Jeg hater at broren min har blitt mitt ansvar...

[Anonym bruker]

Jeg trenger en liten utblåsning... 

Broren min  er en nok så atal type. Eier ikke empati og er sosialt klønete. Han har en eks og 2 unger. Ungene er under barnevernet, noe som er bra. Jeg meldte ham selv til bv, og jeg meldte ham en gang til fordi barnevernet ga dem for lang tid og for mange muligheter til å fortsatt ødelegge for barna. 

Siden han er enslig, er det visst naturlig at jeg skal skvise ham inn på vår julefeiring. Jeg er eneste som bor i nærheten. Han er bare ikke koselig å ha på besøk. Han bidrar aldri med noe, skal alltid komme til ferdigdekket bord. Da kan han gjerne spise alt av en ting uten å tenke på oss andre. 

Han var her sammen med barna før det ble plassert ut for 2 år siden. Da kjøpte han det samme i gave til dem. Han kjøpte noe han ville blitt glad for å få, så pakket opp og undersøkte ene barnets gave. Siden det andre fikk det samme, fikk ikke barnet lov til å åpne sin gave og se på den (de var 7 og 9. Han konfiskerte godteriet de fikk og spise av det, mens de fikk ikke smake. Måten han oppførte seg på gjorde at mine barn mistrivdes. Det ble ikke noe hyggelig tid fordi ungene hans var lei seg., og han sa og gjorde ubehagelige ting

I fjor var han alene på julaften og spiste fjorlands juletallerken. Han sa til eldste barnet at han ble nok alene i år også, og han fikk nok ingen gaver eller julemat.  Han ga altså sønnen sin dårlig samvittighet fordi faren måtte være alene. Så da er det jeg som er kjip fordi jeg ikke vil ha ham her. Han er jo alene! Han ringte også selv og sa han ville være her. Jeg sa nei, at vi ville feire med svigerforeldrene mine og det holdt. 

Han klaget da på at noe annet en singeltilværelse er uaktuelt, for da må han forklare omstendighetene rundt barna sine, og det ble for vanskelig. Han kan ikke henge med kompiser, for da må de få vite mer om hans historie. Så da ble nok han alene hver jul framover. Så da er det bare meg igjen, og er jeg villig til å være ansvarlig for at han må feire alene? Jeg sa han kunne feire med andre som møttes på en cafe i byen, men det kunne han heller ikke. De ville sikkert spørre om barna. Jeg sa at han ikke behøver å si mer enn han ønsker, men nei, da fikk han heller bli alene. Noe sønnen hans synes er vanskelig. Han manipulerer, og min gamle mor synes jeg er urimelig. Jeg har prøvd å argumentere for at han selv er ansvarlig for sin ensomhet, og jeg hater at jeg blir sett på som urimelig fordi jeg ikke vil ha ham her. Jeg hater også at dette gir meg skyldfølelse fordi jeg er kjip. 

Hva gjør man med slike søsken? 

Anonymkode: 8ee7d...2d7

[Anonym bruker]

Hvis din mor synes det er så skrekkelig at han er alene, så kan vel hun invitere han?

Anonymkode: f3429...f85

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Hvis din mor synes det er så skrekkelig at han er alene, så kan vel hun invitere han?

Anonymkode: f3429...f85

Han er velkommen dit, men hun bor i et annet land og han vil ikke bruke penger og tid på å reise dit. Hun kan ikke reise mer, så hun kan ikke dra til ham. 

Anonymkode: 8ee7d...2d7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Han er velkommen dit, men hun bor i et annet land og han vil ikke bruke penger og tid på å reise dit. Hun kan ikke reise mer, så hun kan ikke dra til ham. 

Anonymkode: 8ee7d...2d7

Men da har han et tilbud - men velger å ikke bruke det. 

Anonymkode: f3429...f85

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Han er velkommen dit, men hun bor i et annet land og han vil ikke bruke penger og tid på å reise dit. Hun kan ikke reise mer, så hun kan ikke dra til ham. 

Anonymkode: 8ee7d...2d7

Da har han jo valgt.

