Jeg har lyst til å bryte kontakten med min far..

[Anonym bruker]

Historien er for lang til å gjenfortelles. Men i korte trekk, han har vært en tøffel for min stemor gjennom 30 år. Det har bare vært hennes familie som har gjeldt, noe min far også har sagt rett ut. Men, han har aldri gjort noe med det! Det har vært veldig mye forskjellsbehandling. 
Barnet til stemor har aldri fått egne barn, men derimot hund. Og den hunden behandler dem som et barn! Til det nivået at folk etterligner dem og gjør narr av dem. 
Jeg kjenner at jeg bruker så mye krefter på å irritere meg over fraværet dems, at jeg vurderer å kutte dem ut. 
Jeg tror jeg ville fått det bedre.. mine barn ville ikke merket noe, de ser dem aldri. 

Sønnen min har vært syk og på sykehus de siste to ukene. Ikke en telefon eller mld om det går bra… men de legger ut bilder at de «koser seg med barnebarnet» som da er hunden på alle kunstens sosiale medier. 

Min mamma døde da jeg var liten, så jeg har liksom tatt til takke med dem.. men den evige forskjellsbehandlingen gjennom så mange år har satt sine spor. Nå kjenner jeg at jeg ikke gidder mer.. jeg har lyst til å bryte alle kontakt! 

Anonymkode: 268c2...9c5

[Anonym bruker]

Da gjør du det. Men all den tid det virker som om du har mye såre følelser og mye uoppgjort synes heg du skal ta en prat med faren din først. Fortell ham hvordan du føler det og spør ham om han er klar over hvordan du har det. Så velger du etterpå hva du gjør. Kanskje han ikke vet hva du ønsker deg?

Anonymkode: a5e13...2ac

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Da gjør du det. Men all den tid det virker som om du har mye såre følelser og mye uoppgjort synes heg du skal ta en prat med faren din først. Fortell ham hvordan du føler det og spør ham om han er klar over hvordan du har det. Så velger du etterpå hva du gjør. Kanskje han ikke vet hva du ønsker deg?

Anonymkode: a5e13...2ac

Vi har snakket sammen om det. Senest i sommer. Da var vi alene, og han startet en samtale med: Jeg vet vi ikke har gjort det samme i nærheten for deg. At han hadde tatt det opp med sin kone osv. Nå skulle forskjellsbehandlingen ta slutt osv. 

Det skjer bare ingenting. Aldri.. over 30 år. 
 

Anonymkode: 268c2...9c5

[Superdolly]

Det høres ikke ut som om du har noe å tape på å kutte dem ut. Du har prøvd å snakke med ham, uten hell. Du (og barna dine) har levd med dette i årevis. Jeg hadde vel sendt en melding til ham der jeg hadde fortalt ham hva jeg tenkte og hvorfor jeg nå valgte å bryte med ham. Kanskje. 

Jeg håper du har gode og snille svigerforeldre som er gode besteforeldre for barna dine.

[Anonym bruker]

Men vil det hjelpe å kutte han ut da? Ting blir jo ikke bedre av det...

Min pappa er ganske lik, hans kone og hennes familie for alle pengene. De inviteres rett som det er, de gjør ting sammen osv. Jeg har aldri noen gang blitt invitert.

Da de giftet seg var hele hennes storfamilie der, vi som er pappas barn fikk vite om bryllupet i etterkant.

Jeg vet også at pappa har latt henne ha særeie på huset og alt de eier, så den dagen pappa faller fra eier han ingenting som hans barn kan arve. Alt går til henne og hennes barn.

Jeg tenker at det er hans tap altså. Han kunne hatt familie, barnebarn, bursdager, jul, allverdens glede av oss og våre familier, men han velger hennes familie. Hans tap. 

Jeg ser han 1 til 2 ganger i året, veldig overfladisk. Jeg kunne selvfølgelig kutte han ut, men de vil jo ikke endre noen ting.

Du må rett og slett la dette fare, slutte å irritere deg og slutte være bitter over det. Dette er den pappaen du har, og du får ikke endret det. Men du trenger ikke ha hverken henne eller han på sosiale medier da, si til han at du er der om han vil være sammen med deg, det er bare å ringe, også sletter du dem på sosiale medier.

Anonymkode: a01db...f23

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Men vil det hjelpe å kutte han ut da? Ting blir jo ikke bedre av det...

Min pappa er ganske lik, hans kone og hennes familie for alle pengene. De inviteres rett som det er, de gjør ting sammen osv. Jeg har aldri noen gang blitt invitert.

Da de giftet seg var hele hennes storfamilie der, vi som er pappas barn fikk vite om bryllupet i etterkant.

Jeg vet også at pappa har latt henne ha særeie på huset og alt de eier, så den dagen pappa faller fra eier han ingenting som hans barn kan arve. Alt går til henne og hennes barn.

Jeg tenker at det er hans tap altså. Han kunne hatt familie, barnebarn, bursdager, jul, allverdens glede av oss og våre familier, men han velger hennes familie. Hans tap. 

Jeg ser han 1 til 2 ganger i året, veldig overfladisk. Jeg kunne selvfølgelig kutte han ut, men de vil jo ikke endre noen ting.

Du må rett og slett la dette fare, slutte å irritere deg og slutte være bitter over det. Dette er den pappaen du har, og du får ikke endret det. Men du trenger ikke ha hverken henne eller han på sosiale medier da, si til han at du er der om han vil være sammen med deg, det er bare å ringe, også sletter du dem på sosiale medier.

