Har jeg blitt hypokonder?

[Anonym bruker]

Først må jeg starte med at jeg har alltid vært redd for å bli syk, og er flink til å tenke det verste. Hvis man leser at en av hundre tusen får en bivirkning tenker jeg ofte at «ja det er typisk det er meg». Men jeg går veldig skjeldent til legen, og kun for høyst reelle ting. 
Men nå føler jeg det tar helt av. Jeg syns «alle» rundt meg får kreft, bare i vennegjengen er det tre med brystkreft. Jeg er 49 så er jo i rette alder. Nå er det gått så langt at det opptar tankene store deler av døgnet. Kjenner jeg litt vondt en plass er katastrofetankene der med en gang! Det er så fjernt!! 
 

Et eksempel. I går skulle jeg på jobbintervju og spiste frokost før jeg dro. Leste om en på min alder alder i vg som hadde fått magekreft. Jeg har kjent på ubehag i siden i magen en stund og da begynte jo tankene. Det ble så ille at jeg måtte unnskylde meg midt i intervjuet at jeg måtte på toalettet for jeg greide bare tenke på at jeg måtte Google magekreft og hvilken alder og hvor mange osv. Dette er HELT sykt!! 
Legen tør jeg ihvertfall ikke gå til for da er jeg sikker på at jeg får beskjeden og da er det bedre å ikke vite. 
 

Hva er det som skjer?? Jeg har aldri vært sånn før? Midtlivskrise eller??

Anonymkode: d1914...083

[Anonym bruker]

Jeg er også sånn. Kjenner kuler her og der og tror jeg får der samme som personer jeg leser om eller kjenner får. F. eks. ble en hel juleferie ødelagt da jeg hadde lest om en dame med en diger svulst i magen i en avis. 
Legen går ikke jeg heller til og disse tankene går litt opp og ned. Men om noen har en kur blir jeg glad. Er passert 40 og er vel egentlig livredd fra å dø fra barna mine. 

Anonymkode: 4adf6...d17

[Anonym bruker]

Bedre å ikke vite?

Flere og flere overlever kreft, de fleste overlever faktisk. Krefttyper som er uhelbredelige lever mange med fordi man kan stoppe utviklingen med behandling. Leste akkurat en artikkel hvor de nå vurderte å gjøre om på systemet med automatisk uføretrygd ved uhelbredelig kreft, og heller prøve å hjelpe disse pasientene å jobbe så mye de orket, for man kunne leve flere tiår også med slike kreftformer.

Man dør jo av kreft når det ikke blir behandlet, så å ikke vite er jo en dødsdom, mens å vite betyr behandling og i de fleste tilfeller overlevelse...

Men nå høres det ikke ut som du har kreft da, du har angst. Og nå skal jeg fortelle deg noe som det er altfor lite fokus på i helsevesenet. Overgangsalderen forsterker angst og psykiske lidelser for veldig mange.

Jeg er 48 år og en venninne oppsøkte hjelp for psykiske ting hun hadde klart å leve greit med hele sitt voksenliv, men som plutselig var blitt altoppslukende. Hun hadde også litt helseangst, og plutselig ble det lammende panikkangst som gikk ut over både privatliv og jobb. Hun kom til lege, det ble tatt masse blodprøver, og de fant ut at hun var på vei inn i overgangsalderen. Hun fikk hormonplaster, og bare dager senere forsvant angsten!

Legen hennes sa at den hormonelle ubalansen ofte forsterket angst og psykiske lidelser, men at det var veldig lite fokus på det. Alle har hørt om hetetokter og søvnvansker, men få har hørt om at psyken blir så påvirket.

Bare les, søk på overgangsalder og angst f.eks.

Så går du til legen og får hjelp. Det er ikke meningen slike ting skal hemme livet ditt så mye som du her forteller at det gjør.

Anonymkode: 6cf70...ac9

[Anonym bruker]

Det du beskriver høres ut som klassisk angst.

Anonymkode: bc556...79b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Det du beskriver høres ut som klassisk angst.

Anonymkode: bc556...79b

Niks, det høres ut som å kjenne altfor godt etter. 

Anonymkode: b60f9...75e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Niks, det høres ut som å kjenne altfor godt etter. 

Anonymkode: b60f9...75e

Som også er klassisk for mange med angst. Jeg jobber med dette og vet godt hva jeg snakker om. 

Anonymkode: bc556...79b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Bedre å ikke vite?

Flere og flere overlever kreft, de fleste overlever faktisk. Krefttyper som er uhelbredelige lever mange med fordi man kan stoppe utviklingen med behandling. Leste akkurat en artikkel hvor de nå vurderte å gjøre om på systemet med automatisk uføretrygd ved uhelbredelig kreft, og heller prøve å hjelpe disse pasientene å jobbe så mye de orket, for man kunne leve flere tiår også med slike kreftformer.

Man dør jo av kreft når det ikke blir behandlet, så å ikke vite er jo en dødsdom, mens å vite betyr behandling og i de fleste tilfeller overlevelse...

Men nå høres det ikke ut som du har kreft da, du har angst. Og nå skal jeg fortelle deg noe som det er altfor lite fokus på i helsevesenet. Overgangsalderen forsterker angst og psykiske lidelser for veldig mange.