Det er IKKE ditt ansvar. «Du blir aleine til jul fordi det er dritt å ha deg på besøk» hadde vært en lett replikk for meg, altså. Jeg har også en atal bror og ikke pokker om han skal i mitt hus igjen på en julaften. Ikke etter den jula i 2006 da han ble dritings. 

Anonymkode: 5a0ca...2b0

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke invitert ham. Du og din familie fortjener å glede dere til jul, ikke grue dere pga hans oppførsel. Jeg ville nok kuttet kontakten med ham.

Anonymkode: 926d4...486

[Anonym bruker]

Hadde ikke bedt han til julaften. Men en lunsj 2. Juledag kanskje? 

Anonymkode: 75488...bba

[sug lut]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Men da har han et tilbud - men velger å ikke bruke det. 

Anonymkode: f3429...f85

Pluss at han jo har misbrukt det tilbudet han hadde om familiejul ved å være ubehagelig og oppføre seg som en tulling, og dessuten ikke ønsker alternativ jul. Det er nå en gang slik at som man reder, så ligger man. Men jeg skjønner at det er vondt, hi, både for deg og din mor. Dere kan imidlertid ikke vrake jula ved å invitere ham - da ryker det jo for resten av din familie. Du får forklare ham at han må søke hjelp og demonstrere vilje og endring før det er aktuelt.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igjen litt av dette. Min bror går heller ikke av veien for å spise alt av noe på bordet om han har lyst til det. Han kan se eg fat med 6 kanelsnurrer til 6 personer og skynde seg å ta to eller tre i tilfelle det ikke blir nok til en runde nr to i fatet og han ikke vil ha smørbrød som også blir servert. Han har ikke engang dårlig samvittighet.

Han er singel med god grunn, det er klim umulig for han å ta hensyn til et annet menneske på jevnlig basis.

Men han er her på julaften, og bortsett fra å irritere meg grønn ved bordet plager han heldigvis ikke noen. Han kan til og med lese til barna om hsn blir bedt om det, aldri på eget initiativ.

Hadde han vært til plage annet enn ved bordet ville han blitt henvist til eget selskap og fjordland. Uten tvil.

Anonymkode: 95836...c6c

[Anonym bruker]

Stå på ditt HI. Er og oppfører han seg som en tufs så får han ta konsekvensene av det. 

Anonymkode: 4f4de...9f0

[Gjest NotNaomi]

Jeg skjønner ikke helt hvordan du klarer å si at dere vil feire med svigerforeldre og at det er nok, men at du ikke klarer å si fra når han spiser godteriet til barna dine, eller nekter dem å se på gavene? Det er jo strengt tatt ditt ansvar å hindre at barna dine blir utsatt for sånne ubehageligheter? 

Jeg skjønner jo også at moren din syns det er leit at han blir alene, i likhet med at sønnen hans syns det. 

Samtidig så kan du ikke fordra broren din ( at han trekker seg unna sosialt pga BV er helt forståelig. Det er nok mye skam involvert ) og du bestemmer selv hvem du vil ha der på julaften. Du har jo din rett på å be hvem du vil, men tenk litt på konsekvenser. For din egen del altså. Dette vil både barna hans og barna dine vite om og huske når de blir voksne. At dette kan være av de tingene som blir tatt opp og du kan bli konfrontert med. Jeg tror mange vil synes det er dårlig å ikke be en bror som sitter alene på julaften, for er det en gang i året man skal inkludere, så er det da. 

Jeg syns det er en veldig kjip situasjon, og jeg syns jo synd på broren din. Samtidig forstår jeg jo deg også. Man kan få problemer når man misliker noen sterkt nok, så jeg dømmer deg ikke på noen måte. 

[Østerdølen]

En voksen mann er ikke ditt ansvar.

Ikke la han ødelegge julen ved å tvinge seg på dere, han har lagt opp selv hvordan han nå har det.

Han har ulike valg, som han ikke gidder å bruke, fordi det ikke passer han. Da er ditt ansvar for han avsluttet i mine øyne.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hadde ikke bedt han til julaften. Men en lunsj 2. Juledag kanskje? 