Anonymkode: a01db...f23

Det som vil hjelpe for meg er å sette grenser. Jeg verken kan eller vil finne meg i å bli behandlet som en dørmatte. 
Jeg vil ikke ofre verken en eller to dager av et år på dem lenger.

Anonymkode: 268c2...9c5

[Anonym bruker]

Superdolly skrev (2 timer siden):

Det høres ikke ut som om du har noe å tape på å kutte dem ut. Du har prøvd å snakke med ham, uten hell. Du (og barna dine) har levd med dette i årevis. Jeg hadde vel sendt en melding til ham der jeg hadde fortalt ham hva jeg tenkte og hvorfor jeg nå valgte å bryte med ham. Kanskje. 

Jeg håper du har gode og snille svigerforeldre som er gode besteforeldre for barna dine.

Har snille svigerforeldre, selv om de er gamle. Hvis jeg har tatt opp noe med min far tidligere har hans kone bare manipulert ham til å tro at det handler om sjalusi! For han får ikke snakke i telefonen med noen unntatt på høyttaler.. vi snakker kontrollfreak av dimensjoner. 
Så jeg tror jeg bare fader ut kontakten uten noen mld eller forklaring.. jeg tror ærlig talt det ikke kommer til å bli merkbart for dem engang.

Anonymkode: 268c2...9c5

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Vi har snakket sammen om det. Senest i sommer. Da var vi alene, og han startet en samtale med: Jeg vet vi ikke har gjort det samme i nærheten for deg. At han hadde tatt det opp med sin kone osv. Nå skulle forskjellsbehandlingen ta slutt osv. 

Det skjer bare ingenting. Aldri.. over 30 år. 
 

Anonymkode: 268c2...9c5

Hvis du tok det opp i sommer, og ingenting endra seg, så har han vel neppe endringspotensial. 
Da tror jeg farvel er retteste løsning. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 30.11.2022 den 13.51):

Sønnen min har vært syk og på sykehus de siste to ukene. Ikke en telefon eller mld om det går bra… men de legger ut bilder at de «koser seg med barnebarnet» som da er hunden på alle kunstens sosiale medier. 

Min mamma døde da jeg var liten, så jeg har liksom tatt til takke med dem.. men den evige forskjellsbehandlingen gjennom så mange år har satt sine spor. Nå kjenner jeg at jeg ikke gidder mer.. jeg har lyst til å bryte alle kontakt! 

Anonymkode: 268c2...9c5

Siden du allerede har snakket med din far om det, og du så alvorlig vurderer å kutte kontakten, så hadde jeg vurdert å gi et lite "bitt" via sosiale medier, på din stemors (eller fars) fb, under et av bildene av at de "koser seg med barnebarnet".

Du bør i så fall tenke nøye gjennom akkurat hvordan du ordlegger deg, men noe i retningen "Det ene tobeinte barnebarnet har vært på sykehus i noen uker uten å ha hørt noe fra dere, men forstår at det tar for mye tid og er for slitsomt å ta seg av det firbeinte barnebarnet. Glad for at dere har evnen til å koble så helt ut og kose dere." Du forstår retningen... men finn i så fall en balanse mellom en "bitende" kommentar og ordlegging slik at det ikke slår tilbake på deg/dere.

Du har svært lite å tape uansett, slik det er nå. Kanskje må det en så tydelig melding til for at din far virkelig skal greie å åpne øynene sine for hva han driver med.

Mener du har hatt andre tråder om dette, og det er tydelig at din far så langt ikke har evnet å ta tak i dette. Mener jeg skrev i en av dine tidligere tråder at du kanskje burde snakke med din far om at også menn utsettes for manipulering og kontroll, og at dette er psykisk vold - og at en av virkemidlene som brukes er å isolere "offeret" fra sin familie, nekte kontakt med de "offeret" er glad i og personer som kan hjelpe ham ut av et sånt usunt forhold. Om du ikke har gjort det, så hadde jeg før en melding som jeg foreslo over, ha snakket med ham om dette. Sagt at dere stiller opp om han trenger hjelp, at han må vite at om han fortsetter som før, så mister han familien sin, og at det er noe du ikke ønsker, men ser vil skje så lenge han blir i et så kontrollerende og manipulerende forhold med psykisk vold. For kona hans er helt tydelig ikke helt frisk psykisk, eller at hun "bare" er narcissist og/eller psykopat. Av det du har fortalt mener jeg hun er bevisst ondskapsfull, og det er psykisk vold!

Anonymkode: 10f7f...093

[prekæs]

Var dine foreldre gift og hadde felleseie, har du krav på arv etter din mor, mener jeg bestemt. Kan ikke bare gifte seg uten å få ferdig arveoppgjøret først. Kan ikke all verden om dette, men sjekk det opp og snakk med noen. Statsforvalteren f.eks. Ikke akkurat hva du spurte om jeg svarte på. Vet det.

[Anonym bruker]

prekæs skrev (31 minutter siden):

Var dine foreldre gift og hadde felleseie, har du krav på arv etter din mor, mener jeg bestemt. Kan ikke bare gifte seg uten å få ferdig arveoppgjøret først. Kan ikke all verden om dette, men sjekk det opp og snakk med noen. Statsforvalteren f.eks. Ikke akkurat hva du spurte om jeg svarte på. Vet det.

Godt og viktig poeng! Viktig at du sjekker opp dette, HI!

Anonymkode: 10f7f...093