Slutter man å savne foreldrene sine så det gjør vondt?

[Anonym bruker]

Det er 3 år siden pappa døde, jeg er nesten 50 og han var en gammel mann. Han hadde vært syk lenge, så kom ikke egentlig brått på heller. Vi hadde ikke et nært forhold etter jeg vokste opp og flyttet ut, men likevel savner jeg ham så mye. Og tårene kommer. Blir det ikke bedre? Det er kanskje lengre mellom hver gang jeg gråter, men føles like vondt.

Mamma og jeg er skikkelig nære, hun er også gammel nå, og jeg tenker med skrekk på når hun blir borte, det takler jeg ikke! Da blir det vel enda verre, siden vi er nærmere hverandre? 

Er vel jula som bringer det opp nå kanskje, blir litt verre ved slike anledninger.

Anonymkode: 83441...ed2

[Anonym bruker]

Klem til deg❤️

Anonymkode: a2735...dd6

[TinaK 1990]

Sorgen endrer seg, men for meg går sorg og savn hånd i hånd. Pappa døde i en ulykke og mamma døde 4 år senere av kreft. Jeg hadde nært forhold til begge, men veldig nært til mamma. Det har gått 4 år siden hun døde, men det er vondt. Lærer å leve med sorg og savn. Jeg forbereder meg godt før høytider. For meg er hverdagen verst. De små samtalene, hyppige spørsmålene på tlf hvis jeg lurte på ting mm

Så finn din vei. Ingen vei er feil mht hvordan man håndterer sorg eller lever med det.

[Anonym bruker]

Faren min ble gammel og "mett av dage", det var godt at han fikk dø. Men jeg savner ham fælt, i alle fall den han var før han ble veldig gammel. Moren min er også gammel, og dement. Det blir rart den dagen hun er borte, men også på en måte godt. Hun har dårlig livskvalitet, og hva er poenget med å leve da? 

Savn, ja, men sorg... Ikke så mye, det er lange, levde liv, og livets og naturens gang. 

Anonymkode: 84938...e33

[Anonym bruker]

Klem til deg ❤️ 

min bestemor døde for 3 år siden. Hun var som en mamma for meg og den eneste i livet mitt som var en trygg havn, og som elsket meg uten forbehold. Hun bare var der, alltid. Da hun ble syk visste jeg hun kom til å dø av det. Jeg visste det kom til å gå fort, og jeg visste når legene hadde gitt opp. Jeg holdt henne i hånda da hun trakk pusten for aller siste gang, men det gjør fortsatt vondt! Spesielt nå, når jula snart står for tur.

jeg vet ikke om det noensinne slutter å gjøre vondt, men på et tidspunkt må vel sorgen endre form? Det håper jeg for deg, og for meg! 

Anonymkode: 4a36f...06b

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke savnet i hjertet blir borte, men jeg tror også vi må endre litt innstilling. Vi må godta at sorg og savn er en del av livet og kjenne mer på følelsene våre. Vi må gråte og skrike når vi trenger det og vi må le når vi kjenner lykken boble på innsiden. Vi må ikke vente på at livet skal bli bedre. Livet er ikke noe der borte hvor alle bitene skal falle på plass og livet skal føles kun godt. Livet er NÅ og livet er vondt, hardt og brutalt, men også godt og gledesfylt, gjerne alt samtidig. Tenk tankene om pappa og kjenn på sorgen og savnet. Gjør noe godt for deg selv som du liker og så endrer kanskje humøret seg. Følelser er som været. Etter regn kommer sol. Aksepter de vonde følelsene på lik linje med de gode♥️

Anonymkode: e9e3a...852