**Trigger warning** Psykisk helse hos tenåring.

[Anonym bruker]

Tenåringen min har gått gjennom mye fysisk og psykisk vold samt mobbing i forbindelse med skolen. Vi har kjempa og tatt tak, men endte opp med å flytte h*n til ny skole et annet sted. Det har også innbært at hele familien har flytta og starta på nytt. Det har vi vært veldig klare på at vi synes er best for alle. Skolestart gikk bra og vi fikk en fornøyd tenåring hjem de første dagene. Men brått var det noe som ikke stemte. H*n forteller om nye venner og ikke mobbing, men en veldig frykt for at det kan komme når som helst. Vi har inngått et bra samarbeid med skolen og skolehelsetjenesten og har aktivt stått på for å trygge barnet vårt. De siste ukene har alt bare eksplodert og h*n vil ikke på skolen, vil bli hentet og bare griner. I dag etter at jeg måtte hente etter 2 skoletimer fortalte h*n meg at h*n ikke vil leve mer og ikke orker å ha det sånn som dette. 

Jeg ble naturligvis knust i hjertet og tanken på at barnet mitt har så vondt inni seg er helt grusom. Man føler seg maktesløs. 

Tok kontakt med fastlegen, skolen og skolehelsetjenesten umiddelbart og det er allerede avtalt møter med alle instanser. 

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men jeg skulle kanskje ønske at noen med erfaring kunne komme med noen gode råd. Jeg kjenner jo panikken tar meg og det er lett å overtenke. 

Har noen her inne erfaring med ungdom med psykiske utfordringer og selvmordstanker? 

Anonymkode: b395b...4f6

[Anonym bruker]

Dette er likt som hos min tenåring. Frykten for at det skal skje på ny skole, gjør at hen av og til ikke klarer å gå på skolen. Det er noen gode Facebookgrupper. https://www.facebook.com/groups/1977736309192684/?ref=share https://www.facebook.com/groups/843222935874568/?ref=share

 

Anonymkode: 36378...1e4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Dette er likt som hos min tenåring. Frykten for at det skal skje på ny skole, gjør at hen av og til ikke klarer å gå på skolen. Det er noen gode Facebookgrupper. https://www.facebook.com/groups/1977736309192684/?ref=share https://www.facebook.com/groups/843222935874568/?ref=share

 

Anonymkode: 36378...1e4

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg med linker 😊 

Anonymkode: b395b...4f6

[Anonym bruker]

Få fastlegen til å sende henvisning til Bup. Fastlege kan også sykemelde ungdommen inntil behandling er startet. Ta ungdommen på alvor og senk kravene til minimum. Ungdommen er mest sannsynlig utslitt og trenger traumebehandling. 
 

Hilsen en som har hatt ungdommen sin innlagt på psykriatisk avd i 1,5 år delvis pga grov mobbing på barneskolen.

Anonymkode: 28f20...412

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om det jeg sier nå er til hjelp, men kan dele min personlige erfaring;

jeg slet lenge på jobben, det er krevende fysisk og psykisk. Det ble gjort store tilpassinger for meg (hadde en fantastisk støttende sjef), men kort tid etter at jeg ble flyttet til annen avdeling der det ble mye roligere for meg, traff jeg veggen. Det er nå 2 år siden, og jeg går på AAP, NAV hjelper meg ut i arb.livet igjen, jeg går ukentlig til DPS og jeg går på anti.dep.

Poenget er at det trenger ikke være noe på den nye skolen som er årsaken til den psykiske knekken nå. Det kan rett og slett være at det er roligere og bedre, og derfor kommer reaksjonen nå, siden h*n ikke trenger å «være på vakt» lengre.

Anonymkode: 662f2...9e5

[Anonym bruker]

Vår tenåring fikk en alvorlig depresjon for noen år siden. Her var det ikke noen bakgrunn med mobbing o.l.

