Gå til innhold

Jeg føler meg så dum 😢 Som mor


Anbefalte innlegg

Jeg har skrevet mange ganger her inne om gutten min. Det er masse utfordringer hjemme. Hver gang jeg har skrevet om han, har dere kommentert autisme. Noe vi foreldre også har trodd og tenkt.

Vi har fått han utredet hos bup. Ingen tegn til det, har de sagt.

Vi ba om en second opinion. Barnehagen ble nå bekymret for oss som foreldre. Det er så vondt!! Føler meg som en hysterisk mor! I sist utredning fant de heller ikke autisme, men de såg utfordringene. Det er ivertfal godt. 

Hvordan skal jeg tenke? Føle meg dum? Jeg gråt da jeg fikk høre hva bhg sier. Så masse utfordringer, men tydeligvis bare hjemme 

Anonymkode: e130a...aeb

Fortsetter under...

Vet ikke om jeg har lest om han tidligere, men du virker hvertfall såpass reflektert at du ser det er utfordringer, og da tenker jeg ikke nødvendigvis "feilen" ligger hos deg. 
Jeg selv har forsøkt å få hjelp til ene barnet mitt fra hun var 4. Jeg har blitt avfeid bestandig "nei hun er jo så søøt og hyggelig, så veloppdragen og fin". Ja flott det, men det har vært en kamp hver eneste dag i absolutt alle år. Hun ble 18 i år, og er for fjerde gang på bupa. Først nå ser de at jeg nok har hatt rett hele veien, og følelsen av å vite men ikke ha blitt hørt før, den er så ulidelig vond! 
Mammahjertet vet som regel best. Stå på alle krav du kan, og sørg for å bli hørt! 

Anonymkode: cda9e...e4f

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Vet ikke om jeg har lest om han tidligere, men du virker hvertfall såpass reflektert at du ser det er utfordringer, og da tenker jeg ikke nødvendigvis "feilen" ligger hos deg. 
Jeg selv har forsøkt å få hjelp til ene barnet mitt fra hun var 4. Jeg har blitt avfeid bestandig "nei hun er jo så søøt og hyggelig, så veloppdragen og fin". Ja flott det, men det har vært en kamp hver eneste dag i absolutt alle år. Hun ble 18 i år, og er for fjerde gang på bupa. Først nå ser de at jeg nok har hatt rett hele veien, og følelsen av å vite men ikke ha blitt hørt før, den er så ulidelig vond! 
Mammahjertet vet som regel best. Stå på alle krav du kan, og sørg for å bli hørt! 

Anonymkode: cda9e...e4f

Så vondt å høre at flere opplever dette 😔❤️ Det er så mye kjemping, hvorfor må det være sånn? 😢

Bhg sier også at ingen tegn til autisme... men hjemme er det tungt.

Han har særegenheter, dårlig språk, reguleringsvansker, stiv i kroppen, voldsom høydeskrekk, meget sensitiv! Rigid. Alt skal være på hans premisser. Konstant krangling med søsken 😔

Anonymkode: e130a...aeb

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Så vondt å høre at flere opplever dette 😔❤️ Det er så mye kjemping, hvorfor må det være sånn? 😢

Bhg sier også at ingen tegn til autisme... men hjemme er det tungt.

Han har særegenheter, dårlig språk, reguleringsvansker, stiv i kroppen, voldsom høydeskrekk, meget sensitiv! Rigid. Alt skal være på hans premisser. Konstant krangling med søsken 😔

Anonymkode: e130a...aeb

Høres hvertfall ut som om det er "noe". Har du forsøkt kommunen? Hos oss har de noe som heter Familiehuset, hvor man kan få tips og triks til håndtering av barnet (gikk dit pga yngstemann og fant det veldig hjelpsomt!)

Anonymkode: cda9e...e4f

Vil bare si at når barn oppfører seg bra i barnehagen/hos andre, men er mer utagerende hjemme, tyder det på at de har et trygt hjem der de føler kan slappe av og også vise de "dårlige" sidene sine.

