Jeg blir sliten og frustrert når det skjer masse rundt meg

[Anonym bruker]

Som tittelen tilsier blir jeg sliten og frustrert når det skjer mye. Jeg liker og trenger å være en del alene, og har alltid vært slik. Utad virker jeg nok i overkant sosial og utadvendt, men egentlig liker jeg ikke å møte nye folk, store folkemengder eller å ha mennesker rundt meg hele tiden. Hverdagen består av jobb hvor jeg er sosial hele tiden fordi jeg jobber på sykehus og hjemme hvor jeg har barn og samboer. På fritiden treffer jeg venner og familie. 

Utfordringen ligger i hvordan jeg håndterer og tolerer dette. Jeg er stort sett mettet på folk et par timer etter jeg har våknet. Når barna er levert vil jeg aller helst være alene. Dersom jeg jobber sent bruker jeg timene før jobb på å lade opp til jobb. Jobber jeg tidlig, barna er syke eller det er helg holder jeg på å bli gal etter kort tid. Hjernen slutter å fungere, hodet koker. Jeg mister ting i gulvet, glemmer ting, blir ekstremt følsom og får mest lyst til å stikke av. 

Hverdagen er hektisk, men desember er som et maraton uten mål. Er det normalt å bli så utmattet av folk? 

Anonymkode: 65075...57c

[Anonym bruker]

Du er vel bare sånn? Enten det er «normalt» eller ikke. Så da må du organisere livet ditt slik at du får luker og lommer til å hvile deg. 

Anonymkode: 112cc...0c7

[Anonym bruker]

Du må lage deg rolige øyeblikk gjennom hele dagen. Treningssak. ❤️ 

Anonymkode: 38f0a...707

[Anonym bruker]

Jeg blir også det. Jeg står opp klokken 7, er ute av døra 7.30. Da har jeg 15 minutter i bilen før jeg er på jobb, dvs 15 minuter uten støy. (annet enn at man må fokusere på trafikken da, selvsagt). På jobb er jeg omgitt av folk i 7.5 time før jeg får 15 minutter til på vei hjem. Så går det slag i slag til jeg må legge meg klokken 22. Jeg er sliten, har vært utbrent og var nære på å havne der igjen. Jeg sliter med tidvis angst og et snev av depresjon. Jeg kan være hypersosial, så ingen vet dette om meg. Men om jeg ikke får en halvtime UTEN barn på kvelden så blir jeg mannevond. Har jeg hjemmekontor OG en av ungene er syke krever det enorme ressurser av meg for å holde humøret oppe. 

Så hvor normalt det er vet jeg ikke, men du er i det minste ikke helt alene ❤️

Anonymkode: 1e150...58a

[Anonym bruker]

Sånn er jeg også. 
 

Kan jeg anbefale boka «stille» av Susan Cain? 
 

Ellers vil jeg bare si, det er helt greit å legge inn pusterom i kalenderen hvor eneste plan er å bare få være i fred. Det er lov å si nei uten å gi en grunn. 

Anonymkode: bed73...eaf

[Anonym bruker]

On 12/12/2022 at 1:23 AM, Anonym bruker said:

Som tittelen tilsier blir jeg sliten og frustrert når det skjer mye. Jeg liker og trenger å være en del alene, og har alltid vært slik. Utad virker jeg nok i overkant sosial og utadvendt, men egentlig liker jeg ikke å møte nye folk, store folkemengder eller å ha mennesker rundt meg hele tiden. Hverdagen består av jobb hvor jeg er sosial hele tiden fordi jeg jobber på sykehus og hjemme hvor jeg har barn og samboer. På fritiden treffer jeg venner og familie. 

Utfordringen ligger i hvordan jeg håndterer og tolerer dette. Jeg er stort sett mettet på folk et par timer etter jeg har våknet. Når barna er levert vil jeg aller helst være alene. Dersom jeg jobber sent bruker jeg timene før jobb på å lade opp til jobb. Jobber jeg tidlig, barna er syke eller det er helg holder jeg på å bli gal etter kort tid. Hjernen slutter å fungere, hodet koker. Jeg mister ting i gulvet, glemmer ting, blir ekstremt følsom og får mest lyst til å stikke av. 

Hverdagen er hektisk, men desember er som et maraton uten mål. Er det normalt å bli så utmattet av folk? 

Anonymkode: 65075...57c

stakkars deg da

Anonymkode: cb525...61f

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (På 12.12.2022 den 1.23):

Som tittelen tilsier blir jeg sliten og frustrert når det skjer mye. Jeg liker og trenger å være en del alene, og har alltid vært slik. Utad virker jeg nok i overkant sosial og utadvendt, men egentlig liker jeg ikke å møte nye folk, store folkemengder eller å ha mennesker rundt meg hele tiden. Hverdagen består av jobb hvor jeg er sosial hele tiden fordi jeg jobber på sykehus og hjemme hvor jeg har barn og samboer. På fritiden treffer jeg venner og familie. 

