NULL tålmodighet med syk mann!

[Anonym bruker]

Vi har hatt en lang periode med nærmest sammenhengende sykdom i høst. Barna har hatt forkjølelse, feber, jeg selv har hatt forkjølelse i snart en måned i varierende grad, og mannen har hatt det samme. 

For to dager siden fikk mannen høy feber. Pga autoimmun sykdom og immundempende medisin var han hos legen. De antok virus

I går ble minste også syk med feber. Jeg er frisk nok og vi klarer oss fint

Men med mannen. Jeg er like medfølende som verdens kjipeste arbeidsgiver. Lurer mest på hvor lenge han skal være redusert, og blir gal av harkingen, snufsing, snyting og hosting. 

Flere som blir totalt uempatiske ved partners sykdom? Dette er egentlig veldig ulikt meg. Jeg er vanligvis både støttende og varm.. 

Anonymkode: 630cf...585

[Anonym bruker]

Jøss, så kjip du er.

Anonymkode: ab5a7...6dd

[Anonym bruker]

1 minute ago, Anonym bruker said:

Jøss, så kjip du er.

Anonymkode: ab5a7...6dd

Jeg er kjip med han, men jeg har rett og slett ikke mer omsorg å gi. Minste er pga feberen superredusert og trenger trøst og omsorg. De mellomste trenger oppmerksomhet, og alt av husarbeid er mitt fordi mannen er et vrak nå. 

Å synes synd på hans tette bihuler er utafor min kapasitet 

Anonymkode: 630cf...585

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Jeg er kjip med han, men jeg har rett og slett ikke mer omsorg å gi. Minste er pga feberen superredusert og trenger trøst og omsorg. De mellomste trenger oppmerksomhet, og alt av husarbeid er mitt fordi mannen er et vrak nå. 

Å synes synd på hans tette bihuler er utafor min kapasitet 

Anonymkode: 630cf...585

Akkurat som om dette handler om tette bihuler og tålmodighet. Det gjør jo ikke det. 

Ikke om hvor mange som er syke når heller. Hvordan er mannen din mot deg når du er syk? Hvem tar seg mest av barna når de er syke, eller deler dere rettferdig på det? 

Og hvem er den som tar mest ansvar og har mest omsorg og viser det sånn normalt? At du er helt uempatisk nå handler jo ikke akkurat om her og nå. Det handler jo om forholdet deres og hvem dere er i det sånn vanligvis. Og hvem dere er som personer uavhengig av hverandre også, ikke minst. 

Endret 3. desember 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (8 minutter siden):

Akkurat som om dette handler om tette bihuler og tålmodighet. Det gjør jo ikke det. 

Ikke om hvor mange som er syke når heller. Hvordan er mannen din mot deg når du er syk? Hvem tar seg mest av barna når de er syke, eller deler dere rettferdig på det? 

Og hvem er den som tar mest ansvar og har mest omsorg og viser det sånn normalt? At du er helt uempatisk nå handler jo ikke akkurat om her og nå. Det handler jo om forholdet deres og hvem dere er i det sånn vanligvis. Og hvem dere er som personer uavhengig av hverandre også, ikke minst. 

Du store min tid, snakk om å overtolke i vilden sky og tillegge hi og forholdet hennes til mannen en hel haug med egenskaper kun basert på dette… draaamaaaaaa!

 

Hi, jeg er akkurat som deg, jeg klarer ikke å hoste opp sympati for mannen når han er syk («vanlig» syk altså). Sånn er venninnene mine også, vi snakket faktisk om det her om dagen. Jeg tror det handler om at vi kvinner som regel tenker «shit, jeg er dårlig, hva kan jeg likevel få til å gjøre i dag?», mens menn gjerne tenker «Guuuuud, jeg er så syyyyyk, stakkars meg, kan noen pleie meg for jeg klarer ikke NOEN TING…».

Og Not Naomi: Nei takk, du trenger ikke å bruke tid på å formidle din innviklede analyse av meg og mitt forhold til mannen min, vi er godt avklarte 😀

Anonymkode: c8764...be8

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Du store min tid, snakk om å overtolke i vilden sky og tillegge hi og forholdet hennes til mannen en hel haug med egenskaper kun basert på dette… draaamaaaaaa!