Anonymkode: 607d7...13c

Annonse

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Så vondt å høre at flere opplever dette 😔❤️ Det er så mye kjemping, hvorfor må det være sånn? 😢

Bhg sier også at ingen tegn til autisme... men hjemme er det tungt.

Han har særegenheter, dårlig språk, reguleringsvansker, stiv i kroppen, voldsom høydeskrekk, meget sensitiv! Rigid. Alt skal være på hans premisser. Konstant krangling med søsken 😔

Anonymkode: e130a...aeb

Har han fysiske smerter? 

Anonymkode: 1f1bf...37d

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har skrevet mange ganger her inne om gutten min. Det er masse utfordringer hjemme. Hver gang jeg har skrevet om han, har dere kommentert autisme. Noe vi foreldre også har trodd og tenkt.

Vi har fått han utredet hos bup. Ingen tegn til det, har de sagt.

Vi ba om en second opinion. Barnehagen ble nå bekymret for oss som foreldre. Det er så vondt!! Føler meg som en hysterisk mor! I sist utredning fant de heller ikke autisme, men de såg utfordringene. Det er ivertfal godt. 

Hvordan skal jeg tenke? Føle meg dum? Jeg gråt da jeg fikk høre hva bhg sier. Så masse utfordringer, men tydeligvis bare hjemme 

Anonymkode: e130a...aeb

Huff😢 Hvorfor ble barnehagen bekymret for dere som foreldre fordi dere ønsket en secound opinion? Du høres ut som en flink mor som gjør alt for ditt barn. 

Anonymkode: 1db5a...f5e

Det trenger ikke være autisme selv om det er "noe".

Jeg kjenner en gutt som det er "noe" med. Han er utredet flere ganger, og de ser helt klart utfordringene, men han har ikke autisme

De har tester de tar, også må de krysse av et visst antall ting for å få en autismediagnose, nå husker ikke jeg antallet, men la oss si det var 25 kryss da, også får nevøen min 22. Han har mange autistiske trekk, men har ingen autismediagnose.

På papiret har han adhd uten hyperaktivitet, men det er jo mye mer enn det. Lærevansker, sosiale vansker, depresjoner, han faller liksom mellom to stoler på alle plan. Fikser ikke skolen, kom inn på spesialskole på vgs, men der er mange med større problemer enn han så han falt liksom utenfor der også. Han er for "rar" og har for store utfordringer til å passe inn på vanlig skole, men er for normal til å passe inn på spesialskole.

Det er ikke lett for hverken disse barna som ikke er hverken det ene eller det andre, og det er ikke lett for foreldrene deres.

Han er voksen nå, og har en god jobb. Han er stor og sterk, jobber hardt og gjør alt han blir bedt om. En kjemperessurs for firmaet som har ansatt han. Han er strålende fornøyd og har det endelig bra. Har venner som også er litt annerledes, men de er en gjeng med unge voksne som har det fint sammen. Livet hans ble bra til slutt.

Treffer du han og har en lengre samtale med han skjønner du at det er noe, men han fikk aldri noen dignose. Han er bare annerledes, mye han ikke forstår, men han forstår nok til å klare seg greit. Han har økonomisk verge da, for økonomi forstår han seg ikke på.

Anonymkode: 3d112...6d7

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Høres hvertfall ut som om det er "noe". Har du forsøkt kommunen? Hos oss har de noe som heter Familiehuset, hvor man kan få tips og triks til håndtering av barnet (gikk dit pga yngstemann og fant det veldig hjelpsomt!)

Anonymkode: cda9e...e4f

Har hørt om det, men det har vi ikke her i kommunen 😔

Anonymkode: e130a...aeb

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Vil bare si at når barn oppfører seg bra i barnehagen/hos andre, men er mer utagerende hjemme, tyder det på at de har et trygt hjem der de føler kan slappe av og også vise de "dårlige" sidene sine.

