpes, mener jeg. Magien ligger helt andre steder enn i å ha varer og gaver tilgjengelig. Og din forherligelse av «nye fine ting» gir meg ingen godfølelse. Absolutt null. Alt forbruk og alle innkjøp ut over det nødvendige, gir meg år for år en dårligere magefølelse. Klarer ikke tenke «juleglede» ved å se barn åpne flere og flere leker, til de segner av trøtthet. Jeg blir bare påminnet om at vi skaper verdens ende ved vårt forbruk. 

Anonymkode: 71208...27c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Verken mat eller gaver er stress i seg selv, ikke for meg. Stresset ligger i at det er jeg som skal være ansvarlig og vertinne. Det er mitt hjem som skal klargjøres til innrykk. Mine duker og servietter må være reine og strøkne, mitt sølvtøy må være pussa, mine rom må være vaska og reint håndkle må henge på do, mitt støv må tørkes og min julepynt må være ferdig og komplett. Og alt dette har en tidshorisont som også sammenfaller med at julemiddag skal stå klar. 
Mannen min er død, og ungene mine er gamle nok til hjelpe, men ikke til å ha noe ansvar. De kan bes om å gjøre konkrete oppgaver, men du får bare minimumsversjonen av det du ber om. Skal en av dem lufte hunden, får den ikke tur og trim, men den kommer ut i noen få minutter så den kan tisse og gjøre fra seg. Skal en av dem hjelpe meg på kjøkkenet, må jeg beskrive hver oppgave, ingen bærer ut en overfylt søppelpose før jeg sier det, eller setter en fløtepakke i kjøleskapet hvis jeg ikke peker på den og sier hvor den skal. Og mens de står der og venter på neste instruks, er de bare i veien og nesten et risikomoment. Jeg må åpne steikeovnen nå og da, jeg må helle kokende væske i nye beholdere og jeg må bevege meg med kniv i hånda. Å ha folk i kjøkkenet som ikke er selvgående og ikke «leser» prosessen, er håpløst. Prøver å be dem om andre produktive ting, men de må detaljstyres. Å skape en julaften er mer enn å kjøpe det som skal kjøpes, mener jeg. Magien ligger helt andre steder enn i å ha varer og gaver tilgjengelig. Og din forherligelse av «nye fine ting» gir meg ingen godfølelse. Absolutt null. Alt forbruk og alle innkjøp ut over det nødvendige, gir meg år for år en dårligere magefølelse. Klarer ikke tenke «juleglede» ved å se barn åpne flere og flere leker, til de segner av trøtthet. Jeg blir bare påminnet om at vi skaper verdens ende ved vårt forbruk. 

Anonymkode: 71208...27c

Det er jo ganske merkelig da, at det er du som er enke og har relativt små barn som skal påta deg og være vertskap for storfamilien på julaften.

Mine barn får forresten få leker gjennom året, så et lite påfyll på julaften gjør ingen skade.

Anonymkode: 6a4d5...469

[Mostly Harmless]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Mannen min er død, og ungene mine er gamle nok til hjelpe, men ikke til å ha noe ansvar.

Kanskje det er på tide å innføre en ny juletradisjon. Enten kan vertskapsjobben rullere, eller arbeidet delegeres om selskapet må være hos deg av plasshensyn.

