Gå til innhold

Hvordan snakker du til deg selv?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest NotNaomi

Fikk høre her at jeg ikke skulle kjefte på meg selv, for det gjør jeg lett når jeg ikke tar ting fort nok og setter teori ut i praksis som viser seg at ikke er så enkelt som jeg så for meg. Når jeg sier noe upassende osv. Ikke sånn voldsom kjeft men et lite lavt utbrudd. Og så tenkte jeg videre på det og fant ut at når ting går bra, sånn overraskende bra, så takker jeg Gud liksom. Kan jo fortsette med det når det handler om ikke egen innsats men flaks osv. Men i tillegg nå har jeg sagt "godt gjort NN" og "Du er ikke så dum gitt" og "det var bra at jeg gjorde".

Så det er alltids en forbedring. Selv om de ironiske lave utbruddene kommer, men da er det ihvertfall en viss balanse. 

Endret av NotNaomi

Kritikeren sier ikke så mye. Innimellom sier den: dumt å spise så jævlig mye når du er så tung, men så glemmer den det hele og tier stille. (Jeg gidder ikke krangle på det heller, jeg er 100 kg.) 

Anonymkode: 24053...b7c

Mye mer konstruktivt å være obs når de unødvendig negative tankene kommer og så bevisst forholde seg til en måte å snu dem på, til noe positivt der og da.

Det betyr at jeg heller ikke ser noen grunn til å skrive ned hvilke negative tanker jeg kan få innimellom, fordi fokuset da blir på det negative.

Tidligere i dag kom en tanke som kunne satt meg helt ut etter noe skjedde. Tidligere kunne den gjort meg deprimert og veldig selvkritisk. Nå kjente jeg den igjen, plasserte problemet der det lå i tankene (det var ikke hos meg problemet lå, men det en annen gjorde trigget en del gamle ting i meg), tok et bevisst valg at slike negative tanker ikke ville gjøre meg godt, og spurte meg selv hva kan jeg nå gjøre for å få det bedre her og nå. Akkurat da var det å gå en tur, fokusere på alt som skjer rundt meg, og endte med å ha en kjempehyggelig samtale med en person jeg aldri har snakket med, en som påpekte at det så ut som om jeg var glad. For meg viste det at tanketeknikker og det å rette fokus bort fra det negative og den indre kritikeren er langt mer konstruktivt enn å fôre den med selvforsterkende negative taker.

Anonymkode: f1599...148

Etter jeg ble 35,har jeg blitt snillere med meg selv. Jeg er min beste venn, og jeg snakker meg opp. Sier fine ting til meg selv. En treningssak. Jeg har det helt fantastisk! Utrolig deilig å leve et godt liv uten å bruke energi på tull. 

Jeg er grei mot andre, tåler andre, tåler forskjeller, tåler sure folk, har forståelse og empati. Setter grenser for meg selv. Er fornøyd med meg slev, jeg er bra nok. 

Hadde hadde trodd at jeg skulle klare å leve i nuet, avslappet og fornøyd. Har vært igjennom mange  traumer, vond barndom osv osv. Som vi alle. 

Å bli venn med meg selv, har virkelig løst alle mine problemer. Jeg varså langt nede pga kronisk sykdom , og googlet:"Hvordan bli venn med meg selv." og det er jeg nå. Anbefales! 

Anonymkode: 3bc5c...269

Annonse

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Ikke på en bra måte. Sliter veldig etter brudd, føler meg som et dårlig menneske, ikke verdt å elske. Synes jeg er stygg. Finner få gode sider med meg selv for tiden. 

Anonymkode: 0a7d4...09e

Det er trist å høre, men jeg kan dessverre relatere. Jeg får hjelp på dps. Kan du snakke med legen din å få henvisning til psykolog?

Anonymkode: 6efec...426

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...