Anonymkode: 607d7...13c

Er jo en trøst at han er trygg hjemme ❤️

Anonymkode: e130a...aeb

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Huff😢 Hvorfor ble barnehagen bekymret for dere som foreldre fordi dere ønsket en secound opinion? Du høres ut som en flink mor som gjør alt for ditt barn. 

Anonymkode: 1db5a...f5e

Jeg tror de tenker at jeg er en hysterisk mor 😔

Anonymkode: e130a...aeb

Annonse

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Det trenger ikke være autisme selv om det er "noe".

Jeg kjenner en gutt som det er "noe" med. Han er utredet flere ganger, og de ser helt klart utfordringene, men han har ikke autisme

De har tester de tar, også må de krysse av et visst antall ting for å få en autismediagnose, nå husker ikke jeg antallet, men la oss si det var 25 kryss da, også får nevøen min 22. Han har mange autistiske trekk, men har ingen autismediagnose.

På papiret har han adhd uten hyperaktivitet, men det er jo mye mer enn det. Lærevansker, sosiale vansker, depresjoner, han faller liksom mellom to stoler på alle plan. Fikser ikke skolen, kom inn på spesialskole på vgs, men der er mange med større problemer enn han så han falt liksom utenfor der også. Han er for "rar" og har for store utfordringer til å passe inn på vanlig skole, men er for normal til å passe inn på spesialskole.

Det er ikke lett for hverken disse barna som ikke er hverken det ene eller det andre, og det er ikke lett for foreldrene deres.

Han er voksen nå, og har en god jobb. Han er stor og sterk, jobber hardt og gjør alt han blir bedt om. En kjemperessurs for firmaet som har ansatt han. Han er strålende fornøyd og har det endelig bra. Har venner som også er litt annerledes, men de er en gjeng med unge voksne som har det fint sammen. Livet hans ble bra til slutt.

Treffer du han og har en lengre samtale med han skjønner du at det er noe, men han fikk aldri noen dignose. Han er bare annerledes, mye han ikke forstår, men han forstår nok til å klare seg greit. Han har økonomisk verge da, for økonomi forstår han seg ikke på.

Anonymkode: 3d112...6d7

Har han blitt utredet som voksen? 

Far her måtte to runder som godt voksen for å få autisme diagnose... foreldrene sier at det aldri var noen problemer da han var barn 🤔😵💫

Anonymkode: e130a...aeb

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Nei.. eller når vi klipper neglene. Har jo skrevet om det også her inne..

Anonymkode: e130a...aeb

Angst, kanskje? Og hypersensivitet. Lavere smerteterskel. Trenger skjerming og «fri» fra andre inntrykk når det blir for mye. Har en bror som er sånn. Gråt når neglene ble klippet, vrengte tøyet for å slippe å kjenne sømmer og vaskelapper på innsiden. Likte bare de eldste og mest utvaskede plaggene sine. Måtte ha pause fra oss andre søsken hver dag etter bhg., det var for slitsomt å gå rett inn i lek igjen når han hadde vært sammen med barn hele dagen. Han fikk sitte på et rom for seg selv og klippe og fargelegge litt, vi andre lekte i hagen. Mamma sa det var eneste måte å overleve kvelden på for ham. 

Anonymkode: 1f1bf...37d

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Angst, kanskje? Og hypersensivitet. Lavere smerteterskel. Trenger skjerming og «fri» fra andre inntrykk når det blir for mye. Har en bror som er sånn. Gråt når neglene ble klippet, vrengte tøyet for å slippe å kjenne sømmer og vaskelapper på innsiden. Likte bare de eldste og mest utvaskede plaggene sine. Måtte ha pause fra oss andre søsken hver dag etter bhg., det var for slitsomt å gå rett inn i lek igjen når han hadde vært sammen med barn hele dagen. Han fikk sitte på et rom for seg selv og klippe og fargelegge litt, vi andre lekte i hagen. Mamma sa det var eneste måte å overleve kvelden på for ham. 