Fordel oppgaver så hver gjestefamilie stiller med en til to voksne som har ansvar for oppgaver som å klargjøre huset, handle mat, preparere det som kan klargjøres på forhånd og stille for kjøkkentjeneste og borddekking tidlig på julaften.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Verken mat eller gaver er stress i seg selv, ikke for meg. Stresset ligger i at det er jeg som skal være ansvarlig og vertinne. Det er mitt hjem som skal klargjøres til innrykk. Mine duker og servietter må være reine og strøkne, mitt sølvtøy må være pussa, mine rom må være vaska og reint håndkle må henge på do, mitt støv må tørkes og min julepynt må være ferdig og komplett. Og alt dette har en tidshorisont som også sammenfaller med at julemiddag skal stå klar. 
Mannen min er død, og ungene mine er gamle nok til hjelpe, men ikke til å ha noe ansvar. De kan bes om å gjøre konkrete oppgaver, men du får bare minimumsversjonen av det du ber om. Skal en av dem lufte hunden, får den ikke tur og trim, men den kommer ut i noen få minutter så den kan tisse og gjøre fra seg. Skal en av dem hjelpe meg på kjøkkenet, må jeg beskrive hver oppgave, ingen bærer ut en overfylt søppelpose før jeg sier det, eller setter en fløtepakke i kjøleskapet hvis jeg ikke peker på den og sier hvor den skal. Og mens de står der og venter på neste instruks, er de bare i veien og nesten et risikomoment. Jeg må åpne steikeovnen nå og da, jeg må helle kokende væske i nye beholdere og jeg må bevege meg med kniv i hånda. Å ha folk i kjøkkenet som ikke er selvgående og ikke «leser» prosessen, er håpløst. Prøver å be dem om andre produktive ting, men de må detaljstyres. Å skape en julaften er mer enn å kjøpe det som skal kjøpes, mener jeg. Magien ligger helt andre steder enn i å ha varer og gaver tilgjengelig. Og din forherligelse av «nye fine ting» gir meg ingen godfølelse. Absolutt null. Alt forbruk og alle innkjøp ut over det nødvendige, gir meg år for år en dårligere magefølelse. Klarer ikke tenke «juleglede» ved å se barn åpne flere og flere leker, til de segner av trøtthet. Jeg blir bare påminnet om at vi skaper verdens ende ved vårt forbruk. 

Anonymkode: 71208...27c

Er du deprimert? Det er ment som omsorg, ingen fordom. Første tanken min er, hvem tar vare på mamma i julestria? 

Anonymkode: 563b1...2c8

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Verken mat eller gaver er stress i seg selv, ikke for meg. Stresset ligger i at det er jeg som skal være ansvarlig og vertinne. Det er mitt hjem som skal klargjøres til innrykk. Mine duker og servietter må være reine og strøkne, mitt sølvtøy må være pussa, mine rom må være vaska og reint håndkle må henge på do, mitt støv må tørkes og min julepynt må være ferdig og komplett. Og alt dette har en tidshorisont som også sammenfaller med at julemiddag skal stå klar. 
Mannen min er død, og ungene mine er gamle nok til hjelpe, men ikke til å ha noe ansvar. De kan bes om å gjøre konkrete oppgaver, men du får bare minimumsversjonen av det du ber om. Skal en av dem lufte hunden, får den ikke tur og trim, men den kommer ut i noen få minutter så den kan tisse og gjøre fra seg. Skal en av dem hjelpe meg på kjøkkenet, må jeg beskrive hver oppgave, ingen bærer ut en overfylt søppelpose før jeg sier det, eller setter en fløtepakke i kjøleskapet hvis jeg ikke peker på den og sier hvor den skal. Og mens de står der og venter på neste instruks, er de bare i veien og nesten et risikomoment. Jeg må åpne steikeovnen nå og da, jeg må helle kokende væske i nye beholdere og jeg må bevege meg med kniv i hånda. Å ha folk i kjøkkenet som ikke er selvgående og ikke «leser» prosessen, er håpløst. Prøver å be dem om andre produktive ting, men de må detaljstyres. Å skape en julaften er mer enn å kjøpe det som skal kjøpes, mener jeg. Magien ligger helt andre steder enn i å ha varer og gaver tilgjengelig. Og din forherligelse av «nye fine ting» gir meg ingen godfølelse. Absolutt null. Alt forbruk og alle innkjøp ut over det nødvendige, gir meg år for år en dårligere magefølelse. Klarer ikke tenke «juleglede» ved å se barn åpne flere og flere leker, til de segner av trøtthet. Jeg blir bare påminnet om at vi skaper verdens ende ved vårt forbruk. 

