Fra bestevenn til narkoman (langt innlegg)

[Anonym bruker]

Min aller beste venninne gjennom hele mitt voksne liv har i løpet av 1 år kjørt livet sitt helt til helvete. Hun startet med piller mot smerter og angst rundt juletider i fjor. De første ukene virket det som det gikk bedre for henne helsemessig. I slutten av februar kom hun å fortalte at inntaket hadde tatt litt overhånd og at hun hadde tatt mer enn utskrevet. Resultatet av det hadde vært at hun måtte kjøpe piller illegalt for å klare seg til neste resept. Hun sa at hun ville slutte og så vidt jeg vet klarte hun å holde seg i ca 1,5 mnd. Så gikk det til helvete, i rekord fart. Fra begynnelsen av mai til nå har hun gått på piller og speed daglig. Hun har mistet barna, mannen og holder på å miste huset hun har arvet etter moren sin. Hun har brukt opp 230 000 kr på rus og fjas. 

Jeg har forsøkt å hjelpe henne på alle måter, med barna, kjøpt mat, i bruddet med mannen, kommet midt på natta pga angst osv. I sommer kjørte jeg henne til legen å ble med inn, hvor hun la alle kortene på bordet. Legen sa mer eller mindre at hun måtte gi fra seg førerkort og at han ikke kunne hjelpe henne om hun ikke valgte det selv. Det valgte hun jo selvfølgelig ikke. 

Kort tid etter dette startet hun å være ekstremt paranoid. Måtte gå ut å sjekke biler i nabolaget. Trodde huset var overvåket. Var sikker på at politiet var etter henne hele tiden. At noen hadde gjemt ting på eiendommen hennes osv. 

I november begynte hun å ta oksykontin tabletter, som så vidt jeg vet er heroin i pilleform. 

Alle hun går sammen med er kriminelle og narkomane. Ingen venner andre enn meg har kontakt. 

Jeg har aldri lyst til gi henne opp, hun er min aller beste venninne å har vært der for meg i mine vanskelige tider. Nå er hun overhode ikke den jenta jeg kjenner å jeg forstår at dette er pga rusen. Men hun krever stadig mer av meg. Forventer at jeg skal hente henne 2-3 timers kjøring en vei fra byen vi bor i. Låne henne penger. Kjøre henne til langere osv. Dette har jeg av prinsipp sagt nei til, jeg må beskytte meg selv og mine. 

Jeg har likevel veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke kan redde henne fra dette. Jeg vil alltid la døra stå på gløtt om hun virkelig vil ta et valg om å endre livet sitt. 

Nå begynner jeg å bli utslitt og har satt tydeligere grenser. I julen skal vi ha selskap og jeg kan ikke invitere henne. Hun sitter å henger med hode og faller ut og inn av samtaler. Snakker snøvlete og sovner hvor som helst. For å beskytte henne for ydmykelsen og selvfølgelig litt ego fra min side er det best at hun ikke kommer. 

Jeg har snakket med henne om dette selskapet og hun sa at hun forsto dette. Men nå er jeg plutselig verdens verste venn. Hun ringer å skriker i telefonen, sender meg trusler på melding. Før hun ringer å griner å tar alt tilbake. Ikke lenge etter er det ny runde. Totalt 7 runder har vi hatt nå på 2 døgn. 

Hvor lenge skal jeg stå i dette? Er jeg egoistisk om jeg kutter kontakt eller kutter ned på kontakt, men sier at hun kan ringe meg når hun vil bli rusfri? 

Synes dette er helt grusomt å navigere i.... Trenger sårt råd fra mennesker som har erfaring med rus. 

Hilsen ei som er forvirret og har enormt dårlig samvittighet! 

Anonymkode: 647b0...fe9

[Anonym bruker]

Selvsagt er det egoistisk å bryte kontakt. Men det er ikke dermed sagt at det er galt. Og heller ikke at det ikke gjør vondt og er vanskelig. Det er jo fordi du bryr deg at det er vanskelig, men av og til må man være egoist og beskytte seg selv. 

Anonymkode: c4119...813

[Anonym bruker]

Folk som ikke vil ha hjelp kan ikke hjelpes. Jeg har vært «pårørende» til en narkoman etter at familien kuttet kontakt. Jeg måtte kutte ut selv til slutt. 
Det er som å øse en båt med et eggeglass. 
Du har gjort ditt. Nå gir du ultimatum, enten ber du om hjelp og jeg skal støtte deg gjennom dette. Hvis ikke er du på egenhånd. Dette er ikke din venninne lengre. 

Anonymkode: 94c5e...c96

[Gjest NotNaomi]

Dette var heavy avhengighet på bare ett år, så hun må ha slitt med ting før dette. Synd hun ikke har oppsøkt hjelp før.

Og du trenger ikke å ha dårlig samvittighet for å kutte henne ut. Det skal litt til fra omgivelsene når de mister både selvinnsikt og perspektiv, og det gjør jo gjerne folk når misbruket blir så voldsomt. Jeg vet ikke om du faktisk kommer til å kutte henne ut, men du bør gjøre det. Det går ikke å redusere samvær og kontakt med henne som du beskriver ting.