Utfordringen ligger i hvordan jeg håndterer og tolerer dette. Jeg er stort sett mettet på folk et par timer etter jeg har våknet. Når barna er levert vil jeg aller helst være alene. Dersom jeg jobber sent bruker jeg timene før jobb på å lade opp til jobb. Jobber jeg tidlig, barna er syke eller det er helg holder jeg på å bli gal etter kort tid. Hjernen slutter å fungere, hodet koker. Jeg mister ting i gulvet, glemmer ting, blir ekstremt følsom og får mest lyst til å stikke av. 

Hverdagen er hektisk, men desember er som et maraton uten mål. Er det normalt å bli så utmattet av folk? 

Anonymkode: 65075...57c

Er det sikkert at det er folk du blir lei? Jeg mener, det kan jo være der du henger det, og at du muligens er stresset av tanker og bruker mye energi på det? 

Jeg spør bare fordi du skriver at du "virker" i overkant sosial og utadvendt? Pluss at hodet koker og stressnivået ditt virker ekstremt...

Jeg mener bare at jeg er også utadvendt og er sjelden anstrengt i møte med noen. Jeg har ikke evnen til å tenke på hvordan andre oppfatter meg, så jeg stresser ikke med noe. Jeg er bare høflig av natur. Men hvis jeg er stresset, noe plager meg eller jeg ikke har spist på lenge, så kan folk irritere meg fort. Da blir stemmer og spørsmål og "historier" jævli slitsomt å høre på, men det er ikke folka som plager meg egentlig. Selv om det jo føles sånn der og da selvfølgelig. Og jeg må ta meg sammen for å ikke vise det. Noe som gir meg høye skuldre. 

[Anonym bruker]

Google "schizoid". Nei, ikke "schizofren" men "schizoid".

Anonymkode: f547e...05e

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Google "schizoid". Nei, ikke "schizofren" men "schizoid".

Anonymkode: f547e...05e

Google hvorfor du ikke skal fjerndiagnotisere folk 🙂

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Google hvorfor du ikke skal fjerndiagnotisere folk 🙂

Det gjorde jeg og fikk opp "Galskapens historie" av Nils Retterstøl, den beste eksperten vi har hatt på psykiatri her i Norge.

Anonymkode: f547e...05e

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Det gjorde jeg og fikk opp "Galskapens historie" av Nils Retterstøl, den beste eksperten vi har hatt på psykiatri her i Norge.

Anonymkode: f547e...05e

🙂 og hva tenker han om å fjerndiagnotisere folk? 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (9 minutter siden):

🙂 og hva tenker han om å fjerndiagnotisere folk? 

"Hvilke problemer slet Edvard Munch og Amalie Skram med? Nestoren i norsk psykiatri, professor Nils Retterstøl, tegner i denne boka psykiatriske portretter av 21 personer - gamle konger, politikere, forfattere og malere. Dette har resultert i fascinerende møter med ulike menneskeskjebner som alle har sin plass i historien."
https://www.bokkilden.no/psykiatri/store-tanker-urolige-sinn-nils-retterstoel/produkt.do?produktId=145737

I denne boken stiller han diagnose på 21 forskjellige historiske personer. Der finner du også ut av hva han mener om fjerndiagnostisering.

Anonymkode: f547e...05e

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (39 minutter siden):

Google hvorfor du ikke skal fjerndiagnotisere folk 🙂

Det er forskjell på å foreslå noe og diagnostisere noen. Jeg kan godt si "disse symptomene er vanlig ved influensa", eller "det du beskriver høres ut som min sønn som har adhd", eller "les litt om cøliaki og se om det passer", men jeg sier jo ikke "du har influensa!", "barnet ditt har adhd!" eller "det er cøliaki!". Det er kun forslag rundt noe som man kan vurdere, og det er da helt i orden. 

Anonymkode: 0b12c...782

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det er forskjell på å foreslå noe og diagnostisere noen. Jeg kan godt si "disse symptomene er vanlig ved influensa", eller "det du beskriver høres ut som min sønn som har adhd", eller "les litt om cøliaki og se om det passer", men jeg sier jo ikke "du har influensa!", "barnet ditt har adhd!" eller "det er cøliaki!". Det er kun forslag rundt noe som man kan vurdere, og det er da helt i orden. 

Anonymkode: 0b12c...782

Nemlig!

Anonymkode: f547e...05e

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

"Hvilke problemer slet Edvard Munch og Amalie Skram med? Nestoren i norsk psykiatri, professor Nils Retterstøl, tegner i denne boka psykiatriske portretter av 21 personer - gamle konger, politikere, forfattere og malere. Dette har resultert i fascinerende møter med ulike menneskeskjebner som alle har sin plass i historien."
https://www.bokkilden.no/psykiatri/store-tanker-urolige-sinn-nils-retterstoel/produkt.do?produktId=145737

I denne boken stiller han diagnose på 21 forskjellige historiske personer. Der finner du også ut av hva han mener om fjerndiagnostisering.

