Velge bort vs. ikke ha et valg

[Anonym bruker]

Hva man tenker er «hadde ikke noe valg» eller «valgte selv» er individuelt. Hvis personen tenker at om de ikke gjennomfører de studiene den skal den dagen, så kan det, sett fra personens egen side, ikke ha noe valg.

La oss si at personen hadde valgt å dra i denne begravelsen. Men på veien dit, ble den stående i kø, og rakk dermed ikke frem. Hadde personen satt fra seg bilen og løpt i stedet, så hadde den rukket det. Det er også et valg. Eller om den hadde blitt sittende fast på en båt som gikk på grunn, så kunne personen ha svømt i land og rukket det. Altså man har et valg.

Mange sier «jeg hadde ikke annet valg enn å…..» men det har de jo. De bare tok det valget som virket beat der og da.

Overlevende fra Titanic sa «jeg måtte hoppe i vannet. Jeg hadde ikke noe annet valg.» men det hadde de. De kunne velge å synke med skipet. Men det som virket som størst sjanse for å overleve var å hoppe i vannet.

Altså finnes det ingen situasjoner der man ikke har et valg. «Jeg hadde ikke noe valg» er sett individuelt

Anonymkode: cc1cd...fcf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Hva man tenker er «hadde ikke noe valg» eller «valgte selv» er individuelt. Hvis personen tenker at om de ikke gjennomfører de studiene den skal den dagen, så kan det, sett fra personens egen side, ikke ha noe valg.

La oss si at personen hadde valgt å dra i denne begravelsen. Men på veien dit, ble den stående i kø, og rakk dermed ikke frem. Hadde personen satt fra seg bilen og løpt i stedet, så hadde den rukket det. Det er også et valg. Eller om den hadde blitt sittende fast på en båt som gikk på grunn, så kunne personen ha svømt i land og rukket det. Altså man har et valg.

Mange sier «jeg hadde ikke annet valg enn å…..» men det har de jo. De bare tok det valget som virket beat der og da.

Overlevende fra Titanic sa «jeg måtte hoppe i vannet. Jeg hadde ikke noe annet valg.» men det hadde de. De kunne velge å synke med skipet. Men det som virket som størst sjanse for å overleve var å hoppe i vannet.

Altså finnes det ingen situasjoner der man ikke har et valg. «Jeg hadde ikke noe valg» er sett individuelt

Anonymkode: cc1cd...fcf

Jeg er prinsipielt enig med deg, men tenker at i livet er det tross alt slik at noen av valgmulighetene er urealistiske eller ekstremt vanskelige. For eksempel kunne personen ikke ha råd til å reise, noe som i praksis begrenser mulighetene. For hver og en av oss vil det også variere hvor gode, og i hvilke tilfeller, vi er istand til å identifisere ulike valgmuligheter. Av den grunn varierer det også hvor mange valg vi oppfatter at vi faktisk har, tror jeg. 

Det er åpenbart, tenker jeg, at det i HIs historie er et valg som ligger til grunn, men på måten hun beskriver det opplever studenten at hun ikke har noen andre valg enn å prioritere bort absolutt alt annet enn studier. Hun har gitt denne oppgaven så høy prioritet, altså ikke bare med deltidsstudier for å få gode karakterer, men også med lesedag fremfor begravelse, at det ikke finnes andre valgmuligheter. Da tenker jeg at det virker nesten tvangsmessig hvor mye innsats hun legger ned i akkurat dette. 

Anonymkode: 25411...e27

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt litt på dette etter samtale i går og etter svarene deres. For personen det gjelder er ikke så regid som det kan se ut som av teksten når jeg tenker meg om. F.eks. dukker det opp en kjekk aktivitet for sønnen, mens de egentlig skulle hjulpet eldre tante med å bære inn veden så forklares det med at de måtte kjøre sønnen og derfor dessverre ikke kunne hjelpe likevel. Studenten mener det er "verden" sin skyld at dette krasjet og ikke noe som kunne gjøres noe med. Jeg mener tanten prioriteres ned og at det ikke alltid er "kan eller ikke kan", men det kan være de kunne utsatt det å hjelpe tanten, sønnen kunne satt på med noen andre etc. Som sagt var det kanskje riktig å endre planene, men det er ikke verden som gjør det. Jeg tror ikke studenten gjør ikke dette kalkulert for å slippe forpliktelser eller for å slippe å gjøre endringer. Jeg begynner å lure på om hen ikke er trent i å se muligheter og veie disse mot hverandre. Kanskje verden forenkles så voldsomt at alt blir enten eller, uten å se realismen i det, vekte sannsynligheter eller tenke over senfølger. At når vedkommende vokste opp var det kanskje andre som tok beslutningene og at vanlig beslutningsvurderinger vi andre tar til vanlig rett og slett er for vanskelig (uten at vedkommende forstår det - på en måte slik at vedkommende ikke ser skogen for bare trær).