Jeg er 48 år og en venninne oppsøkte hjelp for psykiske ting hun hadde klart å leve greit med hele sitt voksenliv, men som plutselig var blitt altoppslukende. Hun hadde også litt helseangst, og plutselig ble det lammende panikkangst som gikk ut over både privatliv og jobb. Hun kom til lege, det ble tatt masse blodprøver, og de fant ut at hun var på vei inn i overgangsalderen. Hun fikk hormonplaster, og bare dager senere forsvant angsten!

Legen hennes sa at den hormonelle ubalansen ofte forsterket angst og psykiske lidelser, men at det var veldig lite fokus på det. Alle har hørt om hetetokter og søvnvansker, men få har hørt om at psyken blir så påvirket.

Bare les, søk på overgangsalder og angst f.eks.

Så går du til legen og får hjelp. Det er ikke meningen slike ting skal hemme livet ditt så mye som du her forteller at det gjør.

Anonymkode: 6cf70...ac9

👆🏻

Anonymkode: cd907...e51

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Bedre å ikke vite?

Flere og flere overlever kreft, de fleste overlever faktisk. Krefttyper som er uhelbredelige lever mange med fordi man kan stoppe utviklingen med behandling. Leste akkurat en artikkel hvor de nå vurderte å gjøre om på systemet med automatisk uføretrygd ved uhelbredelig kreft, og heller prøve å hjelpe disse pasientene å jobbe så mye de orket, for man kunne leve flere tiår også med slike kreftformer.

Man dør jo av kreft når det ikke blir behandlet, så å ikke vite er jo en dødsdom, mens å vite betyr behandling og i de fleste tilfeller overlevelse...

Men nå høres det ikke ut som du har kreft da, du har angst. Og nå skal jeg fortelle deg noe som det er altfor lite fokus på i helsevesenet. Overgangsalderen forsterker angst og psykiske lidelser for veldig mange.

Jeg er 48 år og en venninne oppsøkte hjelp for psykiske ting hun hadde klart å leve greit med hele sitt voksenliv, men som plutselig var blitt altoppslukende. Hun hadde også litt helseangst, og plutselig ble det lammende panikkangst som gikk ut over både privatliv og jobb. Hun kom til lege, det ble tatt masse blodprøver, og de fant ut at hun var på vei inn i overgangsalderen. Hun fikk hormonplaster, og bare dager senere forsvant angsten!

Legen hennes sa at den hormonelle ubalansen ofte forsterket angst og psykiske lidelser, men at det var veldig lite fokus på det. Alle har hørt om hetetokter og søvnvansker, men få har hørt om at psyken blir så påvirket.

Bare les, søk på overgangsalder og angst f.eks.

Så går du til legen og får hjelp. Det er ikke meningen slike ting skal hemme livet ditt så mye som du her forteller at det gjør.

Anonymkode: 6cf70...ac9

Frykten er at det allerede er for sent. Den knugende angsten for å vente på resultat.

Jeg kjenner meg igjen, HI.

Jeg forsøker å jobbe meg opp mot til å gå til lege og tannlege. Det virker bare uoverkommelig. Jeg utsetter hele tiden. «Vil ikke få en vanskelig beskjed nå i julen» «Nå må bare barna få en fin sommer først»

Men om natten våkner jeg med hamrende hjerte fordi jeg er så dum at jeg ikke klarer å følge opp helsa mi. 

Det er ikke mulig for andre å skjønne seg på dette. Det er også det som gjør at jeg skammer meg for mye til å oppsøke lege/tannlege. Jeg er en oppegående person ellers, men når jeg sitter der på legekontoret er jeg en fullblods nevrotiker. Hater å vise den siden av meg.. 

Anonymkode: 171c4...93e

[Anonym bruker]

Tro meg, det er lettere å forholde seg til en uhelbredelig kreftdiagnose enn noe man ikke vet hva er. Fantasier kan eskalere noe voldsomt, fakta er fakta.

Anonymkode: 676cc...be8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Frykten er at det allerede er for sent. Den knugende angsten for å vente på resultat.

Jeg kjenner meg igjen, HI.

Jeg forsøker å jobbe meg opp mot til å gå til lege og tannlege. Det virker bare uoverkommelig. Jeg utsetter hele tiden. «Vil ikke få en vanskelig beskjed nå i julen» «Nå må bare barna få en fin sommer først»

Men om natten våkner jeg med hamrende hjerte fordi jeg er så dum at jeg ikke klarer å følge opp helsa mi. 

Det er ikke mulig for andre å skjønne seg på dette. Det er også det som gjør at jeg skammer meg for mye til å oppsøke lege/tannlege. Jeg er en oppegående person ellers, men når jeg sitter der på legekontoret er jeg en fullblods nevrotiker. Hater å vise den siden av meg.. 

Anonymkode: 171c4...93e

Det er mange som forstår seg på dette, helseangst. Finnes behandling, det verste du gjør for deg selv er jo nettopp å sitte alene med en kropp og ett hode i krisemodus. Ingen skam i helseangst. 

Anonymkode: cd907...e51