Kanskje ungdommen din har stått i ilden nå i flere år og nå når hen har fått følelsen av å være trygg, har alt det hen har gjennomgått vært mulig å ta innover seg. Og dermed kommer trøkket.

Jeg skal være brutalt ærlig - de årene vår var deprimert var helt jævlige. Nå er hen bedre, men det var ubeskrivelig tøft da vi stod i den verste stormen. Jeg har hadde tidvis pleiepenger for å kunne ta meg av både den syke og de tre friske barna våre.

Mitt aller beste råd til deg er hentet fra luftfarten - ta på egen maske før du hjelper andre. Vi foreldre måtte passe på oss selv også. Helt avgjørende for at vi skulle klare å stå i det så lenge. Hvis ikke vi fungerte ville både den syke og de friske barna vår stå uten noen form for støtte. Det andre er å passe godt på det friske hos de friske barna. Mye må tilrettelegges for den syke, men det må være plass til de friske barna også. Det tredje rådet er å ha korte «horisonter». Ikke ha fokuset så langt fremover. Noen dager er verre enn andre - da måtte jeg leve time for time. Selv de aller mørkeste og verste dagene tok slutt, selv om de kjennes eviglange. Det fjerde, være rause med hverandre.

Vi har fått hjelp, men veldig veldig veldig mye faller på oss som foreldre fordi det er vi som står i det 24/7. En time hos behandler x 1 per uke var den hjelpen vi fikk (og jeg tror vi var heldige). Ellers stod vi i omsorgsrolle for en kjempesyk tenåring helt selv.

Jeg håper din tenåring vil få erfare at dette livet kan være godt og får god hjelp med det hen strever med. Mitt ønske er også at dere som foreldre også får hjelp til å stå i det sammen med hen.

Og til slutt - det er håp og lys i enden av tunnelen❤️

 

Anonymkode: d1006...bd2

[Anonym bruker]

Har bare lest hi.

Da min tenåring brøt sammen og fortalte om selvskading og selvmordstanker, ringte jeg Bup direkte, i tillegg til fastlegen. Det viste seg da at Bup hadde et akutt-team som tok seg av slike saker med en gang. Min tenåring fikk time dagen etter og gikk der inntil hn kom inn til vanlig behandling.

Klem til deg, vet hvor tøft det er! ❤️

Anonymkode: 128d1...871

[Anonym bruker]

Huff. 

Sender deg en stor klem!
Tror bare du må huske på at han er traumatisert etter det han har opplevd før. Selve mobbingen kan ta slutt, men traumene er jo der. 

Anonymkode: c6648...990

[Anonym bruker]

Sender deg en god klem! Datteren min har blitt mobbet hele barneskolen. Nå har ting endelig roet seg. Har vert mange møter både med helsesøster, rektor, bup o.s.v. 

Det er likevel nå hun sliter mest. Tvangstanker og selvskading. Alt det vonde må jo bearbeides, så er nok fortsatt en lang vei å gå.

Anonymkode: 82124...6bc

[Anonym bruker]

Vi har nesten samme historie. Vår sønn byttet også skole, men uten at vi trengte å flytte. Han trives på den nye skolen og har fått venner, men han sliter veldig med ettervirkning av mobbingen. Han har selvmordstanker, skader seg selv og har utviklet en spiseforstyrrelse. Han sier han har pågående selvmordstanker nesten daglig. Det er kjempetøft. Vi er hos BUP en gang i uken, men som anonym over skriver; det meste faller på oss foreldre. Jeg har gått på 50% pleiepenger i 6 mnd nå, og har konstant hjemmekontor. Jeg tør ikke å forlate ham alene et eneste sekund. Det går bedre nå, men jeg lurer jo på hvor lang tid det vil gå, og om han er skadet for livet.  Det er utrolig tøft å stå i for hele familien. 

Anonymkode: ab8b0...47a

[Anonym bruker]

Vil bare sende deg en god klem ❤️ Det er så ubeskrivelig vondt når barna våre ikke har det bra 😔

Anonymkode: f0595...5a9