Anonymkode: cb166...7a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg er prinsipielt enig med deg, men tenker at i livet er det tross alt slik at noen av valgmulighetene er urealistiske eller ekstremt vanskelige. For eksempel kunne personen ikke ha råd til å reise, noe som i praksis begrenser mulighetene. For hver og en av oss vil det også variere hvor gode, og i hvilke tilfeller, vi er istand til å identifisere ulike valgmuligheter. Av den grunn varierer det også hvor mange valg vi oppfatter at vi faktisk har, tror jeg. 

Det er åpenbart, tenker jeg, at det i HIs historie er et valg som ligger til grunn, men på måten hun beskriver det opplever studenten at hun ikke har noen andre valg enn å prioritere bort absolutt alt annet enn studier. Hun har gitt denne oppgaven så høy prioritet, altså ikke bare med deltidsstudier for å få gode karakterer, men også med lesedag fremfor begravelse, at det ikke finnes andre valgmuligheter. Da tenker jeg at det virker nesten tvangsmessig hvor mye innsats hun legger ned i akkurat dette. 

Anonymkode: 25411...e27

Hvis man ikke har råd til å reise med fly, så velger man å la det være. Det er gratis å gå. Men ja, noen valg er dårlige.

Enig i at personen opplever det som at det ikke er noe valg. Det samme med tante vs sønn. Opplevelsen av om det er et valg eller ikke er individuelt.

Anonymkode: cc1cd...fcf

[FruGa]

Jeg har nok vært en person tidligere som har brukt "jeg hadde ikke noe valg" som en unnskyldning. Man har alltid et valg og med fri vilje bestemmer man selv hva man ønsker og ikke ønsker å gjøre. Det er en lett utvei å ta ved å si at man ikke har et valg og det er en unnskyldning vi forer egoet vårt med for å unngå å ha dårlig samvittighet. Det kan være tungt å stå i de valgene man tar. Men å si at man ikke har noe valg, det stemmer ikke for det har man alltid.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Uviljen til å endre på oppsatte planer kanskje? 

Alt vi gjør er da ikke «ikke normalt»

Personen har ikke aversjon mot begravelser. Hn følte ikke at hn var i en situasjon hvor det å delta i begravelsen hn ønsket å delta i var et valg. 
 

Hi, det meste vi gjør er jo et valg med konsekvenser. Velger man å ikke gå på jobb kan man miste den, velger man å ikke dusje så lukter man, velger man å ha sex med en annen enn partneren kan man miste den osv osv osv. Jeg kommer ikke på noe jeg gjør i løpet av en dag som ikke kommer av et aktivt valg, annet enn kroppslige funksjoner som gjør at man overlever. 

Anonymkode: e4afc...54d

Ikke noe av dette underbygger en påstand om diagnose. 

Anonymkode: dbb29...a2f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

eks. dukker det opp en kjekk aktivitet for sønnen, mens de egentlig skulle hjulpet eldre tante med å bære inn veden så forklares det med at de måtte kjøre sønnen og derfor dessverre ikke kunne hjelpe likevel. Studenten mener det er "verden" sin skyld at dette krasjet og ikke noe som kunne gjøres noe med. Jeg mener tanten prioriteres ned og at det ikke alltid er "kan eller ikke kan", men det kan være de kunne utsatt det å hjelpe tanten, sønnen kunne satt på med noen andre etc

Hun er jo bare selvsentrert, da. Prioriterer det hun syns er morsomst, ikke det som i og for seg er viktigst. 

Anonymkode: dbb29...a2f