Anonymkode: 1f1bf...37d

Han er nok hypersensitiv ja. 

Din bror er frisk og fin? Uten diagnoser? 

Anonymkode: e130a...aeb

Gjest NotNaomi

Hvis han har så store utfordringer hjemme, så ville det blitt merket også utenfor hjemmet? Det er ikke det at jeg tror at du er en dårlig mor eller ikke bryr deg, for det gjør du jo tilsynelatende så absolutt. Men det er barn med "typiske" tegn på ulike diagnoser som egentlig strir med helt andre ting. Hvordan er forholdet hans til søsken osv da? Hvordan er situasjonen hjemme jevnt over? 

Det er jo også relevante spørsmål. Og, kan det være at du ser litt urealistisk på problemene hans, og at han egentlig ikke har så spesielle sider og væremåte? 

NotNaomi skrev (1 time siden):

Hvis han har så store utfordringer hjemme, så ville det blitt merket også utenfor hjemmet? Det er ikke det at jeg tror at du er en dårlig mor eller ikke bryr deg, for det gjør du jo tilsynelatende så absolutt. Men det er barn med "typiske" tegn på ulike diagnoser som egentlig strir med helt andre ting. Hvordan er forholdet hans til søsken osv da? Hvordan er situasjonen hjemme jevnt over? 

Det er jo også relevante spørsmål. Og, kan det være at du ser litt urealistisk på problemene hans, og at han egentlig ikke har så spesielle sider og væremåte? 

Urealistisk? Hva mener du? 

Anonymkode: e130a...aeb

NotNaomi skrev (2 timer siden):

Hvis han har så store utfordringer hjemme, så ville det blitt merket også utenfor hjemmet? Det er ikke det at jeg tror at du er en dårlig mor eller ikke bryr deg, for det gjør du jo tilsynelatende så absolutt. Men det er barn med "typiske" tegn på ulike diagnoser som egentlig strir med helt andre ting. Hvordan er forholdet hans til søsken osv da? Hvordan er situasjonen hjemme jevnt over? 

Det er jo også relevante spørsmål. Og, kan det være at du ser litt urealistisk på problemene hans, og at han egentlig ikke har så spesielle sider og væremåte? 

Min datter på 13 år har ADHD og Tourettes syndrom. Da hun fortsatt gikk i barnehagen og småskolen, så vi hjemme at her var det noe. Uten tvil. Hun var hyper, fikk ikke med seg beskjeder, mistet/rotet bort/ødla alt mulig uten å mene det, slet med søvn, ekstreme raserianfall osv., hun måtte fotfølges fordi hun kunne finne på alt mulig. Ene storebroren har samme diagnoser, så vi var helt sikker. Men i barnehagen og småskolen opplevde de henne som rolig, grei, kanskje litt sta, men ellers medgjørlig osv. Det var som om de snakket om et helt annet barn enn mitt, jeg kjente ikke igjen noe! Først på mellomtrinnet ble det synlig på skolen. Hun er, har det vist seg, ekstremt intelligent, så hun har faktisk maskert seg fra hun var bitte liten ute blant andre, kun hjemme viste hun vanskene. Men på mellomtrinnet ble kravene så høye at vanskene ble synlige der også, og vi kunne omsider utrede henne. Poenget mitt er bare at det kan i noen tilfeller være stor forskjell på oppførsel hjemme og i barnehagen/skolen.

Anonymkode: 4c48d...bd4

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Kanskje du burde få hjelp fra barnevernet. Han har det jo tydeligvis ikke godt hjemme.

Anonymkode: 9a750...6c0

Kan du utdype? På hvilket grunnlag sier du det?