 

Hi, jeg er akkurat som deg, jeg klarer ikke å hoste opp sympati for mannen når han er syk («vanlig» syk altså). Sånn er venninnene mine også, vi snakket faktisk om det her om dagen. Jeg tror det handler om at vi kvinner som regel tenker «shit, jeg er dårlig, hva kan jeg likevel få til å gjøre i dag?», mens menn gjerne tenker «Guuuuud, jeg er så syyyyyk, stakkars meg, kan noen pleie meg for jeg klarer ikke NOEN TING…».

Og Not Naomi: Nei takk, du trenger ikke å bruke tid på å formidle din innviklede analyse av meg og mitt forhold til mannen min, vi er godt avklarte 😀

Anonymkode: c8764...be8

Jeg blåser i deg og mannen din. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (4 minutter siden):

Jeg blåser i deg og mannen din. 

👍🏻👍🏻👍🏻

Anonymkode: c8764...be8

[Anonym bruker]

Hi, du skriver at dere alle har hatt en lengre periode hvor dere har vært forkjølet og hatt feber. Dere er alle slitne nå.

Men helt ærlig, mest trolig er mannen din mer sliten enn deg nå som han har blitt syk igjen. Hans kropp må jobbe langt tyngre fordi han har den autoimmune sykdommen og går på immundempende medisiner - og nå er det enda en runde for ham. Det er ikke "bare" bihuler hos ham, du sier det selv, han fikk høy feber også nå, noe som nok er pga. immunforsvaret hans og medisinene han tar.

Så om du er sliten og lei, så er jeg temmelig sikker på at mannen din er i enda verre form enn deg, fordi hans kropp har en langt større belastning når han blir syk enn en person som ikke har den typen sykdom.

Så kanskje du trenger å bli minnet på at han tross alt har bidratt i en lang periode selv om han har vært mye dårlig, og at hans kropp nå trolig sliter langt mer enn din. Og at det derfor er urimelig av deg å være så kjip mot ham som du nå faktisk er. Han kan ikke for at han lettere blir syk og at hans immunforsvar sliter og medisinene hans gjør det enda verre. Han kunne brukt denne lange perioden i høst på å klage på at du og ungene stadig smitter ham så han blir syk - men det ville vært urimelig. Så hvorfor skal du klage på det han selv ikke kan noe for?

Jeg tror du har en unnskyldning du bør komme med til ham. Det er helt greit å forklare at du er sliten og drittlei av at alle i familien er syke, at det har vart så lenge - og at det er grunnen til at du nå har blitt ufin mot ham, men at du innser at det ikke er rettferdig og at du ber om unnskyldning.

Det viktige nå er at dere snakker sammen og forsøker å se hverandre og setter pris på hverandre.

Det du gjør nå, å bli så ufin mot en som er sykere pga. underliggende sykdom og medisiner, det er begynnelsen på slutten av et forhold, om det får utvikle seg og/eller fortsette. Det er et svik mot partneren.

 

 

Anonymkode: 84a35...040

[Anonym bruker]

50 minutes ago, Anonym bruker said:

Hi, jeg er akkurat som deg, jeg klarer ikke å hoste opp sympati for mannen når han er syk («vanlig» syk altså). Sånn er venninnene mine også, vi snakket faktisk om det her om dagen. Jeg tror det handler om at vi kvinner som regel tenker «shit, jeg er dårlig, hva kan jeg likevel få til å gjøre i dag?», mens menn gjerne tenker «Guuuuud, jeg er så syyyyyk, stakkars meg, kan noen pleie meg for jeg klarer ikke NOEN TING…».

Det er vel dette her. Han ligger på sofaen, mens jeg løper frem og tilbake mellom yngste og de to andre som også trenger litt oppmerksomhet. Det er mat, stikkpiller, tilby saft.. Og jeg skjønner han er dårlig, men å tro at jeg orker mer snakk om sykdom nå...aah.