Anonymkode: 75488...bba

Støtter denne. Lag noe god mat til han en annen dag i jula.

Anonymkode: cd60d...025

[Anonym bruker]

Her høres det ut som at broren din har en diagnose som ingen har klart å fange opp, og dermed har han ikke fått den hjelpen han trenger…

Jeg sier ikke at han ikke er slitsom altså. For det er han nok. Men jeg kjenner igjen noe av det du sier i en diagnose min sønn har, og jeg håper så inderlig at familien hans ikke utstøter han når han er voksen. At han får den hjelpen han trenger nå som barn og at han blir møtt på en god måte av søsken som voksen.

Her er det kanskje fornektelse i barndommen, eller rett og slett for lite kunnskap som er årsaken til at det er blitt som det er blitt. Og jeg forstår fortsatt at det er slitsomt

Anonymkode: 5338e...b65

[Anonym bruker]

Hi, du blir manipulert rett og slett, det er vanskelig å stå i, men du må beskytte deg selv og familien din!

Jeg har hatt mye samme utfordringer i min familie, og det er ikke ditt ansvar å tilrettelegge for broren din og finne løsninger, det kan han og må han gjøre selv. Det er HAN som har ødelagt forholdet til sine barn og nå sitter alene, istedenfor å prøve å forbedre seg, prøver han å skyve over ansvaret for sin ensomhet over på deg. Han vil ikke være åpen om egen situasjon til andre, for det vil være et nederlag å innrømme konflikter med egne barn som skyldes hans væremåte. Ikke tro han vil sette pris på at du inviterer, han vil bare ødelegge fordi din lykke vil trigge hans usikkerhet og misunnelse.

Hold på ditt Hi, den dårlige samvittigheten vil gå over, det gjorde min.

Anonymkode: efdbd...930

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke helt hvordan du klarer å si at dere vil feire med svigerforeldre og at det er nok, men at du ikke klarer å si fra når han spiser godteriet til barna dine, eller nekter dem å se på gavene? Det er jo strengt tatt ditt ansvar å hindre at barna dine blir utsatt for sånne ubehageligheter? 

Dette er sikkert bare et eksempel på hans dårlige oppførsel, det bør ikke være Hi sin jobb å passe på at hennes voksne bror oppfører seg og irresette ham som et barn.

NotNaomi skrev (1 time siden):

Jeg skjønner jo også at moren din syns det er leit at han blir alene, i likhet med at sønnen hans syns det. 

Samtidig så kan du ikke fordra broren din ( at han trekker seg unna sosialt pga BV er helt forståelig. Det er nok mye skam involvert ) og du bestemmer selv hvem du vil ha der på julaften. Du har jo din rett på å be hvem du vil, men tenk litt på konsekvenser. For din egen del altså. Dette vil både barna hans og barna dine vite om og huske når de blir voksne. At dette kan være av de tingene som blir tatt opp og du kan bli konfrontert med.

 

Eller Hi sine barn vil være takknemlige for at de ble spart for jul med dette familiemedlemmet.

Anonymkode: efdbd...930

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Dette er sikkert bare et eksempel på hans dårlige oppførsel, det bør ikke være Hi sin jobb å passe på at hennes voksne bror oppfører seg og irresette ham som et barn.

Eller Hi sine barn vil være takknemlige for at de ble spart for jul med dette familiemedlemmet.

Anonymkode: efdbd...930

Vi snakker nok alltid stort sett ut fra egne erfaringer her. Det er jo det vi kan og vet, pluss at vi veldig ofte projiserer egne tanker og motiv over på andre. Så jeg snakker jo ut fra min erfaring. Jeg har tatt valg jeg senere har angret på, og jeg har også tenkt på hvordan fks moren min uttrykte seg om andre. Ting jeg ble både såret over, på andres vegne, og ting jeg syns var dømmende. Hun er en veldig snill person, men hun er jo ikke feilfri. Ingen er det. Så, når vi erfarer selv så er det jo det vi kan dele. Om andre gidder eller kan tenke på det er jo en annen sak. Jeg syns det er viktig å tenke konsekvenser når vi handler, for det er lett å se alt fra kun eget perspektiv. 

