Blir GAL av overivrige bestemødre!!!

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor bruker du ikke anledningen til å gjøre noe med søvnunderskuddet? La de ta ansvar mens du sover videre?

Ja, de styrer veldig, men virker også som du ikke sier fra hvordan du vil ha det.

Anonymkode: 829be...5a3

Søvnunderskuddet? De saboterer jo når de tramper inn klokka 7 om morgenen og vekker en unge som sover…

Anonymkode: aa20c...63b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 19.12.2022 den 0.13):

Vi bor på andre kanten av landet og kom reisende hjem torsdagen. Vi fikk vårt første barn i mai og dette er alle besteforeldrene sitt første barnebarn. Allerede nå holder jeg på å bli gal, og enda skal vi være på ferie to uker til!

For det første har besteforeldrene rent ned dørene hos oss etter barnet ble født. Totalt har de vært 12 ganger på besøk hos oss siden mai (til tross for at de bor på andre kanten av landet).

Og jeg føler på meg at bestemødrene særlig, har en konkurranse om å være best? Det kan være jeg tar feil, men jeg får på følelsen av at de alltid skal overgå hverandre. Har den ene strikket en kjole, kan jeg banne på at den andre kommer med to. Har den ene fått trillet tur i 30 min, ja da har den andre fått baby til å sove i 50 min på trilletur. Har den ene kjøpt en barnevogn fra 2003, så har den andre kjøpt en dyrere og mer populær fra 2018 (holder tydeligvis ikke med en barnevogn på samme sted, selv om vi har sagt at det ikke er nødvendig å kjøpe). og slik føler jeg det blir med ALT. Vi fikk spørsmål om vi hadde laget adventskalender, noe vi selvfølgelig ikke gjør til en så liten baby. Da fikk vi seriøst tilsendt en i posten med gaver frem til den datoen vi skulle reise. Og det var ikke noe tull i den kalenderen. Det var klær, leker og utstyr for tusenvis av kroner. Vi har behov for alt og er svært glade, men føler det blir så voldsomt. Da vi kom hjem på juleferie hadde jaggu neste sett besteforeldre overtatt stafettpinnen og laget kalender for resterende dager. Har ikke åpnet alle, men her er også standarden ekstremt høy (mye ullklær fra kvalitetsmerker og noe leker sålangt). 

Men de vil nå også gjøre ALT med barnet, de kommer å henter i tide og utide. Jeg føler nesten de vil overgå meg og mannen som foreldre, og det er sårt. I formiddag kom mannen og sa "jeg føler ikke jeg har noe å stille opp med som far, når mødrene våre er tilstede. Jeg føler alt jeg gjør, blir galt i deres øyne".

Jeg synes det var vondt å høre!

De blir nesten fornærmet om vi bytter bleie, og ikke de. De spørre om jeg vil låne baby for å gi det mat (amme), men da må de få mini tilbake etterpå. Hvis vi prøver trekke oss unna for å få litt tid alene med lille, så kommer de etter/blir snurt for at vi ikke vil være med dem. 

De skal også pakke for oss om vi skal bort. Hører plutselig at f.eks svigermor har pakket stellevesken før vi skal dra, eller mamma som løper rundt og hører om noen har sett smekke og kopp- når jeg tre ganger har fortalt at jeg har det!

Jeg vet vi er heldige som har så ivrige og tilstedeværende besteforeldre, men et det lov å synes at det blir litt mye? Og jeg føler jeg mister kontrollen og har mer kaos når dem gjør og pakker ting vi ikke har bedt om hjelp til.

Jeg føler alt er en kamp om å være best/ha mest mulig tid med barnebarnet. Jeg kan jo se den mtp at vi bor så langt unna, men jeg blir sliten og opplever det som stressende. 

Skal man la besteforeldre bare holde på, eller er det innafor å sette noen grenser?