 

Anonymkode: 630cf...585

[Anonym bruker]

Det skal utrolig mye til før jeg får sympati med mannen når han er sjuk. Da skal det være noe spesielt. Og det handler nok litt om at han er typisk mann når han er sjuk. Det ynkes, og klages og nevnes jevnlig at han er i dårlig form han. Og så handler det også om at når jeg er sjuk, så må jeg faktisk gjøre en del uansett. Jeg må stå opp med barn, få de avgårde på skole. Ta imot barn igjen, og helst lage middag. Han jobber slik at når han er på jobb, så reiser han veldig tidlig og kommer hjem sent. Så han er ikke vant med å måtte ta barna for eksempel på morgenen. Så når han er sjuk, kan han holde senga, mens jeg tar ungene som vanlig. Når jeg er sjuk, må jeg fortsatt ta ungene, for han har reist. Og skulle jeg finne på å for eksempel si at jeg har vondt i hodet, da kan du banne på at han har vondt i hodet han! Fin fyr på mange måter altså, men er en "klassisk" mann når det gjelder sjukdom 😅

Anonymkode: 50398...f1c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Det er vel dette her. Han ligger på sofaen, mens jeg løper frem og tilbake mellom yngste og de to andre som også trenger litt oppmerksomhet. Det er mat, stikkpiller, tilby saft.. Og jeg skjønner han er dårlig, men å tro at jeg orker mer snakk om sykdom nå...aah.

 

Anonymkode: 630cf...585

Ta deg sammen. Dette klarer mange aleneforelre året rundt uten å klage. Hvorfor skaffe flere barn enn man klarer å følge opp?

Anonymkode: 7d918...56f

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Ta deg sammen. Dette klarer mange aleneforelre året rundt uten å klage. Hvorfor skaffe flere barn enn man klarer å følge opp?

Anonymkode: 7d918...56f

Jeg er rimelig sikker på at aleneforeldre ikke hører at den andre forelderen klager over sykdom 😄😄

Anonymkode: 630cf...585

[Anonym bruker]

5 minutes ago, Anonym bruker said:

Det skal utrolig mye til før jeg får sympati med mannen når han er sjuk. Da skal det være noe spesielt. Og det handler nok litt om at han er typisk mann når han er sjuk. Det ynkes, og klages og nevnes jevnlig at han er i dårlig form han. Og så handler det også om at når jeg er sjuk, så må jeg faktisk gjøre en del uansett. Jeg må stå opp med barn, få de avgårde på skole. Ta imot barn igjen, og helst lage middag. Han jobber slik at når han er på jobb, så reiser han veldig tidlig og kommer hjem sent. Så han er ikke vant med å måtte ta barna for eksempel på morgenen. Så når han er sjuk, kan han holde senga, mens jeg tar ungene som vanlig. Når jeg er sjuk, må jeg fortsatt ta ungene, for han har reist. Og skulle jeg finne på å for eksempel si at jeg har vondt i hodet, da kan du banne på at han har vondt i hodet han! Fin fyr på mange måter altså, men er en "klassisk" mann når det gjelder sjukdom 😅

Anonymkode: 50398...f1c

Det er nok dette her ja. Og min er også en fin fyr. 

Synd han har verdens verste person som kone, i følge dib haha 

Anonymkode: 630cf...585

[Anonym bruker]

Jeg jobber i helsevesenet, holder på å klikke når mannen er syk. Han vandre rundt og sukker stønner, med et veldig lidende ansiktsuttrykk. Jeg ber han ta to Paracet og legge seg til han er bedre. Neida, han vil ikke ta for mye medisiner og han er ikke trøtt. Jeg tør aldri si at jeg er syk, for da begynner han å bekymre seg for om han også blir syk.

På jobb ser jeg skikkelig syke mennesker, hvis du ikke en gang vil ta Paracet er du ikke skikkelig syk

Anonymkode: 92b37...258

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Jeg jobber i helsevesenet, holder på å klikke når mannen er syk. Han vandre rundt og sukker stønner, med et veldig lidende ansiktsuttrykk. Jeg ber han ta to Paracet og legge seg til han er bedre. Neida, han vil ikke ta for mye medisiner og han er ikke trøtt. Jeg tør aldri si at jeg er syk, for da begynner han å bekymre seg for om han også blir syk.

På jobb ser jeg skikkelig syke mennesker, hvis du ikke en gang vil ta Paracet er du ikke skikkelig syk

Anonymkode: 92b37...258

Den siste setningen din blir egentlig litt for dum, med tanke på at du påstår å jobbe i helsevesenet.

Det er ikke alle som har god effekt av Paracet, noen har ingen effekt. Noen får bivirkninger som gjør det å være syk enda verre.