Anonymkode: 71208...27c

Jeg skjønner hva du mener. Det er jo det tredje skiftet du beskriver, bare i juleversjon. Om det er mann eller barn som fraskriver seg deltakelse i det spiller ingen rolle, det er jo å ha ansvaret i seg selv som er tyngende. 
Mitt poeng er at mange beskriver selve gavene som julestresset, og at uten dem kan man bare nyte og kose seg. Man er selvsagt ulike, men for min del er gavene i seg selv en så liten del av pakka at den ikke gjør noe til eller fra. 
For egen del ser jeg også at jeg må justere forventningene mine, for ikke å fortsette mitt anstrengte forhold til jul. Jeg ønsker å glede meg og kose meg på julaften, men jeg føler meg bare til overs, ubetydelig og litt stresset for om jeg har innfridd alles forventninger.

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (6 timer siden):

Mitt poeng er at mange beskriver selve gavene som julestresset, og at uten dem kan man bare nyte og kose seg. Man er selvsagt ulike, men for min del er gavene i seg selv en så liten del av pakka at den ikke gjør noe til eller fra. 

Men gavene er også stress, hvis du leser slutten av innlegget. De er mentalt stress. 

Anonymkode: 71208...27c

[HeiteH]

Gavene troner øverst på stresslista, mest fordi det er umulig å vite hva man skal finne på til mennesker som har alt. Hva ønsker/trenger feks gutt 16 som du er fadder til, som ikke koster mer enn 500 kr? Hvor mange t-skjorter, boxere, parfymer trenger denne gutten? Og hva med alle de vinflaskene man bytter? Er det ikke rart å gi bort masse vin man liker, og få tilbake vin man kanskje ikke liker så godt? Særlig når også giver mest sannsynlig foretrekker den vinen de selv kjøpte?

Man kan gi etter ønskeliste, som er rene bestillingsverk. Jeg gir to tallerkner av servise min svigerinne samler på og får to vinglass tilbake fra min ønskeliste. Hva er vitsen?

Eller man kan kjøpe noe man tror mottaker vil like, og kanskje ha en 60 prosent sjanse for å treffe. Og dersom man ikke treffer, da sender man dette stakkars mennesket ut på byttetokt i romjula når mennesket helst ville lest bøker og spist marsipan.

Jeg liker å kjøpe gaver til små barn, egne unger, mannen, foreldrene mine og mine beste venninner. Sett bort fra dem er det bare stress.

[sug lut]

Ingenting ved jula er stress. Den ideen handler stort sett om kos med misnøye. Er man en negativnisse vil jo alt bli en problemkaramell man kan suge på i ukevis.

Endret 26. desember 2022 av sug lut

[MaryAnn_]

HeiteH skrev (9 minutter siden):

Gavene troner øverst på stresslista, mest fordi det er umulig å vite hva man skal finne på til mennesker som har alt. Hva ønsker/trenger feks gutt 16 som du er fadder til, som ikke koster mer enn 500 kr? Hvor mange t-skjorter, boxere, parfymer trenger denne gutten? Og hva med alle de vinflaskene man bytter? Er det ikke rart å gi bort masse vin man liker, og få tilbake vin man kanskje ikke liker så godt? Særlig når også giver mest sannsynlig foretrekker den vinen de selv kjøpte?

Man kan gi etter ønskeliste, som er rene bestillingsverk. Jeg gir to tallerkner av servise min svigerinne samler på og får to vinglass tilbake fra min ønskeliste. Hva er vitsen?

Eller man kan kjøpe noe man tror mottaker vil like, og kanskje ha en 60 prosent sjanse for å treffe. Og dersom man ikke treffer, da sender man dette stakkars mennesket ut på byttetokt i romjula når mennesket helst ville lest bøker og spist marsipan.

