Jeg kjenner jeg er litt lei av at alle barna spør meg om alt…

[Anonym bruker]

Altså, egentlig så er det vel et kompliment. Men, jeg har tre barn på 11, 16 og 18 år. Og uansett hva det er så kommer de til meg om alt. For eks. «Kan jeg få penger til ….?», «Kan du bestille time til legen», «Hvordan fikser jeg dette?», «Kan jeg få lov til å …?»

Altså, alt av spørsmål og greier kommer til meg. Jeg kjenner jeg blir litt irritert av det faktisk. Jeg henviser til pappa innimellom, men så er det tilbake til meg igjen neste gang. 
 

Er det flere som har det sånn og som egentlig blir litt lei av det?

Anonymkode: 8cfd2...3d1

[Anonym bruker]

Du er vel familiens "overhode" da, de regner med at det er du som vet, du som bestemmer osv?

Jeg har fire ungdommer og får mange spørsmål jeg også, men det er da ikke noe problem...

Anonymkode: b31a4...d32

[Anonym bruker]

Er sånn her. Jeg kan være borte til ri venninne en kveld og far er hjemme, men de ringer meg for å spørre om ting.  Det plager ikke meg 

Anonymkode: 638a0...d28

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Er sånn her. Jeg kan være borte til ri venninne en kveld og far er hjemme, men de ringer meg for å spørre om ting.  Det plager ikke meg 

Anonymkode: 638a0...d28

Haha, samme her. Jeg: "Er ikke pappa hjemme da?", ungen: "joooo...", jeg: "spør pappa da!"

Jeg blir litt oppgitt, det må jeg innrømme. Heldigvis er det litt mer jevnt fordelt her, men noen spørsmål er tydeligvis veldig mamma-spørsmål.

Anonymkode: 0465a...3ad

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Er sånn her. Jeg kan være borte til ri venninne en kveld og far er hjemme, men de ringer meg for å spørre om ting.  Det plager ikke meg 

Anonymkode: 638a0...d28

Ja, er sånn det er her og. Spesielt når det gjelder yngste vil jeg si. Ringer meg eller sender mld selv om pappa er hjemme. 
 

hi

Anonymkode: 8cfd2...3d1

[Anonym bruker]

Jeg tenker at selvom jeg hører "mamma!" ca tusen ganger hver eneste dag, så er det det jeg kommer til å savner om ti år. ❤️

Vær glad barna kommer til deg. 😊❤️ Hvis de spør om legetime kan du jo svare :" Det var fint du kom på. Kom så finner vi nr også ringer du. Jeg hjelper deg." osv. 

Anonymkode: 9a73b...baa

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måte.

Jeg har en i utgangspunktet fullt oppegående mann som rent fysisk gjør like mye for og med barna som meg. Men om noe skal skje mens jeg er borte fra hjemmet må han få beskjed om at Else skal på fotball kl 17 og Anne skal sitte på med oss, Siri må pakke gymbag til i morgen og Marte skal ha med grillpølser på 4H. Han er medlem av de samme facebookgruppene, men tror det er min jobb å lese gjennom dem og videreformidle til han. Og han tror bursdagsgaver til barnebursdagen magisk dukker opp på kjøkkenbenken dagen før selskapet med mindre han spesifikt blir bedt om å sørge for dette. 

Det at han aldri vet når juleavslutningen er selv om det kom beskjed med ranselpost, og at han aldri vet hvor kampen skal spilles tross push-varsel fra Spond tre dager før, gjør at ungene tror faren er evneveik. Dermed må de spørre mamma om det utroligste. Enten barna selv eller han ringer to minutter før avreise og spør hvor leggskinnene er. Hver eneste jævla gang! Ingen i huset vurderer muligheten for å lete, mamma vet slikt.

Anonymkode: 3d536...c9c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Altså, egentlig så er det vel et kompliment. Men, jeg har tre barn på 11, 16 og 18 år. Og uansett hva det er så kommer de til meg om alt. For eks. «Kan jeg få penger til ….?», «Kan du bestille time til legen», «Hvordan fikser jeg dette?», «Kan jeg få lov til å …?»

Altså, alt av spørsmål og greier kommer til meg. Jeg kjenner jeg blir litt irritert av det faktisk. Jeg henviser til pappa innimellom, men så er det tilbake til meg igjen neste gang. 
 

Er det flere som har det sånn og som egentlig blir litt lei av det?