Anonymkode: f547e...05e

Nå vet vi vel rimelig mye om berømte mennesker av de du nevner, samt at kunstuttrykk sier jo veldig mye om kunstneren 🙂 i hvertfall Munch 🙂

Det blir jo helt forskjellig fra å diagnostisere en person som skriver at hun blir sliten av mennesker på et forum. Ikke kan han fastslå diagnoser på berømte heller, men beregne sannsynlighet ut fra veldig mange opplysninger og fra kunstverk. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Nå vet vi vel rimelig mye om berømte mennesker av de du nevner, samt at kunstuttrykk sier jo veldig mye om kunstneren 🙂 i hvertfall Munch 🙂

Det blir jo helt forskjellig fra å diagnostisere en person som skriver at hun blir sliten av mennesker på et forum. Ikke kan han fastslå diagnoser på berømte heller, men beregne sannsynlighet ut fra veldig mange opplysninger og fra kunstverk. 

Og vipps, så var det ikke galt å fjerndiagnostisere likevel!

Anonymkode: f547e...05e

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det er forskjell på å foreslå noe og diagnostisere noen. Jeg kan godt si "disse symptomene er vanlig ved influensa", eller "det du beskriver høres ut som min sønn som har adhd", eller "les litt om cøliaki og se om det passer", men jeg sier jo ikke "du har influensa!", "barnet ditt har adhd!" eller "det er cøliaki!". Det er kun forslag rundt noe som man kan vurdere, og det er da helt i orden. 

Anonymkode: 0b12c...782

Nå er det litt lettere å anta hva som feiler folk fysisk ved slike enkle sykdommer. Det er noe helt annet om det blir komplisert, og da skal man selvfølgelig ikke skrive : sjekk ut svulst på hjernen eller tarmkreft. Right?

Og når det gjelder psykiske diagnoser så er det ikke så enkelt som at to ting passer inn i en diagnose. Langt ifra også. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Og vipps, så var det ikke galt å fjerndiagnostisere likevel!

Anonymkode: f547e...05e

Jo, det er det. Jeg skrev om opplysninger og kunnskap, og jeg skrev også at han ikke kunne fastslå. Det hadde jo vært rimelig spesielt om vi kunne snakke med psykologer digitalt og få en diagnose? Ikke sant? 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Jo, det er det. Jeg skrev om opplysninger og kunnskap, og jeg skrev også at han ikke kunne fastslå. Det hadde jo vært rimelig spesielt om vi kunne snakke med psykologer digitalt og få en diagnose? Ikke sant? 

Jeg bøyer meg i støvet, du er helt klart dronningen av kverulering.

Det er opp til HI om hun vil google og lese litt. Kanskje ta opp med en som har dette som fagfelt. Jeg nevnte det bare, siden det er en diagnose som er ganske ukjent for de fleste, men som passer inn på det med å bli sliten av å ha en masse rundt seg, men ha energi når en er for seg selv.

Det er ikke negativt å ha en diagnose altså, ikke noe mer enn det er negativt å ha skarlagensfeber, vannkopper, eller andre sykdommer.

Anonymkode: f547e...05e

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg bøyer meg i støvet, du er helt klart dronningen av kverulering.

Det er opp til HI om hun vil google og lese litt. Kanskje ta opp med en som har dette som fagfelt. Jeg nevnte det bare, siden det er en diagnose som er ganske ukjent for de fleste, men som passer inn på det med å bli sliten av å ha en masse rundt seg, men ha energi når en er for seg selv.

Det er ikke negativt å ha en diagnose altså, ikke noe mer enn det er negativt å ha skarlagensfeber, vannkopper, eller andre sykdommer.

Anonymkode: f547e...05e

Jeg har ikke skrevet at det er negativt med diagnoser. Absolutt ikke.

Men å være shizoid er mye mer komplekst enn det HI skriver om. Dessuten reagerer jeg på at det kastes ut diagnoder i vilden sky i omtrent hver tråd. Det er ikke spesielt smart, og i hvertfall ikke mtp at man ikke aner hvem man snakker med. Jeg ser det ofte at etter slike råd, så skriver de som leste om det at : åja, det passer så godt! 

Sannheten er at man finner det man leter etter. Man blir ikke objektiv. Det er som med astrologi og stjernetegn. Når noen sier at "ja, det stemmer på en prikk" og så var det feil tegn. Folk er skrudd sammen sånn i mange tilfeller. Alt handler snart om diagnoser. Om du ikke liker en matrett har du spiseforstyrrelser. Om du har hatt magesmerter i noen dager så har du angst. Om du ikke orker folkemengder er du shizoid, og er du nedfor ei uke så er du deprimert. Det må jo snart stoppe.