Jeg liker å kjøpe gaver til små barn, egne unger, mannen, foreldrene mine og mine beste venninner. Sett bort fra dem er det bare stress.

Med den holdningen så kan man jo kutte gaver generelt i alle anledninger. Bursdagsgaver blir jo også det samme prinsippet, jeg kan jo like godt kjøpe med det skjerfet jeg fikk av min søster selv, så kan hun kjøpe seg gavekort på hudpleie til seg selv. 
 

Poenget med gaver er å vise omtanke og tilhørighet, man bruker tid, tankevirksomhet og penger på å finne noe man tror mottakeren vil sette pris på og kanskje ikke unner seg selv. Selvsagt kan man gå ut og bruke 5000 kr på seg selv før jul, men ærlig talt, er det slik dere som strever med julegavene vil ha det? Vi hadde en lang og nydelig julekveld hvor vi blant annet brukte god tid på å se på hverandres gaver og mormor på 85 ble superglad for Kari Traa ullsettet og ungkaren på 30 satt stor pris på krydder- og oljerettet han fikk av tante. Omtanke og glede. 

[HeiteH]

Dersom jeg går ut og bruker 5000 kr på meg selv blir jeg gladere enn av å få ting jeg ikke hadde lyst på for samme pris. Det betyr ikke at jeg hygger med misnøye. Jeg syns det gir en bismak å kjøpe ting folk hverken blir spes glad for eller trenger, når det er en masse mennesker som ikke har det mest nødvendige. Min sønn fikk åtte (!) hettegensere og ti boxere. Hva skal ha med det? Er det bra for verden? Han har fortsatt gensere fra i fjor han ikke har brukt.

[MaryAnn_]

HeiteH skrev (7 minutter siden):

Dersom jeg går ut og bruker 5000 kr på meg selv blir jeg gladere enn av å få ting jeg ikke hadde lyst på for samme pris. Det betyr ikke at jeg hygger med misnøye. Jeg syns det gir en bismak å kjøpe ting folk hverken blir spes glad for eller trenger, når det er en masse mennesker som ikke har det mest nødvendige. Min sønn fikk åtte (!) hettegensere og ti boxere. Hva skal ha med det? Er det bra for verden? Han har fortsatt gensere fra i fjor han ikke har brukt.

Men da har dere en jobb å gjøre mtp formidling av ønsker og behov? Jeg er helt enig i at ingen trenger åtte hettegensere, men det er sikkert andre ting han trenger i løpet av året? Ønskelister er jo en super ting, der kan man skrive opp både praktiske ting og ting mer til hygge enn nytte. 
 

Det er litt vanskelig å relatere til problemstillingen din da min familie blir glade for gavene og det hører til sjeldenheten at ting blir byttet. Da er det pga feil størrelse, som regel, ellers kjenner vi hverandre godt nok til å vite ca hva som faller i smak. 

[HeiteH]

MaryAnn_ skrev (4 minutter siden):

Men da har dere en jobb å gjøre mtp formidling av ønsker og behov? Jeg er helt enig i at ingen trenger åtte hettegensere, men det er sikkert andre ting han trenger i løpet av året? Ønskelister er jo en super ting, der kan man skrive opp både praktiske ting og ting mer til hygge enn nytte. 
 

Det er litt vanskelig å relatere til problemstillingen din da min familie blir glade for gavene og det hører til sjeldenheten at ting blir byttet. Da er det pga feil størrelse, som regel, ellers kjenner vi hverandre godt nok til å vite ca hva som faller i smak. 

Han ønsket seg èn dyr ting som han fikk fra oss foreldre. Ellers ønsket han seg ingenting og trengte heller ingenting. Slik som de fleste av oss. Vi må etterhvert bidra til å redusere forbruket i dette landet. Det har gått helt over styr.