Anonymkode: 8cfd2...3d1

Jepp, de spør tom meg nårhan sitter rett ved siden av om pappa skal på jobb i dag?

Alt går via meg. Men så er jo jeg mye mer tilgjengelig og da, hører hva de sier og svarer. Han er jo tildels veldig fjern.

Anonymkode: 10837...eba

[Anonym bruker]

Oh, yes. I går ringte eldste meg på kvelden og sa: Kan du spørre pappa om han kan gjøre meg en tjeneste? Jeg spurte hvorfor han ikke bare ringte pappa. Han hadde ikke noe godt svar .

Anonymkode: 83780...c53

[Anonym bruker]

Helt likt her. Det er selvfølgelig lov å bli irritert, men tror vi bare må finne oss i det.

Anonymkode: 118b8...b2c

[prekæs]

Da tar du utgangspunkt i alderen på den som spør og oppfordrer de til å finne ut av og tenke igjennom hvordan det løses. De skal trenes til å bli voksne og klare seg uten den som løser problemene for dem. Jeg tipper et store barn syns det er en tillitserklæring å bli sett på som store nok til å finne ut av ting selv. Så er du heller der om det butter i mot. Du må bare venne deg til ikke å løse problemet på direkten.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg har det på samme måte.

Jeg har en i utgangspunktet fullt oppegående mann som rent fysisk gjør like mye for og med barna som meg. Men om noe skal skje mens jeg er borte fra hjemmet må han få beskjed om at Else skal på fotball kl 17 og Anne skal sitte på med oss, Siri må pakke gymbag til i morgen og Marte skal ha med grillpølser på 4H. Han er medlem av de samme facebookgruppene, men tror det er min jobb å lese gjennom dem og videreformidle til han. Og han tror bursdagsgaver til barnebursdagen magisk dukker opp på kjøkkenbenken dagen før selskapet med mindre han spesifikt blir bedt om å sørge for dette. 

Det at han aldri vet når juleavslutningen er selv om det kom beskjed med ranselpost, og at han aldri vet hvor kampen skal spilles tross push-varsel fra Spond tre dager før, gjør at ungene tror faren er evneveik. Dermed må de spørre mamma om det utroligste. Enten barna selv eller han ringer to minutter før avreise og spør hvor leggskinnene er. Hver eneste jævla gang! Ingen i huset vurderer muligheten for å lete, mamma vet slikt.

Anonymkode: 3d536...c9c

Det tredje skiftet som jeg har lest noen kaller det. All planlegging mange kvinner gjør og som vi til dels lar mannen slippe unna med. Vi har litt skyld selv som lar det utvikle seg sånn, men klart det er behagelig når noen fikser alt.

Jeg har delvis gått i fella selv, men har i det minste blitt flink til å lære barna å fikse ting selv og få ansvar for å finne og finne ut av ting.

Anonymkode: 32f94...1c9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det tredje skiftet som jeg har lest noen kaller det. All planlegging mange kvinner gjør og som vi til dels lar mannen slippe unna med. Vi har litt skyld selv som lar det utvikle seg sånn, men klart det er behagelig når noen fikser alt.

Jeg har delvis gått i fella selv, men har i det minste blitt flink til å lære barna å fikse ting selv og få ansvar for å finne og finne ut av ting.

Anonymkode: 32f94...1c9

Gått i fella? Hva skal man gjøre da mener du? La ungene gå i bursdag uten gave, leke ute på vinter uten utebukse, miste treninger? Fordi en voksen mann ikke greier ordne slikt? For det er jo det som blir resultatet om man ikke trår til selv. 

Anonymkode: 10837...eba

[Anonym bruker]

Japp. Her har pappa hjemmekontor, hatt det siden covid. Som betyr at han _alltid_ er hjemme. 24/7. Mens jeg er den som får meldinger "hvor er jakka mi", mens pappaen sitter å jobber. "kan jeg få penger?" hele tiden. "jeg trenger ny bukse". Ja, alt en pappa klarer å håndtere! Nå går vi i terapi da, nettopp pga dette her. Han har fått oppgaver av terapeuten men han gjennomfører ikke. Problemet er at far her tenker at "jaja de er jo mer glad i henne så", men det handler jo om at jeg har vært tilstedet i alle år, vært på ballen, fiksa ordna og styra. Så da går de automatisk til meg da

