Sliter med å gå ut når jeg er sykmeldt…

[Anonym bruker]

Jeg er sykmeldt grunnet alt for mye stress og en sjef som terroriser. Har fått klar beskjed av legen om å gjøre ting som er bra for meg selv…gå tur, gå på kafe og bare prøve å roe ned. Men jeg er så redd for å treffe noen fra jobben og hva de tenker. Går dere ut når dere er sykmeldt? 

Anonymkode: 38452...1e5

[Anonym bruker]

Selvfølgelig har jeg vært ute når jeg har vært sykmeldt. Har også jobbet andre steder til og med. Hva folk tenker er ikke mitt problem hvis jeg ikke gjør det til mitt problem. 

Anonymkode: 9a5a6...bff

[Anonym bruker]

Hva er viktigs for deg; helsen din eller hva andre tenker om deg? Ville du selv dømt andre i samme situasjon?

Anonymkode: ab9ac...d9d

[Anonym bruker]

Ja, jeg går ut. Men, jeg er også som deg, så jeg kjører gjerne et stykke før jeg går den turen. Kjører til steder der jeg vet jeg ikke møter dem og sånn…

Anonymkode: 85500...511

[Anonym bruker]

Selvfølgelig går jeg ut. Trener til og med på treningsrommet på jobb.

Anonymkode: 497cd...ada

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er sykmeldt grunnet alt for mye stress og en sjef som terroriser. Har fått klar beskjed av legen om å gjøre ting som er bra for meg selv…gå tur, gå på kafe og bare prøve å roe ned. Men jeg er så redd for å treffe noen fra jobben og hva de tenker. Går dere ut når dere er sykmeldt? 

Anonymkode: 38452...1e5

Jeg går ut. Men jeg går på kafé så tidlig på dagen at det nesten bare er pensjonister der 😜

Turer går jeg støtt og stadig, der tror jeg de fleste skjønner at man gjør noe helsebringende.

Anonymkode: aa761...7e6

[Anonym bruker]

Din "jobb" nå, HI - det er å gjøre akkurat det legen din sier du skal gjøre.

Og møter du noen som er kritisk til at du går tur eller gjør andre ting om dagene - da tenker du i ditt stille sinn "stakkars, de vet ikke bedre", og så sier du til dem i en blid og saklig tone "Jeg gjør bare det legen min har beordret meg til å gjøre for å bli frisk nok til å komme tilbake i jobb, og jeg tar selvfølgelig mitt ansvar for egen helse, og det er derfor jeg bl.a. går tur - men kan jo ikke bli friskere om man ikke trener seg opp igjen."

Og så bytter du bare helt tema til å snakke om noe hyggelig eller helt overfladisk om det er en du egentlig ikke vil ha mer med å gjøre. Været, kulden, strømprisene whatever som får samtalen bort fra deg og din helse.

Innimellom kan man møte de som oppfører seg som idioter og nekter å slippe temaet, forsøker å gi deg skyldfølelse eller skam. Da er den beste måten å svare på noe à la "Du, jeg gjør bare det legen min sier jeg må gjøre for å bli frisk - jeg er sikker på at du ikke mener at jeg skal gå mot det legen har vurdert er best for min helse. Det er jo allment kjent nå at man ikke blir friskere av å sitte i en sofa og spise usunn mat - man må stå på selv, ta ansvar for egen helse... det gjelder forresten enten man er syk eller om man er syk. Er du ikke enig i at det beste folk kan gjøre er å ta ansvar for egen helse og følge opp det legen sier er best for å beholde helsen?"  Og så bytter du tema igjen.

Finn dine egne ord og formuleringer. Bare snakk som om det er den mest selvfølgelige sak i verden at du gjør det du gjør, og ikke la mer detaljer om din helse bli et samtaleemne. Om en person du ikke ønsker å dele med hvorfor du er sykemeldt spør hvorfor du er sykemeldt så er det helt greit å si at du foretrekker å ikke snakke for mye om sykdom, at du tar det med legen din, og at du heller ønsker å fokusere på det du kan gjøre for å bli frisk - og så bytter du tema enda en gang. Å spørre den andre om noe helt annet er som regel veldig effektivt. Spør du da om noe du vet den personen liker, er glad i, så er du nesten sikret at personen ikke spør deg noe mer (er det en som har fått barn, spør om barna. Barnebarn? spør om dem. En hobby eller særinteresse, en ferie... folk liker gjerne å snakke om ting de er glade i. Og virkningen når du avslutter med fokuset på noe positivt med dem (kan være så enkelt som å gi dem et kompliment før dere går hver til dere) eller det de er opptatt av, det gjør som regel at de går derfra og er positiv til deg. Går du imidlertid i forsvar, viser skyldfølelse eller skam, da blir du trolig mer mistenkeliggjort og snakket negativt om. Så ta eienskap til situasjonen, ha en del setninger programmert inn, ha tenkt gjennom hva folk kan spørre om, og vær forberedt.

Kom deg ut nå

Anonymkode: 21be3...c9d

[Anonym bruker]

Jeg klarte knapt å handle på butikken. Det som hjalp meg var samtaler med terapeut som sorterte hvem som egentlig har ansvar for hva her i livet. Selv om jeg aldri kjente meg helt fri fra tanken, så taklet jeg det bedre. Da jeg kom tilbake på jobb fikk jeg kommentaren, hvis ikke du er død drar du på jobb, av en kollega. Normalt ville nok det plaget meg veldig, men der og da kjente jeg faktisk en ro over å tenke følgende: Du har skrevet arbeidskontrakten, du har takket ja til denne jobben. Hvis det blir for mye å håndtere, er det ditt ansvar å ivareta deg, din egen helse og din egen familie. Ikke mitt ansvar. 

Anonymkode: 57b53...55d