[Anonym bruker]

HeiteH skrev (20 minutter siden):

Han ønsket seg èn dyr ting som han fikk fra oss foreldre. Ellers ønsket han seg ingenting og trengte heller ingenting. Slik som de fleste av oss. Vi må etterhvert bidra til å redusere forbruket i dette landet. Det har gått helt over styr.

Hos oss hadde barna mange ønsker. Men så får de heller ikke noe særlig ellers i året.  Hva man trenger/ønsker seg henger jo sammen med hvor ofte/hvor mye man får ting ellers i året. 

Anonymkode: d551a...aba

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (På 24.12.2022 den 8.45):

Jeg leser om mange som er lei julestresset og bestemmer seg for å legge mer fokus på å kose seg og tilbringe tid med familien. 
 

Men denne kosingen må jo også koordineres og planlegges. De færreste drar på spontanbesøk i julen. Ofte består denne julehyggen av mat og kaker også. Og det må handles inn, bakes og forberedes. Da må man også ha planen klar, for når man skal spise hva, og hvor mange gjester som kommer. Nå er selvsagt ikke alle familier like, men det er fortsatt mest vanlig at mor tar seg av planlegging av dette, og i stor grad også innkjøpt og tilberedning av dette. Når det ventes mye besøk, ønsker man gjerne at huset skal vises fra sin beste side også, selv om ikke det trenger å bety en gammeldags julevask.

Og om man så kanskje ikke klarer helt å kjenne på denne kosen som «alle» kjenner, da kan det være et stressmoment i seg selv. For selv om det er førjulstid og man ikke skal handle julegaver, så skjer jo livet samtidig. Det er skole, barnehage og jobb. På jobb har mange frister som skal overholdes, spesielt siden det nærmer seg et nytt år med nytt budsjett. I tillegg skal det avsluttes og markeres med julebord både på jobb, skole og barnehage, idrett og vennegjengen. 
 

Jeg synes det mest krevende med julegaver er å planlegge hva som skal kjøpes. Selve innkjøpene er gjort i en fei, gjerne på nett. Å la være å kjøpe julegaver vil derfor frigjøre noe «stress» med planlegging, men for min del er det langt ifra det som tar mest tid. I tillegg får man ikke se gleden til alle som ser på gavene under treet, kanskje klemmer litt og lurer på hva som er i. Man får ikke se gleden når man har truffet riktig med tanken sin. Gleden over julegavene de første dagene etter julaften, når man kan bruke disse nye tingene. 
 

Hva tenker dere?

De som er lei er nok de som styrer og stresser mer enn nødvendig. Man MÅ ikke bake 7 slag, man MÅ ikke vaske rundt skap og skuffer, tak og vegger.

Vi lever i 2022, enn så lenge. De færreste drar på spontanbesøk any day of the year. Det holder med kaffe og kaker. Inviterer man til full julemiddag så har man invitert og planlagt ut fra dette. De som synes dette er stress inviterer neppe 20 stk til bords.

Er man på skole og jobb så er man det. Man har hele desember og ja, hehe året ellers på å handle gaver og det som trengs. Dette må gjøres på fritiden enten det gjelder i august eller i desember. 

Jeg synes ikke gaver er stress. Andre synes det. 

Anonymkode: 0def9...dc2

[HeiteH]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Hos oss hadde barna mange ønsker. Men så får de heller ikke noe særlig ellers i året.  Hva man trenger/ønsker seg henger jo sammen med hvor ofte/hvor mye man får ting ellers i året. 

Anonymkode: d551a...aba

Jula faller ikke på et tidspunkt i året hvor man trenger så mye. Vinterklær og vintersportsutstyr trenger man før 24.12 og det er for tidlig å kjøpe sommerklær. Og hvor idiotisk er det ikke å ikke kjøpe det ungene trenger når de faktisk trenger det? «Nei, Jakob, du kan ikke være med i slalombakken 10. des, for du har ikke slalåmski. Ja, jeg vet det er nydelig pudderføre, men du skal få skiene til jul skjønner du».