Anonymkode: 97ae3...bf8

Jaja....skjønner det kan bli litt i meste laget. Men hos oss er det omvendt, besteforeldre har 0 interesse og tid, de treffer nesten aldri barnebarna og når de treffes har de ikke fokus på barna. Ikke engasjert i hva de driver med, kommer aldri og ser på forestillinger og avslutninger, tilbyr aldri å ta dem med på noe eller passe dem. Hadde gitt myyye for en strikket kjole og en stolt bestemor på trilletue jeg...

Anonymkode: 8e2df...6db

[Anonym bruker]

On 12/19/2022 at 12:13 AM, Anonym bruker said:

Vi bor på andre kanten av landet og kom reisende hjem torsdagen. Vi fikk vårt første barn i mai og dette er alle besteforeldrene sitt første barnebarn. Allerede nå holder jeg på å bli gal, og enda skal vi være på ferie to uker til!

For det første har besteforeldrene rent ned dørene hos oss etter barnet ble født. Totalt har de vært 12 ganger på besøk hos oss siden mai (til tross for at de bor på andre kanten av landet).

Og jeg føler på meg at bestemødrene særlig, har en konkurranse om å være best? Det kan være jeg tar feil, men jeg får på følelsen av at de alltid skal overgå hverandre. Har den ene strikket en kjole, kan jeg banne på at den andre kommer med to. Har den ene fått trillet tur i 30 min, ja da har den andre fått baby til å sove i 50 min på trilletur. Har den ene kjøpt en barnevogn fra 2003, så har den andre kjøpt en dyrere og mer populær fra 2018 (holder tydeligvis ikke med en barnevogn på samme sted, selv om vi har sagt at det ikke er nødvendig å kjøpe). og slik føler jeg det blir med ALT. Vi fikk spørsmål om vi hadde laget adventskalender, noe vi selvfølgelig ikke gjør til en så liten baby. Da fikk vi seriøst tilsendt en i posten med gaver frem til den datoen vi skulle reise. Og det var ikke noe tull i den kalenderen. Det var klær, leker og utstyr for tusenvis av kroner. Vi har behov for alt og er svært glade, men føler det blir så voldsomt. Da vi kom hjem på juleferie hadde jaggu neste sett besteforeldre overtatt stafettpinnen og laget kalender for resterende dager. Har ikke åpnet alle, men her er også standarden ekstremt høy (mye ullklær fra kvalitetsmerker og noe leker sålangt). 

Men de vil nå også gjøre ALT med barnet, de kommer å henter i tide og utide. Jeg føler nesten de vil overgå meg og mannen som foreldre, og det er sårt. I formiddag kom mannen og sa "jeg føler ikke jeg har noe å stille opp med som far, når mødrene våre er tilstede. Jeg føler alt jeg gjør, blir galt i deres øyne".

Jeg synes det var vondt å høre!

De blir nesten fornærmet om vi bytter bleie, og ikke de. De spørre om jeg vil låne baby for å gi det mat (amme), men da må de få mini tilbake etterpå. Hvis vi prøver trekke oss unna for å få litt tid alene med lille, så kommer de etter/blir snurt for at vi ikke vil være med dem. 

De skal også pakke for oss om vi skal bort. Hører plutselig at f.eks svigermor har pakket stellevesken før vi skal dra, eller mamma som løper rundt og hører om noen har sett smekke og kopp- når jeg tre ganger har fortalt at jeg har det!

Jeg vet vi er heldige som har så ivrige og tilstedeværende besteforeldre, men et det lov å synes at det blir litt mye? Og jeg føler jeg mister kontrollen og har mer kaos når dem gjør og pakker ting vi ikke har bedt om hjelp til.

Jeg føler alt er en kamp om å være best/ha mest mulig tid med barnebarnet. Jeg kan jo se den mtp at vi bor så langt unna, men jeg blir sliten og opplever det som stressende. 

Skal man la besteforeldre bare holde på, eller er det innafor å sette noen grenser?

Anonymkode: 97ae3...bf8

så fælt da

Anonymkode: 451fc...76f