Anonymkode: e130a...aeb

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Min datter på 13 år har ADHD og Tourettes syndrom. Da hun fortsatt gikk i barnehagen og småskolen, så vi hjemme at her var det noe. Uten tvil. Hun var hyper, fikk ikke med seg beskjeder, mistet/rotet bort/ødla alt mulig uten å mene det, slet med søvn, ekstreme raserianfall osv., hun måtte fotfølges fordi hun kunne finne på alt mulig. Ene storebroren har samme diagnoser, så vi var helt sikker. Men i barnehagen og småskolen opplevde de henne som rolig, grei, kanskje litt sta, men ellers medgjørlig osv. Det var som om de snakket om et helt annet barn enn mitt, jeg kjente ikke igjen noe! Først på mellomtrinnet ble det synlig på skolen. Hun er, har det vist seg, ekstremt intelligent, så hun har faktisk maskert seg fra hun var bitte liten ute blant andre, kun hjemme viste hun vanskene. Men på mellomtrinnet ble kravene så høye at vanskene ble synlige der også, og vi kunne omsider utrede henne. Poenget mitt er bare at det kan i noen tilfeller være stor forskjell på oppførsel hjemme og i barnehagen/skolen.

Anonymkode: 4c48d...bd4

Sånn er det med gutten også, bhg beskriver et annet barn, enn det vi kjenner. Han er også meget intelligent. Har en iq på 114.

Bare så ufattelig vondt å ikke bli trodd, syns du også?  Hvordan taklet dere det?

Anonymkode: e130a...aeb

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Sånn er det med gutten også, bhg beskriver et annet barn, enn det vi kjenner. Han er også meget intelligent. Har en iq på 114.

Bare så ufattelig vondt å ikke bli trodd, syns du også?  Hvordan taklet dere det?

Anonymkode: e130a...aeb

114 er ikke "meget intelligent".

Anonymkode: 9a750...6c0

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Sånn er det med gutten også, bhg beskriver et annet barn, enn det vi kjenner. Han er også meget intelligent. Har en iq på 114.

Bare så ufattelig vondt å ikke bli trodd, syns du også?  Hvordan taklet dere det?

Anonymkode: e130a...aeb

Jeg var mer oppgitt og utålmodig. Hun ble observert i barnehagen en gang av PPT, uten at de så noe, men vi var ikke innom BUP før på mellomtrinnet da hun begynte å vise vansker på skolen også. De må visst ha vansker på mer enn én arena, så vi så ikke poenget med utredning før dette. I mellomtiden drev vi med tilrettelegging, vi skjønte jo hva det var og hadde erfaring. Det var likevel en lettelse når hun omsider ble utredet, men det tok tid fordi de lurte først på om det "bare" var den høye IQ-en hennes som skapte problemer (hun har IQ på 135), men etterhvert ble det tydelig at det var ADHD, og etter hvert kom også såpass mye tics at det ble satt Tourettes i tillegg. 

Anonymkode: 4c48d...bd4

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Jeg var mer oppgitt og utålmodig. Hun ble observert i barnehagen en gang av PPT, uten at de så noe, men vi var ikke innom BUP før på mellomtrinnet da hun begynte å vise vansker på skolen også. De må visst ha vansker på mer enn én arena, så vi så ikke poenget med utredning før dette. I mellomtiden drev vi med tilrettelegging, vi skjønte jo hva det var og hadde erfaring. Det var likevel en lettelse når hun omsider ble utredet, men det tok tid fordi de lurte først på om det "bare" var den høye IQ-en hennes som skapte problemer (hun har IQ på 135), men etterhvert ble det tydelig at det var ADHD, og etter hvert kom også såpass mye tics at det ble satt Tourettes i tillegg. 

Anonymkode: 4c48d...bd4

Er jo slitsomt å føle seg sånn alene med utfordringene 😔 skjønner godt at du ble utålmodig ❤️ 

Anonymkode: e130a...aeb

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...