Anonymkode: d4e1f...de9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Japp. Her har pappa hjemmekontor, hatt det siden covid. Som betyr at han _alltid_ er hjemme. 24/7. Mens jeg er den som får meldinger "hvor er jakka mi", mens pappaen sitter å jobber. "kan jeg få penger?" hele tiden. "jeg trenger ny bukse". Ja, alt en pappa klarer å håndtere! Nå går vi i terapi da, nettopp pga dette her. Han har fått oppgaver av terapeuten men han gjennomfører ikke. Problemet er at far her tenker at "jaja de er jo mer glad i henne så", men det handler jo om at jeg har vært tilstedet i alle år, vært på ballen, fiksa ordna og styra. Så da går de automatisk til meg da

Anonymkode: d4e1f...de9

Samme her, i tillegg til at Jan ikke hører etter, ikke er tilstede så blir han furt av at de heller går til meg, og lager en ond sirkel. I tillegg antar jeg det er deilig å slippe å gjøre alt slikt og at alt er ferdig planlagt og tilrettelagt alltid. Har prøvd å overlate ting til ham, da blir fmdrt ikke noe av.

Anonymkode: 10837...eba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Samme her, i tillegg til at Jan ikke hører etter, ikke er tilstede så blir han furt av at de heller går til meg, og lager en ond sirkel. I tillegg antar jeg det er deilig å slippe å gjøre alt slikt og at alt er ferdig planlagt og tilrettelagt alltid. Har prøvd å overlate ting til ham, da blir fmdrt ikke noe av.

Anonymkode: 10837...eba

Akkurat samme problem her. Jeg har 3 barn opp til 18 år. Det er 2 bursdager som er missa, det er de 2 han hadde ansvaret for å levere barnet i.... Så man kan jo si "gi han mer ansvar", men sannheten er at da blir det jo ikke gjort. 
"åh, men han vil aldri finne på noe når jeg spør". Kanskje fordi du vegrer deg for å spørre, nøler når du spør, istedenfor å si "nå skal vi....." sånn som jeg har gjort i alle år. 
(For her han nemlig ikke pappaen initiert en eneste aktivitet med barna på de 18 årene...)

Anonymkode: d4e1f...de9

[Anonym bruker]

"Mamma" tror jeg er verdens mest brukte ord 😂 Jeg skjønner at du av og til blir irritert, og slutten. Men det er jo i bunn og grunn godt å vite at man er en trygg klippe, uansett hva de spør om. 

Vi har fire barn, hvor alle er mamma mamma mamma. Det er slitsomt til tider, men jeg er også den som desidert får mest kjærlighet tilbake. Det er jeg som får de gode samtalene, får vite bekymringer, følelser og hvordan de har det i livet. Faren deres er en god far, men ikke slik tilstede som jeg alltid har vært. De har vært min prioritet nummer 1, og det viser igjen når de blir eldre.

Anonymkode: c619d...5d7

[Anonym bruker]

Irriter, og sliten - skulle det stå 😅

Anonymkode: c619d...5d7

[Admin]

Tråden er ryddet for brukerangrep og svar til dette.

Admin

[Anonym bruker]

Eller slutte å svare på hver minste lille ting? Vi har 6 barn, og alle er ganske selvstendige fordi vi ikke svarer på alt for hver minste lille ting med en gang (spesielt de større barna). Mange ganger  når jeg ikke svarer med en gang pga viktigere ting som foregår, og når jeg da tar kontakt med barnet som ropte/ringte og spør hva barnet lurte på så er svaret veldig ofte: «Ingenting spesielt, fant ut av det selv.» Slik lærer de at de skal stole på egne avgjørelser, sjekke ut ting på egen hånd og se at det er greit å feile men og kjenne mestring i å fikse det selv. 
Altfor ofte ser jeg foreldre (mødre spesielt) som fikser og ordner alt for barna sine hele tiden. Og da lærer barna ingenting annet enn at de kan lite om å klare seg selv, finne veien, den andre bussen, 

Så mitt tips; ikke svar på telefonen på første ring eller første SMS. Vent av og se hva det gjelder. Når det er virkelig krise så ser en på meldinger eller neste oppringning om hva som koker. Når en blir ropt på hjemme, så svar: «Nå må du vente litt, jeg er midt i noe annet. Jeg kommer til deg så fort jeg er ferdig her». Vent så av til du er ferdig og klar til å finne ut av hva det gjaldt. 
98% av tilfelle er det noe de fikser selv. 

Anonymkode: ba68f...2fc