Jeg har alltid sagt fra når jeg føler noen har gått over grenser ovenfor barna mine. Det falt meg lett, så da tror jeg vel at det faller lett for andre også muligens. Jeg ser ikke hva HI skulle risikert ved å si fra, det er bare det. Jeg tror også som en over sier, at dette kan handle om en uoppdaget diagnose, og jeg har også sympati med de som BV tar omsorgen over barna fra, selv om det er en god og helt riktig grunn.

Vi kommenterer ut fra eget ståsted her.

[LillaGorilla♥♥]

For min del er barna mine viktigere enn andre, voksne mennesker- både i jula og ellers. Det innebærer at ethvert voksent menneske som skulle finne på å lage kvalm på julaften og dermed ødelegge opplevelsen for ungene vil bli valgt bort. Helt uavhengig av hvem de er. 

[Anonym bruker]

Har han asperger? 

Anonymkode: fa7fb...900

[Gjest NotNaomi]

LillaGorilla♥♥ skrev (9 minutter siden):

For min del er barna mine viktigere enn andre, voksne mennesker- både i jula og ellers. Det innebærer at ethvert voksent menneske som skulle finne på å lage kvalm på julaften og dermed ødelegge opplevelsen for ungene vil bli valgt bort. Helt uavhengig av hvem de er. 

Det kommer vel litt an på i hvilken grad de lager kvalme? Og det må kanskje være mulig å si fra før drastiske valg som å velge bort folk? Og så er det jo de med ulike diagnoser som helt ufrivillig kan lage krøll som også barn reagerer på? 

Noe sier meg at det kunne blitt glissent rundt noen julemiddager om alle som trår noen på tærne ble valgt bort. Nå kan vi jo som jeg velge oss selv bort da, for når jeg merket at jeg begynte å irritere meg over forskjellige ting så skjønte jeg at julaften med fullt trøkk ikke lenger var noe for meg. Men det blir jo også stilt spørsmålstegn ved å velge og ikke delta selv.

Jeg blir veldig fascinert av alt styr og ståk og bekymringer og vurderinger for at en eneste kveld i året skal gå opp uten ett eneste skår i julegleden. Kanskje det er lurt å senke forventningene litt. Både når det gjelder gaver, mat og gjester? 

[mamma til adhd gutt<3]

NotNaomi skrev (6 minutter siden):

Det kommer vel litt an på i hvilken grad de lager kvalme? Og det må kanskje være mulig å si fra før drastiske valg som å velge bort folk? Og så er det jo de med ulike diagnoser som helt ufrivillig kan lage krøll som også barn reagerer på? 

Noe sier meg at det kunne blitt glissent rundt noen julemiddager om alle som trår noen på tærne ble valgt bort. Nå kan vi jo som jeg velge oss selv bort da, for når jeg merket at jeg begynte å irritere meg over forskjellige ting så skjønte jeg at julaften med fullt trøkk ikke lenger var noe for meg. Men det blir jo også stilt spørsmålstegn ved å velge og ikke delta selv.

Jeg blir veldig fascinert av alt styr og ståk og bekymringer og vurderinger for at en eneste kveld i året skal gå opp uten ett eneste skår i julegleden. Kanskje det er lurt å senke forventningene litt. Både når det gjelder gaver, mat og gjester? 

Barna kommer først julaften og de skal ikke behøve noe for for kvalm akkurat den dagen. Den forventningen er urokkelig.

[Sommerkroppen 2029]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg trenger en liten utblåsning... 

Broren min  er en nok så atal type. Eier ikke empati og er sosialt klønete. Han har en eks og 2 unger. Ungene er under barnevernet, noe som er bra. Jeg meldte ham selv til bv, og jeg meldte ham en gang til fordi barnevernet ga dem for lang tid og for mange muligheter til å fortsatt ødelegge for barna. 