[Anonym bruker]

Kutt henne ut, men si fra på en ordentlig måte. Det går ikke an å ha en relasjon til folk som er så ute og kjøre som det der. Alt du gjør blir å bidra til å holde henne i avhengigheten - og sykdommen er så altoppslukende at hun kommer til å bruke deg til alt hun klarer. Jeg tror det beste du kan gjøre er å si at den dagen du er villig til å legge deg inn på avrusning, da kommer jeg og hjelper deg - men så lenge du lever sånn, kan jeg ikke ha kontakt med deg. Da lukker du ikke døra totalt, og gir henne en mulighet for å få din hjelp om og når hun virkelig trenger det.

Anonymkode: ebd8c...4ac

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du bør være tydelig på at du er veldig glad i henne, men før hun oppsøker profesjonell hjelp for å bli kvitt avhengigheten kan du dessverre ikke ha noe med henne å gjøre. Når hun får/har fått hjelp er hun hjertelig velkommen tilbake ❤️

Anonymkode: ce939...f66

[Anonym bruker]

Jeg er søster til en rusmisbruker, så mye av dette er kjent. Det viktigste er at du tar vare på deg og dine nærmeste. Du og dine barn fortjener å bli skjermet fra rusmisbruk og oppførselen misbruket fører til. Jeg har satt noen regler for min familie. 1. Mine barn skal ikke besøke  hjemmet til rusmisbrukeren. 2. Jeg tilrettelegger ikke for rus, jeg gir ikke penger, jeg kjører ikke til langere... Hjelp gies i form av mat og rene klær. 3. Jeg treffer ikke min bror når han er ruset, men jeg er der når han er ren.

Ta vare på deg selv og din familie. ❤️ Venninnen kommer i andre rekke.

 

Anonymkode: 1c915...7d4

[Anonym bruker]

Du er ikke egoistisk eller slem eller noe av det du tenker ved å kutte henne ut.

Min søster, som jeg elsker av hele mitt hjerte, er narkoman.

Jeg har måtte kutte kontakten med henne.

De som ikke har opplevd å stå som pårørende tett på kroppen vil kanskje ikke ha forutsetning til å forstå hvorfor det til slutt blir nødvendig å ta dette umenneskelige tøffe valget. Men der går bare være.

God klem til deg

Anonymkode: 947a8...52e

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke egoistisk å trekke seg unna. Det er nødvendig, ellers går du til grunne også. Når hun kjefter, gråter, maser eller ber deg om ting, så er det rusbrukeren som snakker. Den kjenner ingen grenser og ser bare egne behov. Gi beskjed om at du er der den dagen hun ønsker å bli rusfri og at inntil det så må du holde avstand. Trekk opp klare grenser, som at du ikke svarer på telefoner om natta, at du ikke svarer på meldinger med kjeft eller tigging osv. 

Anonymkode: acb98...4ea

[Anonym bruker]

Tusen takk for konstruktive råd alle sammen! Jeg har avtalt å møte henne, da skal jeg ta en skikkelig prat og forklare hvor jeg står. I tillegg vil jeg være tydelig på at jeg er der når hun bestemmer seg for å ta tak i utfordringene. 

Hi

Anonymkode: 647b0...fe9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Tusen takk for konstruktive råd alle sammen! Jeg har avtalt å møte henne, da skal jeg ta en skikkelig prat og forklare hvor jeg står. I tillegg vil jeg være tydelig på at jeg er der når hun bestemmer seg for å ta tak i utfordringene. 

Hi

Anonymkode: 647b0...fe9

Du er en god venninne, HI! ❤️

Det vil du også være når du setter de grensene du må sette for deg selv. Det er langt fra sikkert at hun vil være enig i det, eller forstå det - men det endrer ikke noe, du er fremdeles en god venninne, også av henne.

Som andre har skrevet, man risikerer både å bli ødelagt selv om man ikke setter grenser, og man risikerer å helt uten å ville det bli "medavhengig" i rusmisbruket, fordi man i aller beste mening forsøker å hjelpe, men hvor den hjelpen dessverre også ofte gjør at rusmisbrukeren greier å fortsette rusmisbruket enda lenger.

Ut fra måten du skriver så tror jeg du greier å formidle grensene på en så god måte som mulig (uansett hvordan hun tar det), og samtidig understreke at du er og vil fortsette å være glad i henne, at du er der når hun er villig til å begynne i langvarig behandling for å komme seg ut av dette.

Anonymkode: cd4a9...8c8

[Tekla123]

Du har fått så mange gode råd fra personer med mer personlig erfaring enn meg, så jeg skal ikke komme med flere råd. 

Jeg vil bare berømme deg for å være en så god venninne som du er. Du må være en veldig omsorgsfull, varm og sterk person, som stiller opp og støtter de du er glad i på alle måter ❤️ Takk for at du er deg og alt du gjør ❤️

Og GOD JUL ✨🎄

[Anonym bruker]

Vær forberedt på at hun kommer til å lyve for deg mange, mange ganger og si at NÅ er det slutt på å bruke stoff. For når hun sier det, står jo du klar til å samle henne opp…

Anonymkode: 2cada...5c8