Og noen vet at det er stoffer i paracet som binder seg til de reseptorene som sink trenger for at kroppen og immunsystemet skal nyttegjøre seg sinken. Og de som vet det, de vet som regel også at nok sink er ekstra viktig at immunsystemet får nok av når man skal bekjempe en infeksjon.

Atter andre vet at hvis man ikke har underliggende tilstander, så hjelper man immunforsvaret mer ved å ikke ta febernedsettende, siden feberen er med på å bekjempe infeksjoner - noe som gjør at man blir litt senere frisk.

En venninne av meg er et av flere barn av foreldrepar som begge jobber i helsevesenet. De mente også at de så "skikkelig syke mennesker" på jobb og kunne bedømme hvem som var "virkelig syk" og de som ikke var "skikkelig syke". Det gjorde at de fokuserte på ene barnet (som ikke var fysisk syk) og mente det andre barnet ikke var syk i det hele tatt. Det andre barnet holdt på å dø to eller tre ganger fordi foreldrene - ene spesialist - mente å vite at barnet ikke var sykt. Etter siste runde innrømmet i det minste de at de hadde gått i det de kalte for "hvitfrakkfella", som de mente var at de hadde blitt yrkesskadet og ikke lenger tok folk utenom pasienter nok på alvor når de ble syke. I det minste lærte de etter at de hadde holdt på å miste ene barnet flere ganger...

Anonymkode: 84a35...040

[Anonym bruker]

Min ex hadde skikkelig mannesyken og når jeg var syk så forventet han jeg gjorde alt som jeg pleide hjemme siden jeg ikke var på jobb. Tok ikke så mange gangene med mannesyken før jeg tok mine unger med til mine foreldre en helg han hadde sine unger. Etter den helga så endret tonen seg litt, det var nemlig ikke populært når jeg klaget over at huset var bomba når jeg kom hjem. Han likte ikke å få høre han hadde jo ikke vært på jobb, så det burde han klare. 
 

Vipps så fikk jeg være syk når jeg var syk og han var mindre sytete når han hadde mannesyken. Dødssyk ble han hver gang, men han lå ikke på sofaen og søyt hele tiden, klaget på oss andre osv. 

 

Nå er det litt gøy å høre jentene mine irriterer seg når kjærestene deres har mannesyken. De er ganske like meg på det området, de kan fikse mat, ordne litt praktiske ting men veldig mye sympati for klaging har de ikke. Helt greit å være syk, men den klaginga at de er dødssyke har vi ikke sympati for. Vi hadde corona alle tre i sommer og var kjempe dårlige. Den som var mest oppegående sjekka om de to andre levde og fant frem litt ny drikke, mat og febernedsettende. Dette passer oss vi liker ikke å dille med noen eller bli dilla med. 

Anonymkode: 8adc0...370

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 3.12.2022 den 18.02):

Vi har hatt en lang periode med nærmest sammenhengende sykdom i høst. Barna har hatt forkjølelse, feber, jeg selv har hatt forkjølelse i snart en måned i varierende grad, og mannen har hatt det samme. 

For to dager siden fikk mannen høy feber. Pga autoimmun sykdom og immundempende medisin var han hos legen. De antok virus

I går ble minste også syk med feber. Jeg er frisk nok og vi klarer oss fint

Men med mannen. Jeg er like medfølende som verdens kjipeste arbeidsgiver. Lurer mest på hvor lenge han skal være redusert, og blir gal av harkingen, snufsing, snyting og hosting. 

Flere som blir totalt uempatiske ved partners sykdom? Dette er egentlig veldig ulikt meg. Jeg er vanligvis både støttende og varm.. 

Anonymkode: 630cf...585

Det er et symptom på utbrenthet 

Anonymkode: 2b924...d4f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 3.12.2022 den 21.13):

Den siste setningen din blir egentlig litt for dum, med tanke på at du påstår å jobbe i helsevesenet.

Det er ikke alle som har god effekt av Paracet, noen har ingen effekt. Noen får bivirkninger som gjør det å være syk enda verre.

Og noen vet at det er stoffer i paracet som binder seg til de reseptorene som sink trenger for at kroppen og immunsystemet skal nyttegjøre seg sinken. Og de som vet det, de vet som regel også at nok sink er ekstra viktig at immunsystemet får nok av når man skal bekjempe en infeksjon.