Siden han er enslig, er det visst naturlig at jeg skal skvise ham inn på vår julefeiring. Jeg er eneste som bor i nærheten. Han er bare ikke koselig å ha på besøk. Han bidrar aldri med noe, skal alltid komme til ferdigdekket bord. Da kan han gjerne spise alt av en ting uten å tenke på oss andre. 

Han var her sammen med barna før det ble plassert ut for 2 år siden. Da kjøpte han det samme i gave til dem. Han kjøpte noe han ville blitt glad for å få, så pakket opp og undersøkte ene barnets gave. Siden det andre fikk det samme, fikk ikke barnet lov til å åpne sin gave og se på den (de var 7 og 9. Han konfiskerte godteriet de fikk og spise av det, mens de fikk ikke smake. Måten han oppførte seg på gjorde at mine barn mistrivdes. Det ble ikke noe hyggelig tid fordi ungene hans var lei seg., og han sa og gjorde ubehagelige ting

I fjor var han alene på julaften og spiste fjorlands juletallerken. Han sa til eldste barnet at han ble nok alene i år også, og han fikk nok ingen gaver eller julemat.  Han ga altså sønnen sin dårlig samvittighet fordi faren måtte være alene. Så da er det jeg som er kjip fordi jeg ikke vil ha ham her. Han er jo alene! Han ringte også selv og sa han ville være her. Jeg sa nei, at vi ville feire med svigerforeldrene mine og det holdt. 

Han klaget da på at noe annet en singeltilværelse er uaktuelt, for da må han forklare omstendighetene rundt barna sine, og det ble for vanskelig. Han kan ikke henge med kompiser, for da må de få vite mer om hans historie. Så da ble nok han alene hver jul framover. Så da er det bare meg igjen, og er jeg villig til å være ansvarlig for at han må feire alene? Jeg sa han kunne feire med andre som møttes på en cafe i byen, men det kunne han heller ikke. De ville sikkert spørre om barna. Jeg sa at han ikke behøver å si mer enn han ønsker, men nei, da fikk han heller bli alene. Noe sønnen hans synes er vanskelig. Han manipulerer, og min gamle mor synes jeg er urimelig. Jeg har prøvd å argumentere for at han selv er ansvarlig for sin ensomhet, og jeg hater at jeg blir sett på som urimelig fordi jeg ikke vil ha ham her. Jeg hater også at dette gir meg skyldfølelse fordi jeg er kjip. 

Hva gjør man med slike søsken? 

Anonymkode: 8ee7d...2d7

Du holder på ditt og sier at du skal feire med svigers og at han helt sikkert klarer seg fint. Hans oppførsel har gjort at han sitter i den situasjonen han gjør, noe du godt kan fortelle ham. Si at du prioriterer barna framfor han, og siden han tidligere har vært utrivelig å ha som gjest, så ønsker du ikke noen reprise på det. 

Voksne folk må selv ta ansvar, det gjør jo ikke broren din. Og nei, han er IKKE ditt ansvar!

[Anonym bruker]

Hi, det første jeg ville gjort i din situasjon var å snakke med barnevernet. Så fort som mulig! Hans barn trenger støtte både av barnevernet og av fosterforeldrene til å takle måten far ilegger barna skyldfølelse for at han er alene i julen. Det kan nesten virke som om ev. samvær eller annen kontakt bør være med tilsyn.

Det andre er at jeg ville gjort et forsøkt på å snakke med broren din. Jeg tenker også at han kan ha en diagnose som ikke er oppdaget, sannsynligheten er ganske stor for det. Men jeg ville også snakket om at han er voksen og han har selv ansvar for å skaffe seg den helsehjelpen han trenger for å takle eget liv. For han kan få hjelp og han bør tydelig ha hjelp, han trenger hjelp, fordi han er i ferd med å ødelegge alle relasjoner han er og isolere seg fra omverdenen - og når han gjør det går det raskt feil vei. Selv om han ikke har en uoppdaget diagnose så kan han få hjelp til å forstå mellommenneskelige relasjoner og han kan få hjelp til å akseptere og bedre eget liv.