Atter andre vet at hvis man ikke har underliggende tilstander, så hjelper man immunforsvaret mer ved å ikke ta febernedsettende, siden feberen er med på å bekjempe infeksjoner - noe som gjør at man blir litt senere frisk.

En venninne av meg er et av flere barn av foreldrepar som begge jobber i helsevesenet. De mente også at de så "skikkelig syke mennesker" på jobb og kunne bedømme hvem som var "virkelig syk" og de som ikke var "skikkelig syke". Det gjorde at de fokuserte på ene barnet (som ikke var fysisk syk) og mente det andre barnet ikke var syk i det hele tatt. Det andre barnet holdt på å dø to eller tre ganger fordi foreldrene - ene spesialist - mente å vite at barnet ikke var sykt. Etter siste runde innrømmet i det minste de at de hadde gått i det de kalte for "hvitfrakkfella", som de mente var at de hadde blitt yrkesskadet og ikke lenger tok folk utenom pasienter nok på alvor når de ble syke. I det minste lærte de etter at de hadde holdt på å miste ene barnet flere ganger...

Anonymkode: 84a35...040

Leste du ikke: «Han VIL ikke ta for mye medisiner»? Hvis han hadde vært en av de ytterst få som ikke har effekt av Paracet så hadde han vel sagt: jeg vil ikke ta Paracet, da jeg ikke har noen effekt av det.

Anonymkode: c8764...be8

[Anonym bruker]

Det er vel ikke så rart hvis en selv er litt på underskudd at man må velge sin sympati litt med omhu om en skal komme seg gjennom. 
 

Hva skal en si. Vil tro det er helt normalt å kjenne på når sesongen slår inn for fullt med unger og jobb som knapt går rundt i en periode. Alt passerer heldigvis. 

Anonymkode: 3972f...a75

[Anonym bruker]

For en drittkjerring du er, Hi. Stakkars mann som har en som deg. 

Anonymkode: 201d4...bf2

[Anonym bruker]

Syke menn er det verste. Sutrer og klager, men tar ikke hensyn når andre er syke. Du kan også banne på at du ikke får være syk selv heller for har du vondt i hodet, så har de det verre. 

Anonymkode: e0850...31d

[Anonym bruker]

Jeg kjenner på det samme, men det er ene og alene fordi jeg har en mann som legger seg til med det han kaller nestenfeber. Det er gjerne temperatur på 37,4 eller no' sånt. Snørrete, litt sår i halsen eller tette bihuler er også grunn til å flate ut på sofaen, stønne, ynke seg og bare se på meg med et lidende blikk om jeg spør om han kanskje orker å sette inn koppen sin og sette på den fulle oppvaskmaskinen mens jeg er på jobb. Han beskrev formen sin en morgen som "totalt jævlig". Da jeg spurte om jeg skulle ringe ambulanse eller om han trodde han klarte å holde seg til fastlegen åpnet, så modererte han seg til at han var litt sår i halsen og sliten i formen. Han blir en dramaqueen når han er syk, og da er medlidenheten min ikke så stor. Det betyr ikke at jeg ikke henter en kopp te, spør om det er noe han vil ha å spise eller henter paracet, men jeg forventer at han som et voksent menneske ikke blir sengeliggende i tre døgn med forkjølelse. Samtidig har han en forventning om at jeg orker alt samme hvor syk jeg er. Jeg ringte han en gang jeg hadde influensa, over 40 i feber og så svimmel at jeg måtte krabbe til do. Jeg skulle be han om å kjøre innom apoteket på veien hjem. Da lurte han på om jeg ikke bare kunne gjøre det selv, for jeg skulle vel i butikken allikevel? Han er ikke slem, han bare skjønner ikke at jeg faktisk kan være så syk at jeg ikke orker noe, samtidig som han ikke orker noe som helst med 37,4 og snørr.

Anonymkode: da325...706

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Syke menn er det verste. Sutrer og klager, men tar ikke hensyn når andre er syke. Du kan også banne på at du ikke får være syk selv heller for har du vondt i hodet, så har de det verre. 

Anonymkode: e0850...31d

Det er feil. Det et bare en myte. 

Anonymkode: 201d4...bf2