Jeg ville vurdert å informere hans fastlege, eller ev. behandler han etterhvert kommer seg til, hvordan han er. Om han ikke greier å gå til legen og be om hjelp ville jeg først tilbydt meg å følge ham til legen, og om han ikke oppsøkte hjelp ville jeg selv varslet legen og barnevernet om hvordan han er og mistanke om at han kan ha en diagnose og at han må få hjelp.

 

Anonymkode: 31cd9...2dd

[Gjest NotNaomi]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (11 minutter siden):

Barna kommer først julaften og de skal ikke behøve noe for for kvalm akkurat den dagen. Den forventningen er urokkelig.

Ja, men jeg tenker bare at hvis forventningene ble senket en liten smule og velge å formidle ting med litt mer toleranse og humor, så ville barn og voksne, ja alle, sluppet unødvendige skuffelser? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Hi, det første jeg ville gjort i din situasjon var å snakke med barnevernet. Så fort som mulig! Hans barn trenger støtte både av barnevernet og av fosterforeldrene til å takle måten far ilegger barna skyldfølelse for at han er alene i julen. Det kan nesten virke som om ev. samvær eller annen kontakt bør være med tilsyn.

Det andre er at jeg ville gjort et forsøkt på å snakke med broren din. Jeg tenker også at han kan ha en diagnose som ikke er oppdaget, sannsynligheten er ganske stor for det. Men jeg ville også snakket om at han er voksen og han har selv ansvar for å skaffe seg den helsehjelpen han trenger for å takle eget liv. For han kan få hjelp og han bør tydelig ha hjelp, han trenger hjelp, fordi han er i ferd med å ødelegge alle relasjoner han er og isolere seg fra omverdenen - og når han gjør det går det raskt feil vei. Selv om han ikke har en uoppdaget diagnose så kan han få hjelp til å forstå mellommenneskelige relasjoner og han kan få hjelp til å akseptere og bedre eget liv.

Jeg ville vurdert å informere hans fastlege, eller ev. behandler han etterhvert kommer seg til, hvordan han er. Om han ikke greier å gå til legen og be om hjelp ville jeg først tilbydt meg å følge ham til legen, og om han ikke oppsøkte hjelp ville jeg selv varslet legen og barnevernet om hvordan han er og mistanke om at han kan ha en diagnose og at han må få hjelp.

 

Anonymkode: 31cd9...2dd

Og jeg mener at du godt kan fortelle ham hvordan han oppfører seg i julen (tidligere) og hvordan det oppfattes av både dere voksne og ungene.

Greier dere ikke å ha ham der, så skal du ikke ha dårlig samvittighet for det!

Hvis du greier å ha en noenlunde god samtale med ham og han forstår han trenger hjelp og oppsøker legen sin, da tenker jeg du kanskje skal vurdere å ha ham hos dere - MEN, det forutsetter at han viser en form for selvinnsikt og at han forstår at han må gjøre endringer og har vært hos legen sin før jul (det ville jeg satt som et krav, tror jeg).

Ditt ansvar ligger først og fremst hos dine barn, og hos hans barn. Avhengig av dine barns alder så er det kanskje noe dere bør snakke om, at onkel har problemer som gjør at han er som han er, og at han har plikt til å søke hjelp for dette slik at han kan få hjelp til å fungere bedre, og at andre rundt ikke skal ha dårlig samvittighet om dere i noen situasjoner må velge ham bort fordi flere får det vondt om han skal tas hensyn til først. Å trumfe gjennom at han skal være hos dere når han er så dysfunksjonell, det kan påvirke barna dine mye negativt, og det kan gjøre at de vil slite med det i ettertid, om han skal prioriteres hver jul. Da blir det fort at de gruer seg til jul.

Be ham heller på en middag eller kaffe i julen - eller kanskje be ham med på en aketur eller gåtur eller noe ute, og si at dere ordner med å ta med kakao og pølser som dere kan grille ute. Da har han noe å se frem til (om han er i stand til det), og ungene dine ser at det er greit å finne kompromiss som er lettere å avgrense tidsmessig, at det er mulig å både ta hensyn til seg selv og andre.

Anonymkode: 31cd9...2dd